Underlivet Underlivet er en fagblogg om seksuell helse drevet av Medisinernes Seksualopplysning i Oslo. Den ble startet i 2015 av Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl.

Få ting passer dårligere med strand, bading og bikini enn blod og tampongskifting. Vi forklarer hvordan du kan ta deg mensenfri i sommer.

 

Av Nina D. Brochmann

Mensen på ferie kan fortone seg som et lite mareritt. Bikinien bløs fort gjennom, tampongsnoren flagrer i vinden og fasilitetene for hyppig tampongskifte er ikke gode på offentlige strender og skjær. Det er ikke uten grunn at mange jenter kontakter oss for tips om hvordan de kan slippe mensen i sommermånedene. Svaret avhenger av om du bruker prevensjon eller ei.

Senere denne uka skal vi skrive om menskopp og tampongbruk i ferien.

Kvinner som bruker kombinasjonspreparater med østrogen, slik som p-piller, p-plaster og p-ring, kan forskyve den månedlige blødningen ved å kutte ut den hormonfrie uken. Dette fungerer dessverre ikke med prevensjonsmidler uten østrogen, som p-stav og “minipille.” For kvinner som ikke går på hormonell prevensjon med østrogen er det et eget medikament man kan ta som forskyver menstruasjonen.

La oss ta for oss hvert tilfelle litt mer detaljert.

 

Kvinner på østrogenholdige prevensjonsmidler

Når du går på korttidsvirkende, østrogenholdige prevensjonsmidler er en av fordelene at du kan kontrollere blødningene dine. Blødningene blir ikke bare mindre og regelmessige, du kan også lett hoppe over en eller flere blødninger.

• Kombinasjonspiller (p-piller med østrogen): Normalt tar man hormonholdige piller i 21 dager før man enten tar en “pillefri uke” eller en uke med sukkerpiller (placebo). Denne uken får man en blødning. Hvis du ønsker å hoppe over blødningen går du rett over på et nytt brett når du er ferdig med de hormonholdige pillene på brettet. For de med 21 piller på brettet (for eksempel Microgynon) betyr det at du ikke tar den vanlige pillefrie uken. For de med 28 piller på brettet (for eksempel Loette eller Mercilon) betyr det at du ikke tar sukkerpillene, men at du begynner rett på nytt brett. De siste 7 sukkerpillene kaster du i søpla. Bruker du Yaz, Zoely, Synfase eller Qlaira, gjelder helt andre regler og du bør snakke med legen din eller lese brukerveiledningen grundig.

• P-ring: Normalt har man p-ringen inne i tre uker før man tar en ukes pause, som vi kan kalle ringfri eller hormonfri uke. Denne uken får man en blødning. Hvis du vil droppe blødningen, kan du etter tre uker sette inn en ny ring i skjeden, uten å ta en ringfri uke.

• P-plaster: Normalt byttes p-plaster en gang i uken i tre uker før man tar en plasterfri uke den fjerde uken. Denne uken får man en blødning. For å hoppe over blødningen setter du på et nytt plaster den 4.uka i stedet å ta plasterfri uke.

Uansett hvilken type p-pille, p-plaster eller p-ring du bruker, er det viktig at du husker følgende: Du må alltid bruke hormon i minst 21 dager i strekk. Det skal altså være minst 3 uker (21 dager) mellom to pauser. I tillegg skal en pause aldri vare mer enn 7 dager. Er du redd for å glemme å starte med pillene, plasteret eller ringen din igjen etter en pause, kan du godt ha som vane å bare ta 4 dagers pause, slik at du har noen dagers slingringsmonn.

Hvis du gjør en feil og bare bruker hormon i for eksempel 20 dager, eller hvis du tar pause i 8 dager, er det viktig at du sjekker pakningsvedlegget til preparatet for hva du skal gjøre. Hovedregelen er at du må bruke kondom ved siden av hormonprevensjon i syv dager hvis du glemmer prevensjon én dag, men dette varierer noe.

Kan jeg hoppe over flere blødninger?

Nå har vi beskrevet hvordan du hopper over én blødning. I realiteten kan du gjøre dette så mange ganger du vil, flere måneder på rad. Når det passer å ha mensen, tar du en pause fra piller/ring/plaster på maks syv dager. Under hormonpausen vil du vanligvis få en blødning i løpet av et par dager.

Mange vil oppleve at de begynner å blø utenom pauser hvis de hopper over den hormonfrie uken (og dermed mensen) flere måneder på rad. Dette heter mellomblødninger. En løsning er å bruke prevensjonsmidlet kontinuerlig, uten hormonpauser, inntil du får en mellomblødning. Når du begynner å blø tar du en pause på syv dager eller mindre og har mensen. Ulempen blir da selvfølgelig at du ikke har oversikt over når blødningen kommer. Fordelen er at du sjelden har blødninger. Husk at du ikke kan ta pause hvis det er mindre enn 21 dager siden forrige gang du tok en pause.

Er det helsefarlig å hoppe over den hormonfrie uken flere ganger på rad?

Det er mange som bekymrer seg for om det er helsefarlig å forskyve blødningene, og da særlig å gjøre dette flere ganger på rad. Det er liten grunn til bekymring.

Det er ikke funnet noen medisinsk grunn til at man skal ha hormonfrie uker med blødninger når man bruker prevensjon. Det er heller ikke funnet noen negative konsekvenser av å hoppe over de hormonfrie ukene (og dermed blødningene) over tid. Med andre ord er det ingenting som tyder på at det er farlig å hoppe over mensen både ­én og ti ganger.

Blødningen du har når du går på hormonprevensjon er ikke en ekte menstruasjon, men en såkalt bortfallsblødning. Det er ingenting “naturlig” ved denne blødningen – den har ingen funksjon for kroppen – og det er dermed heller ikke “unaturlig” å hoppe over den. Denne blødningen ble faktisk lagt inn da p-pillene ble utviklet for at det ikke skulle oppleves som så fremmed for kvinnene å bruke p-piller.

Det man derimot vet er at de fleste graviditeter på hormonprevensjon oppstår rundt de hormonfrie ukene. Ved å hoppe over blødningene minsker man risikoen for brukerfeil og dermed ufrivillig graviditet. Å hoppe over mensen gjør rett og slett prevensjonsmidlet tryggere å bruke.

 

Kvinner uten østrogenholdig prevensjon 

Medikamentet Primolut-N inneholder et hormon som forskyver menstruasjonen. Dette kan være en løsning for enkelte kvinner som ikke ønsker å starte med østrogenholdig prevensjon, men som allikevel trenger å hoppe over mensen i en liten periode på opptil to uker. 

Man begynner å ta Primolut tre dager før man skal få mensen, ­én tablett tre ganger om dagen. Deretter tas tre piller om dagen så lenge man ønsker å utsette mensen, men maksimalt i 14 dager. Når du etter to uker slutter med pillene vil du få en blødning etter et par dager. Du kan med andre ord ikke utsette mensen så lenge du vil.

Primolut-N er ikke et prevensjonsmiddel og kan kun skrives ut av en lege etter ordentlig undersøkelse. Blant annet er det viktig at legen forsikrer seg om at du ikke har noen økt risiko for blodpropp, samt at du ikke er gravid. Mens du går på Primolut-N er det viktig at du bruker kondom som beskyttelse mot graviditet. En “kur” koster 65 kroner.

 

Illustrasjon: Marit Rasmussen

Kilder: Sex og Samfunn Metodebok 2015, Felleskatalogen

 

Følg underlivet på Twitter, Facebook og Instagram!

 

Dropper du kondom ved tilfeldig sex hjemme i Norge? Ikke ta med deg de dårlige kondomvanene på utenlandsferie! Norge har lav forekomst av sykdommer som HIV, syfilis og gonoré, men det betyr ikke at du er trygg i ferieparadiset ditt. 

 

Av Ellen Støkken Dahl

I Norge er vi heldige. Få mennesker har farlige kjønnssykdommer og bakteriene vi smittes med kan som oftest fjernes med antibiotika. Dessverre bidrar dette til at nordmenn blir slappe med kondombruk med nye partnere. Gammel vane er vonde å vende, sier man gjerne, og det er grunn til å være redd for at mange nordmenn tar med seg sine naive kondomvaner på utenlandsferie.

Vi anbefaler alle å bruke kondom med nye partnere, og dette er særlig viktig når du er på ferie. Hvert år blir nordmenn smittet av seksuelt overførbare infeksjoner i utlandet, med land som Thailand, Filippinene, Spania og Tyskland på topp. Flere av sykdommene de smittes med er alvorlige og kan, på grunn av økende antibiotikaresistens, være vanskeligere å bli kvitt. Du bør med andre ord tenke deg om to ganger før du dropper kondom på Full Moon Party i Thailand eller rave i Berlin.

   

Gonoré, syfilis og HIV

Det er tre kjønnssykdommer man må være særlig oppmerksom på i utlandet. Det er syfilis, gonor­é og HIV. Du kan ikke se på noen om de har disse sykdommene. Vi anbefaler alle som har hatt sex med en partner som er bosatt utenfor Norden, menn som har sex med menn (MSM) og personer som har kjøpt seksuelle tjenester å teste seg, selv om de ikke har symptomer.

I mange land er gonoré fortsatt en vanlig seksuelt overførbar infeksjon. Sykdommen har blitt kalt “Dryppert” fordi menn kan få utflod fra penis når de er smittet. Ellers sier man gjerne at gonoré er storebroren til klamydia. Noen får symptomer med vannlatingssmerter og gulgrønn utflod, men det er også mulig å ikke merke at man er smittet, særlig for kvinner. Uten behandling kan det ende med bekkeninfeksjon hos kvinner, noe som kan gjøre det vanskeligere å bli gravid senere, eller, hos menn, smertefull infeksjon i pungen. Gonoré er ikke like enkelt å behandle som klamydia. Du trenger en hestekur med antibiotika, med sprøyte og det hele, og det er ikke alltid antibiotikaen fungerer like godt på grunn av antibiotikaresistens.

Syfilis er en kjønnssykdom som starter med et lite, fast sår, kalt sjanker, som vanligvis ikke gjør vondt. Såret kan være vanskelig å oppdage og det blir borte av seg selv etter noen uker. Ofte får man sår inne i anus, i munnen eller i skjeden. Senere kan man få mange ulike symptomer, inkludert utslett og influensafølelse. Ubehandlet er dette en svært alvorlig sykdom som i verste fall kan gi skader på nervesystemet og hjertet 10-20 år etter at du ble smittet. Syfilis er en sykdom som kan ligne på veldig mye annet, og derfor kan den være vanskelig å oppdage. 

HIV, eller humant immunsviktvirus, er et virus som smitter gjennom seksuell kontakt og kontakt med blod. Omtrent halvparten av de som blir smittet med med HIV opplerver influensalignende symptomer et par uker etter smitte, men bortsett fra dette er det tilnærmet ingen symptomer før etter flere år når man begynner å utvikle AIDS. AIDS betyr, enkelt forklart, at immunforsvaret har sluttet å fungere. Man kan aldri bli kvitt HIV-viruset, men dagens behandling er så god at de som er HIV-positive i Norge kan leve et tilnærmet normalt liv.

 

Flere nordmenn blir smittet i utlandet

I 2014 ble 682 personer i Norge diagnostisert med gonoré, en økning på 176 personer fra året før. Blant de som ble smittet heteroseksuelt var det 212 menn og 118 kvinner. 50% av mennene ble smittet i utlandet, hvorav Thailand og Filippinene var de hyppigste smittestedene. Blant kvinnene ble 10% smittet i utlandet, men disse tifellene var fordelt på alle verdensdeler. Omtrent halvparten av de smittede (347) var MSM, og blant disse ble 24% ble smittet i utlandet, hovedsakelig i Europa.

189 personer fikk diagnosen syfilis i Norge i 2014. Blant dem var 137 MSM, hvorav 28% var smittet i utlandet. Blant de heteroseksuelle ble 35 menn smittet og hele 42% av dem i utlandet. Igjen er Thailand på topp. Blant kvinnene ble 17 diagnostisert med syfilis og 12% ble smittet i utlandet. De fleste kvinnene ble smittet av mann eller kjæreste i Norge.

 

Husk vaksine!

Hepatitt B er en type leverbetennelse som kan smitte seksuelt. I noen land er hepatitt B vanlig, og det er svært smittsomt, faktisk ca. 100 ganger mer smittsomt en HIV. Hvis du vil beskytte deg mot denne sykdommen kan det være lurt å ta vaksine før du reiser. Snakk med fastlegen din om dette. 

 

Beskyttelse er lurt

Hvis du har ubeskyttet sex steder hvor alvorlige sykdommer er vanlige, utsetter du deg for en helt annen risiko enn hvis du har ubeskyttet sex med en tilfeldig partner i Norge. Husk at det ikke bare er anal- og vaginalsex som kan gi smitte. Også oralsex er smittsomt, noe kjønnssykdommer liker seg faktisk godt i halsen. Bruk kondom og slikkelapp. 

 

Men dette var jo litt sent…

Hvis du allerede har tatt ferie og vært i risiko for å bli smittet med HIV, Syfilis, Gonoré eller andre sykdommer er det viktig at du blir testet for dette. Det holder ikke å gå til fastlegen og ta en urinprøve for klamydia hvis du har hatt ubeskyttet sex i Thailand. Det er viktig at du forteller legen din om hva du har gjort og hvor du har vært så du får de nødvendige prøvene. Det er veldig viktig at du får behandling hvis du har blitt smittet, både for din egen del, og for de du skal ha sex med senere.

 

Kilder: 

http://www.fhi.no/dokumenter/ea86f9bb55.pdf

Moi og Maltau, Seksuelt Overførbare Infeksjoner og Genitale Hudsykdommer. Gyldendal Akademisk, 2013.

 

 

Følg underlivet på Facebook, Twitter og Instagram!

Sommeren er her og tiden er inne for strandferie og kanskje nye bekjentskaper. For mange, både menn og kvinner, innebærer det å få bukt med uønsket kroppshår. Vi gir deg rådene for et optimalt resultat og avliver noen myter om hårfjerning i samme slengen.

 

Av Nina D. Brochmann

 

Først, litt om hår

Det første moren min lærte meg da jeg kom i pubertet, var at barbering fører til mer hår. I flere år var jeg livredd for at bikinilinjen skulle vokse ukontrollert i alle retninger hvis jeg var uforsiktig med barberhøvelen. På samme måte har mang en tenåringsgutt lånt pappas høvel og flittig barbert dunet på overleppa, i håp om at en mandig bart skulle dukke opp og dekke kvisene på overleppa. Heldigvis for meg, men dessverre for tenåringsgutter, så er dette bare tull. Barbering gir ikke økt hårvekst. Hvor mye kroppshår du får og når du får det er bestemt av arv og hormoner.

Når du blir født har du alle hårsekkene du noen sinne kommer til å få. Noen av disse hårsekkene, for eksempel rundt kjønnsorganene og under armene, er særlig hormonsensitive. I puberteten eksploderer kroppen med kjønnshormoner som gjør at disse hormonsensitive hårsekkene blir større og begynner å danne tykkere og mørkere hår. Mønsteret for hormonsensitive hårsekker varierer fra person til person basert på genene dine og forklarer hvorfor noen menn får tett pels på ryggen, mens andre så vidt har hår på kassa. 

Selv om det føles sånn, får man altså ikke mer hår i puberteten, det er bare de søte dunhårene som omdannes til ?voksne? hår. Grunnen til at mange tror at barbering gir mer hårvekst, er rett og slett fordi de ofte begynner å barbere seg mens hårveksten deres fortsatt er i endring.

 

Så mye hår, så mange muligheter

Man kan forbanne (eller prise) sin hårvekst, men fordelingen av kroppshår er genetisk forutbestemt. Om man velger å gjøre noe med hårveksten er derimot ens eget valg. Opp gjennom historien har ulike former for hårfjerning vært vanlig praksis for begge kjønn. Vi begynner med en liten oversikt over de ulike metodene for hårfjerning, og deres positive og negative sider.

Epilering

Betegnelse på å nappe ut hele hår fra hårsekken. En epileringsmaskin består av flere små pinsetthoder som napper ut mange hår om gangen og koster mellom 300-500 kroner. Resultatet kan vare fra 2 til 6 uker, avhengig av hvor du skal fjerne hår.

Positivt: Svært billig og enkelt med langvarig resultat. Kan få tynnere hårvekst ved langvarig bruk, siden epileringen skader hårsekkene.

Negativt: Smertefullt. Ser ikke nødvendigvis fint ut umiddelbart, da man kan få lokal irritasjon med røde prikker den første dagen. Kan gi inngrodde hår og hårsekksbetennelse. Hårene må ha en viss lenge (ca. 3-5 mm) for at epileringen skal være effektiv.

Voksing

River ut hele hår fra hårsekken ved hjelp av voks. Voksing kan gjøres hjemme, men krever litt erfaring for å få et godt resultat. Underlivsvoksing i salong varierer i pris mellom ca. 350-600 kroner per gang, mens en pakke med voksstrips til hjemmebruk koster mellom 80-150kr. Kan vare fra 2 til 6 uker, avhengig av hvor du skal fjerne hår og hvor flink vokseren er.

Positivt: Langvarig resultat. Kan få tynnere hårvekst ved langvarig bruk, siden voksingen skader hårsekkene.

Negativt: Smertefullt og dyrt. Krever erfaring ved hjemmebruk. Ser ikke nødvendigvis fint ut umiddelbart, da man kan få lokal irritasjon med røde prikker den første dagen. Kan gi inngrodde hår og hårsekksbetennelse. Hårene må ha en viss lengde (ca. 3-5mm) for at voksingen skal være effektiv. 

Hårfjerningskremer (Depilering)

Kremen “smelter” bort den delen av håret som ligger over huden ved å kjemisk ødelegge proteinstrukturen i håret. Tar ca. 15 minutter og gjøres hjemme. En krem koster mellom 80-150 kroner. Resultatet kan vare opptil 2 uker, avhengig av hvor du skal fjerne hår.

Positivt: Enkelt og smertefritt. Noe lengre resultat enn ved barbering. Kan gi mindre problemer med inngrodde hår og hårsekksbetennelse enn barbering, voksing og epilering.

Negativt: Kan forårsake irritasjon og i sjeldne tilfeller allergiske reaksjoner, så produktet bør prøves på et lite område først. Bør ikke brukes av folk med eksem eller hudsykdommer. Følg instruksjonene, og ikke bruk produkter ment for kroppen på sensitive områder som ansikt eller underliv.

Barbering

Skjærer av hårene ved hudoverflaten uten å affisere hårrøttene eller hårsekken. Kan vare fra en dag til en uke, avhengig av hvor du skal fjerne hår. Gir verken tykkere, flere eller raskere voksende hår.

Positivt: Enkelt, raskt og smertefritt. Fint resultat umiddelbart. Trenger ikke å la hårene gro før du barberer.

Negativt: Kortvarig resultat. Hårene kan virke stive de første dagene de vokser ut og gi en skjegg-følelse. Kan forårsake lokal irritasjon, små kutt, hårsekksbetennelse og inngrodde hår.

 

Det eneste som faktisk fungerer

Råd om perfekt hårfjerning florerer i media fra skjønnhetseksperter. Vi sluker dem rått – det er jo tross alt ikke så lekkert med en glattbarbert tiss med inngrodde hår og kviser. Men trenger du virkelig den kremen til 650 kroner som vokssalongen prøver å selge deg? Eller Gillette Venus ProSkin for Sensitive Skin der hvert barberblad koster 53 kroner? Mest sannsynlig kaster du bort pengene dine.

Razor bumps, inngrodde hår eller pseudofolliculitis barbae. Det finnes mange navn på hårfjerningens største problem. Når man fjerner hår, og da særlig krøllete hår, kan håret snurre rundt seg selv og begynne å vokse innover i huden igjen. Det inngrodde håret utløser en betennelse i huden og i hårsekken som ligner på små kviser. Hvis man er uheldig eller peller og klemmer på de kviselignende nuppene kan man få en infeksjon med bakterier i tillegg.

Hvis du er mye plaget med inngrodde hår og hårsekksbetennelse, kan hårfjerningskrem være verdt å prøve i stedet for de andre metodene. Hvis du allikevel foretrekker å epilere, vokse eller barbere er det viktig at du husker på hygienen. Vask området godt før du begynner. Enkelte som ofte får infeksjon i hårsekkene, har nytte av å rense området etter hårfjerning med et desinfiserende middel, for eksempel Pyrisept, eller bruke en desinfiserende salve, som Brulidine eller Basimycin. Dette får du kjøpt reseptfritt på apoteket. Til slutt, unngå å klemme for da vil du garantert få arrdannelse i huden, samt at infeksjonen i verste fall kan spre seg.

 

Barberinges 5 bud

1. Bruk alltid et rent og skarpt barberblad, helst nytt. Det er fristende å bruke barberbladene mange ganger siden bladene er så dyre, men det er å spare seg til fant. Et skarpt blad gir en ren kuttflate på håret slik at det enklere vokser ut uten å sette seg fast i huden. I tillegg trengs mindre kraft, slik at irritasjon og røde nupper unngås. Et brukt blad vil ha bakterier på seg som kan gi infeksjon i hårsekkene.
2. Bruk rikelig med varmt vann. Tørrbarbering bør absolutt unngås. Tørre hår er stive hår og dermed hardere å kutte. Du må bruke mer kraft for å få et fint resultat, noe som vil gi større irritasjon av huden og større sannsynlighet for røde nupper og betennelse. En varm dusj gir effektivt bløtere hår. Skum har samme effekt hvis du lar det virke i fem minutter før du barberer, men har liten effekt slik de fleste bruker det (raskt på og raskt av).
3. Ikke barber mot hårene eller strekk huden. Ved å stramme huden og barbere mot hårene får du det glatteste og mykeste resultatet siden man da kutter hårene under hudoverflaten. Men dessverre gjør det at hårene lettere gror fast i huden med påfølgende hårsekksbetennelse.
4. Bruk (billige) barberblad med ett blad. Barberblader kommer stadig i nye fancy versjoner med økende antall blader og påfølgende høye priser. Særlig gjelder dette kvinneversjonene. Budskapet er gjerne ?a closer shave.? Resultatet er, kanskje overraskende, mer inngrodde hår. Igjen er dette fordi flere blader gjør at hårene kuttes under hudoverflaten. I tillegg gjør den høye prisen at mange dropper å skifte blad ofte nok, slik at bladene blir sløve og fulle av bakterier. Da er du like langt.
5. Lett eksfoliering. Ved å vaske området i lette, sirkulære bevegelser enten med en eksfolieringshanske eller en vask med små korn, kan du hjelpe eventuelle inngrodde hår til å slippe fri fra huden. Ikke gå hardt til verks da dette kan gi mer irritasjon og betennelse i huden.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fotballfrue Caroline Berg Eriksen anbefaler varmt sine lesere det hun kaller “naturlig prevensjon” og hevder det er 99,9% sikkert. Dette er feilaktige helseråd som er kjøpt og betalt. Uetisk, mener Underlivet.

 

Av Nina D. Brochmann

 At Fotballfrue Caroline Berg Eriksen ikke er en ekspert på prevensjon burde være åpenbart. Hun har, som alle andre kvinner, gjort seg personlige erfaringer og tanker om hvilket prevensjonsmiddel som føles riktig for henne. Men dessverre er Fotballfrues tanker om prevensjon basert på feilaktig informasjon og motiver om nye reklameinntekter. Kanskje hun sikler på et par nye Valentino-pumps?

 

Det er skuffende og skummelt at Fotballfrue, med sin store innflytelsesmakt og leserskare, tør å ta på seg ansvaret for at unge kvinner skal bli ufrivillig gravide når hun så åpenbart ikke kan noe som helst om emnet. Det hun presenterer som fakta er direkte salgspropaganda fra en kommersiell aktør. Derfor må vi si noe.

 

Caroline Berg Eriksen skriver om en type “naturlig prevensjon” der man måler kroppstemperaturen sin hver dag for å kartlegge når man har eggløsning og dermed kan bli gravid. Ved hjelp av en app får du beskjed om du “trygt” kan ha ubeskyttet sex eller ei. Dette kalles gjerne Basal kroppstemperatur-metoden. Eriksen hevder på bloggen at prevensjonsmetoden er 99,9 % sikker. Dette stemmer ikke.

Tallet er hentet fra leverandøren sin hjemmeside, der det vises til en klinisk studie gjennomført av produsenten selv. Generelt bør man ikke stole på funnene fra enkeltstudier, og i hvert fall ikke hvis studien er gjennomført av de som vil tjene penger på produktet.

Det man pleier å gjøre når man vurderer prevensjonsmetoders effektivitet er å se på hvor mange som blir gravide i løpet av ett års bruk, både ved “perfekt bruk” og ved “vanlig bruk.” Slik rangeres ulike prevensjonsmetoder i en såkalt Pearl Index. Mens p-stav og hormonspiral er over 99 % effektive, er “naturlig prevensjon” av typen Eriksen reklamerer for, kun 75 % sikkert ved vanlig bruk. 

Det betyr at hvis 100 kvinner bruker Fotballfrue sin “naturlige” prevensjonsmetode i ett år, vil 25 av dem være gravide før året er omme. Ikke 1 av 1000 slik Fotballfrue påstår. Det er mange tenåringsgraviditeter det. Og mange aborter.

 

Effektivitet av prevensjonsmetoder ved vanlig bruk

 P-stav                          99,95 %

Hormonspiral                99,8 %

Kobberspiral                 99,2 %

P-piller                          92,0 %

P-ring                            92,0 %

Kondom                        85,0 %

Basal temperatur          75,0 %

 Kilde: WHO

  

Eriksen og produsenten hun reklamerer for tar altså utgangspunkt i at man teoretisk sett kan være 99,9% sikker på når eggløsningen er, hvis du følger bruksanvisningen helt etter boka, hver eneste dag. Hele konseptet til Eriksens produkt er basert på at du husker å måle temperaturen din hver eneste morgen før du står opp og legger inn dataene i en app på mobilen. Ikke bare de dagene du skal ha sex, altså. Høres vanskelig ut? Det er bare starten. I tillegg må du nemlig klare å holde trusene på når appen gir deg gult eller rødt lys.

Problemet er at vi er mennesker. Vi er glemske, vi leser ikke bruksanvisninger og vi er kåte, ikke minst. Av og til kjører vi på gulrødt lys, selv om vi vet at det ikke er så lurt. Det er bare så fryktelig fristende å ta sjansen på at det går greit. 

Slikt blir det graviditeter av.

Dette er grunnen til at svært få leger vil anbefale denne typen prevensjon til kvinner som ikke er klare for å få barn. Det er en grei metode for voksne kvinner i faste forhold der man er enige om at et barn er velkomment hvis man plutselig skulle bli gravid. Det er absolutt ikke en god prevensjonsmetode for kvinner eller unge jenter som vil unngå graviditet.

 

Bivirkningsfrykt

Fotballfrue byttet til denne “naturlige metoden” fordi hun var redd for negative bivirkninger av hormonprevensjon. Hun nevner særlig blodpropp. Vi har tidligere skrevet om bivirkninger av p-piller, og vil understreke at faren for blodpropp er svært liten for friske, unge kvinner. Det finnes også flere hormonelle alternativer som ikke har noen som helst blodproppfare, slik som minipille, hormonspiral og p-stav. Hvis man som Fotballfrue er redd for blodpropp, er disse langt bedre alternativer enn hennes “naturlige metode.”

Hvis man er bekymret for hormonelle bivirkninger generelt, vil vi anbefale kobberspiral som eneste sikre alternativ. Hvis du vil vite mer om kobberspiral, kan du lese om det her.

 

Uetisk

Natural Cycles, som står bak hennes blogginnlegg, driver en massiv reklamekampanje om dagen der de fremsetter en lang rekke fakta om hormonell prevensjon som er direkte feil og heller over mot skremselspropaganda. Det er mye negativt å si om legemiddelindustrien, men Natural Cycles er ikke det spor bedre. De er med på en bekymringsverdig trend der kommersielle aktører forkler reklamen sin som velmenende helseopplysning som i praksis kun er med på å spre helseangst og usikkerhet hos unge kvinner.

 

Du kan dessverre ikke stole på Fotballfrues prevensjonsråd. De er kjøpt og betalt. Vi synes det er fryktelig synd at en respektert og oppegående blogger som Caroline Berg Eriksen velger å spre misvisende informasjon om et så alvorlig emne for å tjene litt ekstra penger. Det er snakk om mange unge kvinner som kommer til å bli ufrivillig gravide, hvis de lytter til Eriksens råd. 25 av 100 kvinner, faktisk.

 

At Fotballfrue bruker sin innflytelsesmakt på en slik måte er uetisk og vi håper hun velger å trekke blogginnlegget sitt. Det har hun råd til.

 

Foto: Faksimile. Skjermdump fra http://carolinebergeriksen.no/

Følg Underlivet på Twitter, Facebook og Instagram. Har du spørsmål? Kontakt oss i kommentarfeltet. 

Oslo Pride er i gang. Olafiaklinikken er på plass for å sjekke deg for seksuelt overførbare infeksjoner. 

 
Foto: Underlivet

 

Følg Underlivet på Twitter, Facebook og Instagram. Har du spørsmål? Kontakt oss i kommentarfeltet. 

Når glir sex over i overgrep? Hvordan kan man vite hva den andre parten vil? Er det kvinners plikt å si nei?

 

 

Av Ellen Støkken Dahl

Den 29. mai publiserte en anonym jente en kronikk i Aftenposten. Hun beskrev hvordan hun som attenåring gav kjæresten sin oralsex ved flere anledninger, uten å ville det. I kronikken beskriver hun dette som voldtekt. Jenta har siden fått kritikk for å for å legge skylda over på sin kjæreste når hun ikke tok ansvar for seg selv ved å si nei. Side2s bloggere StyleConnection og Suzanne Aabel har skrevet hvert sitt innlegg som svar til den anonyme jenta. De mener det blir feil å bruke ordet voldtekt.

Vi har blitt oppfordret til å si vår mening om saken. Det er vanskelig, for dette er ikke svart og hvitt. 

 

Er jenta hensynsløs?

StyleConnection skriver at hun blir “sjokkert over hvor hensynsløs denne kvinnen faktisk er” når hun fremstiller “en uskyldig mann som en overgriper”. Det er alltid trist å bli beskyldt for noe når du ikke mente å gjøre noe galt, men jeg mener det blir feil å dømme jenta som hensynsløs. Og er mannen “uskyldig”? Det er vanskelig å bedømme dette når det eneste vi vet er det som står i den korte kronikken. Vi vet er at hun følte seg presset til å gjøre noe hun ikke ville. Det er ikke godt å føle seg presset til å gjøre noe man ikke vil, og den følelsen må vi ta seriøst. 

Jenta beskriver at hun har slitt med ettervirkningene av de seksuelle overtrampene. Selv om andre har opplevd verre, så betyr ikke det at hennes opplevelse er verdiløs. Slik jeg leser kronikken hennes, så ønsker hun å oppfordre leserne til å snakke med unge gutter og menn om grenser, slik at ikke andre skal måtte oppleve det samme som henne. 

Jeg er helt enig med henne i at vi må snakke med gutter og unge menn om grenser og overgrep. Det har vi skrevet en sak om tidligere også. Det er alt for mye fokus på å endre jentenes oppførsel så de ikke ender i en offersituasjon i stedet for å fokusere på guttene så de ikke blir overgripere. Vi må snakke med både gutter og jenter om holdninger og grenser. Jeg tror det er dette den anonyme jenta vil melde, men den gode meningen forsvinner i historien hun forteller når mange lar seg fornærme av noe som ikke er et “skikkelig overgrep”. 

 

Tvang og press

Jenta beskriver at kjæresten “tvang henne” til å utføre oralsex. Hun skriver at han brukte kraft og at han skjøv hodet hennes mot skrittet sitt. Tvang er aldri greit. Men er dette tvang? I noen situasjoner er dette helt ok og en del av gamet. I andre situasjoner er dette tvang eller press. Det kommer helt an på sammenhengen. I en BDSM-situasjon kan det være helt greit å slå noen under sex, mens det i andre situasjoner regnes som grov vold. Det handler om situasjon, og det handler om hvilke grenser vi har som enkeltindivider.

Det er her det begynner å bli vanskelig, for hvordan skulle vi vite hva som er den andres grenser og hva som er sexpress hvis den andre ikke sier i fra?

Kunne hun ikke bare sagt nei?

 

Er det kvinners plikt å si nei?

Suzanne Aabel skriver at det er kvinners plikt å si nei. Jeg synes hun har mange gode poenger i teksten sin, men jeg tror både hun og StyleConnection undervurderer hvor vanskelig det kan være å si nei. Vi må selvfølgelig oppfordre folk til å si nei når det er noe de ikke vil og vi må styrke selvfølelsen deres så de tør å si i fra. Men hva når de ikke får det til? Har de da bare seg selv å takke?

Usikkerhet er ikke en synd. Det å ikke greie å si nei kan nettopp handle om noe så enkelt: usikkerhet. Hadde det ikke vært mye bedre om vi sto på ideen om at bare ja er et ja, slik at de som av en eller annen grunn ikke greier å si i fra ikke må ha sex når de ikke vil?

 

Hvem er det sin skyld?

Mener jeg da at det hele var gutten sin skyld? Nei, han kunne ikke vite hva hun tenkte. Så da er det hennes skyld likevel? Nei, jeg er ikke så opptatt av å gi noen skylda. Poenget med å snakke om seksuelle grenser og å fortelle historier av denne sorten må være å fjerne skylden og skamfølelsen fra ofrene, ikke å flytte den over på noen andre. Det er ikke kult å finne ut at man har brutt med noens grenser i en situasjon man trodde var helt innafor. Derfor er det så utrolig viktig å lære seg å se med andres øyne.

For vi kan lære noe veldig viktig fra denne jentas historie. Vi kan få et nytt perspektiv. Veldig mange synes det høres helt fjernt ut å ikke greie å si nei til sin egen kjæreste. Veldig mange greier ikke å sette seg inn i jentas situasjon, og det er fordi de ikke er som henne. Ved å lese jentas historie forstår vi at folk er forskjellige. Vi kan ikke uten videre anta at våre egne grenser og lyster gjelder for andre og man må gjøre sitt beste for å klargjøre hvor partneren står. 

 

Var det voldtekt?

Er det en voldtekt? Det kommer an på. Det er ikke lov til å tvinge noen til å gi deg oralsex, det kan straffes som voldtekt, men var dette tvang? Det er som sagt vanskelig å si noe om akkurat dette tilfellet, vi kjenner ingen detaljer i historien som ligger bak, og vi har bare forklaringen fra den ene parten. Men er det spørsmålet om “voldtekt” eller “ikke voldtekt” som er det viktigste i jentas kronikk? Jeg tror ikke det. 

Uansett hva dette var, så er det mye mer enn “voldtekt” som er straffbart, og det er mye mer enn det som er straffbart som er leit og dumt. Målet må være å unngå mest mulig av de kjipe aspektene ved sex. 

Det er kjipt at jenta følte seg presset til å gjøre noe hun ikke ville gjøre. Det er kjipt at hun sliter med ettervirkninger av dette. Det er kjipt at kjæresten hennes sliter med skyldfølelse for å ha presset henne. 

Hvordan kunne vi unngått alt dette kjipe?

Ved å snakke sammen. Ved å spørre. Ved å be om samtykke fremfor å vente på et nei.

 

Foto: Colorbox 

 

Følg Underlivet på twitter, facebook og instagram. Har du spørsmål? Kontakt oss i kommentarfeltet. 

Vi har fått oss instagramkonto! Følg oss for seksualopplysning rett i lomma. 

Instagram: @underlivetblogg

Følg underlivet på Twitter, Facebook og Instagram. Har du spørsmål? Kontakt oss i kommentarfeltet. 

Orange is the New Black, en av mine favorittserier, er tilbake med sesong tre på Netflix. Hva har det med seksualundervisning å gjøre? Vel, denne gangen handler det om hull.

Av Ellen Støkken Dahl

SPOILERVARSEL. Dette innlegget tar for seg deler av Orange is the New Black S02E04.

Tredje sesong av TV-serien Orange is the New Black, serien om kvinnefengselet Litchfield, ble sluppet i sin helhet på Netflix på fredag. Jeg vil skrive litt om episoden A Whole Other Hole i sesong 2.

Episoden starter med at Poussey presenterer en oppfinnelse ved frokostbordet. Hun har laget et hjelpemiddel av en trakt og et rør, så jenter kan tisse stående.

Taystee lurer på hvorfor man ikke kan stikke røret rett inn i vagina og styre tisset derfra.

Poussey påpeker at urinen ikke kommer fra vagina, men fra et helt annet hull.

Debatten raser. Hvor kommer urinen fra? Har jenter to hull, som Poussey påstår, eller har de et hull? Kommer urinen fra vagina?

Hvor mange hull er det? Ett eller to?

 Eller er det TRE hull, slik Suzanne (Crazy Eyes) påstår?

Dette er ikke lett. Spørsmålet sprer seg over hele fengselet.

Selv ikke faktamaskinen Piper er helt sikker på hvordan dette egentlig er.

 Jentene prøver å se etter, men selv da er det ikke så lett. 

Hæ? Er det et hull, to hull, tre hull eller et hull inni et annet hull? Hjelp!

Heldigvis vet Sofia råd. Sofia er kjønnsoperert, og hun vet hva hun snakker om.

Det er flere enn beboerne på Lichfield som lurer på dette. Jeg har møtt på dette spørsmålet mange ganger. Hvor mange hull har kvinner nedentil?

Sofia har rett. Det er to hull, ikke et hull, og ikke et hull i et hull. Urinrøret til kvinnen ligger, som Sofia påpeker, mellom klitoris og vagina, men det er veldig lite. I tillegg er det ganske rotete nedentil. Ingen kvinne ser ut som bilder i en anatomibok, og det kan være vanskelig å få øye på urinrøret, selv med et speil.

Kvinner har altså to ulike hull i underlivet. Et til urin og et som leder opp til livmoren, nemlig vagina eller skjeden.

Men hva var egentlig greia med Suzannes forslag om tre hull?

Selvfølgelig.

Foto: Bildene er tatt som skjermdump fra Orange is the New Black, S02E04 (Netflix)

Følg Underlivet på Facebook, Twitter og Instagram. Har du spørsmål? Kontakt oss i kommentarfeltet. 

Mer om anatomi fra underlivet:

Hva er vulva og hva er glans?

 

Nina og jeg er midt i en heavy eksamensperiode med litt begrenset mulighet til å blogge (sånn er det å studere medisin). Vi kommer sterkt tilbake med masse innlegg, vi skal blogge i hele sommer. I mellomtiden anbefaler vi den knasende gode artikkelen om seksualundervisning i denne ukas D2. 

Av Ellen Støkken Dahl

I denne fredagens D2 finner du 11 sider lang artikkel om seksualundervisning.

Vårt inntrykk er at veldig mange ikke får den seksualundervisningen de trenger. Ofte kommer seksualundervisningen i skolen for sent, og det er vanskelig å lære noe hvis læreren synes det er flaut. Vi håper på en forbedring av skoleverkets tilbud nasjonalt, og vi vil anbefale skoler å bestille eksterne til å drive seksualopplysning i tillegg til den vanlige klasseromsundervisningen, hvis det finnes slike tilbud i skolens nærområde. 

Flere forslag til undervisningsorganisasjoner er nevnt i artikkelen. Vi har begge jobbet i Medisinernes Seksualopplysning (MSO), og vi kjenner opplegget deres godt. MSO er en organisasjon med svært høy faglig kvalitet med et undervisningsopplegg som er utviklet over mange år til å passe perfekt for ungdomsskoleelever. MSO finnes i alle byer som tilbyr medisinstudiet på universitetet. 

Det er mange steder du kan gå på internett hvis du har spørsmål om sex og seksualitet. Underlivet er nevnt i artikkelen som en nettressurs sammen med Klara Klok, Ung.no, korspåhalsen.no og youchat.no. Vi anbefaler ikke at du leter etter svar på spørsmål med google. Det er veldig mye informasjon på internett som ikke er riktig, og det kan være vanskelig å skille det som er rett fra det som er galt. Prøv å finn sikre kilder. Hvis dere har spørmål om nettsteder kan dere gjerne skrive til oss i kommentarfeltet. 

 

Lykke til med eksamener, snart er det sommerferie!

Hilsen Ellen og Nina. 

Foto: DN, 12/6-15. Faksimile

Kreft i underlivet kan forebygges med en trygg og effektiv vaksine. Og det er ikke bare 12-åringer som kan ha nytte av vaksinen. 

Av Nina D. Brochmann

 

Temauken om livmorhalskreft har nådd sin ende. Til nå har vi fortalt om det seksuelt overførbare viruset HPV som forårsaker livmorhalskreft, om hvordan du kan oppdage celleforandringer eller forstadier til kreft ved å ta en celleprøve, og om hvordan vi behandler forandringer i livmorhalsen slik at kreftutvikling hindres i startgropa.

Men tenk om vi kunne forhindre smitte med det kreftfremkallende viruset i utgangspunktet? Det er faktisk fullt mulig. For få år siden hadde det vært regnet som science fiction, men i dag finnes det faktisk en vaksine mot kreft.

Vi avslutter temauken med en av medisinens mirakler, HPV-vaksinen.

 

En vaksine mot kreft 

Som vi tidligere har forklart finnes det over hundre ulike typer Humant papilloma virus (HPV) og kun noen av dem er kreftfremkallende. Så langt er enkelte HPV-typer vist å forårsake livmorhalskreft, men mye tyder på at HPV-infeksjon er en viktig årsak til kreft i vulva, vagina, anus, penis og munn/hals også.

HPV-vaksinen Gardasil, som blir mest brukt i Norge, beskytter mot de farligste typene av HPV, nummer 16 og 18. Disse høyrisikovirusene forårsaker til sammen 70 % av livmorhalskreft. Ved å ta vaksinen mot disse virusene kan man forhindre infeksjon og dermed forebygge celleforandringer og kreft i livmorhalsen. I tillegg beskytter vaksinen mot HPV 6 og 11 som gir kjønnsvorter. Det er ingen sammenheng mellom kjønnsvorter og underlivskreft, men det er greit å slippe allikevel.

Uten vaksinering vil 10 % av den norske befolkning vil få kjønnsvorter og 1 % av kvinner få livmorhalskreft i løpet av livet.  

Siden 2009 har HPV-vaksinen vært en del av barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Det vil si at alle jenter får tilbud om gratis vaksinasjon i 7.klasse, når de er 11-12 år gamle. Vaksinen gis i tre doser over en ettårsperiode.

 

Hvorfor bør du ta vaksinen?

Forskning har vist at vaksinen forebygger alvorlige celleforandringer og dermed også livmorhalskreft

Risikoen for kreft i anus, vagina, vulva, hals/munn minsker også

Vaksinen er dokumentert trygg

En vaksine er ikke en medisin, men forhindrer at viruset ved fremtidig smitte klarer å slå seg ned i kroppen og gjøre deg syk. Vaksinen stimulerer immunforsvaret til å kjenne igjen viruset og legge en slagplan for hvordan det skal knuse viruset, kjapt og effektivt, hvis det skulle dukke opp. Hvis du allerede har en pågående HPV-infeksjon med type 16 eller 18 hjelper altså ikke vaksinen like godt. Det er grunnen til at man gir vaksinen til unge jenter, fordi man ønsker å beskytte dem før de debuterer seksuelt og kanskje har blir smittet med virusene. 

Vaksinen er imidlertid godkjent for jenter og gutter mellom 9 og 26 år, og det er vist effekt av vaksinen opp til 45årsalder.  Det er to grunner til det. For det første er bare et fåtall av oss smittet av både HPV type 16 og 18. Hvis man ennå ikke er smittet av disse typene, vil vaksinen fortsatt ha forebyggende effekt. For det andre går de fleste HPV-infeksjoner over av seg selv. Dessverre er det vist seg å være dårlig naturlig immunisering mot HPV, så man kan potensielt bli re-smittet med viruset av en senere seksualpartner. En HPV-vaksine kan bidra til å beskytte mot slik re-smitte.

Gutter er ennå ikke inkludert i vaksinasjonsprogrammet, men det vurderes fortløpende. Effekten på kjønnsvorter og HPV-assosiert kreft i penis, anus og hals/munn vil være like god hos menn som hos kvinner. Noen har kanskje fått med seg at det har vært en økning i hals- og munnkreft hos menn. Man lurer på om dette kan være på grunn av at oralsex (slikking og suging) har blitt mer vanlig, slik at menn smittes av HPV via munnen. En vaksine kan forhindre infeksjon og kreftutvikling også her. Særlig homofile gutter vil ha nytte av vaksinen da de ikke beskyttes indirekte via jentenes vaksinering, ofte kalt flokkimmunitet.

Gutter og eldre jenter som ønsker å ta vaksinen må dessverre betale for den selv.

Skal man gidde å betale av egen lomme?

For hver seksualpartner du har er risikoen for HPV-smitte omtrent 10 %. Selv om du allerede har blitt smittet med en eller flere typer HPV, så er det godt mulig at du ikke har blitt smittet av HPV 16 eller 18. Ved å ta vaksinen beskytter du deg mot fremtidig smitte fra nye seksualpartnere. Som nevnt har studier vist effekt av vaksinen opp til 45 års alder. 

Men siden man må betale for dette av egen lomme, må man veie kostnadene opp mot det man anser som sin egen smitterisiko. Det vil, enkelt sagt, bety:

• Hvor mange seksualpartnere du har hatt: Jo færre tidligere partnere, jo større sannsynlig effekt av vaksinen
• Hvor mange sexpartnere du kommer til å ha fremover: Jo flere, jo større potensiell smitterisiko og nytte av vaksinen

 

En ny-singel 25-åring kan med andre ord ha god nytte av en vaksine, mens en gift småbarnsmor på 28 år kan bruke pengene sine på kafé-besøk i stedet. 

Vaksinen er trygg og effektiv

Så langt er over 180 millioner doser med Gardasil gitt i vaksinasjonsprogrammer verden over. Både før et nytt legemiddel godkjennes og etter det er innført på markedet er det svært strenge krav til dokumentering av bivirkninger. Det er ikke funnet tegn på alvorlige bivirkninger ved Gardasil, selv om det kan virke sånn ved et raskt Google-søk. Vaksinen har vært i bruk i over ti år, så langsiktige, sjeldne bivirkninger ville etter all sannsynlighet ha blitt oppdaget til nå.

De fleste bivirkningene av vaksinen er milde og kortvarige, og debuterer innen 1-2 døgn av vaksinasjonen. Det desidert vanligste er lokalreaksjoner som smerter, rødhet og hevelse på stikkstedet, mens noen kan oppleve blant annet lett feber, hodepine, kvalme, svimmelhet eller besvimelse. Noen svært få alvorlige, allergiske reaksjoner er rapportert, da særlig hos gjærallergikere.

Her finner du Legemiddelverkets oversikt over bivirkninger rapportert i Norge. 

 

FAKTA:

·      Livmorhalskreft forårsakes av Humant Papillomavirus (HPV).

·      En celleprøve kan avdekke celleforandringer, som kan være forstadiet til livmorhalskreft

·      Utvikling av livmorhalskreft fra lette celleforandringer tar vanligvis 10-15 år

·      I Norge utvikler 1 % av alle kvinner livmorhalskreft i løpet av livet