Normal.dotm
0
0
1
820
4675
Columbia University
38
9
5741
12.0

0
false

18 pt
18 pt
0
0

false
false
false

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Table Normal”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0in 5.4pt 0in 5.4pt;
mso-para-margin:0in;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:10.0pt;
font-family:”Times New Roman”;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-hansi-font-family:Cambria;}

“Det er funnet alvorlige celleforandringer i livmorhalsen,” står det i brevet fra legen. Men hva betyr det? Og hva er veien videre?

Av Nina D. Brochmann

Foto: Colorbox

En gjenganger blant kvinner vi møter er at de føler frustrasjon og engstelse over manglende informasjon fra legen i prosessen rundt celleforandringer i livmorhalsen. De fleste unge kvinner som får påvist celleforandringer føler seg helt friske og har aldri tenkt tanken om at de kan få kreft. Derfor kan brevet oppleves som et langt større sjokk en det helsepersonell forstår. 

Forhåpentligvis vil mye av usikkerheten og frykten roe seg når du har lest denne artikkelen.

Tidligere i tema-uken skrev vi om den lange ferden fra sex til kreft: Om hvordan en HPV-infeksjon i underlivet kan føre til celleforandringer og til slutt kreft i livmorhalsen.  Vi fortalte også om hvordan du kan forhindre livmorhalskreft ved å ta celleprøver fra underlivet hvert tredje år fra du er 25 år. 

I dag skal vi gå litt nærmere inn på stadiene i celleforandringer og hvordan du skal forholde deg til det ekle brevet fra legen.

Celleforandringer betyr ikke at du har kreft

Mange blir redde for at de har kreft og skal dø hvis de får beskjed om at det er oppdaget celleforandringer. Til dere vil vi understreke at det er veldig vanlig blant unge, seksuelt aktive kvinner å ha lette celleforandringer i livmorhalsen. Dette er grunnen til at man ikke sjekker kvinner under 25 år i Norge ? utrolig mange ville blitt unødvendig bekymret og kanskje overbehandlet, uten at vi hadde blitt noe flinkere til å fange opp nye krefttilfeller. 

For de aller, aller fleste vil celleforandringer i livmorhalsen forsvinne helt av seg selv, uten noen form for behandling. Celleforandringene er ofte forårsaket av et virus kalt HPV, og i likhet med forkjølelser pleier det å gå over. Kroppens eget immunforsvar er nemlig fantastisk til å rydde opp på egenhånd! Dette vet legen din og det forklarer hvorfor legen din kanskje ikke virker særlig bekymret, mens alt du klarer å tenke på er KREFT.

For å berolige ytterligere: 25 000 norske kvinner får påvist unormale celler ved celleprøve hvert eneste år og av disse er det kun 3000 som ender opp med å trenge behandling for alvorlige forstadier til kreft. Enda færre, omtrent 300, utvikler kreft.

Men over til brevet fra legen din. 

Grader av celleforandring

Hva har skjedd siden du tok celleprøven? Cellene som ble børstet av fra livmorhalsen din er sendt til et laboratorium. Der har en lege farget og sett på cellene under et mikroskop. Legen leter etter celler som ser unormale ut. Avhengig av hvor rare cellene ser ut og hvor mange det er av dem, graderer man forandringene fra lette/milde/lavgradige til moderate til alvorlige/høygradige celleforandringer.  Selv alvorlige celleforandringer kan forsvinne av seg selv, men det er allikevel viktig å kontrollere dem. I tillegg til å titte på cellene, har laboratoriet tatt en HPV-test. Hvor på skalaen man ligger, i kombinasjon med smitte-status for HPV, bestemmer hva som skjer videre:

Celleprøven viser lavgradige eller lette celleforandringer: Det holder å komme til en kontrollprøve et halvt til ett år senere hos fastlegen. Da har som oftest de unormale cellene reparert seg selv etter virusangrepet eller blitt drept av immunforsvaret ditt. Hvis celleforandringene har gått tilbake, er du akkurat like frisk som du var før og det er 3 år til neste gang du trenger å ta en celleprøve. Hvis du fortsatt har celleforandringer ved kontrollprøven vil du sendes til gynekolog for nærmere undersøkelser, slik som beskrevet nedenfor.   

foto: Creative Commons

Celleprøven viser høygradige eller alvorlige celleforandringer: Fastlegen vil henvise deg til en gynekolog som vil gjøre to ting. Først vil hun, mens du ligger i gynekologstolen, titte på livmorhalsen med en spesialkikkert. Denne undersøkelsen kalles kolposkopi og gjøres for å se etter synlige endringer i slimhinnen. Deretter vil gynekologen ta en vevsprøve (biopsi) fra livmorhalsen, som så skal undersøkes under mikroskop. Ved celleprøven kostet man bare av noen celler, men ved biopsi fjerner man en liten hudbit for å undersøke hvor langt ned i slimhinnen de unormale cellene vokser.

TIPS! Du får lokalbedøvelse av livmorhalsen, men det vil gjøre vondt etter biopsien. Det kan derfor være greit å ta en Ibux i forkant av undersøkelsen. I tillegg er det vanlig å blø litt etter undersøkelsen, så de fleste må bruke bind (ikke tampong!) resten av dagen.

Igjen deler man i stadier av forandringer, fra lette (CIN 1) til alvorlige (CIN 3). Ingen av dem er kreft – det er først når de syke cellene har kommet seg helt gjennom slimhinnen at det er snakk om livmorhalskreft.

• Hvis kolposkopien og biopsien er helt normale eller kun viser lette forandringer (CIN 1), skal du slappe av. Du vil måtte ta en ny celleprøve og HPV-test hos fastlegen innen et halvt år for å kontrollere at det står bra til. 

• Hvis noen av undersøkelsene bekrefter at det er snakk om moderate til alvorlige forstadier til kreft (CIN 2-3), blir man innkalt til sykehuset for en liten operasjon. Dette inngrepet kalles konisering. Ytre del av livmorhalsen fjernes, ofte med laser. De aller fleste vil da være helt kurert. For å være helt sikker kontrollerer man at alt er fint med en ny celleprøve og HPV-test hos fastlegen 6 måneder etter operasjonen.

Når celleforandringer har blitt borte av seg selv eller fjernet med konisering skal man ikke bekymre seg noe videre for livmorhalskreft. Akkurat som i stigespillet har du rykket tilbake til start!

Allikevel er det viktig å huske at du kan bli smittet på nytt med HPV, så det kan være lurt å ta HPV-vaksinen. Du bør også fortsette å gå til screening med celleprøve hvert tredje år. Men alt i alt skal du fokusere på å senke skuldrene! 

Neste innlegg i tema-uka om livmorhalskreft handler om HPV-vaksinen – den er ikke bare nyttig for 12-åringer! 

Normal.dotm
0
0
1
372
2125
Columbia University
17
4
2609
12.0

Annonsørinnhold

Julekalenderne som får opp temperaturen i heimen 🔥

0
false

18 pt
18 pt
0
0

false
false
false

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Table Normal”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0in 5.4pt 0in 5.4pt;
mso-para-margin:0in;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:10.0pt;
font-family:”Times New Roman”;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-hansi-font-family:Cambria;}

Kreft i livmorhalsen er unik fordi den effektivt kan forebygges. Likevel rammes flere unge kvinner nå enn noen gang før. Løsningen? En enkel celleprøve.

Av Nina D. Brochmann

Fyller du 25 år snart? Da skal du ha fått en invitasjon fra Kreftregisteret til å ta en celleprøve av livmorhalsen. Hvis det er én innbydelse du bør takke ja til, så er det denne.

Kvinner som regelmessig tar celleprøve av livmorhalsen, reduserer sjansen for å utvikle livmorhalskreft i løpet av livet med 80 %. Det vil vi kalle en utrolig billig livsforsikring!

På tross av dette velger nesten halvparten av norske kvinner mellom 25-34 år å kaste brevet i søpla. Ingrid Stenstadvold Ross, leder for forebyggende avdeling i Kreftforeningen, er bekymret.

– Vi har sett en nedgang i screeningdeltakelse fra 71 % til 57 % for aldersgruppen 25-34 år. Det er de unge som lar være å sjekke seg, selv om de er mer utsatt enn før.

Økning i livmorhalskreft blant unge kvinner

Det gir negative konsekvenser. Aldri før har flere unge kvinner fått livmorhalskreft i Norge. Blant kvinner under 40 år har man de siste årene sett en 30 % økning i antall krefttilfeller, ifølge Kreftregisteret. 

Årsakene er at færre møter opp til undersøkelse av livmorhalsen sin, samt at flere unge kvinner er smittet av HPV-viruset som forårsaker kreften.

Her kan du lese mer om HPV-virus og hvordan man utvikler livmorhalskreft. 

En enkel prøve som redder liv

Celleprøven er altså den enkle løsningen for å forebygge livmorhalskreft. I Norge blir man innkalt til et screening-program fra det året man fyller 25 år. Deretter anbefales man å ta en ny celleprøve hvert 3.år frem til man fyller 69 år. Man vil få en påminnelse om å bestille ny celleprøve dersom det går mer enn tre år siden du sist tok prøven.

For å ta selve celleprøven må man bestille time hos fastlegen selv. Dette kan du gjøre selv om du ikke har mottatt invitasjon ennå. Det er også mulig å ta prøven hos gynekolog, hvis du heller ønsker det. Da må du som oftest ha en henvisning fra fastlegen. `

Du skal ikke ta celleprøven hvis du har mensen. Videre skal du helst ikke ha vaginalt samleie de siste to dagene før testen. 

Hos legen vil du måtte ha en gynekologisk undersøkelse som tar et par minutter. Legen åpner skjeden med en slags trakt, titter på livmorhalsen din og tar en prøve med en liten kost. Ved å gni kosten lett mot livmorhalsen vil det løsne noen celler som så kan undersøkes under et mikroskop på laboratoriet.

Hvis cellene fra livmorhalsen viser forandringer, vil du få beskjed fra legen innen noen uker. Hvis alt er normalt, får du som oftest ingen beskjed.

Hva skjer videre ved eventuelle celleforandringer? Jo, det skriver vi mer om i neste innlegg i tema-uka.

En enkel prøve kan redde liv – sjekk livmorhalsen din!

        FAKTA: 

·      Livmorhalskreft forårsakes av Humant Papillomavirus (HPV).

·      En celleprøve kan avdekke celleforandringer, som kan være forstadiet til livmorhalskreft

·      Utvikling av livmorhalskreft fra lette celleforandringer tar vanligvis 10-15 år

·      I Norge utvikler 1 % av alle kvinner livmorhalskreft i løpet av livet

·      Livmorhalskreft har økt med 30 % blant kvinner under 40 år 

        Underlivet fortsetter tema-uka om livmorhalskreft med en sak om celleforandringer. Send oss gjerne spørsmål hvis det er noe spesielt du lurer på om livmorhalskreft, celleprøver eller HPV-vaksine. 

Kreft blant unge tilhører heldigvis sjeldenhetene. Det er likevel én kreftform vi unge kvinner burde være mer oppmerksomme på, nemlig livmorhalskreft.

Av Nina D. Brochmann

Annonsørinnhold

Opptil 70 prosent: Kule jakker på salg

Tre gode grunner til at unge kvinner bør vite mer om livmorhalskreft:

·      Livmorhalskreft er den 3.vanligste kreftformen hos kvinner mellom 25-40 år.

·      De siste årene har  antall tilfeller steget med 30 % hos norske kvinner under 40 år.

·      Livmorhalskreft kan forebygges på en enkel måte.

Kilde: Kreftregisteret

Av og til opplever vi at kroppen ikke fungerer som den skal og at signalene den sender oss er uvante. Google lokker med raske tolkninger, men svaret internett spyr opp er sjelden betryggende. I de aller fleste tilfeller er du ikke alvorlig syk eller døende, heldigvis. 

Siden vi ikke vil at dere skal bruke Google som helseorakel, skal vi ha en tema-uke om livmorhalskreft. Vi skal fortelle dere om hva det er og hvordan man forebygger det. Vi kommer til å skrive om ting som HPV-vaksinen, celleprøver og konisering.

For at det ikke skal bli alt for mye på en gang, har vi delt det inn i mindre doser med informasjon. Vi begynner i dag med å forklare litt om hva livmorhalskreft egentlig er. 

En annerledes form for kreft?

Livmorhalsen, eller cervix uteri, er porten mellom livmoren og skjeden. Du kan kjenne livmorhalsen helt øverst i skjeden som en slags tapp på størrelse med en nesetipp, med et bittelite hull i midten. Dette er den trange tunnelen som sperm svømmer gjennom for å komme opp i livmoren. Mensen kommer ut her, og når du skal føde kan den utvide seg til å slippe igjennom en hel baby. Det er også her man kan få livmorhalskreft.

Livmorhalskreft er unik i kreftsammenheng. Allerede på 1800-tallet oppdaget man at denne formen for kreft oppførte seg annerledes. Kreftformen var mye vanligere blant prostituerte enn gifte kvinner, og nonner var omtrent spart for sykdommen. Kunne det være en guddommelig straff mot promiskuøse kvinner?

I dag vet vi endelig hvordan det kunne ha seg slik: Livmorhalskreft forårsakes av noe som heter Humant Papillomavirus (HPV).

Det er rett og slett en smittsom virussykdom!

Humant Papillomavirus – en stor familie

HPV er en stor familie med virus med ulike egenskaper, der flere gir vorter. De fleste av dem er helt ufarlige, for eksempel er vanlige hudvorter forårsaket av en type HPV.

Mange HPV-typer liker seg best i underlivet. Disse smitter ved seksuell kontakt og i løpet av livet blir de aller fleste av oss (som er seksuelt aktive) smittet av én eller flere typer HPV-virus. Som regel er det ingen grunn til bekymring. Kroppen klarer å kvitte seg med viruset på egenhånd, akkurat som ved en forkjølelse.

Enkelte av HPV-typene skiller seg imidlertid fra de andre ved at de hos noen kan gi en langvarig infeksjon i livmorhalsen. Disse typene kalles høyrisikovirus, der de vanligste er HPV-16 og 18. Over tid kan en slik infeksjon, hvis man er uheldig, utvikle seg til kreft. 

Sagt med andre ord, alle som får kreft i livmorhalsen har hatt en infeksjon, men veldig få med en infeksjon får kreft.

       DE HARDE TALLENES TALE

  ·      Ett årskull jenter er på 30.000

  ·       Av disse blir rundt 24.000 smittet av HPV-virus i løpet av livet

  ·       10.000 vil få lette celleforandringer

  ·        3.000 må behandles for alvorlige forstadier til livmorhalskreft

  ·        300 vil få livmorhalskreft

  ·        70-80 vil dø av livmorhalskreft

         Kilde: Kreftforeningen

En lang ferd fra sex til kreft

Heldigvis utvikler man ikke kreft over natten – først vil viruset føre til at man får celleforandringer (dysplasi) i livmorhalsen. Dette er celler med små skavanker og feil som gjør at de ikke oppfører seg helt normalt.

I begynnelsen er de syke cellene bare litt annerledes, men hvis de får være i fred (og ikke kommer på bedre tanker) kan de virkelig begynne å skille seg ut fra flokken. Over tid blir cellene mer og mer forandret, helt til de ikke er til å kjenne igjen og begynner å vokse på steder de ikke skal være. Det er først da de har blitt til kreftceller.

I de fleste tilfeller tar det minst 10 til 15 år fra de første, uskyldige celleforandringene rekker å utvikle seg til livmorhalskreft. I mellomtiden er de innom flere stadier av celleforandringer.

Det er disse celleforandringene, som altså kan være forstadier til kreft, som man ønsker å oppdage så tidlig som mulig ved celleprøver av livmorhalsen. Ved regelmessige kontroller kan endringer fanges opp i god tid før de utgjør noen fare.  Slik forebygges livmorhalskreft effektivt. 

Sjeldent symptomer

Celleforandringer og livmorhalskreft gir sjelden symptomer eller tegn på at man er syk før sent i sykdomsforløpet. Det er derfor jevnlig undersøkelse av livmorhalsen er så viktig.

De tegnene som kan komme ved livmorhalskreft er veldig uspesifikke: De er til stede ved en lang rekke vanlige og mindre farlige tilstander i underlivet. Så hvis du opplever noen av disse symptomene bør du absolutt oppsøke lege for en undersøkelse, men du trenger ikke bekymre deg for kreft. Mest sannsynlig er det snakk om en kjønnssykdom, bivirkninger av prevensjon eller en smertetilstand ved sex. Men det er viktig å undersøke. 

Symptomer ved livmorhalskreft kan være:

·      Blødningsforstyrrelser: blødning mellom menstruasjoner eller ved sex

·      Smerter i underlivet eller nederst i magen spontant eller ved sex

·      Illeluktende og blodig utflod

Neste innlegg på Underlivet skal handle om hvordan du får undersøkt livmorhalsen din. Send oss gjerne spørsmål dersom det er noe spesielt du lurer på om celleprøver eller livmorhalskreft generelt. 

Fotokredit: Oncolex.no

«Er du bikiniklar?» Hele året blir vi matet med medieoppslag som forteller oss hvordan vi bør være, men ingen årstider er så ille som månedene før sommeren. Forfatter Oda Faremo Lindholm har laget et verktøy til deg som sliter med å takle presset fra mediehverdagen.

­­­­­­­­­­­­­­­­­­

Annonse

NÅ: Bestselgende parfymer på tilbud

Av Ellen Støkken Dahl

«Leste du også nettopp dagens oppdatering på fotballfrue.no og tenkte «faen, det ble ikke seks treningsøkter på meg denne uken heller?» Samme her. Uke etter uke blir jeg like skuffet over at jeg ikke får trent hver dag, ikke spist særlig sunt, ikke kledde meg noe kult og ikke klarte å lage perfekte, sotete øyne slik som hun jenta i sminkevideoen på YouTube. Ikke, ikke, ikke. Er ikke du også lei av ordet ikke?»

Dette er hva Oda Faremo Lindholm, 26, skriver i innledningen til boka Bullshitfilteret. Oda, som er journalist og utdannet historiker, er opptatt av hvordan mediekulturen lager uoppnåelige idealer som gjør oss syke.

 – Det er jo ikke sånn at prestasjonsjaget er nytt, sier hun, det er bare noe med tilgangen til all den informasjonen som gjør at unge føler de ikke har noen unnskyldning for ikke å få det til.  Oppskriften på perfekt rumpe eller sekser på prøven ligger bare et tasteklikk unna.

Det er vanskelig å orientere seg når det finnes så mye informasjon over alt. Lindholm forteller oss at flere unge konsumerer media i opp til ti timer hver dag. Dette er summen av sosiale medier, blogger, dataspill og TV, nettaviser, papiraviser, motemagasiner, YouTube og så videre. Dette er nok noe mange kjenner seg igjen i.

– Dette er gjerne lite kvalitetssikret informasjon, og gjerne informasjon som egentlig er beregnet på voksne, men unge får den tidligere og tidligere.

“Nå må alt være naturlig. Det holder ikke at noe er flott lenger, det må være flott av seg selv, uten hjelp.”



Ikke all informasjon er helt sann, og noe kan påvirke hvordan vi føler oss. Lindholm kaller noe av informasjonen vi tar inn for Bullshit, og hun forklarer hva hun mener med det i boka si: «Når man sier at noe er Bullshit så betyr det at det er nonsens. At noe som blir sagt eller skrevet er overdrevet, villedende eller falskt. Bullshit lurer oss. Det finnes for eksempel ingen «normal» jente, ikke én «riktig» kroppsfasong eller én «ideell» buksestørrelse, men mange bruker allikevel store deler av livet på å forsøke å leve opp til slike idealer.»

– Boka Bullshitfilteret er et forsøk på å gi ungdom, gjerne så unge som mulig, et verktøy i form av et filter mot media og den populærkulturen de vokser opp i som på snikende vis har blitt veldig seksualisert og veldig stereotypisk kjønnsfokusert.

 Stereotypisk kjønnsfokusert?

 – Ja, vi har en veldig stereotypisk jenterolle og en veldig stereotypisk gutterolle i media. Hvis vi ikke har et bullshitfilter mot strømmen av informasjon, krav og regler, som barn og unge vokser opp med i dag så tror jeg fort at man kan bli syk av det.

 Vi har skrevet litt om urealistiske vulva-idealer her på bloggen, men det er generelt mye press rettet mot kroppen og hvordan vi ser ut?

 – Ja, de kroppene vi ser i magasinindustrien, på blogger og i reklamer er ofte kroppsidealer som er gjort uoppnåelige med vilje, og dette er det ikke så mange som snakker om. Det er faktisk sånn at magasiner ønsker å selge deg noe: en oppskrift på den perfekte kroppen, og når kroppene er gjort uoppnåelige kan de fortsette å selge deg denne oppskriften for alltid.



“Kroppsidealene vi ser i magasinindustrien, på blogger og i reklamer er ofte gjort uoppnåelige med vilje.”

Tanker som «strong is the new skinny» er ikke positivt, mener Lindholm. Hun forteller at ungdom hun har snakket med tror de lever med sunnere idealer enn hva hun hadde da hun vokste opp, men dette er et forvridd bilde av virkeligheten. Nå må du være både «strong» og «skinny».

– Vi får mata inn dette #fitspo-idealet som noe som er sunt. Men jeg mener at dette bare er et slags dobbeltpress. For de fitnessdamene, de er ikke bare godt trent, de er også ekstremt tynne. Fitness-modeller går på ekstreme dietter før det tas bilder til magasiner, og de ser ut som de gjør på bildene i et veldig begrenset tidsrom. Men vi tror det er sånn vi skal se ut hele tiden.

Du mener kroppen har blitt en prestasjonsarena vi alltid må jobbe med og forbedre, dette skriver du litt om i boken din også. Kan du gi noen eksempler som viser dette?

– Jeg leste faktisk en veldig spennende artikkel om årets Met galla, publisert i The Cut. Mange av de aller største kjendisene, sånn som J-lo, Kim Kardashian, og Beyonce gikk med kjoler som nesten ikke er kjoler, de er helt gjennomsiktige. Artikkelen handlet om hvordan kroppen har blitt det nye statussymbolet. For ti, eller bare fem, år siden var det dyre, vakre kjoler som var det store blant kjendisene, men nå er det kroppen som skal synes. I sånne kjoler er det ikke rom for hold-in strømper eller fancy BHer, så du må bare stille men kroppen du har, og den må være perfekt.

“Kroppen har blitt det nye statussymbolet. For ti, eller bare fem, år siden var det dyre, vakre kjoler som var det store blant kjendisene, men nå er det kroppen som skal synes.”

Tanken om det «naturlig vakre, uten hjelpemidler» har økt utseendepresset, mener Lindholm.

– Nå må alt være naturlig. Det holder ikke at noe er flott lenger, det må være flott av seg selv, uten hjelp. Kroppen har blitt et statussymbol på en veldig usunn måte. Du skal ha stor rumpe, smal midje, og samtidig magemuskler som er synlige, store pupper men samtidig smale armer med definerte muskler. Det er et ekstremt detaljnivå på hvordan man skal skulpturere idealkroppen. Det er mye vanskeligere å leve opp til en slik kropp enn bare å være tynn, og det er jo vanskelig nok i seg selv.

Også hjemme i Norge har vi den siste tiden hatt en debatt om det «naturlige» som ideal da motemagasinet Det Nye publiserte en hel utgave uten retusjering og sminkebruk på sine modeller. Utgaven ble publisert for bevisstgjøring, men flere mener damer som er «perfekte» selv uten sminke er med på å skape dobbeltpresset Lindholm snakker om. Det kan uansett lønne seg å bruke bullshitfilter.

– Det er utrolig usunt, det at vi har begynt å forbinde kropp, noe som er så vanskelig å kontrollere i utgangspunktet, med et sett med kvaliteter; å være resurssterk, sunn, velstående, pen.

Er dette særlig noe som gjelder for kvinner og jenter?

– Det gjelder særlig for kvinner, men det er også noe gutter opplever som overveldende. Jeg reiser mye rundt på ungdomsskoler og prater om boka og i foredraget snakker jeg mye til gutter, og det blir de veldig glade for. Det er gutter som kommer bort og takker meg, for ofte når skoler skal fokusere på kroppspress så ender det opp som en fagdag for jentene.

De lager en fagdag om anoreksi og overser guttenes problemer?

– Ikke sant, så får guttene se på film eller noe. Det er veldig mange gutter som synes kroppsidealet er overveldende. Mange nevner Justin Bieber, som nylig hadde den Calvin Klein reklamen hvor det kom frem at også han var superfotoshoppa. Det skjønner jeg er et veldig vanskelig ideal å leve opp til. Du er gutt 14, du har ikke kontroll over en celle i kroppen din, og så går alle jentene og forguder én fyr.

Justin Bieber?

– Ja, noe som er uoppnåelig.

Du har valgt å skrive denne boka i hovedsak til jenter. Men mediepress er absolutt noe som gjelder gutter også. Hvis du skulle skrevet en tilsvarende bok til gutter, hvilke punkter burde den inneholde?

– Grunnen til at skrev den for jenter er at jeg mener presset rammer litt annerledes. Jeg ville skrive en bok for jenter, men jeg tenker samtidig at det trengs en bok for gutter. Veldig mange gutter har rare tanker om for eksempel sex. Redd barna har funnet pornoavhengighet i Norge hos gutter ned i 9års alderen.

Lindholm forteller at debutalderen for å se porno i Norge er svært lav sammenlignet med resten av verden, og resten av Europa. Den tidlige pornodebuten kan gi gutter forvridde forventninger til sex.

“Veldig mange gutter har rare tanker om for eksempel sex. Redd barna har funnet pornoavhengighet i Norge hos gutter ned i 9års alderen.”

– Ikke bare til jenter, men til egne prestasjoner, til hva de skal få til seksuelt.  

Hun er bekymret for at gutter tror de alltid må komme når de har sex, og at det alltid er problemfritt å få ereksjon.

– Man skal være så kontrollert og maskulin når man har sex, og det er sånne ting man ikke kan styre helt. Jeg tror det er viktig å ta tak i dette fra ung alder. Det at gutter ser så mye og så tidlig på porno, det tror jeg ikke er bra for noen.  

Gutter tar også igjen jenter på statistikker over spiseforstyrrelser, de har et helt annet syn på kosthold, og treningspresset er annerledes enn før.

– Der jeg trener ser jeg masse 15-16årige gutter som trener styrke. Det har åpenbart skjedd et eller annet her, gutter har begynt å pumpe jern og bygge muskler, og ideen om at det er viktig å gjøre det må de jo ha tatt inn et eller annet sted. Det var ikke sånn da jeg vokste opp.

Færre og færre velger lagidrett som fotball og håndball. Og Lindholm synes det er trist at mange ikke får oppleve den kollektive mestringsfølelsen man får når man er del av et lag.

– Nå skal alle heller trene på Elixia hvor det er et ekstremt punktfokus. Ungdom trener for å få fin rumpe eller store definerte skuldermuskler, og dette finnes jo ikke i lagidrett, der trener du for å få laget bra, ikke for at du skal få definerte leggmuskler.

Hvilke konsekvenser har dette for barn og unge?

– Jeg tror de på sett og vis har mistet litt av barndommen sin på grunn av disse kravene som stilles. Dette er voksenkrav, så de virker naturligvis veldig overveldende.

Hvorfor er det ingen som gir faen? Hvor er ungdomsopprøret?

– Jeg vet ikke. Eller, jeg tror faktisk det er litt underkommunisert at de som er 15-16 nå, de har vokst opp i kjølvannet i finanskrisen, de har vokst opp med budskapet om at «hvis ikke du gjør det veldig bra nå, så får du ikke jobb». Oljetiden er i ferden med å gå over, partyårene som har vært i Norge, de er ferdige, og nå må du ta deg sammen, du må inn på NTNU, du må inn på Handleshøyskolen eller medisin eller noe, hvis ikke har du liksom ikke noe å komme med.

“Oljetiden er i ferden med å gå over, partyårene som har vært i Norge, de er ferdige, og nå må du ta deg sammen.”

Så det er rett og slett en jakt på stabilitet og trygghet, de har fått høre at det ikke lønner seg å ta sjanser?

– Ja. Nå er det nye tider.

Jo yngre du er, jo lettere er det å la seg påvirke av disse umenneskelige idealene. Hva mener du vi kan gjøre for å løse dette?

– det er allerede fokus på kritisk tenkning i læreplanen, men dette er spredt over fryktelig mange fag, du skal ha kritisk lesning i norsk, religion, samfunnsfag, og i disse fagene er det jo hundre andre mål og krav også, så jeg tror kanskje det kan gå litt tapt.

Lindholm mener det bør lages et eget fag som kombinerer kritisk lesing og refleksjon med psykisk helse.

– Det må de få inn diskusjon rundt seksualitet og kjønnsroller, og prestasjonsjag, perfeksjonsjag, ting veldig mange unge sliter med i dag.

Du vil nå så unge lesere som mulig med Bullshitfilteret. Tror du at det å få inn denne tenkemåten tidlig vil kunne hjelpe?

– Ja, det tror jeg. Den boka er skrevet så den skal kunne leses av en 13åring, men også så 17-18-åringer kan lese den og få bekreftet mye av det de allerede har begynt å tenke på da.

I tillegg til å filtrere bort det som er Bullshit, tror Lindholm det er viktig at hver enkelt finner noe som gir glede og mestringsfølelse.

– Ikke mål egenverdi etter krav andre setter for deg. Finn heller ting du selv liker og mestrer og noe du selv finner glede i. Ikke bruk slanking eller utseendet eller oppførsel for det er noe som kan endre seg så fort, fokuser på venner eller familie eller å ha det gøy. Finn en arena som gir glede og mestring.

Fotokreditering:

1. Bullshitfilteret coverfoto, Gyldendal 2014

2. Portrett av Oda Faremo Lindholm: Sebastian Ludvigsen/ Tinagend

3 og 4. Kim Kardashian’s instagramkonto. Faksimile

5. Det Nye 2015, Faksimile.

6. Calvin Klein, Faksimile

Følg Underlivet på Facebook og Twitter. Husk at du kan stille spørsmål i kommentarfeltet!

Her er en liste over innlegg vi arbeider med. Vi tar alltid i mot forespørsler, spørsmål og tips i kommentarfeltet.

Annonse

NÅ: Bestselgende parfymer på tilbud

– Intervju med forfatter Oda Faremo Lindholm om boka Bullshitfilteret

– Sex i forhold

– HPV og cervix-kreft

– Skeive dager

– P-ring

– Seksuelt overførbare infeksjoner du må være oppmerksom på i utlandet

Følg oss på twitter og facebook!

Mange jenter og kvinner ønsker et prevensjonsmiddel som ikke inneholder hormoner. Bortsett fra kondom er kobberspiral det eneste hormonfrie prevensjonsmiddelet vi anbefaler. Kobberspiral er sikkert, langvarig og billig. Vil du vite mer?

Av Ellen Støkken Dahl

En spiral er en liten T-formet sak som settes inn i livmoren av en lege. Den er langtidsvirkende, noe som betyr at du kan bruke den i flere år. Det finnes to typer spiral; den ene inneholder et hormon, den andre typen er laget av plast og metallet kobber. Det henger to tråder ut fra bunnen av spiralen, og de stikker frem gjennom åpningen i livmorhalsen slik at man kan sjekke med fingrene om spiralen er på plass. Legen bruker disse trådene når spiralen skal fjernes eller skiftes ut.

Hvordan funker kobberspiral?

Metallet kobber endrer miljøet inne i livmoren. De som bruker kobberspiral har vanlig eggløsning hver måned, men det blir vanskeligere for sædcellene å befrukte egget. Noen ganger skjer en befruktning likevel, og da påvirker kobberspiralen det befruktede egget sin mulighet til å feste seg i livmorveggen. Kobberspiralen har altså en dobbel effekt og den er veldig effektiv siden det ikke finnes noen brukerfeil. Den sitter inne i livmoren og du trenger vanligvis ikke forholde deg til at den er der. Du må bytte kobberspiralen hvert femte år.

Du slipper «hormonbivirkninger» på kobberspiral

Siden kobberspiralen ikke inneholder noe hormon, er det ingen risiko for de bivirkningene man kan få på noen hormonpreparater. Det går for eksempel helt fint å bruke kobberspiral selv om man har økt risiko for blodpropp. Man får heller ingen psykiske bivirkninger som endret stemningsleie eller nedsatt sexlyst av kobberspiral. Det forskes mye på psykiske bivirkninger av hormonprevensjon nå, og vi skal skrive mer om dette når det kommer resultater.

Mange bruker hormonprevensjon på grunn av positive bivirkninger knyttet til menstruasjon eller kviser. Man får heller ikke disse positive hormonbivirkningene på kobberspiral.

Hormonfritt betyr ikke fri for bivirkninger

Det at kobberspiral er hormonfritt betyr ikke at den er bivirkningsfri. Blødningsbivirkninger er ikke uvanlig. Bivirkningene ved kobberspiral er kun lokale i underlivet.

Plager knyttet til menstruasjon vil ofte forsterkes når man bruker kobberspiral. Kobberspiral kan gi mer smerte og større blødninger enn før. Hormonprevensjon vil på den andre siden ofte minke smerter og blødninger. Vi anbefaler derfor ikke kobberspiral til jenter som allerede sliter med kraftige og/eller smertefulle blødninger. Sex og samfunn oppgir at 1/10 kvinner fjerner kobberspiralen i løpet av det første året på grunn av smerter og blødning.

Jeg trodde jeg bare kunne bruke spiral om jeg hadde vært gravid før?

Du kan helt fint bruke kobberspiral selv om du ikke har vært gravid, og du kan gjerne prøve kobberspiral selv om du er ung.

Gjør det vont å sette den inn?

Det kan være ubehagelig å sette inn kobberspiralen, og det kan lønne seg å ta smertestillende på forhånd. I tillegg er det viktig å prøve å slappe godt av. Snakk med legen som skal sette inn spiralen om dette.

Hva hvis trådene er borte?

Hvis trådene plutselig blir borte må du kontakte legen.  Det kan bety at spiralen har blitt «støtt ut» av livmoren, og da er du ikke lenger beskyttet mot graviditet! Det kan også bety at man har blitt gravid. Ved graviditet kan trådene trekkes opp i livmoren. Det er heldigvis veldig lite sannsynlig å bli gravid på kobberspiralen – det er jo det som er hele poenget med den! Mindre enn 1% av alle kvinner som bruker kobberspiral blir gravide i løpet av ett år.

Et billig alternativ

Det finnes flere typer kobberspiraler, og det er liten forskjell på kvalitet. Det er derimot forskjell på pris, og den billigste koster rundt 350 kroner. Hvis du beholder kobberspiralen i fem år blir det rett under seks kroner i måneden.

Kobberspiral fungerer veldig bra som nødprevensjon!

Hvis du har hatt ubeskyttet sex og ikke ønsker å bli gravid, så er kobberspiral den sikreste formen før nødprevensjon som finnes. Les mer om kobberspiral som nødprevensjon her.

Etikk

Noen brukere legger vekt på den etiske forskjellen mellom ulike prevensjonsmidler.  Kobberspiral fungerer som oftest ved å hindre befruktning av et egg, men som vi skrev tidligere i saken vil den også hindre et befruktet egg i å feste seg i livmorveggen.

Vi mener det viktigste er at hver kvinne finner et prevensjonsmiddel som fungerer godt for seg. Det er viktig å hindre uønskede graviditeter (slik får vi også færre aborter), og uønskede graviditeter hindres best med god og sikker prevensjon. Leger har ikke lov til å reservere seg mot å sette inn spiral. Det er brukeren som selv skal bestemme hvilket prevensjonsmiddel hun ønsker å bruke.

Kilder:

Sex og Samfunns Metodebok, 2015.

Sex og Samfunns fagsider om kobberspiral. Foto til saken er hentet herfra. 

Følg oss på facebook og twitter for mer informasjon om seksuell helse!

Les mer om prevensjon og hormoner:

Er pause fra p-pillene en god ide?

Hva er et hormon?

Hvordan fungerer en p-stav?

Kondomer

Nødprevensjon

Kjønnssykdommen mykoplasma har fått økende oppmerksomhet i det siste. Du har kanskje stusset over at du aldri har hørt om den før? Da er du ikke alene. Fastlegen din kan være i samme båt.

 Av Nina D. Brochmann 

Det er ikke så lett dette med kjønnssykdommer. Ikke bare har de avanserte navn og kan gi snikende symptomer, men noen ganger er til og med legene usikre på hvordan man skal forholde seg til dem. Da blir det vanskelig å være pasient.

Annonsørinnhold

Julekalenderne som får opp temperaturen i heimen 🔥

Mykoplasmainfeksjon i urinrøret. Foto: Harald Moi

Mycoplasma genitalium er en forholdsvis ny og ukjent bakterie. Den minner om klamydia-bakterien, men vises ikke på vanlige prøver og trenger en annen behandling. Mange unge kan være smittet uten at det oppdages.

“Mange unge kan være smittet

uten at det oppdages.”

Erland Storbæk er medisinstudent på fjerde året og arbeider sammen med Hilde Ørbø på et forskningsprosjekt om nettopp denne mystiske kjønnssykdommen.  I tre måneder høsten 2014 har de testet alle pasienter på Sex og Samfunn, en gratisklinikk for unge under 25 år, for mykoplasma i tillegg til den vanlige klamydia-prøven. De ønsket å se hvor mange som egentlig har sykdommen og hvordan behandlingen de får fungerer.

Vi har tatt en prat med Erland Storbæk for at han skal forklare oss litt mer om mykoplasma.

Erland Storbæk forsker på kjønnssykdommen mykoplasma ved siden av legestudiene

Hva er mykoplasma?

Mykoplasma er navnet på infeksjoner forårsaket av bakterien Mycoplasma genitalium. Det er en bakterie som ble oppdaget for første gang i 1981; faktisk er det den minste frittlevende bakterien vi kjenner til. Bakterien gir infeksjon i urinrøret og, mest sannsynlig, livmorhalsen. I tillegg – og det er det som er farlig – kan mykoplasma gi bekkeninfeksjon.

Smitter det?

Ja, det smitter ved samleie mellom en frisk og en smittet person. Eneste måten å beskytte seg er ved å bruke kondom. 

Hvordan merker du at du har mykoplasma?

Symptomer kan være svie og ubehag når du tisser og har sex, utflod fra urinrøret hos gutter, endret utflod hos jenter eller småblødninger utenom menstruasjon. Hvis du får bekkeninfeksjon kan du få smerter i nedre del av magen og feber.

Flere får symptomer ved mykoplasma enn ved klamydia, men det er fortsatt mange som ikke vil merke noen ting. Du merker uansett ikke noe før det har gått 1-2 uker fra du hadde ubeskyttet sex.

Er mykoplasma vanlig?

Ja, det kan se ut som mykoplasma er nesten like vanlig som klamydia, men foreløpig har vi ikke gode tall på hvor mange som har mykoplasma i Norge. En større studie i Danmark har vist ca. 5 %. Våre tall ser ut til å ligge noe høyere, kan jeg røpe. 

“Mykoplasma er nesten

like vanlig som klamydia”

Når skal man teste seg for mykoplasma?

For øyeblikket er rådet fra Folkehelseinstituttet at man kun skal testes ved symptomer. Det er særlig viktig å teste seg hvis du har symptomer og en negativ klamydiatest, eventuelt hvis du har fått behandling for klamydia uten at symptomene har gått bort.  

Vet vanlige fastleger om dette?

Både og. Jeg tror at mange fastleger har hørt om mykoplasma, men at få tester for det, selv når de egentlig skal.

“Mye tyder på at mykoplasma

kan føre til infertilitet”

Betyr det at jeg bør spørre legen om en mykoplasma-test? Og burde jeg teste meg hvis jeg ikke har symptomer, på lik linje med klamydia?

Det er uenighet i fagmiljøet om dette. Mye tyder på at mykoplasma kan føre til infertilitet, altså at man kan få problemer med å få barn senere. Men dette er ikke bevist ennå i vitenskapelige studier. Mitt spørsmål blir da: Tar man sjansen på å ikke teste? Personlig ville jeg spurt om å få en mykoplasma-test hvis du er i risiko-sonen, selv om du ikke har symptomer. 

“Tar man sjansen

på å ikke teste?”

Hvordan er testen?

Den er akkurat som ved klamydia. Enten tisser du på et glass eller, hvis du er jente, kan du også bruke en liten pensel i skjeden. Problemet i dag er at få laboratorier tilbyr en mykoplasmaanalyse, så legen må sende prøven til et par spesialiserte laboratorier. I tillegg er ikke testen gratis som ved andre kjønnssykdommer. 

Hva er behandlingen?

Det er et antibiotikum (kalt Azitromycin) som du skal bruke i 5 dager. Kuren koster 80 kroner. Det er veldig viktig at legen ikke gir deg en én-dagskur, som ved klamydia.  Også må du huske at sexpartneren din kanskje trenger behandling sånn at man ikke smitter hverandre frem og tilbake, det vi kaller ping-pong smitte. 

Mange snakker om antibiotika-resistens hos mykoplasma-bakterien? Funker egentlig behandlingen?

Internasjonalt har man funnet mye resistens mot Azitromycin, i en studie opp mot 40 %. Folk er da fortsatt syke etter at de er ferdige med antibiotika-kuren. Da må man over på kraftige og dyre former for antibiotika for å bli kvitt bakterien. 

“Det er kjempeviktig å ta 

en kontrolltest 5 uker etterpå”

Det høres ekkelt ut. Hvordan skal man stole på at man er kvitt sykdommen?

Siden det er så mye resistens og ping-pong smitte vil det være mange som er positive selv etter behandling. Derfor er det kjempeviktig å ta en kontrolltest 5 uker etter behandling! Om du er av de heldige som ikke har symptomer, så ikke tro at du er kvitt det selv om du har fått behandling. Sjekk.

Er det farlig? Kan jeg bli steril?

Det vet man ikke ennå, men vi vet at det kan gi bekkeninfeksjon. Det er bekkeninfeksjonen som kan gi sterilitet ved klamydia. Så, det ville ikke vært overraskende om det samme gjelder mykoplasma, selv om ingen studier viser det ennå. Det er ingen grunn til å ta sjanser. I tillegg øker mykoplasma sannsynligheten for å bli smittet med andre kjønnssykdommer. 

Har du hatt sex uten kondom med en ny partner bør du alltid teste deg for kjønnssykdommer. Har du plager fra underlivet er dette særlig viktig. Snakk med legen din om mykoplasma hvis du tror du kan være smittet!

Tidligere har vi skrevet om Herpes, Klamydia-testing og hvordan man beskytter seg mot kjønnssykdommer. 

Russens hovedstyre i Oslo og Akershus har tradisjonen tro laget 100 knuter for 2015. Årets beste russeknute finner du på 3.plass. 

Av Nina D. Brochmann

Annonse

NÅ: Bestselgende parfymer på tilbud

Russeknute nr. 3 lyder som følger: Test deg for kjønnssykdommer på Sex og Samfunn den 7.mai. I morgen har nemlig Sex og Samfunn kun åpent for russen. Fra kl.14 til kl.02 om natta kan du teste deg for klamydia, mykoplasma og gonoré hos verdens hyggeligste klinikk for unge. Dette er en mulighet du ikke vil gå glipp av! 

Du kan lese mer om klamydiatesting her. Neste uke kommer det en sak på bloggen om mykoplasma.

Marius Johansen er medisinskfaglig ansvarlig lege ved Sex og Samfunn, og kanskje bedre kjent som @DoktorrLove. Han håper flest mulig av årets russ tar turen til klinikken ved Schous plass på Grunerløkka.

– 7.mai på Sex og Samfunn blir russens beste sjekkested våren 2015. De som tester seg vil få et strykemerke til russedressen der det står: Jeg har sjekket meg, nå vil jeg sjekke deg!

På klinikken vil gutter avlegge urinprøve og jentene tar en vaginal selvtest, altså at man stryker en liten q-tip inn i skjeden. Du trenger altså ikke å foreta en undersøkelse av underlivet inne hos en lege, men gjør alt på egenhånd på et toalett. Kjapt og enkelt, med andre ord!

– De som tester positivt får telefon om dette fra oss, og settes opp til en time for behandling. De får gratis antibiotikabehandling her. Om man ikke har hørt fra oss på 10 dager, betyr det at prøven er negativ.

Sex og Samfunn finner du i Trondheimsveien 2B. Det ligger i et to-etasjers murhus inne på Schous Bryggeri. Bruker du kollektivt, går du av på Heimdalsgata eller Nybrua. 

Hei! Takk for mange fine spørsmål den siste tiden, og takk for at dere følger bloggen. Seksuell helse er viktig, og vi er glade for å ha nådd ut til så mange av dere med sakene våre siden vi startet opp i februar. Her kommer en liste over de sakene vi etter planen skal publisere i løpet av mai måned. Det er ikke en fast rekkefølge, og listen kan endre seg.

Foto: Colorbox

– Vi skal presentere en sykdom du kanskje ikke har hørt om, nemlig Mycoplasma

– Dere får lese et intervju med forfatteren bak Bullshitfilteret, Oda Faremo Lindholm.

– Vi skal presentere et prevensjonsmiddel vi ikke har skrevet om før: Kobberspiralen.

– Det kommer en sak om sex i forhold. 

Hva vil dere lese? Vi tar i mot forslag til fremtidige saker. Skriv i kommentarfeltet.

Hilsen Ellen og Nina

Husk at vi ikke er en erstatning for lege eller annet helsepersonell. Vi svarer gjerne på generelle problemstillinger knyttet til seksuell helse, men husk at vi ikke er legen din og at vi ikke kan diagnostisere deg hvis du er syk. Hvis du har spørsmål som angår akkurat deg og din egen helse anbefaler vi at du oppsøker fastlege eller helsestasjon for ungdom, så du får en undersøkelse. Vi ikke kapasitet til å ta i mot private spørsmål på e-post eller på facebook, kontakt oss åpent i kommentarfeltet, så svarer vi når vi har mulighet.

Følg oss på twitter og facebook. 

Flere saker:

Nødprevensjon

Kondombruk

Herpes

Hormonpause?

Natt til 1.mai er akkurat over og russetiden er offisielt i gang: Livets største fest, men også en tid for lite gjennomtenkte avgjørelser.  Kongla er i boks, men du glemte visst kondom. Du våkner med en gnagende angst i bakhodet: Var det ikke noe som het klamydia?

Av Nina D. Brochmann

Når skal jeg teste meg?

Klamydia, som andre kjønnssykdommer, kan smitte hvis man har sex uten kondom. Det spiller ingen rolle om det er din første gang eller om du er en erfaren rundbrenner; det eneste som betyr noe er om partneren din er smittet. Og det er faktisk veldig mange ungdommer som har klamydia.

Det finnes kun en måte å være sikker på om du eller partneren din har klamydia: Testing!

Noen tror det lønner seg å komme fortest mulig til legen etter man har hatt ubeskyttet sex, i hvert fall hvis man skal bedømme etter de lange køene på helsestasjoner etter helgen. Selv om det er kjempeflott at folk tar ansvar for å teste seg, er det faktisk dumt å gå til legen dagen derpå. Har du blitt smittet med klamydia tar det nemlig opp til TO UKER før testen fungerer. Tar du testen før det har gått to uker, er den ikke sikker og du kan altså være smittet selv om testen sier at du er frisk.

Regelen blir: Har du hatt sex uten kondom med en ny partner bør du teste deg når det har gått to uker. I mellomtiden er det ekstra viktig at du bruker kondom, slik at du ikke smitter noen andre.

Hvordan merker jeg om jeg har klamydia?

De fleste (60-80%) merker ikke at de har klamydia. Symptomer på at du har en kjønnssykdom kan være svie når du tisser, endret utflod, smerter i underlivet, småblødninger, sår eller rar lukt. Har du smerter i pungen eller nedre del av magen, og særlig hvis du har feber, må du komme deg fort til legeundersøkelse. Det kan være tegn på at du har en mer alvorlig infeksjon og kan være utsatt for komplikasjoner.

Må legen se på tissen min?

Mange tror at legen må undersøke underlivet for å sjekke om du har klamydia. Det gjelder bare hvis du har symptomer eller legen mener det er nødvendig å sjekke deg for andre kjønnssykdommer i tillegg. For de fleste unge vil det holde å ta en selvtest hos legen. Guttene vil da få et glass de tisser på. Jentene kan enten ta urinprøve eller få utdelt en liten vattpinne som de skal gni lett inni skjeden. Dette leverer du så til legen eller sykepleier. Finito! 

Hvor kan jeg teste meg?

Helsestasjoner, ungdomsklinikker og fastleger tilbyr klamydiatester. Det skal være en helsestasjon for ungdom i nesten hver kommune i landet. Mange synes det er mindre flaut å gå dit enn til fastlegen sin, men husk at helsepersonell synes det er flott at du tar ansvar for testing.  

Her kan du finne ditt nærmeste tilbud i kommunen.

Hvis du bor i Oslo og er under 25 år, kan du i tillegg møte opp hos Sex og Samfunn. De har åpningstider mellom kl.16-20 fra mandag til torsdag og du kan både bestille time eller ha drop-in. Den 7.mai har de en egen klamydiatestingsdag for russen og du kan da få russeknute for å teste deg! 

Olafia-klinikken er at annet godt tilbud på dagtid i Oslo, og de har ingen øvre aldersgrense. 

Kan jeg teste meg hjemme?

Noen har kanskje hørt at du kan bestille en hjemmetest for klamydia på internett. Det stemmer! Dette gjelder for de som ikke har noen symptomer, altså ingen kløe, svie, smerter, endret utflod eller lukt fra underlivet, men som har hatt ubeskyttet sex. Testutstyret sendes hjem til deg i en anonym pakke. Det er som oftest snakk om en urinprøve. Testen må du så sende tilbake. Får du positivt svar må du til legen for behandling og oppfølging.

Noen byer har tilbud om gratis hjemmetester:

Bestill test for klamydia og mycoplasma fra Olafia-klinikken i Oslo

Bestill klamydia-test fra Haukeland i Bergen

Enkelte kommersielle aktører selger hjemmetester, både på nett og på apotek. Vi vil allikevel anbefale å oppsøke helsevesenet. Da er du sikker på at de riktige testene tas og på den riktige måten. I tillegg må du uansett til legen hvis testen er positiv.

Er det dyrt å teste seg?

Nei, testing for kjønnssykdommer er gratis så lenge du bruker offentlige tjenester som helsestasjon eller fastlege. Tester du får kjøpt på internett og apotek koster mellom 200-400 kroner.

Når får jeg svar?

Det kommer an på hvor du har tatt testen. Spør når du er der, sånn at du slipper å bekymre deg unødig. Noen steder får du bare beskjed dersom testen var positiv, altså at du har klamydia, mens andre steder får du beskjed uansett. Da kommer som oftest svaret etter en til to uker. 

Kan prøven min forsvinne i systemet?

Flere vi snakker med bekymrer seg for at svaret kan ha “kommet bort i posten” eller at prøven har forsvunnet i systemet. Det er det ingen grunn til å bekymre seg for. Legen  har plikt til å sørge for at du får behandling og at sexpartneren din får tilbud om testing. 

Hva skjer hvis jeg har klamydia?

Da vil du bli innkalt til legetime og få resept på antibiotika. Som oftest er det snakk om en 7-dagers kur. Det er viktig at du tar alle pillene som det står på pakken. Du skal ikke ha samleie mens du gjennomfører behandlingen. 

I tillegg vil legen eller sykepleier be om kontaktinformasjon til alle eventuelle sexpartnere du har hatt de siste 6 månedene.  Du kan velge selv om du vil kontakte dem eller om helsepersonell skal gjøre det, men det er dessverre ikke frivillig. Helsepersonalet vil ikke informere om at det er deg som har testet positivt.

Da er det bare å ønske alle en god russefeiring! Og husk at kondom er det eneste som beskytter mot kjønnssykdommer…

Har du spørsmål om klamydia-testing? Du når oss på Twitter, Facebook og i kommentarfeltet. 

Fotocredit: osf-uis.no