Når bare det perfekte er godt nok

«Er du bikiniklar?» Hele året blir vi matet med medieoppslag som forteller oss hvordan vi bør være, men ingen årstider er så ille som månedene før sommeren. Forfatter Oda Faremo Lindholm har laget et verktøy til deg som sliter med å takle presset fra mediehverdagen.

­­­­­­­­­­­­­­­­­­

Av Ellen Støkken Dahl

«Leste du også nettopp dagens oppdatering på fotballfrue.no og tenkte «faen, det ble ikke seks treningsøkter på meg denne uken heller?» Samme her. Uke etter uke blir jeg like skuffet over at jeg ikke får trent hver dag, ikke spist særlig sunt, ikke kledde meg noe kult og ikke klarte å lage perfekte, sotete øyne slik som hun jenta i sminkevideoen på YouTube. Ikke, ikke, ikke. Er ikke du også lei av ordet ikke?»

Dette er hva Oda Faremo Lindholm, 26, skriver i innledningen til boka Bullshitfilteret. Oda, som er journalist og utdannet historiker, er opptatt av hvordan mediekulturen lager uoppnåelige idealer som gjør oss syke.

 

 – Det er jo ikke sånn at prestasjonsjaget er nytt, sier hun, det er bare noe med tilgangen til all den informasjonen som gjør at unge føler de ikke har noen unnskyldning for ikke å få det til.  Oppskriften på perfekt rumpe eller sekser på prøven ligger bare et tasteklikk unna.

Det er vanskelig å orientere seg når det finnes så mye informasjon over alt. Lindholm forteller oss at flere unge konsumerer media i opp til ti timer hver dag. Dette er summen av sosiale medier, blogger, dataspill og TV, nettaviser, papiraviser, motemagasiner, YouTube og så videre. Dette er nok noe mange kjenner seg igjen i.

– Dette er gjerne lite kvalitetssikret informasjon, og gjerne informasjon som egentlig er beregnet på voksne, men unge får den tidligere og tidligere.

 

“Nå må alt være naturlig. Det holder ikke at noe er flott lenger, det må være flott av seg selv, uten hjelp.”



Ikke all informasjon er helt sann, og noe kan påvirke hvordan vi føler oss. Lindholm kaller noe av informasjonen vi tar inn for Bullshit, og hun forklarer hva hun mener med det i boka si: «Når man sier at noe er Bullshit så betyr det at det er nonsens. At noe som blir sagt eller skrevet er overdrevet, villedende eller falskt. Bullshit lurer oss. Det finnes for eksempel ingen «normal» jente, ikke én «riktig» kroppsfasong eller én «ideell» buksestørrelse, men mange bruker allikevel store deler av livet på å forsøke å leve opp til slike idealer.»

– Boka Bullshitfilteret er et forsøk på å gi ungdom, gjerne så unge som mulig, et verktøy i form av et filter mot media og den populærkulturen de vokser opp i som på snikende vis har blitt veldig seksualisert og veldig stereotypisk kjønnsfokusert.

 Stereotypisk kjønnsfokusert?

 – Ja, vi har en veldig stereotypisk jenterolle og en veldig stereotypisk gutterolle i media. Hvis vi ikke har et bullshitfilter mot strømmen av informasjon, krav og regler, som barn og unge vokser opp med i dag så tror jeg fort at man kan bli syk av det.

 Vi har skrevet litt om urealistiske vulva-idealer her på bloggen, men det er generelt mye press rettet mot kroppen og hvordan vi ser ut?

 – Ja, de kroppene vi ser i magasinindustrien, på blogger og i reklamer er ofte kroppsidealer som er gjort uoppnåelige med vilje, og dette er det ikke så mange som snakker om. Det er faktisk sånn at magasiner ønsker å selge deg noe: en oppskrift på den perfekte kroppen, og når kroppene er gjort uoppnåelige kan de fortsette å selge deg denne oppskriften for alltid.

 



“Kroppsidealene vi ser i magasinindustrien, på blogger og i reklamer er ofte gjort uoppnåelige med vilje.”

 

Tanker som «strong is the new skinny» er ikke positivt, mener Lindholm. Hun forteller at ungdom hun har snakket med tror de lever med sunnere idealer enn hva hun hadde da hun vokste opp, men dette er et forvridd bilde av virkeligheten. Nå må du være både «strong» og «skinny».

– Vi får mata inn dette #fitspo-idealet som noe som er sunt. Men jeg mener at dette bare er et slags dobbeltpress. For de fitnessdamene, de er ikke bare godt trent, de er også ekstremt tynne. Fitness-modeller går på ekstreme dietter før det tas bilder til magasiner, og de ser ut som de gjør på bildene i et veldig begrenset tidsrom. Men vi tror det er sånn vi skal se ut hele tiden.

Du mener kroppen har blitt en prestasjonsarena vi alltid må jobbe med og forbedre, dette skriver du litt om i boken din også. Kan du gi noen eksempler som viser dette?

– Jeg leste faktisk en veldig spennende artikkel om årets Met galla, publisert i The Cut. Mange av de aller største kjendisene, sånn som J-lo, Kim Kardashian, og Beyonce gikk med kjoler som nesten ikke er kjoler, de er helt gjennomsiktige. Artikkelen handlet om hvordan kroppen har blitt det nye statussymbolet. For ti, eller bare fem, år siden var det dyre, vakre kjoler som var det store blant kjendisene, men nå er det kroppen som skal synes. I sånne kjoler er det ikke rom for hold-in strømper eller fancy BHer, så du må bare stille men kroppen du har, og den må være perfekt.

 

 

“Kroppen har blitt det nye statussymbolet. For ti, eller bare fem, år siden var det dyre, vakre kjoler som var det store blant kjendisene, men nå er det kroppen som skal synes.”

Tanken om det «naturlig vakre, uten hjelpemidler» har økt utseendepresset, mener Lindholm.

– Nå må alt være naturlig. Det holder ikke at noe er flott lenger, det må være flott av seg selv, uten hjelp. Kroppen har blitt et statussymbol på en veldig usunn måte. Du skal ha stor rumpe, smal midje, og samtidig magemuskler som er synlige, store pupper men samtidig smale armer med definerte muskler. Det er et ekstremt detaljnivå på hvordan man skal skulpturere idealkroppen. Det er mye vanskeligere å leve opp til en slik kropp enn bare å være tynn, og det er jo vanskelig nok i seg selv.

Også hjemme i Norge har vi den siste tiden hatt en debatt om det «naturlige» som ideal da motemagasinet Det Nye publiserte en hel utgave uten retusjering og sminkebruk på sine modeller. Utgaven ble publisert for bevisstgjøring, men flere mener damer som er «perfekte» selv uten sminke er med på å skape dobbeltpresset Lindholm snakker om. Det kan uansett lønne seg å bruke bullshitfilter.

– Det er utrolig usunt, det at vi har begynt å forbinde kropp, noe som er så vanskelig å kontrollere i utgangspunktet, med et sett med kvaliteter; å være resurssterk, sunn, velstående, pen.

Er dette særlig noe som gjelder for kvinner og jenter?

– Det gjelder særlig for kvinner, men det er også noe gutter opplever som overveldende. Jeg reiser mye rundt på ungdomsskoler og prater om boka og i foredraget snakker jeg mye til gutter, og det blir de veldig glade for. Det er gutter som kommer bort og takker meg, for ofte når skoler skal fokusere på kroppspress så ender det opp som en fagdag for jentene.

De lager en fagdag om anoreksi og overser guttenes problemer?

– Ikke sant, så får guttene se på film eller noe. Det er veldig mange gutter som synes kroppsidealet er overveldende. Mange nevner Justin Bieber, som nylig hadde den Calvin Klein reklamen hvor det kom frem at også han var superfotoshoppa. Det skjønner jeg er et veldig vanskelig ideal å leve opp til. Du er gutt 14, du har ikke kontroll over en celle i kroppen din, og så går alle jentene og forguder én fyr.

Justin Bieber?

– Ja, noe som er uoppnåelig.

 


Du har valgt å skrive denne boka i hovedsak til jenter. Men mediepress er absolutt noe som gjelder gutter også. Hvis du skulle skrevet en tilsvarende bok til gutter, hvilke punkter burde den inneholde?

– Grunnen til at skrev den for jenter er at jeg mener presset rammer litt annerledes. Jeg ville skrive en bok for jenter, men jeg tenker samtidig at det trengs en bok for gutter. Veldig mange gutter har rare tanker om for eksempel sex. Redd barna har funnet pornoavhengighet i Norge hos gutter ned i 9års alderen.

Lindholm forteller at debutalderen for å se porno i Norge er svært lav sammenlignet med resten av verden, og resten av Europa. Den tidlige pornodebuten kan gi gutter forvridde forventninger til sex.

 

“Veldig mange gutter har rare tanker om for eksempel sex. Redd barna har funnet pornoavhengighet i Norge hos gutter ned i 9års alderen.”

 

– Ikke bare til jenter, men til egne prestasjoner, til hva de skal få til seksuelt.  

Hun er bekymret for at gutter tror de alltid må komme når de har sex, og at det alltid er problemfritt å få ereksjon.

– Man skal være så kontrollert og maskulin når man har sex, og det er sånne ting man ikke kan styre helt. Jeg tror det er viktig å ta tak i dette fra ung alder. Det at gutter ser så mye og så tidlig på porno, det tror jeg ikke er bra for noen.  

Gutter tar også igjen jenter på statistikker over spiseforstyrrelser, de har et helt annet syn på kosthold, og treningspresset er annerledes enn før.

– Der jeg trener ser jeg masse 15-16årige gutter som trener styrke. Det har åpenbart skjedd et eller annet her, gutter har begynt å pumpe jern og bygge muskler, og ideen om at det er viktig å gjøre det må de jo ha tatt inn et eller annet sted. Det var ikke sånn da jeg vokste opp.

Færre og færre velger lagidrett som fotball og håndball. Og Lindholm synes det er trist at mange ikke får oppleve den kollektive mestringsfølelsen man får når man er del av et lag.

– Nå skal alle heller trene på Elixia hvor det er et ekstremt punktfokus. Ungdom trener for å få fin rumpe eller store definerte skuldermuskler, og dette finnes jo ikke i lagidrett, der trener du for å få laget bra, ikke for at du skal få definerte leggmuskler.

Hvilke konsekvenser har dette for barn og unge?

– Jeg tror de på sett og vis har mistet litt av barndommen sin på grunn av disse kravene som stilles. Dette er voksenkrav, så de virker naturligvis veldig overveldende.

Hvorfor er det ingen som gir faen? Hvor er ungdomsopprøret?

– Jeg vet ikke. Eller, jeg tror faktisk det er litt underkommunisert at de som er 15-16 nå, de har vokst opp i kjølvannet i finanskrisen, de har vokst opp med budskapet om at «hvis ikke du gjør det veldig bra nå, så får du ikke jobb». Oljetiden er i ferden med å gå over, partyårene som har vært i Norge, de er ferdige, og nå må du ta deg sammen, du må inn på NTNU, du må inn på Handleshøyskolen eller medisin eller noe, hvis ikke har du liksom ikke noe å komme med.

 

“Oljetiden er i ferden med å gå over, partyårene som har vært i Norge, de er ferdige, og nå må du ta deg sammen.”

 

Så det er rett og slett en jakt på stabilitet og trygghet, de har fått høre at det ikke lønner seg å ta sjanser?

– Ja. Nå er det nye tider.

Jo yngre du er, jo lettere er det å la seg påvirke av disse umenneskelige idealene. Hva mener du vi kan gjøre for å løse dette?

– det er allerede fokus på kritisk tenkning i læreplanen, men dette er spredt over fryktelig mange fag, du skal ha kritisk lesning i norsk, religion, samfunnsfag, og i disse fagene er det jo hundre andre mål og krav også, så jeg tror kanskje det kan gå litt tapt.

Lindholm mener det bør lages et eget fag som kombinerer kritisk lesing og refleksjon med psykisk helse.

– Det må de få inn diskusjon rundt seksualitet og kjønnsroller, og prestasjonsjag, perfeksjonsjag, ting veldig mange unge sliter med i dag.

Du vil nå så unge lesere som mulig med Bullshitfilteret. Tror du at det å få inn denne tenkemåten tidlig vil kunne hjelpe?

– Ja, det tror jeg. Den boka er skrevet så den skal kunne leses av en 13åring, men også så 17-18-åringer kan lese den og få bekreftet mye av det de allerede har begynt å tenke på da.

I tillegg til å filtrere bort det som er Bullshit, tror Lindholm det er viktig at hver enkelt finner noe som gir glede og mestringsfølelse.

– Ikke mål egenverdi etter krav andre setter for deg. Finn heller ting du selv liker og mestrer og noe du selv finner glede i. Ikke bruk slanking eller utseendet eller oppførsel for det er noe som kan endre seg så fort, fokuser på venner eller familie eller å ha det gøy. Finn en arena som gir glede og mestring.

 


Fotokreditering:

1. Bullshitfilteret coverfoto, Gyldendal 2014

2. Portrett av Oda Faremo Lindholm: Sebastian Ludvigsen/ Tinagend

3 og 4. Kim Kardashian’s instagramkonto. Faksimile

5. Det Nye 2015, Faksimile.

6. Calvin Klein, Faksimile

 

 

Følg Underlivet på Facebook og Twitter. Husk at du kan stille spørsmål i kommentarfeltet!