5 enkle hverdagstips til et mer inkluderende og mangfoldig samfunn

5 enkle hverdagstips til et mer inkluderende og mangfoldig samfunn

3 av 4 i Norges befolkning kjenner noen som er homofile, lesbiske eller bifile. Videre viser statistikk at opptil 10% i Norge definerer seg som homofile, lesbiske eller bifile. Det tilsvarer omtrent en halv million mennesker (1). Institutt for samfunnsforskning i Oslo gjorde i 2019 en undersøkelse der det viste seg at 36% LHBT+ personer hadde opplevd nedsettende eller hatefulle ytringer og konkrete trusler siste året. Sammenlignet med 18% av den øvrige befolkningen. (2)

Når så mange av oss er, eller kjenner en LHBT+ person, hvordan kan det da ha seg at en så stor andel av befolkningen i Norge opplever diskriminering på bakgrunn av orienteringen eller identiteten sin? Hensikten med denne teks

ten er å komme med kunnskap, slik at vi sammen kan bekjempe diskriminering og dyrke mangfoldet vi har i Norge.

Begreper

Det er mange begreper å holde styr på, og mange er redde for å si noe feil. Videre følger en kort begrepsliste, hentet fra Foreningen fri. (3)

  • Homofil: Person som kan bli forelsket og/eller seksuelt tiltrukket av en person av samme kjønn. Mange homofile kvinner velger å definere seg «lesbisk» istedenfor homofil. 
  • Bifil: Person som kan bli forelsket og/eller seksuelt tiltrukket av mer enn ett kjønn.
  • Intersex: «Intersex betegner en person som er født med kjønnskarakteristika som enten ved fødselen, eller senere i den kjønnslige utviklingen, ikke samsvarer med verken mannlig eller kvinnelig kjønn». (4)
  • Queer: Engelske variant av «skeiv» som er en samlebetegnelse på personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet.
  • LHBTIQ/LHBT+: samlebetegnelse for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, intersex og queer. Mange velger å bruke LHBT+ istedenfor, fordi man da omfavner en større andel av befolkningen.
  • Transperson: en person der det biologiske kjønnet (kjønnsorgan) ikke tilsvarer med kjønnsidentiteten.
  • Fil versus seksuell? Det er viktig å være klar over at man ikke trenger å ha samme romantiske orientering som seksualitet. En mann kan for eksempel være heterofil, men like å ha sex med menn og kvinner.
  • Identitet versus handling? Hva man identifiserer seg som trenger ikke være det samme som man faktisk velger å gjøre. Man kan for eksempel identifisere seg som homoseksuell, men velge å ikke ha sex med noen.

Heteronormativitet

«LHBT+-personer oppgir i langt større grad enn heterofile at de har forsøkt å begå selvmord» (5). For eksempel har 19% bifile kvinner prøvd å ta sitt eget liv, sammenlignet med 5% heterofile kvinner (5). Hva er årsaken til dette? 

Det norske samfunnet er heteronormativt. Det betyr at i samfunnet har vi en tendens til å tenke at alle er heterofile. Vi antar at alle er lik en selv, selv om vi vet at dette ikke stemmer. Et heteronormativt samfunn er problematisk fordi det ikke inkluderer alle. Det er ikke rart at de som faller utenfor fellesskapet har en økt risiko for å utvikle psykiske lidelser. 

Et av de mest brukte skjellsordene i Norge er «homo». Tall fra 2015 viser at 54% norske gutter hadde kalt en annen person for «homo» siste uken (6). Selv om dette er fem år gamle tall, er det absolutt grunn til å tro at statistikken er lignende i dag. Som en person med mye erfaring med seksualundervisning i ungdomsmiljøer hører jeg ofte at elever kaller hverandre homo. I puberteten er kroppen en hormonbombe som er vanskelig nok i seg selv å håndtere. Dersom man i tillegg er usikker på orienteringen sin er det ekstra vanskelig å høre slike skjellsord. Mitt inntrykk er at ungdom som regel ikke mener noe vondt, men mange opplever slike skjellsord som veldig sårende.

Hvordan kan vi sammen skape et inkluderende samfunn uten fordommer og diskriminering? 

5 enkle tips til et mer inkluderende og mangfoldig samfunn: 

Tallene peker heldigvis i riktig retning. Det blir mindre diskriminering i samfunnet på bakgrunn av orientering eller identitet. Vi er likevel ikke i mål. Alle må gjøre litt for at alle skal få det bedre. Det enkleste er å begynne med små enkle tiltak i hverdagen. Det skal ikke så mye til for å glede andre. Her kommer fem tips jeg mener alle burde følge: 

  • Skaff deg kunnskap. Det er ikke noe nytt at vi er redde for ting som virker fremmed og ukjent. Ved å tilegne deg kunnskap vil du kunne forstå og respektere andre i større grad enn før. Når vi forstår hverandre er det lettere å respektere hverandre.
  • Hold sårende holdninger og utsagn for deg selv. Det er lov å synes at dette er rart og skremmende, du er ikke alene om det. Dersom du har tanker som kan såre andre, kan det være lurt å tenke seg godt om før du deler de. Hvis du for eksempel synes det er ekkelt at to jenter kliner trenger du ikke rope det ut mens klassen ser på film. Du gjør det verken bedre for deg selv eller andre ved å komme med utsagn som sårer. Selv om du ikke forstår, er det mulig å vise respekt ved å holde disse tankene for deg selv.
  • Gjør noe med språkbruken din. I hverdagen dukker det stadig opp små situasjoner der de fleste av oss er heteronormative uten å mene det. For eksempel har jeg i denne teksten konsekvent brukt «de av oss» istedenfor «de». Det er ikke så vanskelig å legge om ordbruken sin litt og hviske ut skillet mellom «oss og de andre». Et annet eksempel kan være hvis en venninne får seg kjæreste. De fleste vil da spørre «hva heter han?». Det er veldig enkelt å heller spørre «hva heter kjæresten din?». Slike små tiltak er veldig enkle å få til, man må bare bli bevisst på det.
  • Ikke bruk homo som skjellsord. Dette er kanskje det enkleste tiltaket du som enkeltperson kan gjøre. Hver gang MSO-Bergen holder seksualundervisning får vi alle i klassen til å ta hverandre i hånda og love å ikke bruke «homo» som skjellsord lenger. Ta et oppgjør med deg selv og ditt vokabular, er det noen skjellsord du kan utelate? Et godt sted å begynne er å aldri mer bruke homo som skjellsord.
  • Spør! Det er mange ord og begrep, og du lurer kanskje på hvilket pronomen du skal bruke på ulike personer? Hvis du er usikker er det enkleste å spørre. De fleste liker å bli kalt for det de er. Noen vil omtales som han, noen som hun, noen som hen etc. Det skader ikke å spørre, da viser du samtidig at du faktisk bryr deg.

Disse tiltakene klarer alle av oss å følge. Hvis alle tar et lite oppgjør med seg selv er dette en god begynnelse på å bekjempe diskriminering, og til bli et mer inkluderende samfunn. 

La oss feire mangfoldet sammen istedenfor å undertrykke det!

Skrevet av Stine Håkedal 

MSO Bergen 

 

Kilder: 

(25.03.2020)

(25.03.2020)

(25.03.2020) 

(25.03.2020)

(25.03.2020)

(25.03.2020)