Det klør der nede. Noe så voldsomt også. Kan det være sopp?

Av Nina D. Brochmann

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Har man aldri hatt underlivssopp som kvinne, tilhører man de heldige utvalgte. For sopp er dessverre like irriterende som det er vanlig. En soppinfeksjon i underlivet er noe de fleste kvinner opplever én eller flere ganger i løpet av livet. Man anslår at så mange som 5-9 % av damer er plaget med tilbakevendende soppinfeksjon mer enn fire ganger i året. Med andre ord, sopp er noe alle kvinner burde kunne litt om.

Underlivsfloraen

Kroppen vår gir husly til en hel haug av bakterier og sopp som vi gjerne kaller normalfloraen. Normalfloraen bidrar til at kroppen vår fungerer som den skal i hverdagen og hjelper immunforsvaret vårt med å holde mer aggressive typer i sjakk. Slik er det også i underlivet. Hvis normalfloraen i skjeden kommer i ubalanse, for eksempel ved at en antibiotikakur dreper de gode bakteriene, kan små soppkolonier komme i overtaket og skape en infeksjon i slimhinnen.

Nesten alle soppinfeksjoner i underlivet forårsakes av sopparten Candida albicans. Denne finnes ofte i normalfloraen i tarmen og kan lett forflytte seg frem i skjeden. Man blir altså ikke smittet med sopp slik som en kjønnssykdom.

Hvor er kløpinnen?

Det viktigste tegnet på at du kan ha fått underlivssopp er kløe. Kløen kan være veldig intens og komme både inne fra skjeden og på de indre kjønnsleppene. I tillegg til kløe, er det mange som opplever at det brenner og svir i det samme området. Hvis du titter ned med et speil vil du se at slimhinnen er rød og hoven. Forståelig nok kan sex føles ubehagelig eller vondt når du har sopp.

Sopp forbindes ofte med at utfloden blir cottage cheese-aktig med en hvitlig, klumpete konsistens. Imidlertid er det bare noen som opplever dette. Andre kan ha helt normal utflod eller få økt, tyntflytende utflod. Utfloden er derfor ikke en god indikator alene.

Det er ikke sopp alt som klør

Underlivssopp er gjerne en sykdom som kvinner selv-diagnostiserer. Med det mener vi at få kvinner går til legen for å sjekke om det faktisk er sopp de har, de stikker heller direkte på apoteket og kjøper medisin.

Det er ikke så veldig lurt.

Kvinner er overraskende dårlige til å skille sopp fra andre tilstander, selv om de har hatt ekte sopp før. Flere studier har kommet fram til at kvinner har rett bare i ett av tre tilfeller (Eckert 1998, Ferris 2002). I resten av tilfellene er underlivsplagene deres forårsaket av andre sykdommer, slik som bakteriell vaginose, seksuelt overførbare infeksjoner eller rett og slett ulike irritasjons- og eksemtilstander. Behandlingen for sopp vil da ikke ha noen effekt og kan faktisk gjøre plagene verre. I tillegg tar det lengre tid før du får riktig diagnose og behandling.

Budskapet blir at du bør gå til lege for å sjekke om det faktisk er sopp. Dette er særlig viktig første gang du har plager og hvis du stadig vekk opplever at symptomene kommer tilbake.

Soppbehandling

Hvis du er sikker på at du har fått underlivssopp kan du kjøpe medisin reseptfritt på apoteket. Det finnes flere merker (for eksempel Canesten og Pevaryl) og alle er vist å fungere like godt. Behandlingen pleier å bestå av en kombinasjon av stikkpiller og krem. Som oftest bruker man en stikkpille, kalt en vagitorie, som man fører opp i skjeden og sover med over natten. Kremen smører man på de indre kjønnsleppene og slimhinnen rundt, hele veien fra klitoris til anus i et tynt lag. De ulike merkene har litt forskjellig behandlingslengde og hyppighet, så les bruksanvisningen godt. Det er ingenting i veien for å ha sex under behandlingen.

Generelt er det viktig å understreke at man alltid skal fullføre en behandlingskur slik som det står i bruksanvisningen, selv om plagene går vekk. Dette gjelder all medisin. Ved å avslutte soppbehandlingen før tiden kan man risikere at det fortsatt er sopp igjen, som kan blusse opp når du slutter med behandlingen. Det er en grunn til behandlingslengden er satt som den er.

Er du en av de kvinnene som får soppinfeksjon flere ganger i året? Hvis du har fast partner, kan dere prøve at partneren din behandler seg samtidig med deg. Selv om sopp ikke er en seksuelt overførbar sykdom, hender det at menn kan smitte kvinnen tilbake. Menn får sjelden plager av sopp, men kan oppleve at de får små, røde sprekker og irritert slimhud på penishodet. Menn kan bruke den samme soppkremen på penishodet.

Hvorfor får jeg sopp?

Hvorfor noen er mer utsatt enn andre for å få infeksjon med sopp, vet man ikke helt. Det vi vet er at man må ha kommet i puberteten for å få underlivssopp og at kvinner etter overgangsalderen slipper unna. I tillegg kommer ofte soppinfeksjoner i visse faser av menstruasjonssyklusen (rett før mensen) og i forbindelse med graviditet. På grunn av dette tror man at østrogen er nødvendig for at soppen skal trives i slimhinnen. Videre er diabetikere ofte mer plaget enn andre, særlig de med dårlig blodsukkerkontroll. Man ser også at jenter får hyppigere sopp etter at de debuterer seksuelt og at de som har sex flere ganger i måneden er noe mer utsatt. Utenom dette finner man få risikofaktorer for soppinfeksjon og dermed også få angrepspunkter for forebygging.

Kjerringråd og forebygging

Det er dessverre ikke funnet noen effektiv metode for soppforebygging ennå. Kjerringråd florerer imidlertid, både på nettet og på legekontoret.

Det generelle rådet er å minimere fukt i underlivet siden soppen liker det vått og varmt. Dette innebærer at syntetisk undertøy og trange bukser bør unngås, samt at truseinnlegg kun skal brukes når det er strengt nødvendig. Bruk bomullsundertøy siden det puster best og sov naken for en skikkelig utlufting. Ingenting av dette er dokumentert vitenskapelig, men det kan være verdt å prøve hvis du er mye plaget. Det er tross alt gratis og har ingen bivirkninger.

Videre kan man prøve å holde normalfloraen i skjeden i balanse. Det viktigste i den forbindelse er å unngå (overdreven) vasking med såpe og å aldri vaske seg inni skjeden. Varmt vann holder i lange baner. Ofte kan kløe og sårhet i underlivet være forårsaket av reaksjoner på såper, kremer og vaskemiddel. Bruk av kapsler med melkesyrebakterier i skjeden er ikke bevist å ha noen effekt for å forebygge sopp, så det er bortkastede penger.

For de kvinnene som får soppinfeksjon mer enn fire ganger i året vil vi anbefale å ta en ordentlig prat med legen din og få en grundig undersøkelse. Det kan være aktuelt å iverksette en forebyggende kur der du tar soppdrepende piller over en lengre tid. Dette vil ikke kurere deg, men er vist å redusere antall infeksjoner betraktelig. I tillegg kan man prøve å bytte prevensjonsmiddel til et uten østrogen, for eksempel p-stav, hormonspiral eller minipille, for å se om det hjelper.

Kilder: UptoDate.com, Sobel et al 2004, Ferris et al 2002, Eckert et al 1998

Hvor ofte skal man egentlig bytte tampong? Hva er den fryktede tampongsyken pakningsvedlegget i tampongeskene advarer oss mot? Og hva må du tenke på når du får mensen midt i badeferien? Vi gjennomgår det du trenger å vite om god tamponghygiene. 

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Av Ellen Støkken Dahl

Hvor ofte skal jeg skifte tampong?

Selvom det hadde vært behagelig å slippe å tenke på tampongbytte flere ganger om dagen er det ikke lurt å velge store tamponger bare for å slippe lettere unna. Tamponger skal skiftes regelmessig. Det er fordi noen typer bakterier elsker å vokse på tamponger siden det både er varmt og vått og rikelig med næring der. Vi ønsker ikke mange fremmede bakterier i skjeden fordi det er veldig kort vei fra innsiden av skjeden til innsiden av kroppen. Bakterier skal ikke komme seg inn i kroppen, da blir man syk. 

Det finnes ikke noe fasitsvar på hvor ofte man skal bytte tampong. De fleste anbefalingene ligger på 4-8 timer. Vi synes det er viktig å bruke hodet og se an forholdene. I uhygieniske forhold, for eksempel på festival uten mulighet til skikkelig håndhygiene, må du skifte tampong oftere enn ellers fordi det er større fare for at du har fått bakterier på tampongen før du satt den inn. 

Rene hender

De fleste vasker hendene etter toalettbesøk. Hvis du skal skifte tampong er det viktig å også vaske hendene grundig før du går på toalettet. Hvis du har bakterier på hendene når du setter inn tampongen blir de værende på tampongen og da kan de formere seg inni skjeden. Derfor er det ekstra viktig å vaske godt hvis du skal ha tampongen i lenge siden lengre tid = flere bakterier. Hvis du for eksempel skal sove med tampong om natten er det ekstra viktig å må du være ren på hendene når du setter den inn. Bruk såpe og varmt vann. 

Glemte tamponger

Dette høres kanskje rart ut, men flere jenter og kvinner har opplevd å glemme igjen en tampong inne i skjeden etter at mensenuka er ferdig, og der kan den bli i flere dager. Husk alltid å fjerne tamponger. Hvis du ikke får tak i en tampong som har vandret litt for høyt opp kan du sette deg på huk og presse som om du skal på do. Da kommer tampongen lenger ned i skjeden og blir lettere å få tak i. Det er ikke mulig for tamponger å forsvinne videre opp fra skjeden og inn i kroppen, så tampongen kan ikke stikke helt av. Hvis du ikke får tak i den forsvunnede tampongen selv er det viktig at du oppsøker lege. Du er ikke den første! 

Bade med tamponger

Tamponger suger ikke bare til seg blod, den suger også til seg vannet du bader i, og vann kan være fullt av fremmede bakterier. Skift derfor tampong rett etter bad, både bad i basseng, boblebad, badekar, og hvis du bader ute. 

Tampongsyken

Toksisk sjokk-syndrom eller TSS er en sjelden og svært alvorlig tilstand. TSS kalles også ?tampongsyken? fordi flere tilfeller av TSS har forekommet hos unge kvinner mens de bruker tampong. Det finnes egentlig flere typer TSS, men den som er forbundet med tampongbruk skyldes en type bakterier som heter stafylokokker. Stafylokokkene liker seg på tamponger, og som andre bakterier kan de dele seg og bli mange hvis de får god tid på seg. Stafylokokkene skiller ut giftstoffer som kan bevege seg rett fra tampongen, inn i kroppen og over i blodsystemet. Der kan de lage skikkelig helvete. 

Vi har bakterier mange steder i kroppen, men hvis de kommer seg over i blodet er det farlig. Bakterier i blod gir noe som kalles sepsis eller blodforgiftning. En pasient med blodforgiftning kan utvikle sjokk hvis hun ikke får behandling. Sjokk betyr, enkelt sagt, at organene våre ikke får nok blod, og det finnes mange grunner til sjokk. Siden det er blodet som bringer både oksygen og næring til alle kroppens organer er sjokk veldig farlig, og grunnen til at en pasient får sjokk må oppdages og fjernes. I tilfellet TSS må pasienten legges inn på sykehus og få intravenøs antibiotika mot stafylokokker.

Det at TSS forekommer hos kvinner som bruker tampong betyr ikke at tampong i seg selv er farlig, det betyr bare at man skal være oppmerksom på å bruke tampong riktig. Det er mulig å utvikle Stafylokokk-TSS uten tampong, og også menn kan få det. Tampongsyken er altså ikke noe som bare skjer med de som bruker tampong, men tampong er en risikofaktor for å få TSS. 

Symptomer på TSS kan være høy feber som kommer raskt, frostanfall som gjør at du skjelver, vanntynn diaré, oppkast, muskelsmerter og kraftig hodepine. Det er snakk om kraftige symptomer, så det er ingen tvil om at du er skikkelig syk. Hvis du blir akutt syk er det viktig at du oppsøker lege uavhengig av tampongbruk. 

Foto: Colourbox.

Følg underlivet på twitter, facebook og Instagram!

Kan et silikonbeger i skjeden virkelig fungere som et alternativ til bind og tamponger? Ja faktisk, og både du og miljøet kan spare på det.

Av Ellen Støkken Dahl

En menskopp er et silikon- eller gummibeger som samler opp menstruasjonsvæsken (altså blodet) i stedet for å suge det opp, slik bind og tamponger gjør. Du plasserer koppen inne i skjeden ved å folde den sammen. Kanten på koppen spenner seg ut som en ring, og trykker mot muskelveggen i skjeden så den blir tett, og alt blodet renner ned i koppen i stedet for å blø ut i undertøyet. Hvis du velger riktig størrelse og får satt den riktig på plass, skal den ikke merkes. 

Menstruasjonskoppen har plass til mer blod enn en tampong eller et bind, og den kan derfor sitte i lenger uten at du risikerer å “blø igjennom”, noe som passer bra om sommeren med lyse klær eller bikinitruse. Menstruasjonskopp kan brukes når du bader, trener, og når du sover.

Les: Hvordan hoppe over mensen i sommer?

Et regnestykke

Si at en eksempelkvinne har mensen i 5 dager hver måned. Det blir 60 dager med mens på et år. Hver mensdag bruker hun tamponger, og om natten bruker hun et nattbind. Hvis hun sover i 7 timer hver natt er det 17 timer igjen med tampongbruk. Hun skifter tampong i snitt hver 3-4. time. Det vil si at hun bruker omtrent 5 tamponger og ett bind hvert døgn. I løpet av ett år (60 dager) blir det 300 tamponger og 60 bind.

1 år: 60 bind, 300 tamponger.

De ulike produsentene av menstruasjonskopper sier at en enkelt kopp varer mellom 5 og 10 år. Vi beregner derfor antall bind og tamponger denne kvinnen bruker på 5 og 10 år, for å se hvor mange bind og tamponger en eneste menskopp kan erstatte.

5 år: 300 bind, 1500 tamponger

10 år: 600 bind, 3000 tamponger

Den samme kvinnen fikk mensen da hun var 13, og mistet den da hun var 53. Det vil si at hun totalt hadde menstruasjon i 40 år.

40 år: 2400 bind, 12 000 tamponger.

Hvor lang menstruasjon den enkelte kvinne har varierer veldig, så prøv gjerne å beregne ditt eget forbruk. Uansett blir det ganske mange tamponger og bind i løpet av et liv…

Miljøhensyn

2400 bind og 12 000 tamponger er en veldig stor haug meg søppel, og dette er kun søppelet én kvinne etterlater seg. Regnestykket blir uvirkelig når vi legger sammen alle kvinnene som bruker bind og tamponger i Norge, og hva med alle kvinnene som bruker bind og tamponger i hele verden? På 42 år kunne eksempelkvinnen byttet ut 2400 bind og 12 000 tamponger med 4-8 menstruasjonskopper, alt etter hvor lenge hun velger å bruke koppen før hun skifter den ut. Bare det å variere mellom bind, tamponger menskopp, for eksempel å bruke menskopp om natten i stedet for bind, ville vært godt for miljøet.

Blodpris

Bind og tamponger koster penger. Prisene på de forskjellige merkene og de forskjellige typene varierer selvsagt mye, men i dette eksempelregnestykket går vi ut i fra følgelde: En pakke med 16 tamponger koster 20 kroner og en pakke med 12 bind koster 20 kroner. Det blir en del penger over tid, bare se hva eksempelkvinnen vår vil bruke:

1 år: 475 kr

5 år: 2375 kr

10 år: 4750 kr

40 år: 19 000 kr

 Menstruasjonskoppene vi har sett på koster mellom 200 og 300 kroner. Hvis du skifter menstruasjonskopp hvert 5. år og går ut i fra at en kopp koster 300 kr blir det en totalpris på 2400kr for 40 år med mensen. Hvis du bruker en kopp i 10 år, og betaler 200kr per kopp må du betale 800 kroner for mensen i 40 år.

På 40 år kan du spare så mye som 18 200 kroner på å velge menstruasjonskopp i stedet for tamponger og bind. 

Hygiene

Fordelen med bind og tamponger er at de krever forholdsvis lite arbeid når det kommer til hygiene, siden de kastes etter bruk. Likevel er særlig tamponghygiene svært viktig, og vi kommer tilbake med en egen sak om dette i løpet av neste uke.

Menskoppen kastes derimot ikke etter bruk, den kan brukes igjen og igjen i opp til 10 år. Det lever bakterier absolutt over alt, og hvis du putter noe med bakterier inn i kroppen kan det oppstå infeksjoner. I skjeden lever det allerede flere bakterier som er viktige for skjedens miljø. Hvis du setter inn en menstruasjonskopp som er full av fremmede bakterier kan det oppstå infeksjoner, og ulike former for “ubalanse”. Eksempler på slike plager er sopp, og LINKbakteriell vaginose. For at bakterier ikke skal kunne vokse og gjøre skade må menskoppen tømmes for blod og vaskes. Noen produsenter sier du kan bruke koppen 12 timer i strekk, andre sier kortere intervaller. Da det ikke er gjort noen forskning på dette anbefaler vi dere å bruke sunn fornuft, og å tømme og vaske koppen minst to ganger i døgnet. Kravet til tømming og vasking kan gjøre menstruasjonskoppen mindre egnet hvis du oppholder deg steder uten innlagt vann, eller hvis du må bruke offentlige toaletter med felles vask. Det er også viktig å fjerne alle såperester fra menskoppen før den settes på plass, for også såpe kan påvirke skjedens miljø, på samme måte som fremmede bakterier. Såpe hører ikke hjemme i skjeden, og er faktisk en av hovedgrunnene til at jenter får underlivssopp. Bruk en mild intimsåpe til å rengjøre menskoppen og skyll den veldig godt. Mellom hver menstruasjonsperiode må menskoppen vaskes ekstra godt og gjerne kokes i en kjele med vann. Hvis du ikke klarer å gjøre det som kreves, så er ikke menskopp noe for deg. 

Lite forskning

Det er gjort lite forskning på menskopp, så vi har ingen statistisk informasjon om evetuelle skadevirkninger. Tamponger kan i skjelde tilfeller knyttes til toksisk sjokksyndrom (TSS) dette skal vi skrive mer om snart. Sammenhengen mellom menskopp og TSS har vi ikke tall på. Medisinsk sett er det viktig å være veldig streng med hygienen på alle ting du putter inn i skjeden, og særlig om de skal være der over lang tid. 

Hvordan får jeg tak i menskopp?

Det finnes masse ulike merker, og vi ser ingen grunn til å anbefale noen over de andre. Det viktige er at koppen passer, at den er laget i et materiale som holder, og at den er lett å rengjøre. Se etter et merke som tilbyr ulike størrelser. En kvinne som ikke har født barn trenger enn mindre menstruasjonskopp enn en som har født. Foreløpig selges menskopp få steder i norge, men det er fult mulig å kjøpe på internett. 

Er menskopp bedre enn bind og tamponger?

Menskopp har, som du har lest, mange fordeler. Likevel vil vi ikke nødvendigvis si at menskopp er et bedre alternativ for alle kvinner. Vi synes det er flott at det finnes flere alternativer, for akkurat som med prevensjonsmidler passer ikke alt for alle. Vi anbefaler absolutt de nysgjerrige å teste ut menskopp, den kan holde på ganske tunge blødninger, du kan ha den i lenger enn du kan bruke tamping, og det kan være veldig bra for både miljøet og lommeboka. Likevel er det viktigste er at du bruker noe du selv er fornøyd med. 

 Følg Underlivet på Facebook, Twitter og Instagram!

Få ting passer dårligere med strand, bading og bikini enn blod og tampongskifting. Vi forklarer hvordan du kan ta deg mensenfri i sommer.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Av Nina D. Brochmann

Mensen på ferie kan fortone seg som et lite mareritt. Bikinien bløs fort gjennom, tampongsnoren flagrer i vinden og fasilitetene for hyppig tampongskifte er ikke gode på offentlige strender og skjær. Det er ikke uten grunn at mange jenter kontakter oss for tips om hvordan de kan slippe mensen i sommermånedene. Svaret avhenger av om du bruker prevensjon eller ei.

Senere denne uka skal vi skrive om menskopp og tampongbruk i ferien.

Kvinner som bruker kombinasjonspreparater med østrogen, slik som p-piller, p-plaster og p-ring, kan forskyve den månedlige blødningen ved å kutte ut den hormonfrie uken. Dette fungerer dessverre ikke med prevensjonsmidler uten østrogen, som p-stav og “minipille.” For kvinner som ikke går på hormonell prevensjon med østrogen er det et eget medikament man kan ta som forskyver menstruasjonen.

La oss ta for oss hvert tilfelle litt mer detaljert.

Kvinner på østrogenholdige prevensjonsmidler

Når du går på korttidsvirkende, østrogenholdige prevensjonsmidler er en av fordelene at du kan kontrollere blødningene dine. Blødningene blir ikke bare mindre og regelmessige, du kan også lett hoppe over en eller flere blødninger.

• Kombinasjonspiller (p-piller med østrogen): Normalt tar man hormonholdige piller i 21 dager før man enten tar en “pillefri uke” eller en uke med sukkerpiller (placebo). Denne uken får man en blødning. Hvis du ønsker å hoppe over blødningen går du rett over på et nytt brett når du er ferdig med de hormonholdige pillene på brettet. For de med 21 piller på brettet (for eksempel Microgynon) betyr det at du ikke tar den vanlige pillefrie uken. For de med 28 piller på brettet (for eksempel Loette eller Mercilon) betyr det at du ikke tar sukkerpillene, men at du begynner rett på nytt brett. De siste 7 sukkerpillene kaster du i søpla. Bruker du Yaz, Zoely, Synfase eller Qlaira, gjelder helt andre regler og du bør snakke med legen din eller lese brukerveiledningen grundig.

• P-ring: Normalt har man p-ringen inne i tre uker før man tar en ukes pause, som vi kan kalle ringfri eller hormonfri uke. Denne uken får man en blødning. Hvis du vil droppe blødningen, kan du etter tre uker sette inn en ny ring i skjeden, uten å ta en ringfri uke.

• P-plaster: Normalt byttes p-plaster en gang i uken i tre uker før man tar en plasterfri uke den fjerde uken. Denne uken får man en blødning. For å hoppe over blødningen setter du på et nytt plaster den 4.uka i stedet å ta plasterfri uke.

Uansett hvilken type p-pille, p-plaster eller p-ring du bruker, er det viktig at du husker følgende: Du må alltid bruke hormon i minst 21 dager i strekk. Det skal altså være minst 3 uker (21 dager) mellom to pauser. I tillegg skal en pause aldri vare mer enn 7 dager. Er du redd for å glemme å starte med pillene, plasteret eller ringen din igjen etter en pause, kan du godt ha som vane å bare ta 4 dagers pause, slik at du har noen dagers slingringsmonn.

Hvis du gjør en feil og bare bruker hormon i for eksempel 20 dager, eller hvis du tar pause i 8 dager, er det viktig at du sjekker pakningsvedlegget til preparatet for hva du skal gjøre. Hovedregelen er at du må bruke kondom ved siden av hormonprevensjon i syv dager hvis du glemmer prevensjon én dag, men dette varierer noe.

Kan jeg hoppe over flere blødninger?

Nå har vi beskrevet hvordan du hopper over én blødning. I realiteten kan du gjøre dette så mange ganger du vil, flere måneder på rad. Når det passer å ha mensen, tar du en pause fra piller/ring/plaster på maks syv dager. Under hormonpausen vil du vanligvis få en blødning i løpet av et par dager.

Mange vil oppleve at de begynner å blø utenom pauser hvis de hopper over den hormonfrie uken (og dermed mensen) flere måneder på rad. Dette heter mellomblødninger. En løsning er å bruke prevensjonsmidlet kontinuerlig, uten hormonpauser, inntil du får en mellomblødning. Når du begynner å blø tar du en pause på syv dager eller mindre og har mensen. Ulempen blir da selvfølgelig at du ikke har oversikt over når blødningen kommer. Fordelen er at du sjelden har blødninger. Husk at du ikke kan ta pause hvis det er mindre enn 21 dager siden forrige gang du tok en pause.

Er det helsefarlig å hoppe over den hormonfrie uken flere ganger på rad?

Det er mange som bekymrer seg for om det er helsefarlig å forskyve blødningene, og da særlig å gjøre dette flere ganger på rad. Det er liten grunn til bekymring.

Det er ikke funnet noen medisinsk grunn til at man skal ha hormonfrie uker med blødninger når man bruker prevensjon. Det er heller ikke funnet noen negative konsekvenser av å hoppe over de hormonfrie ukene (og dermed blødningene) over tid. Med andre ord er det ingenting som tyder på at det er farlig å hoppe over mensen både ­én og ti ganger.

Blødningen du har når du går på hormonprevensjon er ikke en ekte menstruasjon, men en såkalt bortfallsblødning. Det er ingenting “naturlig” ved denne blødningen – den har ingen funksjon for kroppen – og det er dermed heller ikke “unaturlig” å hoppe over den. Denne blødningen ble faktisk lagt inn da p-pillene ble utviklet for at det ikke skulle oppleves som så fremmed for kvinnene å bruke p-piller.

Det man derimot vet er at de fleste graviditeter på hormonprevensjon oppstår rundt de hormonfrie ukene. Ved å hoppe over blødningene minsker man risikoen for brukerfeil og dermed ufrivillig graviditet. Å hoppe over mensen gjør rett og slett prevensjonsmidlet tryggere å bruke.

Kvinner uten østrogenholdig prevensjon 

Medikamentet Primolut-N inneholder et hormon som forskyver menstruasjonen. Dette kan være en løsning for enkelte kvinner som ikke ønsker å starte med østrogenholdig prevensjon, men som allikevel trenger å hoppe over mensen i en liten periode på opptil to uker. 

Man begynner å ta Primolut tre dager før man skal få mensen, ­én tablett tre ganger om dagen. Deretter tas tre piller om dagen så lenge man ønsker å utsette mensen, men maksimalt i 14 dager. Når du etter to uker slutter med pillene vil du få en blødning etter et par dager. Du kan med andre ord ikke utsette mensen så lenge du vil.

Primolut-N er ikke et prevensjonsmiddel og kan kun skrives ut av en lege etter ordentlig undersøkelse. Blant annet er det viktig at legen forsikrer seg om at du ikke har noen økt risiko for blodpropp, samt at du ikke er gravid. Mens du går på Primolut-N er det viktig at du bruker kondom som beskyttelse mot graviditet. En “kur” koster 65 kroner.

Illustrasjon: Marit Rasmussen

Kilder: Sex og Samfunn Metodebok 2015, Felleskatalogen

Følg underlivet på Twitter, Facebook og Instagram!

Dropper du kondom ved tilfeldig sex hjemme i Norge? Ikke ta med deg de dårlige kondomvanene på utenlandsferie! Norge har lav forekomst av sykdommer som HIV, syfilis og gonoré, men det betyr ikke at du er trygg i ferieparadiset ditt. 

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Av Ellen Støkken Dahl

I Norge er vi heldige. Få mennesker har farlige kjønnssykdommer og bakteriene vi smittes med kan som oftest fjernes med antibiotika. Dessverre bidrar dette til at nordmenn blir slappe med kondombruk med nye partnere. Gammel vane er vonde å vende, sier man gjerne, og det er grunn til å være redd for at mange nordmenn tar med seg sine naive kondomvaner på utenlandsferie.

Vi anbefaler alle å bruke kondom med nye partnere, og dette er særlig viktig når du er på ferie. Hvert år blir nordmenn smittet av seksuelt overførbare infeksjoner i utlandet, med land som Thailand, Filippinene, Spania og Tyskland på topp. Flere av sykdommene de smittes med er alvorlige og kan, på grunn av økende antibiotikaresistens, være vanskeligere å bli kvitt. Du bør med andre ord tenke deg om to ganger før du dropper kondom på Full Moon Party i Thailand eller rave i Berlin.

Gonoré, syfilis og HIV

Det er tre kjønnssykdommer man må være særlig oppmerksom på i utlandet. Det er syfilis, gonor­é og HIV. Du kan ikke se på noen om de har disse sykdommene. Vi anbefaler alle som har hatt sex med en partner som er bosatt utenfor Norden, menn som har sex med menn (MSM) og personer som har kjøpt seksuelle tjenester å teste seg, selv om de ikke har symptomer.

I mange land er gonoré fortsatt en vanlig seksuelt overførbar infeksjon. Sykdommen har blitt kalt “Dryppert” fordi menn kan få utflod fra penis når de er smittet. Ellers sier man gjerne at gonoré er storebroren til klamydia. Noen får symptomer med vannlatingssmerter og gulgrønn utflod, men det er også mulig å ikke merke at man er smittet, særlig for kvinner. Uten behandling kan det ende med bekkeninfeksjon hos kvinner, noe som kan gjøre det vanskeligere å bli gravid senere, eller, hos menn, smertefull infeksjon i pungen. Gonoré er ikke like enkelt å behandle som klamydia. Du trenger en hestekur med antibiotika, med sprøyte og det hele, og det er ikke alltid antibiotikaen fungerer like godt på grunn av antibiotikaresistens.

Syfilis er en kjønnssykdom som starter med et lite, fast sår, kalt sjanker, som vanligvis ikke gjør vondt. Såret kan være vanskelig å oppdage og det blir borte av seg selv etter noen uker. Ofte får man sår inne i anus, i munnen eller i skjeden. Senere kan man få mange ulike symptomer, inkludert utslett og influensafølelse. Ubehandlet er dette en svært alvorlig sykdom som i verste fall kan gi skader på nervesystemet og hjertet 10-20 år etter at du ble smittet. Syfilis er en sykdom som kan ligne på veldig mye annet, og derfor kan den være vanskelig å oppdage. 

HIV, eller humant immunsviktvirus, er et virus som smitter gjennom seksuell kontakt og kontakt med blod. Omtrent halvparten av de som blir smittet med med HIV opplerver influensalignende symptomer et par uker etter smitte, men bortsett fra dette er det tilnærmet ingen symptomer før etter flere år når man begynner å utvikle AIDS. AIDS betyr, enkelt forklart, at immunforsvaret har sluttet å fungere. Man kan aldri bli kvitt HIV-viruset, men dagens behandling er så god at de som er HIV-positive i Norge kan leve et tilnærmet normalt liv.

Flere nordmenn blir smittet i utlandet

I 2014 ble 682 personer i Norge diagnostisert med gonoré, en økning på 176 personer fra året før. Blant de som ble smittet heteroseksuelt var det 212 menn og 118 kvinner. 50% av mennene ble smittet i utlandet, hvorav Thailand og Filippinene var de hyppigste smittestedene. Blant kvinnene ble 10% smittet i utlandet, men disse tifellene var fordelt på alle verdensdeler. Omtrent halvparten av de smittede (347) var MSM, og blant disse ble 24% ble smittet i utlandet, hovedsakelig i Europa.

189 personer fikk diagnosen syfilis i Norge i 2014. Blant dem var 137 MSM, hvorav 28% var smittet i utlandet. Blant de heteroseksuelle ble 35 menn smittet og hele 42% av dem i utlandet. Igjen er Thailand på topp. Blant kvinnene ble 17 diagnostisert med syfilis og 12% ble smittet i utlandet. De fleste kvinnene ble smittet av mann eller kjæreste i Norge.

Husk vaksine!

Hepatitt B er en type leverbetennelse som kan smitte seksuelt. I noen land er hepatitt B vanlig, og det er svært smittsomt, faktisk ca. 100 ganger mer smittsomt en HIV. Hvis du vil beskytte deg mot denne sykdommen kan det være lurt å ta vaksine før du reiser. Snakk med fastlegen din om dette. 

Beskyttelse er lurt

Hvis du har ubeskyttet sex steder hvor alvorlige sykdommer er vanlige, utsetter du deg for en helt annen risiko enn hvis du har ubeskyttet sex med en tilfeldig partner i Norge. Husk at det ikke bare er anal- og vaginalsex som kan gi smitte. Også oralsex er smittsomt, noe kjønnssykdommer liker seg faktisk godt i halsen. Bruk kondom og slikkelapp. 

Men dette var jo litt sent…

Hvis du allerede har tatt ferie og vært i risiko for å bli smittet med HIV, Syfilis, Gonoré eller andre sykdommer er det viktig at du blir testet for dette. Det holder ikke å gå til fastlegen og ta en urinprøve for klamydia hvis du har hatt ubeskyttet sex i Thailand. Det er viktig at du forteller legen din om hva du har gjort og hvor du har vært så du får de nødvendige prøvene. Det er veldig viktig at du får behandling hvis du har blitt smittet, både for din egen del, og for de du skal ha sex med senere.

Kilder: 

http://www.fhi.no/dokumenter/ea86f9bb55.pdf

Moi og Maltau, Seksuelt Overførbare Infeksjoner og Genitale Hudsykdommer. Gyldendal Akademisk, 2013.

Følg underlivet på Facebook, Twitter og Instagram!

Sommeren er her og tiden er inne for strandferie og kanskje nye bekjentskaper. For mange, både menn og kvinner, innebærer det å få bukt med uønsket kroppshår. Vi gir deg rådene for et optimalt resultat og avliver noen myter om hårfjerning i samme slengen.

Av Nina D. Brochmann

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Først, litt om hår

Det første moren min lærte meg da jeg kom i pubertet, var at barbering fører til mer hår. I flere år var jeg livredd for at bikinilinjen skulle vokse ukontrollert i alle retninger hvis jeg var uforsiktig med barberhøvelen. På samme måte har mang en tenåringsgutt lånt pappas høvel og flittig barbert dunet på overleppa, i håp om at en mandig bart skulle dukke opp og dekke kvisene på overleppa. Heldigvis for meg, men dessverre for tenåringsgutter, så er dette bare tull. Barbering gir ikke økt hårvekst. Hvor mye kroppshår du får og når du får det er bestemt av arv og hormoner.

Når du blir født har du alle hårsekkene du noen sinne kommer til å få. Noen av disse hårsekkene, for eksempel rundt kjønnsorganene og under armene, er særlig hormonsensitive. I puberteten eksploderer kroppen med kjønnshormoner som gjør at disse hormonsensitive hårsekkene blir større og begynner å danne tykkere og mørkere hår. Mønsteret for hormonsensitive hårsekker varierer fra person til person basert på genene dine og forklarer hvorfor noen menn får tett pels på ryggen, mens andre så vidt har hår på kassa. 

Selv om det føles sånn, får man altså ikke mer hår i puberteten, det er bare de søte dunhårene som omdannes til ?voksne? hår. Grunnen til at mange tror at barbering gir mer hårvekst, er rett og slett fordi de ofte begynner å barbere seg mens hårveksten deres fortsatt er i endring.

Så mye hår, så mange muligheter

Man kan forbanne (eller prise) sin hårvekst, men fordelingen av kroppshår er genetisk forutbestemt. Om man velger å gjøre noe med hårveksten er derimot ens eget valg. Opp gjennom historien har ulike former for hårfjerning vært vanlig praksis for begge kjønn. Vi begynner med en liten oversikt over de ulike metodene for hårfjerning, og deres positive og negative sider.

Epilering

Betegnelse på å nappe ut hele hår fra hårsekken. En epileringsmaskin består av flere små pinsetthoder som napper ut mange hår om gangen og koster mellom 300-500 kroner. Resultatet kan vare fra 2 til 6 uker, avhengig av hvor du skal fjerne hår.

Positivt: Svært billig og enkelt med langvarig resultat. Kan få tynnere hårvekst ved langvarig bruk, siden epileringen skader hårsekkene.

Negativt: Smertefullt. Ser ikke nødvendigvis fint ut umiddelbart, da man kan få lokal irritasjon med røde prikker den første dagen. Kan gi inngrodde hår og hårsekksbetennelse. Hårene må ha en viss lenge (ca. 3-5 mm) for at epileringen skal være effektiv.

Voksing

River ut hele hår fra hårsekken ved hjelp av voks. Voksing kan gjøres hjemme, men krever litt erfaring for å få et godt resultat. Underlivsvoksing i salong varierer i pris mellom ca. 350-600 kroner per gang, mens en pakke med voksstrips til hjemmebruk koster mellom 80-150kr. Kan vare fra 2 til 6 uker, avhengig av hvor du skal fjerne hår og hvor flink vokseren er.

Positivt: Langvarig resultat. Kan få tynnere hårvekst ved langvarig bruk, siden voksingen skader hårsekkene.

Negativt: Smertefullt og dyrt. Krever erfaring ved hjemmebruk. Ser ikke nødvendigvis fint ut umiddelbart, da man kan få lokal irritasjon med røde prikker den første dagen. Kan gi inngrodde hår og hårsekksbetennelse. Hårene må ha en viss lengde (ca. 3-5mm) for at voksingen skal være effektiv. 

Hårfjerningskremer (Depilering)

Kremen “smelter” bort den delen av håret som ligger over huden ved å kjemisk ødelegge proteinstrukturen i håret. Tar ca. 15 minutter og gjøres hjemme. En krem koster mellom 80-150 kroner. Resultatet kan vare opptil 2 uker, avhengig av hvor du skal fjerne hår.

Positivt: Enkelt og smertefritt. Noe lengre resultat enn ved barbering. Kan gi mindre problemer med inngrodde hår og hårsekksbetennelse enn barbering, voksing og epilering.

Negativt: Kan forårsake irritasjon og i sjeldne tilfeller allergiske reaksjoner, så produktet bør prøves på et lite område først. Bør ikke brukes av folk med eksem eller hudsykdommer. Følg instruksjonene, og ikke bruk produkter ment for kroppen på sensitive områder som ansikt eller underliv.

Barbering

Skjærer av hårene ved hudoverflaten uten å affisere hårrøttene eller hårsekken. Kan vare fra en dag til en uke, avhengig av hvor du skal fjerne hår. Gir verken tykkere, flere eller raskere voksende hår.

Positivt: Enkelt, raskt og smertefritt. Fint resultat umiddelbart. Trenger ikke å la hårene gro før du barberer.

Negativt: Kortvarig resultat. Hårene kan virke stive de første dagene de vokser ut og gi en skjegg-følelse. Kan forårsake lokal irritasjon, små kutt, hårsekksbetennelse og inngrodde hår.

Det eneste som faktisk fungerer

Råd om perfekt hårfjerning florerer i media fra skjønnhetseksperter. Vi sluker dem rått – det er jo tross alt ikke så lekkert med en glattbarbert tiss med inngrodde hår og kviser. Men trenger du virkelig den kremen til 650 kroner som vokssalongen prøver å selge deg? Eller Gillette Venus ProSkin for Sensitive Skin der hvert barberblad koster 53 kroner? Mest sannsynlig kaster du bort pengene dine.

Razor bumps, inngrodde hår eller pseudofolliculitis barbae. Det finnes mange navn på hårfjerningens største problem. Når man fjerner hår, og da særlig krøllete hår, kan håret snurre rundt seg selv og begynne å vokse innover i huden igjen. Det inngrodde håret utløser en betennelse i huden og i hårsekken som ligner på små kviser. Hvis man er uheldig eller peller og klemmer på de kviselignende nuppene kan man få en infeksjon med bakterier i tillegg.

Hvis du er mye plaget med inngrodde hår og hårsekksbetennelse, kan hårfjerningskrem være verdt å prøve i stedet for de andre metodene. Hvis du allikevel foretrekker å epilere, vokse eller barbere er det viktig at du husker på hygienen. Vask området godt før du begynner. Enkelte som ofte får infeksjon i hårsekkene, har nytte av å rense området etter hårfjerning med et desinfiserende middel, for eksempel Pyrisept, eller bruke en desinfiserende salve, som Brulidine eller Basimycin. Dette får du kjøpt reseptfritt på apoteket. Til slutt, unngå å klemme for da vil du garantert få arrdannelse i huden, samt at infeksjonen i verste fall kan spre seg.

Barberinges 5 bud

1. Bruk alltid et rent og skarpt barberblad, helst nytt. Det er fristende å bruke barberbladene mange ganger siden bladene er så dyre, men det er å spare seg til fant. Et skarpt blad gir en ren kuttflate på håret slik at det enklere vokser ut uten å sette seg fast i huden. I tillegg trengs mindre kraft, slik at irritasjon og røde nupper unngås. Et brukt blad vil ha bakterier på seg som kan gi infeksjon i hårsekkene.
2. Bruk rikelig med varmt vann. Tørrbarbering bør absolutt unngås. Tørre hår er stive hår og dermed hardere å kutte. Du må bruke mer kraft for å få et fint resultat, noe som vil gi større irritasjon av huden og større sannsynlighet for røde nupper og betennelse. En varm dusj gir effektivt bløtere hår. Skum har samme effekt hvis du lar det virke i fem minutter før du barberer, men har liten effekt slik de fleste bruker det (raskt på og raskt av).
3. Ikke barber mot hårene eller strekk huden. Ved å stramme huden og barbere mot hårene får du det glatteste og mykeste resultatet siden man da kutter hårene under hudoverflaten. Men dessverre gjør det at hårene lettere gror fast i huden med påfølgende hårsekksbetennelse.
4. Bruk (billige) barberblad med ett blad. Barberblader kommer stadig i nye fancy versjoner med økende antall blader og påfølgende høye priser. Særlig gjelder dette kvinneversjonene. Budskapet er gjerne ?a closer shave.? Resultatet er, kanskje overraskende, mer inngrodde hår. Igjen er dette fordi flere blader gjør at hårene kuttes under hudoverflaten. I tillegg gjør den høye prisen at mange dropper å skifte blad ofte nok, slik at bladene blir sløve og fulle av bakterier. Da er du like langt.
5. Lett eksfoliering. Ved å vaske området i lette, sirkulære bevegelser enten med en eksfolieringshanske eller en vask med små korn, kan du hjelpe eventuelle inngrodde hår til å slippe fri fra huden. Ikke gå hardt til verks da dette kan gi mer irritasjon og betennelse i huden.