Sex og funksjonsevne

skrevet av Kristina May Riedel, medisinstudent og styremedlem i MSO Oslo

 

Vi har vært så heldige og fått snakket med Anette

Remme, prosjektleder for seksuell og psykisk helse i Unge funksjonshemmede. Unge funksjonshemmede ga i 2018 ut rapporten Sex som funker – Unges erfaringer med seksualitet og funksjonsevne, basert på intervjuer med ungdommer og helsepersonell.

 

Kan du fortelle om noen av mytene omkring seksualitet som menn og kvinner med funksjonsnedsettelser møter?

Det er veldig feil når noen tror at personer med funksjonsnedsettelser ikke har en seksualitet eller ikke kan ha sex, de aller fleste kan det og sex er mye forskjellig i alle parforhold.

Hos veldig få, uavhengig av funksjonsnivå, handler sex utelukkende om samleie. Man kan oppleve intimitet og nærhet på mange måter og kroppen har mange erogene soner. Det er mer avgjørende hvor kreativ man er eller hva man liker, enn hvilke funksjonsnedsettelser man har. I tillegg finnes det mange hjelpemidler for de som trenger det.

Andre misforståelser som er ganske vanlig er at personer med funksjonsnedsettelser ikke føler seg attraktive, at det er veldig vanskelig å date og å få kjæreste, og at man ikke kan få barn.

 

Hvordan kan en funksjonsnedsettelse påvirke en person sitt forhold til egen kropp og seksualitet?

Det varierer fra person til person, og kan avhenge av om diagnosen er usynlig eller synlig, om den er ervervet eller medfødt og om den er sjelden eller om du møter andre med samme diagnose.

Mange funksjonsnedsettelser og kroniske diagnoser er medfødt, andre kan oppstå før man har utforsket egen seksualitet så mye. For de som får en kronisk sykdom eller skade senere i livet kan dette bety at man på nytt må bli kjent med egne grenser og lære å formidle disse til en partner.

 

Frustrasjon

Det å ha en funksjonsnedsettelse kan gjøre at man blir mye mer sliten enn andre (fatigue), at man har en endret smerteterskel, at hverdagen må planlegges og at man må be om tilrettelegging. For noen kan det være frustrerende og føre til at kroppen oppleves som en brems for livet man ønsker å leve. Andre kan bli flinke til å kjenne egne behov og være trygge i egen kropp, nettopp fordi de mestrer å tilrettelegge og kjenne egne grenser.

 

Dobbel minoritet

Dersom personer med funksjonsnedsettelser opplever at seksualiteten deres ikke blir tatt seriøst i utgangspunktet, kan det være ekstra vanskelig å fortelle andre at man har en normbrytende seksuell orientering eller kjønnsidentitet, for eksempel å være homofil eller trans.

Hvor kan man få hjelp hvis man har spørsmål rundt sex i forbindelse med egen eller partners funksjonsnedsettelse?

Man kan snakke om seksuell helse med fastlegen. Der kan man få hjelp til å bestille hjelpemidler fra NAV, eller henvises videre til spesialister. Dersom man trenger en kartlegging av hvilke hjelpemidler som kan være nyttig vil en ergoterapeut eller en fysioterapeut kunne hjelpe.

 

Hjelpemidler

  • Seksualtekniske hjelpemidler; eksempler er ulike typer vibratorer, dilatorsett og penispumper. Dilatorsett brukes for å unngå at vagina gror igjen blant annet av personer som har hatt kirurgi eller strålebehandling i underlivet, eller ved vaginisme.

 

  • Hjelpemidler som kan gjøre det lettere å forflytte seg eller å sitte, ligge eller stå i posisjoner som paret ønsker. Eksempler er en seng man kan heve og senke, støtteputer eller heis og seler til å oppnå ønsket posisjon.

 

  • Det er fremdeles stort forbedringspotensiale innen hjelpemidler. For eksempel bør en vibrator være lett å skru av og på, uavhengig av muskelstyrke og motorikk i hånda. Istedenfor harde av-på knapper kan produktene få touch eller øyestyring. I tillegg bør det være mulig å bruke en armforlenger, dersom man ikke når fram.

 

Sexologiske rådgivere kan jobbe på enkelte avdelinger i spesialisthelsetjenesten, men mange har også privat praksis.

En sexologisk rådgiver er helsepersonell med videreutdanning innen sexologi. Det er to titler som er godkjente: Spesialist i sexologisk rådgivning – NACS og klinisk sexolog – NACS. Dette er titler som fordrer godkjenning av den nordiske sexologiforeningen, NACS, og sier at vedkommende har formell utdanning.

 

En gynekolog eller en jordmor kan svare på mange spørsmål om for eksempel smerter i forbindelse med sex eller om hvor godt man vil tåle en graviditet. For noen er det aktuelt å snakke med en genetiker om arvelighet av diagnose, dersom man ønsker å få barn. I tillegg har mange nytte av å snakke med en psykolog om det som gjelder følelser knyttet til kropp, kjønn, sex og relasjoner.

 

Eksempler på tema man bør få informasjon om, og som helsepersonell må bli flinkere til å ta opp i samtale med ungdom med funksjonsnedsettelser:

  • Følelser det er vanlig å ha i tilknytning til kropp, selvbilde og kronisk sykdom, samt informasjon om hvor man kan finne noen å snakke med.
  • Bivirkninger av medisiner og annen behandling som påvirker energi, humør, seksuell lyst, ereksjon, fertilitet etc.
  • Hvordan håndtere inkontinens, spasmer, smerter og andre symptomer som kan oppstå og påvirke seksualiteten.

Nedsatt følelse, som man kan ha i ulike deler av kroppen og som kan gjøre at man må stimulere andre kroppsdeler hvor man har mer følelse.

Hvorfor vet vi ikke når vi har eggløsning?

Ingen uønskede graviditeter, ingen behov for prevensjon, og ingen graviditetsangst. Det som høres ut som en utopi for kvinner av arten menneske er realiteten for flere av våre nære slektninger.

Hvis vi visste når vi hadde eggløsning hadde vi ikke trengt disse. Illustrasjon: Marit Rasmussenn

 

Av Ellen Støkken Dahl

I Why is Sex Fun fra 1997 tar forfatter Jared Diamond opp masser av ting du ikke visste du lurte på. Hvis du er interessert i sex på et svært nerdete nivå, slik skribentene bak Underlivet er, er dette boka for deg.

Noe av det mest spennende Diamond tar opp er spørsmålet om eggløsning. Hvorfor har kvinner skjult eggløsning? Vi er så vant til at det er slik det er, og at vi bare må forholde oss til prevensjon, tilhørende graviditetsangst når vi glemmer p-piller, og eventuelt strev for å oppnå graviditet. Men tenk litt på det: Det er ikke sånn for alle dyr. Det må en eggløsning til for å bli gravid. Vi har eggløsning ca. en gang i måneden, men vi vet ikke når. Det hadde vært så fantastisk om vi bare merket det.

Hunden din har for eksempel bare sex når den vet at det kan føre til en graviditet. Hvis ikke er det ikke noe poeng å ha sex. Hunden vet altså når den er fertil, tispa vet det selv, og aktuelle partnere kan merke det på henne.

I dyreriket er det vanlig å vise frem fertilitet på denne måten. I forbindelse med eggløsning sender kvinnelige dyr fra flere ulike arter tydelige signaler til eventuelle partnere. Sjimpansen får en tydelig rødfarget vulva, slik at man kan se det på henne med det blotte øyet. Andre dyr sender ut luktsignaler, og atter andre dyr gir beskjed til partnerne med bestemte lyder.

Dette med lyd synes jeg er særlig interessant. Det betyr at dyret merker eggløsningen på seg selv, og at hun sier i fra når hun merker det. Hvordan vet hun det?

Mange vil kanskje argumentere for at mennesker også kan finne ut når de har eggløsning. En måte er eggløsningstest som måler et hormon. Andre måter er å regne seg frem med en menstruasjonskalender, undersøke cervixsekret eller måle egen basaltemperatur, noe vi har skrevet om tidligere i forbindelse med en reklamekampanje fra merket Natural Cycles.

Jeg vil tippe at ingen dyr undersøker eget cervixsekret, eller kjøper eggløsningstester på apotek, men likevel så vet de. Wow.

Diamond presenterer ulike teorier knyttet til menneskets evolusjon som kanskje kan forklare dette med skjult eggløsning. Som med andre teorier om evolusjon kan vi ikke vite detaljer med sikkerhet. Vi kan jo ikke gjøre forsøk på grupper av forstadier til mennesker. Ikke bare fordi det ville vært uetisk, men disse forstadiene har ikke eksistert på lang, lang tid.

Dette er definitivt noe jeg skal lese mer om.

 

  

Ps. Underlivet beklager at det går tid mellom hvert innlegg for tiden. Vi jobber hardt med veldig spennende ting, og du får snart vite hva det er.

 

Hvis du vil skrive gjesteinnlegg for oss kan du kontakte oss på [email protected] for å få vurdering av tekst eller idé. 

Hvordan oppleves det? – Ny serie på Underlivet

Noen ganger kan det beste være å høre på noen som har opplevd det samme som deg. Derfor starter Underlivet en ny serie tekster, med den som faktisk opplever i sentrum. 

 

Foto: Colourbox

Av Ellen Støkken Dahl

Hvordan er det å oppdage at man er HIV-positiv? Hvordan oppleves det å leve med plagsomme smerter i skjeden uten å få en diagnose?Hvordan er det egentlig å fortelle den nye kjæresten om underlivherpes? Hvordan er det å bli født i feil kropp?

Fakta og vitenskap kan lære oss mye, men gjennom personlige opplevelser får vi verdifull innsikt legevitenskapen ikke kan gi oss. Hvordan oppleves det? er en ny serie på Underlivet som fokuserer på personlige opplevelser og følelser. Gjennom korte intervjuer utforsker vi hvordan det kan være å stå midt oppi ulike utfordringer eller problemer knyttet til seksualitet og seksuell helse.

Vi tror både helsepersonell og alle andre kan ha stor nytte og interesse av perspektivet slike tekster vil kunne gi. Ofte glemmer legen eller sykepleieren at de ikke vet hvordan det er å være pasient, og det kan være vanskelig å sette seg inn i pasientens situasjon. 

En enkeltpersons opplevelse vil selvfølgelig ikke illustrere noen universell sannhet. Opplevelsene like mange som menneskene som opplever, men ofte er det noen fellestrekk, og vi kan lære mye av hvordan andre takler situasjoner vi selv ikke har erfaring med. 

Første tekst i serien blir publisert i neste uke. 

Har du lyst til å bidra? Vi trenger intervjuobjekter. Hvis du vil dele en opplevelse knyttet til seksualitet eller seksuell helse med oss og med våre lesere kan du sende en henvendelse til [email protected]. Du har anledning til å svare anonymt, hvis du ønsker det. Vi ser frem til å høre fra deg.