Abortloven 40 år

40-årslag med en vri
Så ble vi i det herrens år 2018 servert nok en diskusjon rundt kvinners abortrettigheter i
Norge. 2018 er året for 40-års jubileet for abortloven vi har i Norge, så mange trodde kanskje
toget var gått for nok et tog om loven. Men denne nå mye omtalte «Lov om svangerskapsavbrudd» –
stort sett bare kalt «abortloven» – er i blant gjenstand for diskusjon. Like mange ganger som
dette skjer så runger det gamle kamprop i gater og kommentarfelt i det ganske land.

 

Hva er abort egentlig?
Abort kalles også svangerskapsavbrudd. Det som har vært en voksene klump celler inne i en
livmor avbrytes. De fleste aborter er det vi kaller spontanaborter, altså som skjer helt av seg
selv, oftest på grunn av feil ved arvematerialet til fosteret. De fleste forbinder nok allikevel abort mest
med selvbestemt svangerskapsavbrudd, altså når den gravide selv bestemmer å avbryte det
som vokser. I Norge har kvinnen selvbestemt abort frem til uke 12, og kan søke til en nemd
bestående av leger som bestemmer om kvinnen skal få gjøre en abort, mellom uke 12 og 18.
Du kan lese mer i dette innlegget på bloggen vår fra 2015 om hvordan abort utføres:

ABORT GJORT LITT ENKLERE

Det er mange rykter og myter rundt abort, som gjør at mange er redde for å skulle gå
igjennom det. For veldig mange er det en tung avgjørelse, og en lei opplevelse å ha, og skal
derfor ikke tas lett på. Men det er viktig å vite at abort i Norge gjøres under trygge forhold,
med flinke folk som vil hjelpe. Det er når aborter gjøres under utrygge, usterile forhold eller
av ikke kyndig personell at det er fare for liv, helse, og videre fruktbarhet.

Hvorfor så mange lover og paragrafer?
Abortloven kom altså på plass i 1978. Den er laget for å sikre kvinners rettigheter over egen
kropp, helse og liv, og ikke tvinge noen til å gjennomgå et uønsket svangerskap, eller som
Berit Austveg skriver om i boka «Abort ? en etisk argumentasjon»- et umulig svangerskap.
Fordi det er nettopp det det oppleves som for de kvinnene som har et voksende embryo i
livmoren sin når de velger å gjennomgå en abort, lovlig eller ulovlig. De har ulike grunner,
men de vet selv hva som er best for deres kropp, deres liv og deres familie.
I land med strenge abortlover, det vil si enten ingen eller liten grad av selvbestemmelse for
kvinnen, ser man oftere høyere aborttall og høyere dødelighet som følge av utrygge aborter.
Noen har sagt det enkelt og godt: «Man kan ikke hindre aborter, man kan bare hindre trygge
aborter». For veldig mange av de som føler at de ikke kan fullføre et svangerskap, hva enn
det skulle skyldes, vil ofte søke å få gjennomført en abort, om det er lov eller ikke, om det er
trygt eller ikke, om det er i dette landet eller et annet land hvor det er lettere å få
gjennomført. Stadig er strikkepinner og kleshengere symbol for lidelsen desperate kvinner
utsetter seg for der abort ikke er lovlig og trygt.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

«Seksualundervisning for å kunne velge – prevensjon for å slippe abort -abort for å slippe å dø»
Med disse ordene marsjerte argentinske abortaktivister i år da det ble debattert og stemt
over endring av deres strenge abortlover. For det kommer liksom som en pakke det der –
man vet at god seksualundervisning bidrar til å holde aborttallene nede, sammen med reell
tilgang til prevensjon. Og trygge, lovlige aborter fremfor utrygge og ulovlige redder liv.
Derfor anbefaler Verdens helseorganisasjon også nettopp dette.
Dessverre finnes sånn undervisning og prevensjonstilgang i mye mindre grad i land der abort
er forbudt eller strengt regulert. Det er stadig mange i Norge som ikke får tilstrekkelig god
seksualundervisning, men på generell basis er det bedre enn mange andre steder. Og i Norge
ser at aborttallene har sunket de siste årene, særlig i aldersgruppa 15-19 år. For å bidra til
god seksuell helse synes vi det er så viktig å snakke om at hver av en av oss skal kjenner etter
hva de har lyst til, og at vi skal kjenne oss sterke nok til å tørre å si hva kroppen vår vil være
med på av både seksuell aktivitet, prevensjonsmidler og eventuelle svangerskap.

Abort som prevensjon?
Flere steder der abort er strengt ulovlig, sier mange de er redde for at abort skal bli brukt
istedenfor prevensjon, og at hvis man skal pule må man tåle å bli foreldre. Ingen
prevensjonsmidler vi har i dag er 100% sikre, selv om man eliminerer alle brukerfeil.
Brukerfeil kaller vi det når effekten blir mindre av at man for eksempel glemmer en piller,
eller tar den feil. Om det skyldes brukerfeil eller annet: noen mennesker vil alltid bli uønsket
gravide så lenge mennesker har sex. Mennesker vil alltid komme til å ha sex. For sex er en
del av livet til de aller fleste av oss på en eller annen måte. Tilgang på trygg abort er derfor
helt essensielt for å sikre kvinners rettigheter til å bestemme over egen kropp, helse og liv, i
de tilfellene at man står overfor et uønsket svangerskap.

Nemder og troll
Nå om dagen debatteres særlig et underpunkt til abortloven, som handler om alvorlig
sykdom og genfeil hos fosteret og hvordan abortlovene skal være rundt det. Mange av oss
har mange tanker og følelser rundt temaet, og nå dukker det opp veldig personlige historier
og erfaringer som ordentlig tøffe folk tør å dele. Lisa Tønne sa i episoden av Podcasten
Tusvik&Tønne 6.november i år «Det er en nemd i oss alle». Det er kanskje ikke så dumt å
tenke på mens vi drøfter og debatterer på det verste, med en blanding av statistikk og
anekdoter. De færreste tar lett på en abort og kvinnen selv har brukt sitt moralske og etiske kompass til å ta avgjørelsen. Ta vare på hverandre, ikke vær et troll, og stå opp for det du tror på!

 

Ellers ? hipp hurra for jubilanten! 40 nye år, takk!

 

Kilder:
– Austveg, Berit (2017). Abort ? en etisk argumentasjon. Humanist forlag
– https://www.fhi.no/hn/statistikk/statistikk3/abort—fakta-med-statistikk/. 19.11.18
– Tusvik, Sigrid Bonde. Tønna, Lisa. ABORTKOK, mellomkjøttpuddel og brisen Jesus
(6.11.18)
– https://www.helsebiblioteket.no/seksuell-helse/aktuelt/hva-er-den-beste-
langtidsvirkende-prevensjon 20.11.18
– http://www.who.int/en/news-room/fact-sheets/detail/preventing-unsafe-abortion
20.11.18

Spontanabort på Facebook

Mark Zuckerberg skal bli far for første gang. Anledningen har han brukt til å snakke om spontanaborter, en sjelden kost på snikskrytens hjemmearena, Facebook.

Av Nina D. Brochmann

 

Fire graviditeter, ett barn

Nylig la Mark Zuckerberg ut en noe uvanlig Facebook-post til sine 33 millioner venner. Zuckerberg og legefruen kunne fortelle at de lykkelig venter sitt første barn, en jente, og er klare til å gjøre verden til et bedre sted for hennes skyld. Gjesp, sier du kanskje, og trykker tankeløst på like-knappen. Slike personlige meddelelser er hverdagskost på Facebook, et sted som har blitt synonymt med snikskryt og fasadebygging.

Men Mark ga seg ikke der. Han valgte å fortelle om den vonde veien frem til graviditet, solskinnshistorie og 1,6 millioner likes – en historie om alt det vi normalt ikke prater om. Kona til Zuckerberg opplevde tre spontanaborter i løpet av deres flere år lange forsøk på å bli foreldre. Fire graviditeter skal bli til ett barn.

“Du føler deg så håpefull når du får vite at du skal få barn.

Du begynner å forestille deg hvem de kommer til å bli og drømmer om fremtiden deres.

Du begynner å legge planer, og så er de borte.”

 

Så vondt og så vanlig

Spontanabort er betegnelsen på når en graviditet ufrivillig avsluttes før uke 20, ved at det befruktede egget slutter å utvikle seg eller at fosteret dør inne i magen. Det er den vanligste komplikasjonen i tidlig svangerskap og skjer ved omtrent en av seks anerkjente graviditeter, altså der kvinnen er klar over at hun er gravid. Hvis man i tillegg regner med alle befruktninger som i løpet av de første par ukene ikke utvikler seg til et levedyktig svangerskap, antar man at tallet nærmer seg 50-60 %.

De aller fleste spontanaborter skjer med andre ord de første ukene, rundt tidspunktet for forventet menstruasjon. Rundt uke 6 (to uker etter forventet mensen) er sannsynligheten for spontanabort ca.10-15 % og synker deretter uke for uke. Etter at tremånedersmerket er passert, stabiliseres risikoen på et lavt nivå (rundt 0,6-1 %).

Frykten for spontanabort er årsaken til at gravide tradisjonelt sett ikke forteller omgivelsene om graviditeten før det har gått tre måneder. Hensikten med hemmeligholdet er først og fremst å skåne den gravide i tilfelle noe skulle gå galt. Det er ille nok å miste et ønsket barn, hvis du ikke i tillegg må ta ringerunden for å trekke tilbake gladnyheten.

 

Du kjemper alene

Dessverre er resultatet av hemmeligholdet at mange par føler at det er noe skambelagt over spontanabort. Zuckerberg beskriver det som en ensom opplevelse:

 

“De fleste diskuterer ikke spontanaborter fordi man bekymrer seg for at folk skal trekke seg unna eller at det skal putte deg i et dårlig lys

– som om du er defekt eller gjorde noe for å forårsake spontanaborten.

Så du kjemper på egenhånd.” 

 

Følelsene Zuckerberg beskriver er han ikke alene om å ha. I en ny studie publisert i det amerikanske tidsskriftet Obstetrics & Gynecology oppga nesten halvparten av de som hadde opplevd en spontanabort at de følte på skyld eller at de hadde gjort noe galt. De følte seg alene og skamfulle.

 

Hvorfor denne selvbebreidelsen?

Det er trist lesning, ikke minst fordi selvbebreidelsen er forårsaket av relativt utbredte misforståelser rundt årsakene til spontanabort. I den samme amerikanske studien kom det frem at nesten en fjerdedel trodde livsstilsvalg, som bruk av røyk, alkohol og narkotika, var den vanligste årsaken til spontanabort. Videre mente mange at tunge løft og stress kunne gi abort. På mammaforum på nett nevnes kaffedrikking og boblebad som andre mulige årsaker.

Realiteten er at spontanaborter sjelden er resultatet av mors (eller fars) feiltrinn. Den absolutt vanligste grunnen til spontanabort er alvorlige kromosomavvik hos fosteret, altså feil i den genetiske koden som er bestemt allerede ved unnfangelsen. Ikke en fyllekule, usunt kosthold eller festrøyking før du visste at du var gravid.

Å smelte sammen mor og fars genmateriale til en felles oppskrift på et unikt menneske, som så skal følges helt slavisk, er ubegripelig komplisert. Det skulle bare mangle at det stadig vekk skjer feil, uten noen som helst slags god grunn. Spontanabort er kroppens kontrollmekanisme, dens måte å sørge for at vi får friske barn som kan leve gode liv. Det er fryktelig vondt å oppleve, men det er faktisk kroppen din som vil deg vel.

Det er først når man har opplevd to til tre spontanaborter på rad at man vurderer å undersøke om det er noe hos mor (eller far) som forårsaker abortene. Før det anser man det som en helt normal hendelse. Hos de få kvinnene som opplever gjentagende spontanaborter kan årsakene være alt fra anatomiske avvik, hormonelle forstyrrelser, autoimmune sykdommer til arvelige blødertilstander. Igjen, sjelden noe man kan klandres for, men tilstander man forhåpentligvis kan behandle.

 

La oss snakke sammen

Mark Zuckerberg har vært en av pådriverne for “deling” i sosiale medier. Mange opplever det nok som overdrevent intimt og utleverende å skulle snakke om slike opplevelser i det offentlige rom, men mannen har allikevel et viktig budskap. Åpenhet rundt spontanabort er viktig for å få frem hvor vanlig det faktisk er og at det er en hendelse som rammer alle typer mennesker. Det er ingenting skambelagt over en spontanbort og det er ingens skyld. De aller fleste opplever å få helt friske barn senere.

Tremånedersregelen var ment å beskytte kvinner mot smerten ved å fortelle om spontanaborten sin, men kanskje gjør regelen egentlig mer skade enn nytte. Regelen opprettholder misforståelser og stigma, i stedet for å normalisere og skape aksept.  Resultatet er at mange par blir sittende alene med en uberettiget skam og skyldfølelse på det tidspunktet de trenger mest varme og omsorg fra menneskene rundt seg. 

Så la oss begynne å snakke sammen! 

 

 

Kilder:

Uptodate.com: Spontaneous abortion 

Bardos et al, 2015. “A national survey on public perceptions of miscarriage.” Obstetrics and Gynecology.  

Bilde: Mark Zuckerbergs Facebook-side. 

Abort gjort litt enklere

Abort er noe som vekker sterke følelser. Men hvordan funker det egentlig? Og hva er disse lovene og reglene som alle diskuterer i avisene? Her er et forsøk på å gjøre abort litt enklere å forstå. For abort er vanskelig nok som det er. 

Av Nina D. Brochmann

 

Lovverket

I Norge har vi selvbestemt abort frem til svangerskapsuke 12. Det betyr at i denne perioden er det jenta som bestemmer helt selv, uavhengig av hva partneren, fastlegen eller foreldre måtte mene om saken. Det kan oppleves som urettferdig for pappaen, så vi anbefaler å ta ham med på råds. Men det er altså den gravide som er sjefen de første 12 ukene. Etter uke 12 er det andre regler som gjelder og man må da søke om å få abort. Uke 12 er med andre ord en viktig grense det kan være greit å kunne.

Men når er man 12 uker gravid? Man skulle tro at man telte fra den dagen man hadde ubeskyttet sex, men det er utrolig nok feil. I stedet teller man fra første dagen i siste mensen. Sånn sett har man vært gravid i to uker før man i det hele tatt hadde ubeskyttet sex, i følge loven. Ikke helt logisk, men det er sånn reglene er.  

Før du får abort vil legen uansett undersøke deg med et ultralyd-apparat som føres opp i skjeden for å se hvor mange uker “du er på vei.” Det er kjekt siden mange har uregelmessig mensen eller ikke husker datoen for siste mensen så godt. I tillegg er det en slags forsikring for legen om at du forteller sannheten. Ultralydundersøkelsen er fasiten juridisk.

To abortmetoder

Det finnes to måter å gjennomføre en abort på: med piller og med en liten operasjon. Du kan i prinsippet velge metode selv, men i Norge utføres de aller fleste selvbestemte aborter med piller. Det er fordi det er enda tryggere for den gravide og billigere for helsevesenet, enkelt sagt. 

Metode 1: Piller eller “medisinsk abort”

En medisink abort begynner med at du møter opp til en avtalt time på sykehuset og får utdelt en pille. Denne pillen inneholder et stoff som lurer kroppen til å tro at du ikke lenger er gravid.  Alle de kompliserte prosessene som sørger for at det befruktede egget vokser til et foster og så en baby, stopper helt opp. Aborten er satt i gang, men den er altså ikke ferdig. Når du har tatt pillen, drar du hjem igjen for å vente i 1-2 dager. Det er helt normalt å bli litt kvalm, blø og ha mensen-smerter i denne tiden.

Etter 1-2 dager skal aborten fullføres og du blir da lagt inn igjen på sykehuset. Unntaket er friske damer over 18 år som har vært gravide i mindre enn 9 uker. De kan fullføre aborten hjemme sammen med en venn eller kjæreste, hvis de vil det.

Metoden er uansett lik begge steder: Du putter fire stikkpiller opp i skjeden din. Pillene gjør at livmoren trekker seg sammen og skviser ut innholdet sitt, litt som når du har mensen. Bare at denne gang er det også et bittelite foster inni livmoren som skal ut sammen med blodet. Blodet som kommer ut vil være klumpete. Det er lurt å ta smertestillende, for en abort gjør vondt. For de fleste er aborten ferdig etter fire til seks timer og man kan dra hjem samme dag.

Etter en medisinsk abort er det helt vanlig å blø og ha litt vondt i to-tre uker etterpå. Da er det viktig å bruke bind, og ikke tampong, for å forhindre infeksjon. I tillegg skal du ikke ha sex før du har sluttet å blø. Hvis du får veldig vondt, feber eller blør masse må du ringe sykehuset eller dra på legevakten. Husk å si at du har tatt abort til legen så de skjønner hva det gjelder!

Metode 2: Kirurgi

Etter at du har vært til en samtale på sykehuset og fått sjekket hvor mange uker du er på vei, får du satt opp en time til abort noen dager senere. Fra midnatt før inngrepet må du faste, siden du får narkose under aborten. Det betyr at du ikke skal spise, drikke, røyke eller snuse. Det er viktig å si ifra hvis du bruker noen faste medisiner eller har diabetes. Alt dette skal du få beskjed om av sykehuset.

Selve operasjonen varer i ca. 10 minutter mens du er i narkose. Legen vil skrape ut fosteret ved å gå opp via skjeden og inn i livmoren via livmorhalsen. Etter at du har våknet vil du ligge på sykehuset i noen timer for at legene skal sjekke at alt står bra til.  Akkurat som ved medisinsk abort vil du kunne blø og ha smerter i stund etterpå. De samme reglene gjelder for bind og sex, og du bør også her ta kontakt med lege dersom du blir dårligere eller ikke får mensen innen 4-6 uker. 

Men jeg har hørt at…

…medisinsk abort ikke funker?  Det var nettopp en skremselssak i media om en jente som tok medisinsk abort og oppdaget at hun fortsatt var gravid flere måneder senere.  Hvis det kan skje med henne, kan det vel skje med meg? Det er lite sannsynlig hvis du følger beskjedene du får av legen. 1 av 100 pasienter vil fortsatt være gravide etter en medisinsk abort. Derfor er det viktig at man tar en graviditetstest en måned etter aborten. I tillegg bør du kontakte lege hvis du ikke har fått mensen tilbake etter 4-6 uker.

…man kan se en liten mini-baby som kommer ut?   Til det er det bare å si at jo tidligere du tar abort, jo mindre sjanse er det for at du kan se noe foster. De fleste aborter i Norge tas før graviditetsuke 9, og babyen vil da være et ca.1,5 cm langt, gjennomsiktig rompetroll som igjen er omgitt av slim og blod. Bilder du kan ha sett på internett av søte, mini-babyer er falske og laget for å gi jenter dårlig samvittighet for å ta abort. Det synes vi ikke noe om. Bildet under er av et ekte foster i 8-9.uke. Litt ekkelt, beklager. 

…det er farlig å ta abort?  Nei, abort er trygt i Norge, heldigvis. De vanligste bivirkningene og komplikasjonene er blødninger og smerter. Infeksjonsfaren er lav. Du kan også helt fint bli gravid igjen etter å ha tatt abort. Kirurgi innebærer alltid en liten risiko på grunn av narkose og det kan i svært sjeldne tilfeller oppstå skade på livmoren, blæra eller urinveiene. Men det er altså utrolig sjeldent.

 9.uker gammelt foster. 

Huskeliste ved abort

  • Ta en graviditetstest hvis du tror du kan være gravid. 
  • En graviditetstest kan først slå ut omtrent to uker etter at du hadde ubeskyttet sex. En negativ test før dette betyr altså ingen ting.
  • Siste frist for selvbestemt abort er 12 uker fra første dag i siste menstruasjon, altså 10 uker etter at du hadde ubeskyttet sex.
  • Ta kontakt med fastlegen din eller lokalsykehuset ditt direkte for å bestille time for abort. Husk at de har taushetsplikt.
  • Ta gjerne med typen eller en god venn på sykehuset.
  • Husk å ta ny graviditetstest fire uker etter aborten for å sjekke at du ikke fortsatt er gravid 
  • Ta kontakt med sykehuset, fastlege eller legevakt dersom du plutselig blir dårligere etter en abort med feber eller kraftige smerter.

Lurer du på noe mer?

Fastlegen din, helsesøster eller din lokale helsestasjon er gode å prate med hvis du er usikker, og kan hjelpe deg med prosessen. Alle du snakker med i helsevesenet har taushetsplikt.  Det er også lurt å snakke med partneren din, venner og familie for råd og omsorg uansett hva du velger å gjøre.

Her er noen telefonnummere du kan ringe:

Amathea815 32 005 (gratis). Gir generell veiledning og råd om abort og graviditet.

Helsenorge.no800 43 573 (gratis). Gir informasjon om hvilke rettigheter du har og kan formidle kontakt direkte til ditt lokale sykehus.

Til slutt må du gjerne sende spørsmål til oss i kommentarfelt, på Facebook eller på Twitter @under_livet 

 

 

Fotokreditering: Ed Uthman, MD.