Abort er noe som vekker sterke følelser. Men hvordan funker det egentlig? Og hva er disse lovene og reglene som alle diskuterer i avisene? Her er et forsøk på å gjøre abort litt enklere å forstå. For abort er vanskelig nok som det er.
Av Nina D. Brochmann
Lovverket
I Norge har vi selvbestemt abort frem til svangerskapsuke 12. Det betyr at i denne perioden er det jenta som bestemmer helt selv, uavhengig av hva partneren, fastlegen eller foreldre måtte mene om saken. Det kan oppleves som urettferdig for pappaen, så vi anbefaler å ta ham med på råds. Men det er altså den gravide som er sjefen de første 12 ukene. Etter uke 12 er det andre regler som gjelder og man må da søke om å få abort. Uke 12 er med andre ord en viktig grense det kan være greit å kunne.
Men når er man 12 uker gravid? Man skulle tro at man telte fra den dagen man hadde ubeskyttet sex, men det er utrolig nok feil. I stedet teller man fra første dagen i siste mensen. Sånn sett har man vært gravid i to uker før man i det hele tatt hadde ubeskyttet sex, i følge loven. Ikke helt logisk, men det er sånn reglene er.
Før du får abort vil legen uansett undersøke deg med et ultralyd-apparat som føres opp i skjeden for å se hvor mange uker “du er på vei.” Det er kjekt siden mange har uregelmessig mensen eller ikke husker datoen for siste mensen så godt. I tillegg er det en slags forsikring for legen om at du forteller sannheten. Ultralydundersøkelsen er fasiten juridisk.
To abortmetoder
Det finnes to måter å gjennomføre en abort på: med piller og med en liten operasjon. Du kan i prinsippet velge metode selv, men i Norge utføres de aller fleste selvbestemte aborter med piller. Det er fordi det er enda tryggere for den gravide og billigere for helsevesenet, enkelt sagt.
Metode 1: Piller eller “medisinsk abort”
En medisink abort begynner med at du møter opp til en avtalt time på sykehuset og får utdelt en pille. Denne pillen inneholder et stoff som lurer kroppen til å tro at du ikke lenger er gravid. Alle de kompliserte prosessene som sørger for at det befruktede egget vokser til et foster og så en baby, stopper helt opp. Aborten er satt i gang, men den er altså ikke ferdig. Når du har tatt pillen, drar du hjem igjen for å vente i 1-2 dager. Det er helt normalt å bli litt kvalm, blø og ha mensen-smerter i denne tiden.
Etter 1-2 dager skal aborten fullføres og du blir da lagt inn igjen på sykehuset. Unntaket er friske damer over 18 år som har vært gravide i mindre enn 9 uker. De kan fullføre aborten hjemme sammen med en venn eller kjæreste, hvis de vil det.
Metoden er uansett lik begge steder: Du putter fire stikkpiller opp i skjeden din. Pillene gjør at livmoren trekker seg sammen og skviser ut innholdet sitt, litt som når du har mensen. Bare at denne gang er det også et bittelite foster inni livmoren som skal ut sammen med blodet. Blodet som kommer ut vil være klumpete. Det er lurt å ta smertestillende, for en abort gjør vondt. For de fleste er aborten ferdig etter fire til seks timer og man kan dra hjem samme dag.
Etter en medisinsk abort er det helt vanlig å blø og ha litt vondt i to-tre uker etterpå. Da er det viktig å bruke bind, og ikke tampong, for å forhindre infeksjon. I tillegg skal du ikke ha sex før du har sluttet å blø. Hvis du får veldig vondt, feber eller blør masse må du ringe sykehuset eller dra på legevakten. Husk å si at du har tatt abort til legen så de skjønner hva det gjelder!
Metode 2: Kirurgi
Etter at du har vært til en samtale på sykehuset og fått sjekket hvor mange uker du er på vei, får du satt opp en time til abort noen dager senere. Fra midnatt før inngrepet må du faste, siden du får narkose under aborten. Det betyr at du ikke skal spise, drikke, røyke eller snuse. Det er viktig å si ifra hvis du bruker noen faste medisiner eller har diabetes. Alt dette skal du få beskjed om av sykehuset.
Selve operasjonen varer i ca. 10 minutter mens du er i narkose. Legen vil skrape ut fosteret ved å gå opp via skjeden og inn i livmoren via livmorhalsen. Etter at du har våknet vil du ligge på sykehuset i noen timer for at legene skal sjekke at alt står bra til. Akkurat som ved medisinsk abort vil du kunne blø og ha smerter i stund etterpå. De samme reglene gjelder for bind og sex, og du bør også her ta kontakt med lege dersom du blir dårligere eller ikke får mensen innen 4-6 uker.
Men jeg har hørt at…
…medisinsk abort ikke funker? Det var nettopp en skremselssak i media om en jente som tok medisinsk abort og oppdaget at hun fortsatt var gravid flere måneder senere. Hvis det kan skje med henne, kan det vel skje med meg? Det er lite sannsynlig hvis du følger beskjedene du får av legen. 1 av 100 pasienter vil fortsatt være gravide etter en medisinsk abort. Derfor er det viktig at man tar en graviditetstest en måned etter aborten. I tillegg bør du kontakte lege hvis du ikke har fått mensen tilbake etter 4-6 uker.
…man kan se en liten mini-baby som kommer ut? Til det er det bare å si at jo tidligere du tar abort, jo mindre sjanse er det for at du kan se noe foster. De fleste aborter i Norge tas før graviditetsuke 9, og babyen vil da være et ca.1,5 cm langt, gjennomsiktig rompetroll som igjen er omgitt av slim og blod. Bilder du kan ha sett på internett av søte, mini-babyer er falske og laget for å gi jenter dårlig samvittighet for å ta abort. Det synes vi ikke noe om. Bildet under er av et ekte foster i 8-9.uke. Litt ekkelt, beklager.
…det er farlig å ta abort? Nei, abort er trygt i Norge, heldigvis. De vanligste bivirkningene og komplikasjonene er blødninger og smerter. Infeksjonsfaren er lav. Du kan også helt fint bli gravid igjen etter å ha tatt abort. Kirurgi innebærer alltid en liten risiko på grunn av narkose og det kan i svært sjeldne tilfeller oppstå skade på livmoren, blæra eller urinveiene. Men det er altså utrolig sjeldent.
Huskeliste ved abort
- Ta en graviditetstest hvis du tror du kan være gravid.
- En graviditetstest kan først slå ut omtrent to uker etter at du hadde ubeskyttet sex. En negativ test før dette betyr altså ingen ting.
- Siste frist for selvbestemt abort er 12 uker fra første dag i siste menstruasjon, altså 10 uker etter at du hadde ubeskyttet sex.
- Ta kontakt med fastlegen din eller lokalsykehuset ditt direkte for å bestille time for abort. Husk at de har taushetsplikt.
- Ta gjerne med typen eller en god venn på sykehuset.
- Husk å ta ny graviditetstest fire uker etter aborten for å sjekke at du ikke fortsatt er gravid
- Ta kontakt med sykehuset, fastlege eller legevakt dersom du plutselig blir dårligere etter en abort med feber eller kraftige smerter.
Lurer du på noe mer?
Fastlegen din, helsesøster eller din lokale helsestasjon er gode å prate med hvis du er usikker, og kan hjelpe deg med prosessen. Alle du snakker med i helsevesenet har taushetsplikt. Det er også lurt å snakke med partneren din, venner og familie for råd og omsorg uansett hva du velger å gjøre.
Her er noen telefonnummere du kan ringe:
Amathea: 815 32 005 (gratis). Gir generell veiledning og råd om abort og graviditet.
Helsenorge.no: 800 43 573 (gratis). Gir informasjon om hvilke rettigheter du har og kan formidle kontakt direkte til ditt lokale sykehus.
Til slutt må du gjerne sende spørsmål til oss i kommentarfelt, på Facebook eller på Twitter @under_livet
Fotokreditering: Ed Uthman, MD.
Jeg skjelver av tanken på hvordan dere fremstiller en abort. Abort er å ta livet av sitt eget barn, fosterdrap! Det er aldri enkelt og man bør for alt i verden unngå dette! Man kan faktisk miste muligheten for å få barn senere i livet! Herren kom til meg i en drøm og viste alle aborter jeg har vært delaktig i, det var ikke rent få. Jeg vil si; Vend om før det er for seint, vend om til Jesus – for dere vet ikke hva dere gjør! Dere tar livet av deres egne barn, det er sannheten! Du skal ikke slå ihjel, er et av de ti budene. Du dreper ditt barn, ikke bra! Dette er ikke noe romantisk, dette er rett og slett forferdelig!
Utrolig bra at dere skriver om dette! 😀 Er nok mange som lurer på ting rundt nettopp dette, inkludert meg selv. Synes forøvrig det er uheldig med uvitende kommentarer på en artikkel som dette, med objektive meninger(spesielt basert på religiøs overbevisning).
Kenneth: Hei, Kenneth! Vi skjønner at abort vekker sterke følelser. Å skulle ta abort eller ikke er et vanskelig valg, men det er den gravide som bestemmer. Vi fremstiller abort på en nøktern og informativ måte så de gravide jentene som vurderer å ta abort får informasjonen de trenger. Informasjon er utrolig viktig, og det vi skriver her er fullstendig i henhold til norsk lov. Man kan være enig eller uenig i loven, men den står der. Det stemmer ikke at man kan miste muligheten til å få barn senere i livet. Aborter som utføres i Norge er trygge og sikre for den gravide, og aborter er ikke forbundet med nedsatt fertilitet senere i livet. Aborter som utføres i land hvor abort er ulovlig er en annen sak. Då må kvinner ty til farlige alternativer som kan ende svært dårlig. Vi er glade for at vi lever i et land hvor kvinner kan bestemme selv. Hilsen E og N
Rebekka: Hei, Rebekka. Informasjon er et viktig grunnlag for å kunne ta et eget valg. Vi er glade for at du hadde nytte av innlegget vårt. Hilsen E og N
Kanskje en idé å endre overskriften til:
“Abortreglene gjort litt enklere” evt.
Abort er aldri enkelt.
Veldig bra at noen rydder opp i mytene og gir ut litt ordentlig informasjon 🙂
Jeg er faktisk litt forvirret selv ^^
Jeg hørte fra ei venninne at hun og kjæresten skulle være sikre på å ikke bli gravide så de hadde bruke 2 kondomer på én gang. Senere sa en annen venninne at dette var kjempe dumt, fordi da ville de 2 komdomene knikke imot hverandre og det var større sansynlighet for at det ble hull.
Altså er det rart ungdommen er forvirret? xD
Hører du noe så tror du jo at det er sant, så vil du gå å formidle informasjonen videre, men senere viser det seg at du har formidlet feilaktig informasjon ved et uhell og kanskje noen har hatt et lite uhell pga det DU sa :S
Huff og grøss. Jeg tørr ikke si noe videre lengre.
Fra nå av kan jeg heller henvende alle til denne bloggen da ^^ Siden dere har helt klart mer kunnskap enn meg 🙂
Fortsett å utvid bloggen med mer informasjon og kunnskap
Mvh
ei som vet at dette trengs.
Hei, jeg tok en hjemmeabort ifjor, og det gjorde så vondt. Jeg måtte bare ligge i dusjen, jeg klarte ikke å stå oppreist. Jeg hadde så sinnsykt mye smerter. Det var ikke mensensmerter som de påstå at man kunne få, det var noe av det vondeste jeg hadde hatt. Skal det være så mye smerter? Jeg var 5 uker på vei, jeg tok de pillene jeg skulle til riktig tid. Tok også paragin forte. Kjæresten min ble direkte bekymert, for han leste på nett at flere ikke hadde noen smerter, det stakk litt, var som mensensmerter.
Men jeg har nå blitt livredd for å føde barn, for vis det der var så vondt, så klarer jeg ikke å tenke på hvor vondt en fødsel er.
Men jeg tror ikke paragin forte fungerte på meg, for det var et helvette å gå igjennom! 🙁
Håper dere kan svare på det, for jeg skjønner ikke hva som evt gikk galt for min del.
Liv: Hei, Liv. Takk for at du deler din historie med oss. Vi skulle gjerne gitt deg et svar, men vi kan dessverre ikke gi svar som går på individuelle sykehistorier. vi kan svare generelt, men vi kan ikke vite hva som gikk galt for akkurat din del. Vi vil oppfordre deg til å kontakte fastlegen din eller legen som skrev ut pillene og fortelle henne det samme du fortalte oss. Kommer du til å gjøre det? Hilsen E og N.
Jeg utførte en abort for snart fire år siden, da jeg var 16, og som dere sier så er det aldri lett. Jeg sliter fortsatt i dag, i en alder av 20 år, med det jeg gjorde og lager “what if” senarioer i hodet mitt. Jeg lyver hvis jeg sier at jeg ikke angrer, men jeg vet at det var det rette valget. I dag holder jeg ikke lenger hemmelig hverken at jeg er veldig for selvbestemt abort, eller at jeg selv har gjennomført en abort.
Men en ting som jeg stusset over i teksten, var det med hjemmeabort (medisinsk abort) og at dag to blir utført på sykehuset, med mindre man er over 18. Jeg var, som sagt, 16 år og gravid i uke ti, og jeg ble sendt hjem med instrukser for hva jeg skulle gjøre dag to av aborten. Dette gjorde jeg alene, uten tilsyn fra lege eller annet helsepersonell. Syntes det var litt rart i forhold til det dere skrev.
Tilslutt, en kommentar til Liv: Smertene som kom med aborten var helt jævlige, rett og slett. Jeg klarte nesten ikke å gå, og smertestillende jeg fikk med meg fra sykehuset hadde ikke stor effekt. I tillegg var jeg redd for å legge meg i badekaret (tenkte at varmt vann lindrer smerte), fordi legene hadde sagt at det kunne skape infeksjon og at jeg aller helst burde være i bevegelse. Husker jeg lå på baderomsgulvet og gråt til jeg faktisk sovnet, og det ble løsningen for meg for å holde ut smertene. Da mamma kom hjem, satt jeg med varmeflaske på magen, som lindret litt. Må legge til at mamma var den største og eneste støttespilleren jeg hadde, og hun var der for meg alltid under hele. Før aborten hadde jeg aldri mensensmerter, husker jeg latet som for venninnene mine at jeg hadde det fordi alle andre hadde vondt da de hadde mensen, bare ikke jeg. Men etter aborten får jeg kraftige mensensmerter hver gang jeg har mensen, både små- og kraftige blødninger.
Takk for bra innlegg, skulle ønske legen min at the time hadde informert meg like godt da jeg satt som vettskremt 16 – åring på legekontoret og gråt. 🙂
Elise: Hei, Elise. Takk for at du ville dele din opplevelse med oss, det er fint for de som vurderer abort å lese om andres opplevelse. Det virker som om vi har tatt feil når vi skrev om praksis for jenter under 18. Dette skal vi se om vi kan finne mer informasjon på. Takk for at du sa i fra om dette! Hilsen E og N
Hei. Jeg vil gjerne komme med en tilbakemelding på dette innlegget. Først og fremst vil jeg bare avklare at jeg er for selvbestemt abort! En viktig rettighet for kvinner, det er det ingen tvil om. En rettighet jeg selv har benyttet av meg av, og håper at alle kvinner i hele verden kan få rett til å benytte seg av en vakker dag.
Men, og det er et stort men her.. Dere fremstiller for det første et foster som “litt ekkelt”? Det er en merkelig fremstilling når dere forsøker å avmystifisere en abort. Hva med å bare si, “Slik ser et foster ut i uke X, ca 1,5 cm langt og…osv” Dere taler da med to tunger.. nei det er ikke noe å frykte (realitetsorientere), men samtidig, her er et bilde av et foster og det er litt ekkelt (??)
Dessuten..Mange kvinner som er ufrivillig gravide opplever ikke fosteret sitt som ekkelt, tross i at de likevel ønsker en abort. Dersom en kvinne opplever en spontan ufrivillig abort i uke 9 vil hun føle at hun mister sitt barn, ikke et ekkelt foster. Mange som tar en provosert abort vil også kunne kjenne på samme sorgen.
Bare et illustrerende eksempel.. Dere skriver om kvinnelig kjønnsorgan og viser et nærbilde av klitoris “.. og her er et bilde av klitoris.. litt ekkelt..”
Håper dere vil ta dette til tanke. Som nevnt er jeg overhodet ikke i mot abort på noe vis, men jeg ble likevel irritert av denne naive fremstillingen.
Nine: Hei Nine, Takk for en viktig tilbakemelding! Vi kan skjønne at du reagerer på bruken av ordet “ekkelt” om foster. Det er virkelig ikke ment å bagatellisere de følelsene som en abort, både spontan og provosert, kan utløse hos den gravide. Du har helt rett i at mange kan få følelser av sorg over tapet av et ufødt barn.
Bruken av ordet ekkelt var ment som en kontrast til at mange abortmotstandere ofte bruker urealistiske bilder eller dukker av små, søte baby-lignende fostere som skremselspropaganda. Disse fremstillingene prøver å vekke dårlig samvittighet og skyldfølelse hos jenter som har behov for abort, slik at de kanskje velger å avstå fra inngrepet. Vi ville understreke at disse bildene overhodet ikke samsvarer med realiteten av et foster, som ved 9 uker heller ser ut som et gjennomsiktig rumpetroll. Ekkelt eller ei, det ser ikke ut som en mini-baby.
Om man synes fosteret er søtt eller ekkelt er etter vår mening irrelevant for om abort er riktig etisk sett. Søthet har ingenting med saken å gjøre, men en del abortmotstandere har allikevel brukt dette som et virkemiddel fordi vi mennesker tross alt får mer omsorgsfølelse for søte vesener (eks. selunger vs utrydningstruede slanger).
Håper det var oppklarende på et vis. Hilsen E og N
vil fjærne kukken
Syns det var utrolig fint å lese denne bloggen! Hvor stort er det ca. i uke 11?Og hvordan ser det ut? Er det sånn som det ser ut når du går inn på babyverden? uke for uke?. Har time til abort nåkommende torsdag.
Jeg har vert gjennom en medisinsk abort to ganger. Begge gangene var etter MA. Det vil si at barna var døde, men at spontanaborten ikke startet av seg selv. Første gang var jeg hjemme. Jeg var akkurat rundt 9 ukers grensen. Jeg husker det som forferdelig vondt. I tillegg fikk jeg veldig lite info om hva jeg kunne forvente av tiden etter aborten. Jeg såg barnet som kom ut. Det var ett barn, ikke noen reke eller celleklump. Slimete kanskje, men med armer og bein. Hodet falt av da den kom ut i do.
Den andre gangen var jeg gravid med tvillinger og hadde akkurat passert uke 9. Jeg måtte gjøre det på sykehuset. Jeg mistet så mye blod at jeg ikke kunne gå på do uten å svime av. Jeg forsøkte å be om hjelp når jeg kjente at det kom en ny styrtblldning eller når jeg fikk diaré – en vanlig bivirkning av cytotec. Men ingen kom. Jeg klarte å gå bort til toalettet selv, men ikke i tide og buksen og trusen min var full i blod. Jeg forsøkte å vaske litt på toalettet etter meg men da hadde jeg stått for lenge og svinet nesten av. Jeg satte meg på gulvet og ventet til noen kom. Forsøkte å gå to steg med sykepleier, men det ble for mye. Jeg måtte trilles i rullestol. Fikk ingen tilbud om reine klær. Så måtte sitte i mitt eget blod og tiss.
Jeg hadde spørt på forhånd om hva jeg burde ta med meg og fått beskjed om å bare bruke behagelige klær. Heldigvis hadde jeg med ett skift, men ville ikke risikere p skittne det til før jeg skulle hjem.
Etter lang tid fikk jeg komme inn til en lege. Hun gjorde en «lett utskrapning». Det vil si uten narkose. Det var forferdelig! Jeg kunne kjenne hvordan livmoren ble sugd inn fra innsiden og kunne se det på utsiden av magen.
Jeg fikk ikke mat eller drikke på 9 timer, fordi de skulle ta en siste sjekk i tilfelle de måtte ha en full utskrapning. Men de utførte aldri en slik sjekk. De var knapt inne hos meg.
Tvillingene kom ut omtrent med en gang aborten startet. De var store.over 3 cm. De hadde armer, bein, fingrer og tær. De hadde øyne og munn. En av dem hadde hareskår. De var vakre! Helt tydelig mennesker. Mine barn. Da jeg først var på UL for å se de var de i live. Jeg fikk beskjed om at de hang sammen og mest sannsynlig delte ett hjerte. Jeg fikk en henvisning til sykehuset. Selv om jeg sa tydelig i fra med en gang at provosert abort var utelukket for meg, ble det nevnt rundt 10 ganger. Jeg ble forsøkt skremt av de store risikoene svangerskapet ville være for meg, selv om jeg i etterkant har funnet ut at det ville være omtrent like trygt som ett normalt tvilling svangerskap. Heldigvis valgte jeg å beholde frem til hjertet deres hadde stoppet. For de var ikke i det hele tatt noen monster slik jeg hadde sett for meg. Og selv om de hadde dårlige odds ville jeg alltid ha lurt på «hva om» de hadde klart seg. Spesielt etter å ha sett de og hvor velskapt de var da de kom ut.
Disse to erfaringene er 1000 ganger verre enn de to naturlige fødslene jeg har hatt. Der blir man i alle fall sett og tatt vare på. Og man får en premie i enden som gjør at man med en gang glemmer alt det vonde. Etter en abort er alt bare tomt.
Jeg håper alle som leser dette og som vurderer abort vil velge noe annet! I alle fall hvis barnet er friskt/vil kunne leve et godt liv. Det finnes så mange støtteordninger i Norge, både økonomisk og for å komme i kontakt med personer som kan hjelpe/støtte. Og hvis barnet virkelig ikke er ønsket finnes det mange mennesker som lengter etter å adoptere. Kunne ønske unge jenter i en vanskelig situasjon fikk bedre info om alternativene i stede for å få opplevelsen av at det bare finnes ett mulig valg.
Jeg håper at du ikke snakker sant, Marit.
Og uansett syns jeg du kunne holdt mye av informasjonen for deg selv.
Det er ikke noe barn før du er over 23 uker, og da er det egentlig ikke et barn heller, det er foster. Fingrene dannes ikke før over uke 12.
Mye av det du sier er ikke sånn du påstår det.
Og hvis det nå er en gang sånn behandling på sykehuset bør du melde fra til fylkeslegen.
Men jeg vil påstå at du kanskje overdriver. Ingen har sine egne klær på i en abort på sykehuset.
Jeg snakker av erfaringer.
Ka e d ho seie som du meine ikkje e sant?
Eg tok en MA for 2 uker siden, og mye av d Marit skriver kjenner eg meg igjen i. Når sant skal sies så var «fosteret» mitt 24-25 uker når det skjedde, men fortsatt så kjenner eg meg igjen i masse.
Et foster på 24-25 uker kan ikke sammenlignes med et foster på 8-9 uker. Det er et lite rumpetroll som såvidt har utformingen til å bli en baby, verken fingre eller tær.
Å skrive slikt på en side som gir informativ informasjon til kvinner som trenger støtte i valget sitt er fullstendig unødvendig.
Et foster under 12 uker har ikke hjerneaktivitet, ligner ikke et barn og er såvidt gjenkjennelig. Å få et barn er en forpliktelse for livet, økonomisk emosjonelt og tidsmessig,
Om man ikke ønsker barnet bør man selv få velge abort eller ei. Å skrive slike latterlige detaljerte skriverier om egen opppevelse som i tillegg ikke gjenspeiler virkelighet er helt utenom tema. Om man har såpss med emosjonelle vanskeligheter etterpå så kan man kontakte rette instans: et forum for informasjon er ikke rette stedet.
Flott artikkel, informativ og nøktern. 🙂