40-årslag med en vri
Så ble vi i det herrens år 2018 servert nok en diskusjon rundt kvinners abortrettigheter i
Norge. 2018 er året for 40-års jubileet for abortloven vi har i Norge, så mange trodde kanskje
toget var gått for nok et tog om loven. Men denne nå mye omtalte «Lov om svangerskapsavbrudd» –
stort sett bare kalt «abortloven» – er i blant gjenstand for diskusjon. Like mange ganger som
dette skjer så runger det gamle kamprop i gater og kommentarfelt i det ganske land.

Hva er abort egentlig?
Abort kalles også svangerskapsavbrudd. Det som har vært en voksene klump celler inne i en
livmor avbrytes. De fleste aborter er det vi kaller spontanaborter, altså som skjer helt av seg
selv, oftest på grunn av feil ved arvematerialet til fosteret. De fleste forbinder nok allikevel abort mest
med selvbestemt svangerskapsavbrudd, altså når den gravide selv bestemmer å avbryte det
som vokser. I Norge har kvinnen selvbestemt abort frem til uke 12, og kan søke til en nemd
bestående av leger som bestemmer om kvinnen skal få gjøre en abort, mellom uke 12 og 18.
Du kan lese mer i dette innlegget på bloggen vår fra 2015 om hvordan abort utføres:

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

ABORT GJORT LITT ENKLERE

Det er mange rykter og myter rundt abort, som gjør at mange er redde for å skulle gå
igjennom det. For veldig mange er det en tung avgjørelse, og en lei opplevelse å ha, og skal
derfor ikke tas lett på. Men det er viktig å vite at abort i Norge gjøres under trygge forhold,
med flinke folk som vil hjelpe. Det er når aborter gjøres under utrygge, usterile forhold eller
av ikke kyndig personell at det er fare for liv, helse, og videre fruktbarhet.

Hvorfor så mange lover og paragrafer?
Abortloven kom altså på plass i 1978. Den er laget for å sikre kvinners rettigheter over egen
kropp, helse og liv, og ikke tvinge noen til å gjennomgå et uønsket svangerskap, eller som
Berit Austveg skriver om i boka «Abort ? en etisk argumentasjon»- et umulig svangerskap.
Fordi det er nettopp det det oppleves som for de kvinnene som har et voksende embryo i
livmoren sin når de velger å gjennomgå en abort, lovlig eller ulovlig. De har ulike grunner,
men de vet selv hva som er best for deres kropp, deres liv og deres familie.
I land med strenge abortlover, det vil si enten ingen eller liten grad av selvbestemmelse for
kvinnen, ser man oftere høyere aborttall og høyere dødelighet som følge av utrygge aborter.
Noen har sagt det enkelt og godt: «Man kan ikke hindre aborter, man kan bare hindre trygge
aborter». For veldig mange av de som føler at de ikke kan fullføre et svangerskap, hva enn
det skulle skyldes, vil ofte søke å få gjennomført en abort, om det er lov eller ikke, om det er
trygt eller ikke, om det er i dette landet eller et annet land hvor det er lettere å få
gjennomført. Stadig er strikkepinner og kleshengere symbol for lidelsen desperate kvinner
utsetter seg for der abort ikke er lovlig og trygt.

«Seksualundervisning for å kunne velge – prevensjon for å slippe abort -abort for å slippe å dø»
Med disse ordene marsjerte argentinske abortaktivister i år da det ble debattert og stemt
over endring av deres strenge abortlover. For det kommer liksom som en pakke det der –
man vet at god seksualundervisning bidrar til å holde aborttallene nede, sammen med reell
tilgang til prevensjon. Og trygge, lovlige aborter fremfor utrygge og ulovlige redder liv.
Derfor anbefaler Verdens helseorganisasjon også nettopp dette.
Dessverre finnes sånn undervisning og prevensjonstilgang i mye mindre grad i land der abort
er forbudt eller strengt regulert. Det er stadig mange i Norge som ikke får tilstrekkelig god
seksualundervisning, men på generell basis er det bedre enn mange andre steder. Og i Norge
ser at aborttallene har sunket de siste årene, særlig i aldersgruppa 15-19 år. For å bidra til
god seksuell helse synes vi det er så viktig å snakke om at hver av en av oss skal kjenner etter
hva de har lyst til, og at vi skal kjenne oss sterke nok til å tørre å si hva kroppen vår vil være
med på av både seksuell aktivitet, prevensjonsmidler og eventuelle svangerskap.

Abort som prevensjon?
Flere steder der abort er strengt ulovlig, sier mange de er redde for at abort skal bli brukt
istedenfor prevensjon, og at hvis man skal pule må man tåle å bli foreldre. Ingen
prevensjonsmidler vi har i dag er 100% sikre, selv om man eliminerer alle brukerfeil.
Brukerfeil kaller vi det når effekten blir mindre av at man for eksempel glemmer en piller,
eller tar den feil. Om det skyldes brukerfeil eller annet: noen mennesker vil alltid bli uønsket
gravide så lenge mennesker har sex. Mennesker vil alltid komme til å ha sex. For sex er en
del av livet til de aller fleste av oss på en eller annen måte. Tilgang på trygg abort er derfor
helt essensielt for å sikre kvinners rettigheter til å bestemme over egen kropp, helse og liv, i
de tilfellene at man står overfor et uønsket svangerskap.

Nemder og troll
Nå om dagen debatteres særlig et underpunkt til abortloven, som handler om alvorlig
sykdom og genfeil hos fosteret og hvordan abortlovene skal være rundt det. Mange av oss
har mange tanker og følelser rundt temaet, og nå dukker det opp veldig personlige historier
og erfaringer som ordentlig tøffe folk tør å dele. Lisa Tønne sa i episoden av Podcasten
Tusvik&Tønne 6.november i år «Det er en nemd i oss alle». Det er kanskje ikke så dumt å
tenke på mens vi drøfter og debatterer på det verste, med en blanding av statistikk og
anekdoter. De færreste tar lett på en abort og kvinnen selv har brukt sitt moralske og etiske kompass til å ta avgjørelsen. Ta vare på hverandre, ikke vær et troll, og stå opp for det du tror på!

Ellers ? hipp hurra for jubilanten! 40 nye år, takk!

Kilder:
– Austveg, Berit (2017). Abort ? en etisk argumentasjon. Humanist forlag
– https://www.fhi.no/hn/statistikk/statistikk3/abort—fakta-med-statistikk/. 19.11.18
– Tusvik, Sigrid Bonde. Tønna, Lisa. ABORTKOK, mellomkjøttpuddel og brisen Jesus
(6.11.18)
– https://www.helsebiblioteket.no/seksuell-helse/aktuelt/hva-er-den-beste-
langtidsvirkende-prevensjon 20.11.18
– http://www.who.int/en/news-room/fact-sheets/detail/preventing-unsafe-abortion
20.11.18

I 1950 beskrev den tyske gynekologen Ernst Gräffenberg et ekstra følsomt område i skjeden hos kvinner. Området er oppkalt etter ham og kalles vanligvis g-punktet. G-punktet er mye omtalt, men mange er likevel usikre på hva det er. Finnes g-punktet egentlig? Hvor er det i så fall? Og har både kvinner og menn et g-punkt? Et google-søk vil gi deg mange ulike svar, så derfor vil vi her forsøke å gi en oversikt over hva vi vet og hva det forskes på.

La oss begynne med de to første spørsmålene, finnes g-punktet, og hvor er det i så fall? G-punktet hos kvinner sies å være på fremre skjedevegg, noen cm innenfor skjedeåpningen, men beskrivelsen av plasseringen er ofte diffus. Det har vist seg å være vanskelig å påvise g-punktet som en anatomisk struktur, og dette er nok årsaken til de diffuse beskrivelsene. Vi vet at mange kvinner opplever at de har et ekstra følsomt område på fremre innside av skjedeveggen, men det er vanskelig å peke på et bestemt punkt som tydelig skiller seg fra resten si: Dette er g-punktet. Her kommer to eksempler fra forskningen:

Noen forskere forsøkte i en studie fra 2017 å påvise g-punktet som en makroskopisk struktur, men klarte det ikke(1). De mener g-punktet ikke kan sees med det blotte øye. Forskerne skriver at de likevel er åpne for at studier som benytter mikroskopiske undersøkelser kan finne strukturer som forklarer g-punktet.

I en artikkel fra 2014 skriver noen andre forskere at de har påvist et g-punktskompleks nettopp ved å studere området i mikroskop(2). Med g- punktskompleks mener de et nettverk av nerver og blodårer som ligger under muskellaget som skjedeveggen er bygget opp av. Dette nettverket ligger omtrent der man ville forvente å finne g-punktet. Dette kan forklare hvorfor området er ekstra følsomt. De skriver også at det var individuell variasjon i g-punktkompleksets størrelse og plassering.

De individuelle forskjellene som beskrives i den andre studien kan kanskje være med på å forklare hvorfor g-punktet oppleves forskjellig for forskjellige kvinner. For det er nemlig ikke slik at alle kvinner selv opplever at de har et g-punkt:

Tyrkiske forskere spurte 309 kvinner i alderen 18-54 om de selv mente at de hadde et g-punkt eller ikke(3). 50% av de spurte kvinnene mente de hadde det, de andre var enten usikre(20%), eller mente de ikke hadde et g-punkt(30%).

Så når det diskuteres om g-punktet finnes er det to årsaker til at det kan oppstå uenighet og forvirring: 1) G-punktet er rett og slett ikke helt klart definert, vi er ikke helt sikre på hva det er. Det finnes også studier som hevder å ha funnet helt andre ting enn de eksemplene vi viser til her. 2) Mange kvinner opplever ikke at de har et g-punkt, og det sier seg nesten selv at hvis du verken kan se eller føle et g-punkt vil du tvile på dets eksistens.

Hva er så g-punktet hos menn? Det er vanligst å snakke om g-punkt hos kvinner, men noen snakker også om g-punkt hos menn. Da mener man vanligvis et punkt et par cm innenfor analåpningen, der hvor prostata ligger. Prostata er en kjertel som er med på å produsere sædvæsken. Mange menn opplever at stimulering av prostata kan gi seksuell nytelse og orgasme, på samme måte som kvinnelig g-punkt. Det vil nok være rimelig å anta at menn i likhet med kvinner vil ha forskjellige opplevelser av g-punktet.

Noe som er interessant hvis man begynner å sammenligne kvinnelig og mannlig g-punkt er at det hos kvinner ligger noen kjertler, kalt skenes kjertler, i fremre skjedevegg som faktisk tilsvarer mannens prostata. Det vil si at skenes kjertler produserer væske på samme måte som prostata, dette bidrar trolig til å redusere friksjonen mot mannens penis under samleiet, men kan også virke som en antibakteriell beskyttelse for urinrøret (4).

Så når det kommer til g-punkt er det mye vi ikke vet, men vi kan tro og spekulere. Hvis du selv opplever å ha et g-punkt, så er jo det supert, men hvis ikke du opplever å ha et g- punkt er du heller ikke alene. Det som er verdt å ta med seg er at det er mye vi ikke har så gode svar på enda, og at det trolig er store individuelle variasjoner både hos kvinner og menn. Hvis vi skal konkludere vil vi kanskje si at g-punktet finnes. Selv om det ikke finnes så mye god dokumentasjon på hva det faktisk er, så vet vi at både kvinner og menn oppgir å ha ekstra følsomme områder i skjedeveggen og analen, og det er jo ingen grunn til at vi ikke kan kalle dette for g-punkter!

Kilder:
(1) Hoag N, Keast JR, O´Connell HE: The "G-Spot" Is Not a Structure Evident on Macroscopic Anatomic
Dissection of the Vaginal Wall. J Sex Med. 2017 Dec;14(12):1524-1532
(2) Ostrzenski A, Krajewski P, Ganjei-Azar P, Wasiutynski AJ, Scheinberg MN, Tarka S, Fudalej M:
Verification of the anatomy and newly discovered histology of the G-spot complex. BJOG. 2014
Oct;121(11): 1333-9
(3) Ellibeş Kaya A, Çalışkan E:Women self-reported G-spot existence and relation with sexual function
and genital perception.Turk J Obstet Gynecol. 2018 Sep;15(3):182-187
(4) Per Holck: Skenes kjerter sml.no: https://sml.snl.no/Skenes_kjertler (4.november 2018)