Sexpress, Kroppspress og Utrygghet

Sex selger, men sex skremmer også. Idealisert seksualitet i media skaper press på flere kanter og ungdommers seksuelle helse trues.

Foto: Colourbox 

Av Tina Hveem 

Vi lever i et hav av informasjon, som stadig fylles av sex. Sex er overalt. Vi ser det på TV, film, blader, nettaviser, internett og i stor grad i sosiale medier. Dette informasjonshavet skyller over oss i ukontrollerte bølger, og kan skade personer det møter på veien. Ungdom og unge voksne er spesielt utsatt, de lever store deler av sine liv foran skjermer i en sfære som ikke er enkel å kontrollere.

Sex har blitt kultur. Kulturen vi lever i påvirker oss, og deriblant oppfatninger om optimal kroppsfasong, utseende av kjønnsorgan, seksuell atferd og holdninger. For unge mottagere av informasjonen kan det virke som at dette er god kultur. Kultur som er “godkjent” og anerkjent av samfunnet rundt. Når ungdom møter sex i sin hverdag, er det ofte i en retusjert, glanset og idealisert utgave som ikke gjenspeiler seg i den virkelige verden. Uten den nødvendige kunnskapen og de riktige verktøyene for å takle denne informasjonen kan det skape kroppspress, sexpress og ikke minst usikkerhet.

 

Perfekte sexkropper og sexpress

Blant pornoindustrien og glansede magasiner kan det virke som at det kun er en type kropp som egner seg for å ha skikkelig god sex; smal midje, store bryster, en spretten rumpe og silkeglatt hud. Eller vaskebrett, brede skuldre, fast rumpe og en enorm penis. Dette stemmer jo ikke. Sex handler om mer enn kropp, det handler om et møte mellom to personer, om å snakke sammen og om å finne veien sammen. Ungdom får dessverre servert sex som er redusert til to “perfekte” kropper som umiddelbart vet hva de skal gjøre.

Sexpress defineres av Store Norske Leksikon som “det å utsette en person, fysisk eller psykisk, for seksuell og erotisk pågang uten at vedkommende ønsker slik kontakt.” Det må være trygt å si at media utøver et slikt sexpress, kanskje ikke med viten og vilje, men ikke noe mindre av den grunn. Når sex og seksualitet oppleves som press kan mye av det positive relatert til sex forsvinne. Det handler plutselig om å forte seg, å være erfaren og å være tiltrekkende.

Slik skal det ikke være. Ved å hele tiden fylle mediebildet med sex, skaper vi utrygghet hos ungdom. Det skaper dårlig helse. Sammen vil kroppspress, sexpress og usikkerhet kunne skape stress hos ungdom knyttet til seksualitet og sex. Det er knyttet mye følelser omkring disse temaene og det kan oppstå emosjonelle stressreaksjoner, der stress utløser emosjoner som sinne, redsel og skam. Skam er dessverre altfor ofte knyttet til sex som tema, og er en forferdelig følelse å ha.

Ungdom må bli kjent med sin egen seksualitet og sin egen kropp. De må bli trygget på at det de føler omkring sin egen seksualitet er riktig, det finnes ingen fasitsvar.

Vi trenger informasjon om sex som skaper trygghet, selvtillit og at det ikke finnes seksuelle normaler. Det å kunne ha det trygt omkring sin egen seksualitet er av stor betydning for å ha nære relasjoner, og kan påvirke den generelle helsetilstanden.

Det er en menneskerett å skulle kunne ivareta sin seksuelle helse. Helsedirektoratet ønsker at seksuell helse skal integreres i det lokale folkehelsearbeidet. Da må myndighetene møte ungdommen der de er, i media og på sosiale medier. Det må utformes tilbud og tjenester som fremmer seksuell helse på en moderne måte. Det bør være et mål at når bølger av sexinformasjon slår inn over ungdommen så har de nødvendig kunnskap og riktig verktøy for å prosessere det de møter.

 

Kilder:

www.sml.snl.no

www.helsedirektoratet.no/folkehelse

 

 

Tina Sophie Hveem er gjesteskribent for Underlivet. Hun har en mastergrad i folkehelsevitenskap fra NMBU. I tillegg har hun studert journalistikk og har en bachelorgrad i ernæring. Hun har hørt mye om press blant unge gjennom frivillig arbeid med barn og unge i Røde Kors.

 

 

Les mer om kroppspress på Underlivet:

Når bare det perfekte er godt nok – Intervju med Oda Faremo Lindholm, forfatter av Bullshitfilteret.

Sånn ser et underliv ut. Helt usensurert.

Flaggermus

 

Les flere saker fra Underlivets gjesteskribenter:

Kaja Eide: Urørt – En reportasje om å være jomfru

Reidar Jessen: Hvorfor kriminaliserer vi kjønnssykdommer?

Ida Gravensteen: Hva om han ikke er Christian Grey?

Urørt

6584 overskrifter i 2013 inneholdt ordet sex. Vi får ikke nok av det. Men hva med de som står på sidelinjen, som ikke kan ta del i samtalen? To jomfruer forteller hvorfor de har beholdt blomsten mange mister i tenårene.

 Illustrasjon: Sondre Røe

 

Av Kaja Aarseth Eide

Det er sommer og alle er hjemme fra studier. En gutt sitter omringet av fem kompiser. De snakker om jenter, øl, og fotball. Det er god stemning, en av dem ymter frem at han liker en av jentene på festen. Hun heter Ida, og står på andre siden av rommet.

Ida er en kul jente, en svigermors drøm, ekteskapsmaterialet man ikke skal sløse bort.

Musikken ebber ut, og stemmen til kompisen skjærer gjennom stuen.

– Ida er jomfru, så her er det bare til å kjøre på! Han står oppreist nå, men det er ikke ham alle ser på.

Og mens musikken gradvis jevner over den trykkende stillheten, har Ida stivnet til en porselensdukke fanget i sitt eget skall.

Jenten som ble utlevert på fest, har siden denne opplevelsen valgt å holde sin jomfrudom for seg selv. Hun ønsker ikke å stå frem med ekte navn og omtales derfor som «Ida». Hun sitter på et kontor i Oslo hvor hun til vanlig jobber med en mastergrad. Det er fem år siden opplevelsen som har satt sine spor.

– De tre siste bursdagene mine har jeg lovet meg selv at neste bursdag, da skal jeg ha hatt sex, sier hun.

Hun har bursdag om et par uker og klumpen i magen er der stadig.

– Det har blitt mye større enn det trenger å være. Klumpen har fått så god tid til å bygge seg opp, at det ikke lenger er noe jeg bare kan få overstått. Jeg står på sidelinjen og betrakter at alle andre får til noe så naturlig. Jeg er så redd for å gå glipp av noe av det fineste som finnes. Hvorfor kan jeg ikke bare være ung og dum, sier hun og puster oppgitt ut.

Men det har ikke alltid vært slik. For selv om det føles på tide nå, var det lenge Ida tenkte på det å være jomfru som helt normalt.

– Det var da jeg bikket 20 og ble utlevert, at panikken slo inn. Det gikk fra å være; «Jeg vil vente på en dritbra fyr,» til «Shit. Nå er det ingen som vil ha meg

 

Sex og samfunn

Til tross for vår store interesse for sex, er det 13 år siden forrige seksualvaneundersøkelse ble foretatt. Undersøkelsen fra 2002 viste at medianen for seksuell debut var på 17 år. Det vil si at 50% har debutert og at 50% gjenstår. En regner med at de fleste har debutert i en alder av 20 år.

Når debutsalderen blir målt med median, mangler en data på hvor mange som er jomfru over 20 år. Likevel har man en stereotypisk oppfatning om hvordan en jomfru er. Filmer som 40 year old virgin og Fatso underbygger disse fordommene. Her fremstilles jomfruene som eldre menn som ikke fungerer i sosial sammenheng. Når det kommer til kvinner og jomfrudom dukker ord som prektig, prippen og kristen opp. For en ting er sikkert; mangel på kunnskap og nyanse gir fordommer og antagelser stort spillerom.

En som har mye kunnskap om temaet, er Siv Gamnes. Gamnes jobber som sexolog og har i 23 år lyttet til unges bekymringer og tanker rundt sin seksualitet. Hun har startet opp for seg selv med privat praksis i Oslo Sentrum. I motsetning til forskere som forholder seg til empiri og tall, baserer hun sin kunnskap på førstehåndskildringer.

– Sex er den ultimate bekreftelse på at man er attraktiv for andre. Men det trenger ikke nødvendigvis bety at jomfruer er usikre mennesker som aldri har fått bekreftelsen de trenger. Det er ikke alle som har det samme behovet for å debutere i tenårene. Det finnes de som har en trygghet i seg selv og som ønsker å gjøre det med en som betyr noe for dem. De hopper ikke til sengs bare for å ha det gjort, hevder Gamnes.

Dette strider mot forestillingen om hvordan en typisk jomfru er.

 

Illustrasjon: Sondre Røe

 

 

En typisk jomfru

Martin står på perrongen og tripper. Han håper hun skal rekke frem før toget går. Han klarer ikke slutte å tenke på natten, hvor nært de lå. Han hører stemmen hennes, og ser opp. De er fullstendig oppslukt av hverandre. Det eneste han tenker på er at han vil kysse henne. Konduktøren blåser i fløyten. , tenker han og lener seg mot henne, klar for å gi sitt første kyss. Han er så nærme. de står panne mot panne, men Martin forblir ukysset. Han klarer det ikke. Vet ikke hvordan man gjør det. Så kysser hun ham, ikke helt slik han hadde planlagt, men likevel fint.

Han setter seg på toget mot Stavanger og skal aldri kysse for første gang igjen.

–  Jeg finner det å sove sammen ekstremt intimt, sier teologistudenten Martin Braut Tjelle

–  Når jeg går ut på byen og danser, kan det godt være at noen legger noe annet i dans enn hva jeg gjør. Men for meg er et kyss veldig intimt, ikke noe jeg gjør med hvem som helst. Da kan man klemme, ler han.

Han har kysset to jenter i hele sitt liv, noe som sprengte hans spekter for hva intimitet gjaldt.

– Å kysse var helt utenfor min komfortsone, og skrittet til sex blir enda større. En kan si at det er veldig naturlig, men for meg er det helt fremmed. Jeg har tatt et bevisst valg på miljøer jeg har gått i og hele tiden tenkt at jeg ønsker å holde meg til ekteskapet. Men jeg dersom jeg hadde hatt en kjæreste lurer jeg på om jeg hadde klart å holde meg. Jeg tror det blir et veldig naturlig skritt å gå til sengs. Det er jo dit det går, sier han og smiler.

 

Mistenkeliggjort

Tilbake til på mastergradkontoret, sitter Ida og lurer på hva som gjør henne til et avvik.

– Man begynner å tenke at man ikke er som andre.

Hun synes det er ubehagelig å bli konfrontert med noe hun selv lurer på. For det er ingen ytre indikatorer som kan forklare hvorfor hun ikke har hatt samleie enda.

– Jeg har vært inne på tanken på å kjøpe sex. Selvfølgelig har jeg det. Det hadde vært så utrolig lett, sier hun og ler av hvor absurd tanken høres ut når den sies høyt.

– Jeg har lurt på om jeg er aseksuell. Om jeg har andre drifter enn hva som er normalt. Jeg vil ha en forklaring på hvorfor ting er som de er. Men samtidig så skjønner jeg bare mer og mer at det ikke er et svar med to streker under.

– Mesteparten av tiden fortrenger jeg det. Jeg har en konstant klump i magen, for det er umulig å unngå konfrontasjon. Jeg har aldri kunnet delta på ?Jeg har aldri?. Ida snakker om drikkeleken som alltid starter så uskyldig, men som alltid ender opp som en unnskyldning for å skryte av sine seksuelle erfaringer. .

Hun har etter hvert begynt å lyve på seg seksuell erfaring.

 Jeg pleier å si at jeg har hatt én partner, og da får jeg applaus, sier hun og mimer applaus med hendene, før hun ser opp med oppspilte øyne.

– Å, herregud. De skulle jo bare visst!, sier hun og klasker seg på lårene.

Å få applaus kan oppfattes som en slags respekt til hennes valg. Andre kan forstå hvorfor hun er selektiv i forhold til når og med hvem en vil ha et samleie med. Men slik opplever ikke Ida det. Hun forteller at hun blir stemplet, definert, puttet inn i en bås hun selv ikke føler hun passer inn i. Hun har alltid fått høre at hun er en ordentlig jente, en bra jente man ikke skal sløse bort.

– Når jeg da i tillegg er jomfru, sier hun med hviskende stemme mens hun lener seg over pulten, da blir jeg helt utilnærmelig. Jeg blir en skjør porselensdukke alle må være forsiktig med. Av og til skulle jeg ønske at jeg hadde en tro å gjemme meg bak, sukker hun oppgitt.

 


Illustrasjon: Sondre Røe

 

Et problem

Sexolog Gamnes ser ikke noe problem med det å være jomfru, så lenge det ikke er et problem for jomfruen selv.

Men for Ida er det et kjempeproblem. Spørsmålet er om det hadde vært et problem om det ikke var for at samfunnet mistenkeliggjør henne. For selv om hun kunne ønske hun hadde en tro å begrunne jomfrudommen med, er det blitt uvanlig å vente til ekteskapet, selv i kristne miljø.

Teologistudenten Martin har selv lurt på om han har misforstått Guds ord.

– Jeg har snakket med venner og diskutert temaet sex i dag opp mot sex i bibelens samtid. For det er klart det at samfunnet er så annerledes i dag er en faktor som gir rom for tolkning. Da bibelen ble skrevet var det andre regler som gjaldt. Jenter kunne være 12 år da de ble giftet vekk. Det er klart at en ikke vil at en 12 åring skulle ha sex før et ekteskap da. Så om det var det Gud mente, har jeg lurt litt på. Samtidig tror jeg at Han ønsker dette for meg, konkluderer han.

 

Sosiale avvik

Et tabu er definert som et forbud mot en bestemt handling, bygd på en forestilling om at slik oppførsel ikke er normal. Det har flere ganger blitt hevdet at alle tabu er brutt. Vi lever i et samfunn hvor alt er lov og alt er akseptert. Men i vårt dagligspråk kan betydningen av tabu også være noe vi ikke snakker om som. Kan konsekvensen av seksuell frigjøring føre til at jomfrudom har blitt et tabu?

– Det er et tabu for meg, men om det er noe jeg har gjort det til eller om det gjelder for hele samfunnet, det vet jeg ikke, sier Ida undrende.

– Samtidig, når jeg har løyet om det siden jeg var 20, så er det vel noe der.

Gamnes mener felleskap og hvem en har rundt seg har stor betydning. For mennesker er flokkdyr, og fungerer knapt alene. Mye av det å være del av en flokk, handler om å passe inn. I puberteten debuterer mange for å få det overstått. For å slippe å ende opp som en person som skiller seg ut.

I et samfunn vil det alltid være sosiale avvik. Noen til pest og plage, men også de som fungerer som pionerer, som driver samfunnet fremover. Et samfunn er avhengig av de som våger å stille seg på sidelinjen, stille spørsmål til det vi andre tar for gitt. For alt vi vet kan det være vi er midt i et paradigmeskifte.

– Ungdom skal alltid svartmales, men det er ikke min erfaring, sier Gamnes, for ungdomstiden er en tid for opprør. En skal bryte med barndommen, frigjøre seg fra foreldre og finne seg selv. Men det er vanskelig å gjøre opprør i et samfunn hvor alt er lov og gjort. Personlig tror jeg at den eneste måten dagens ungdom kan sjokkere, er ved å være «fornuftig».

Med en bursdag nær forstående, ser det ut til at Ida må feire nok et år med klump i magen. Men hvem vet, kanskje hun om et par år kan berolige andre jomfruer. Fortelle at det er helt normalt å kjenne seg slik, at det ikke er noe galt med dem. At akkurat som med alt annet, er vi forskjellige når det kommer til sex.

– Skrekkscenarioet mitt er at jeg er 30 år og fortsatt jomfru, sier Ida og ser urolig ut av vinduet, før et lite glimt dukker opp i øynene hennes.

– Men jeg tror ikke det er umulig, jeg, Jeg tror at hvis jeg møter en bra fyr, så kommer han til å synes at det er helt kult, sier hun og smiler trygt.

En annen versjon av reportasjen ble først publisert som “Urørt i Tro, Håp og Kjærlighet” i Anno Magasin (2014)

Illustrasjoner: Sondre Røe

 

Kaja Aarseth Eide, skribent, er utdannet tekstforfatter ved Westerdals School of Communications.


Kaja Aarseth Eide. Fotograf: Aurora Berentsen Ottmar

 

Kaja er Underlivets tredje gjesteskribent. Les flere spennende tekster fra våre gjesteskribenter her og her.

 

Vil du skrive for Underlivet? Vi tar fremdeles i mot tekster. Sent forslag til [email protected].

Reidar Jessen (Skeiv Ungdom): Hvorfor kriminaliserer vi kjønnssykdommer?

Den såkalte hiv-paragrafen gjør det kriminelt å utsette andre for smitterisiko med farlige seksuelt overførbare infeksjoner. Målet er å hindre smitte, men resultatet er stigmatisering.

Illustrasjonsfoto: Øystein Dahl Johansen/ DittOslo 

Av Reidar Schei Jessen

Selv om Straffelovens paragraf 155, «hiv-paragrafen», omfatter risiko for overføring av alle smittefarlige sykdommer som ansees som en trussel for folkehelsen, så handler den i praksis om hiv. Paragraf 155 sier at man ikke har lov til hverken å smitte andre, eller å utsette andre for smitte. Siden aids-epidemiens utbrudd i 1981 har flere personer med hiv blitt dømt. Det må ikke ha forekommet faktisk smitteoverføring, det er nok at det har vært en risiko for smitte. Praksis har vært at en person med hiv kan bli dømt for å ha sex med noen, selv om sexpartneren har blitt informert om at personen har hiv, og kondom har blitt brukt som beskyttelse. Dette vil si at frivillig, beskyttet sex med en informert partner blir straffbart for en som er hiv-positiv.

 

Kan virke mot sin hensikt

Formålet med loven er å forebygge smitte og hindre spredning. Likevel har det vært en dramatisk økning i nysmittede i Norge de siste årene. Det er umulig å slå fast om økningen skyldes paragraf 155, men UNAIDS, FNs organisasjon for hiv og aids, er tydelige på at kriminalisering i verste fall kan føre til at folk ikke tester seg, fordi de er redde for at sex skal bli straffbart hvis det viser seg at de er positive.

Paragrafen tar ikke hensyn til at hiv-positive i praksis ikke er smittefarlige, hvis de går på vellykket behandling. Folkehelseinstituttet mener at det er de av oss som ikke kjenner sin hivstatus som utgjør størst smitterisiko, fordi en ikke går på vellykket behandling hvis en ikke vet at en er smittet.

Å skremme personer med kriminalisering kan se ut til å virke mot sin hensikt, fordi folk ikke tør teste seg.

 

En juridisk løsning hindrer oss i å se andre årsaker

I tillegg til å se om smittetallene går ned, er det viktig å se loven i en større sammenheng når en vurderer juridiske løsninger for å hindre smitte. Kriminalisering innebærer en antakelse om at frykten for straff skal være nok til å få mennesker til å ha et sikkert seksualliv.

Matthew Weait, professor i jus ved Birkbeck Unversity i London, har lenge forsket på kriminalisering av kjønnssykdommer som verktøy for å hindre smitte. Han mener at en juridisk løsning hindrer oss i å se på andre årsaker til smitte av kjønnssykdommer. Han vil vurdere smitte som et folkehelseproblem og ikke som et lovbrudd. Kriminalisering kan gi et inntrykk av at hvorvidt folk praktiserer sikker sex er et spørsmål om moral og det å velge mellom rett og galt. Men handler det ikke også om individuelle forhold som oppstår i den enkelte situasjon? Virkeligheten er ikke enkel. Det er mulig å bli blir for beruset og glemme beskyttelse, og det kan være vanskelig å fortelle om sin hivstatus eller å insistere på å bruke kondom. Ifølge Weait bør helsepersonell heller hjelpe den enkelte med hvordan hen kan forhandle om bruk av beskyttelse i den enkelte situasjon, fremfor å true med at mangelfull bruk av kondom kan føre til straff. Det bør oppfordres på det sterkeste til å fortelle sexpartneren om en eventuell hivstatus, men det skal ikke være lovpålagt.

 

Marginaliserte grupper og «dårlig seksualmoral»

Et annet eksempel på en juridisk løsning på bekjempelse av hivsmitte var når svenske helsemyndigheter i 1987 besluttet å forby saunaer for sex mellom menn. Formålet var å bekjempe smitteoverføring, men resultatet var imidlertid at saunaene i Danmark opplevde en dramatisk økning av besøk fra Sverige. Debatten rundt hvorvidt en skulle kriminalisere saunaer i Sverige viste hvordan straff helt siden begynnelsen av hiv/aids-epoken ble sett på som et legitimt virkemiddel for å bekjempe smitte. Politikere og helsepersonell har i stor grad sett på smitte som et spørsmål om dårlig seksualmoral og uansvarlighet fremfor et spørsmål om folkehelse (Manum, 2010). Dette kan i verste fall skape et inntrykk av at det å bli smittet av hiv eller andre kjønnssykdommer bare handler om uansvarlighet, og ikke uhell. Kriminalisering blir slik en måte å straffe folk som har mye og usikker sex.

Det er heller ikke til å komme unna at hiv i stor grad har rammet grupper som allerede er marginaliserte, først og fremst menn som har sex med menn, sprøytenarkomane og sexarbeidere. I dag ser vi at det er migranter, ofte papirløse, som topper hiv-statistikken. Er det en fare for at kriminalisering av hiv først og fremst rammer grupper som allerede er marginalisert og stigmatisert? Weait mener at kriminalisering av hiv opprettholder stigma knyttet til kjønnssykdommer og risikerer å gjøre det mer skambelagt. I stedet for å se på straff som et verktøy for å bekjempe smitte, bør myndighetene heller bedre levekår for utsatte grupper og øke kunnskapen. De bør bekjempe tabu og utfordre antakelser i befolkningen om at det å smittes av kjønnssykdommer handler om manglende evne til å leve på en god måte.   

Enten man er for eller mot kriminalisering så har vi alle et ansvar for å bekjempe stigma knyttet til det å få en kjønnssykdom. Intendert smitte av hiv, som betyr at en person med viten og vilje går inn for å smitte den andre med en sykdom, skal selvfølgelig straffes. Men vi har alle et ansvar for å beskytte oss. Vi bør være forsiktige med å straffe folk som praktiserer usikker sex og heller erkjenne at det er menneskelig å trå feil. Vi vet også at mange i perioder kan utsette seg for større risikoer enn det de ellers ville ha gjort, spesielt hvis en føler seg mer nedfor eller sliter på andre måter. Influence of social stress on risk-taking behaviour in adolescents, Reynolds et al., 2013). Det å bli smittet av kjønnssykdommer på grunn av usikker sex er altså ikke en egenskap ved personen, men sier noe om hva slags situasjon den enkelte står opp i. Vår evne til å gjøre sikre valg kan variere gjennom livet. Vi har alle et ansvar for å legge til rette for at folk praktiserer sikker sex. For å oppnå dette må alle som jobber med seksuell helse granske egne fordommer og antakelser om hva det vil si å bli smittet av en kjønnssykdom.

 

Referanser:

Manum, O.A. (2010). Kjærlighet, kunnskap og kondom. Den hivpolitiske kampen i Norge. Oslo: Pax forlag.

 

Reidar Schei Jessen er gjesteskribent for Underlivet. Han studerer psykologi ved UiO og er nestleder i Skeiv Ungdom. Reidar har erfaring med seksuell helse gjennom sitt arbeid i SUSS-telefonen.

Foto: Privat. Reidar Schei Jessen

 

Vil du skrive for Underlivet? Vi tar fremdeles inn nye tekster fra gjesteskribenter. Send tekst til [email protected]

Nominer Underlivet til Vixen Blog Awards!

Vi vil nå enda flere med gode tekster om seksuell helse, og du kan hjelpe oss. Nominer Underlivet til Vixen Blog Awards. Fagblogger skal frem!

For at enda flere skal få lære seg mer om sykdommer som HIV og herpes, prevensjonsmidler som p-piller og kobberspiral og viktige fun-facts som forskjellen på vulva og vagina ønsker vi å spre bloggen til nye lesere.

Dere lesere kan faktisk hjelpe oss med å spre bloggen ved å nominere oss i en av kategoriene til årets Blog Awards. Nominer ved å trykke her. Mer informasjon om de ulike kategoriene finner du her. Du kan nominere flere ganger og i flere kategorier.

Vixen Blog Awards satser ikke på fag, men de satser på blogg, og vi mener en fagblogg som Underlivet skal kunne konkurrere om blogg-priser selv om vi kanskje skiller oss litt ut fra andre nominerte. Blogg er et viktig og voksende medium, og blogg kan bety andre ting enn mote og livsstil. Kanskje de legger til en ny kategori neste år? Det er mange gode bloggere der ute som definitivt hadde fortjent “Årets Fagblogg”.

Nominer nå, fristen er 20. september.

 

Hjertelig takk for hjelpen!

Hilsen Ellen og Nina