Sex og funksjonsevne

skrevet av Kristina May Riedel, medisinstudent og styremedlem i MSO Oslo

 

Vi har vært så heldige og fått snakket med Anette

Remme, prosjektleder for seksuell og psykisk helse i Unge funksjonshemmede. Unge funksjonshemmede ga i 2018 ut rapporten Sex som funker – Unges erfaringer med seksualitet og funksjonsevne, basert på intervjuer med ungdommer og helsepersonell.

 

Kan du fortelle om noen av mytene omkring seksualitet som menn og kvinner med funksjonsnedsettelser møter?

Det er veldig feil når noen tror at personer med funksjonsnedsettelser ikke har en seksualitet eller ikke kan ha sex, de aller fleste kan det og sex er mye forskjellig i alle parforhold.

Hos veldig få, uavhengig av funksjonsnivå, handler sex utelukkende om samleie. Man kan oppleve intimitet og nærhet på mange måter og kroppen har mange erogene soner. Det er mer avgjørende hvor kreativ man er eller hva man liker, enn hvilke funksjonsnedsettelser man har. I tillegg finnes det mange hjelpemidler for de som trenger det.

Andre misforståelser som er ganske vanlig er at personer med funksjonsnedsettelser ikke føler seg attraktive, at det er veldig vanskelig å date og å få kjæreste, og at man ikke kan få barn.

 

Hvordan kan en funksjonsnedsettelse påvirke en person sitt forhold til egen kropp og seksualitet?

Det varierer fra person til person, og kan avhenge av om diagnosen er usynlig eller synlig, om den er ervervet eller medfødt og om den er sjelden eller om du møter andre med samme diagnose.

Mange funksjonsnedsettelser og kroniske diagnoser er medfødt, andre kan oppstå før man har utforsket egen seksualitet så mye. For de som får en kronisk sykdom eller skade senere i livet kan dette bety at man på nytt må bli kjent med egne grenser og lære å formidle disse til en partner.

 

Frustrasjon

Det å ha en funksjonsnedsettelse kan gjøre at man blir mye mer sliten enn andre (fatigue), at man har en endret smerteterskel, at hverdagen må planlegges og at man må be om tilrettelegging. For noen kan det være frustrerende og føre til at kroppen oppleves som en brems for livet man ønsker å leve. Andre kan bli flinke til å kjenne egne behov og være trygge i egen kropp, nettopp fordi de mestrer å tilrettelegge og kjenne egne grenser.

 

Dobbel minoritet

Dersom personer med funksjonsnedsettelser opplever at seksualiteten deres ikke blir tatt seriøst i utgangspunktet, kan det være ekstra vanskelig å fortelle andre at man har en normbrytende seksuell orientering eller kjønnsidentitet, for eksempel å være homofil eller trans.

Hvor kan man få hjelp hvis man har spørsmål rundt sex i forbindelse med egen eller partners funksjonsnedsettelse?

Man kan snakke om seksuell helse med fastlegen. Der kan man få hjelp til å bestille hjelpemidler fra NAV, eller henvises videre til spesialister. Dersom man trenger en kartlegging av hvilke hjelpemidler som kan være nyttig vil en ergoterapeut eller en fysioterapeut kunne hjelpe.

 

Hjelpemidler

  • Seksualtekniske hjelpemidler; eksempler er ulike typer vibratorer, dilatorsett og penispumper. Dilatorsett brukes for å unngå at vagina gror igjen blant annet av personer som har hatt kirurgi eller strålebehandling i underlivet, eller ved vaginisme.

 

  • Hjelpemidler som kan gjøre det lettere å forflytte seg eller å sitte, ligge eller stå i posisjoner som paret ønsker. Eksempler er en seng man kan heve og senke, støtteputer eller heis og seler til å oppnå ønsket posisjon.

 

  • Det er fremdeles stort forbedringspotensiale innen hjelpemidler. For eksempel bør en vibrator være lett å skru av og på, uavhengig av muskelstyrke og motorikk i hånda. Istedenfor harde av-på knapper kan produktene få touch eller øyestyring. I tillegg bør det være mulig å bruke en armforlenger, dersom man ikke når fram.

 

Sexologiske rådgivere kan jobbe på enkelte avdelinger i spesialisthelsetjenesten, men mange har også privat praksis.

En sexologisk rådgiver er helsepersonell med videreutdanning innen sexologi. Det er to titler som er godkjente: Spesialist i sexologisk rådgivning – NACS og klinisk sexolog – NACS. Dette er titler som fordrer godkjenning av den nordiske sexologiforeningen, NACS, og sier at vedkommende har formell utdanning.

 

En gynekolog eller en jordmor kan svare på mange spørsmål om for eksempel smerter i forbindelse med sex eller om hvor godt man vil tåle en graviditet. For noen er det aktuelt å snakke med en genetiker om arvelighet av diagnose, dersom man ønsker å få barn. I tillegg har mange nytte av å snakke med en psykolog om det som gjelder følelser knyttet til kropp, kjønn, sex og relasjoner.

 

Eksempler på tema man bør få informasjon om, og som helsepersonell må bli flinkere til å ta opp i samtale med ungdom med funksjonsnedsettelser:

  • Følelser det er vanlig å ha i tilknytning til kropp, selvbilde og kronisk sykdom, samt informasjon om hvor man kan finne noen å snakke med.
  • Bivirkninger av medisiner og annen behandling som påvirker energi, humør, seksuell lyst, ereksjon, fertilitet etc.
  • Hvordan håndtere inkontinens, spasmer, smerter og andre symptomer som kan oppstå og påvirke seksualiteten.

Nedsatt følelse, som man kan ha i ulike deler av kroppen og som kan gjøre at man må stimulere andre kroppsdeler hvor man har mer følelse.

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg