Urørt

6584 overskrifter i 2013 inneholdt ordet sex. Vi får ikke nok av det. Men hva med de som står på sidelinjen, som ikke kan ta del i samtalen? To jomfruer forteller hvorfor de har beholdt blomsten mange mister i tenårene.

 Illustrasjon: Sondre Røe

 

Av Kaja Aarseth Eide

Det er sommer og alle er hjemme fra studier. En gutt sitter omringet av fem kompiser. De snakker om jenter, øl, og fotball. Det er god stemning, en av dem ymter frem at han liker en av jentene på festen. Hun heter Ida, og står på andre siden av rommet.

Ida er en kul jente, en svigermors drøm, ekteskapsmaterialet man ikke skal sløse bort.

Musikken ebber ut, og stemmen til kompisen skjærer gjennom stuen.

– Ida er jomfru, så her er det bare til å kjøre på! Han står oppreist nå, men det er ikke ham alle ser på.

Og mens musikken gradvis jevner over den trykkende stillheten, har Ida stivnet til en porselensdukke fanget i sitt eget skall.

Jenten som ble utlevert på fest, har siden denne opplevelsen valgt å holde sin jomfrudom for seg selv. Hun ønsker ikke å stå frem med ekte navn og omtales derfor som «Ida». Hun sitter på et kontor i Oslo hvor hun til vanlig jobber med en mastergrad. Det er fem år siden opplevelsen som har satt sine spor.

– De tre siste bursdagene mine har jeg lovet meg selv at neste bursdag, da skal jeg ha hatt sex, sier hun.

Hun har bursdag om et par uker og klumpen i magen er der stadig.

– Det har blitt mye større enn det trenger å være. Klumpen har fått så god tid til å bygge seg opp, at det ikke lenger er noe jeg bare kan få overstått. Jeg står på sidelinjen og betrakter at alle andre får til noe så naturlig. Jeg er så redd for å gå glipp av noe av det fineste som finnes. Hvorfor kan jeg ikke bare være ung og dum, sier hun og puster oppgitt ut.

Men det har ikke alltid vært slik. For selv om det føles på tide nå, var det lenge Ida tenkte på det å være jomfru som helt normalt.

– Det var da jeg bikket 20 og ble utlevert, at panikken slo inn. Det gikk fra å være; «Jeg vil vente på en dritbra fyr,» til «Shit. Nå er det ingen som vil ha meg

 

Sex og samfunn

Til tross for vår store interesse for sex, er det 13 år siden forrige seksualvaneundersøkelse ble foretatt. Undersøkelsen fra 2002 viste at medianen for seksuell debut var på 17 år. Det vil si at 50% har debutert og at 50% gjenstår. En regner med at de fleste har debutert i en alder av 20 år.

Når debutsalderen blir målt med median, mangler en data på hvor mange som er jomfru over 20 år. Likevel har man en stereotypisk oppfatning om hvordan en jomfru er. Filmer som 40 year old virgin og Fatso underbygger disse fordommene. Her fremstilles jomfruene som eldre menn som ikke fungerer i sosial sammenheng. Når det kommer til kvinner og jomfrudom dukker ord som prektig, prippen og kristen opp. For en ting er sikkert; mangel på kunnskap og nyanse gir fordommer og antagelser stort spillerom.

En som har mye kunnskap om temaet, er Siv Gamnes. Gamnes jobber som sexolog og har i 23 år lyttet til unges bekymringer og tanker rundt sin seksualitet. Hun har startet opp for seg selv med privat praksis i Oslo Sentrum. I motsetning til forskere som forholder seg til empiri og tall, baserer hun sin kunnskap på førstehåndskildringer.

– Sex er den ultimate bekreftelse på at man er attraktiv for andre. Men det trenger ikke nødvendigvis bety at jomfruer er usikre mennesker som aldri har fått bekreftelsen de trenger. Det er ikke alle som har det samme behovet for å debutere i tenårene. Det finnes de som har en trygghet i seg selv og som ønsker å gjøre det med en som betyr noe for dem. De hopper ikke til sengs bare for å ha det gjort, hevder Gamnes.

Dette strider mot forestillingen om hvordan en typisk jomfru er.

 

Illustrasjon: Sondre Røe

 

 

En typisk jomfru

Martin står på perrongen og tripper. Han håper hun skal rekke frem før toget går. Han klarer ikke slutte å tenke på natten, hvor nært de lå. Han hører stemmen hennes, og ser opp. De er fullstendig oppslukt av hverandre. Det eneste han tenker på er at han vil kysse henne. Konduktøren blåser i fløyten. , tenker han og lener seg mot henne, klar for å gi sitt første kyss. Han er så nærme. de står panne mot panne, men Martin forblir ukysset. Han klarer det ikke. Vet ikke hvordan man gjør det. Så kysser hun ham, ikke helt slik han hadde planlagt, men likevel fint.

Han setter seg på toget mot Stavanger og skal aldri kysse for første gang igjen.

–  Jeg finner det å sove sammen ekstremt intimt, sier teologistudenten Martin Braut Tjelle

–  Når jeg går ut på byen og danser, kan det godt være at noen legger noe annet i dans enn hva jeg gjør. Men for meg er et kyss veldig intimt, ikke noe jeg gjør med hvem som helst. Da kan man klemme, ler han.

Han har kysset to jenter i hele sitt liv, noe som sprengte hans spekter for hva intimitet gjaldt.

– Å kysse var helt utenfor min komfortsone, og skrittet til sex blir enda større. En kan si at det er veldig naturlig, men for meg er det helt fremmed. Jeg har tatt et bevisst valg på miljøer jeg har gått i og hele tiden tenkt at jeg ønsker å holde meg til ekteskapet. Men jeg dersom jeg hadde hatt en kjæreste lurer jeg på om jeg hadde klart å holde meg. Jeg tror det blir et veldig naturlig skritt å gå til sengs. Det er jo dit det går, sier han og smiler.

 

Mistenkeliggjort

Tilbake til på mastergradkontoret, sitter Ida og lurer på hva som gjør henne til et avvik.

– Man begynner å tenke at man ikke er som andre.

Hun synes det er ubehagelig å bli konfrontert med noe hun selv lurer på. For det er ingen ytre indikatorer som kan forklare hvorfor hun ikke har hatt samleie enda.

– Jeg har vært inne på tanken på å kjøpe sex. Selvfølgelig har jeg det. Det hadde vært så utrolig lett, sier hun og ler av hvor absurd tanken høres ut når den sies høyt.

– Jeg har lurt på om jeg er aseksuell. Om jeg har andre drifter enn hva som er normalt. Jeg vil ha en forklaring på hvorfor ting er som de er. Men samtidig så skjønner jeg bare mer og mer at det ikke er et svar med to streker under.

– Mesteparten av tiden fortrenger jeg det. Jeg har en konstant klump i magen, for det er umulig å unngå konfrontasjon. Jeg har aldri kunnet delta på ?Jeg har aldri?. Ida snakker om drikkeleken som alltid starter så uskyldig, men som alltid ender opp som en unnskyldning for å skryte av sine seksuelle erfaringer. .

Hun har etter hvert begynt å lyve på seg seksuell erfaring.

 Jeg pleier å si at jeg har hatt én partner, og da får jeg applaus, sier hun og mimer applaus med hendene, før hun ser opp med oppspilte øyne.

– Å, herregud. De skulle jo bare visst!, sier hun og klasker seg på lårene.

Å få applaus kan oppfattes som en slags respekt til hennes valg. Andre kan forstå hvorfor hun er selektiv i forhold til når og med hvem en vil ha et samleie med. Men slik opplever ikke Ida det. Hun forteller at hun blir stemplet, definert, puttet inn i en bås hun selv ikke føler hun passer inn i. Hun har alltid fått høre at hun er en ordentlig jente, en bra jente man ikke skal sløse bort.

– Når jeg da i tillegg er jomfru, sier hun med hviskende stemme mens hun lener seg over pulten, da blir jeg helt utilnærmelig. Jeg blir en skjør porselensdukke alle må være forsiktig med. Av og til skulle jeg ønske at jeg hadde en tro å gjemme meg bak, sukker hun oppgitt.

 


Illustrasjon: Sondre Røe

 

Et problem

Sexolog Gamnes ser ikke noe problem med det å være jomfru, så lenge det ikke er et problem for jomfruen selv.

Men for Ida er det et kjempeproblem. Spørsmålet er om det hadde vært et problem om det ikke var for at samfunnet mistenkeliggjør henne. For selv om hun kunne ønske hun hadde en tro å begrunne jomfrudommen med, er det blitt uvanlig å vente til ekteskapet, selv i kristne miljø.

Teologistudenten Martin har selv lurt på om han har misforstått Guds ord.

– Jeg har snakket med venner og diskutert temaet sex i dag opp mot sex i bibelens samtid. For det er klart det at samfunnet er så annerledes i dag er en faktor som gir rom for tolkning. Da bibelen ble skrevet var det andre regler som gjaldt. Jenter kunne være 12 år da de ble giftet vekk. Det er klart at en ikke vil at en 12 åring skulle ha sex før et ekteskap da. Så om det var det Gud mente, har jeg lurt litt på. Samtidig tror jeg at Han ønsker dette for meg, konkluderer han.

 

Sosiale avvik

Et tabu er definert som et forbud mot en bestemt handling, bygd på en forestilling om at slik oppførsel ikke er normal. Det har flere ganger blitt hevdet at alle tabu er brutt. Vi lever i et samfunn hvor alt er lov og alt er akseptert. Men i vårt dagligspråk kan betydningen av tabu også være noe vi ikke snakker om som. Kan konsekvensen av seksuell frigjøring føre til at jomfrudom har blitt et tabu?

– Det er et tabu for meg, men om det er noe jeg har gjort det til eller om det gjelder for hele samfunnet, det vet jeg ikke, sier Ida undrende.

– Samtidig, når jeg har løyet om det siden jeg var 20, så er det vel noe der.

Gamnes mener felleskap og hvem en har rundt seg har stor betydning. For mennesker er flokkdyr, og fungerer knapt alene. Mye av det å være del av en flokk, handler om å passe inn. I puberteten debuterer mange for å få det overstått. For å slippe å ende opp som en person som skiller seg ut.

I et samfunn vil det alltid være sosiale avvik. Noen til pest og plage, men også de som fungerer som pionerer, som driver samfunnet fremover. Et samfunn er avhengig av de som våger å stille seg på sidelinjen, stille spørsmål til det vi andre tar for gitt. For alt vi vet kan det være vi er midt i et paradigmeskifte.

– Ungdom skal alltid svartmales, men det er ikke min erfaring, sier Gamnes, for ungdomstiden er en tid for opprør. En skal bryte med barndommen, frigjøre seg fra foreldre og finne seg selv. Men det er vanskelig å gjøre opprør i et samfunn hvor alt er lov og gjort. Personlig tror jeg at den eneste måten dagens ungdom kan sjokkere, er ved å være «fornuftig».

Med en bursdag nær forstående, ser det ut til at Ida må feire nok et år med klump i magen. Men hvem vet, kanskje hun om et par år kan berolige andre jomfruer. Fortelle at det er helt normalt å kjenne seg slik, at det ikke er noe galt med dem. At akkurat som med alt annet, er vi forskjellige når det kommer til sex.

– Skrekkscenarioet mitt er at jeg er 30 år og fortsatt jomfru, sier Ida og ser urolig ut av vinduet, før et lite glimt dukker opp i øynene hennes.

– Men jeg tror ikke det er umulig, jeg, Jeg tror at hvis jeg møter en bra fyr, så kommer han til å synes at det er helt kult, sier hun og smiler trygt.

En annen versjon av reportasjen ble først publisert som “Urørt i Tro, Håp og Kjærlighet” i Anno Magasin (2014)

Illustrasjoner: Sondre Røe

 

Kaja Aarseth Eide, skribent, er utdannet tekstforfatter ved Westerdals School of Communications.


Kaja Aarseth Eide. Fotograf: Aurora Berentsen Ottmar

 

Kaja er Underlivets tredje gjesteskribent. Les flere spennende tekster fra våre gjesteskribenter her og her.

 

Vil du skrive for Underlivet? Vi tar fremdeles i mot tekster. Sent forslag til [email protected].

Reidar Jessen (Skeiv Ungdom): Hvorfor kriminaliserer vi kjønnssykdommer?

Den såkalte hiv-paragrafen gjør det kriminelt å utsette andre for smitterisiko med farlige seksuelt overførbare infeksjoner. Målet er å hindre smitte, men resultatet er stigmatisering.

Illustrasjonsfoto: Øystein Dahl Johansen/ DittOslo 

Av Reidar Schei Jessen

Selv om Straffelovens paragraf 155, «hiv-paragrafen», omfatter risiko for overføring av alle smittefarlige sykdommer som ansees som en trussel for folkehelsen, så handler den i praksis om hiv. Paragraf 155 sier at man ikke har lov til hverken å smitte andre, eller å utsette andre for smitte. Siden aids-epidemiens utbrudd i 1981 har flere personer med hiv blitt dømt. Det må ikke ha forekommet faktisk smitteoverføring, det er nok at det har vært en risiko for smitte. Praksis har vært at en person med hiv kan bli dømt for å ha sex med noen, selv om sexpartneren har blitt informert om at personen har hiv, og kondom har blitt brukt som beskyttelse. Dette vil si at frivillig, beskyttet sex med en informert partner blir straffbart for en som er hiv-positiv.

 

Kan virke mot sin hensikt

Formålet med loven er å forebygge smitte og hindre spredning. Likevel har det vært en dramatisk økning i nysmittede i Norge de siste årene. Det er umulig å slå fast om økningen skyldes paragraf 155, men UNAIDS, FNs organisasjon for hiv og aids, er tydelige på at kriminalisering i verste fall kan føre til at folk ikke tester seg, fordi de er redde for at sex skal bli straffbart hvis det viser seg at de er positive.

Paragrafen tar ikke hensyn til at hiv-positive i praksis ikke er smittefarlige, hvis de går på vellykket behandling. Folkehelseinstituttet mener at det er de av oss som ikke kjenner sin hivstatus som utgjør størst smitterisiko, fordi en ikke går på vellykket behandling hvis en ikke vet at en er smittet.

Å skremme personer med kriminalisering kan se ut til å virke mot sin hensikt, fordi folk ikke tør teste seg.

 

En juridisk løsning hindrer oss i å se andre årsaker

I tillegg til å se om smittetallene går ned, er det viktig å se loven i en større sammenheng når en vurderer juridiske løsninger for å hindre smitte. Kriminalisering innebærer en antakelse om at frykten for straff skal være nok til å få mennesker til å ha et sikkert seksualliv.

Matthew Weait, professor i jus ved Birkbeck Unversity i London, har lenge forsket på kriminalisering av kjønnssykdommer som verktøy for å hindre smitte. Han mener at en juridisk løsning hindrer oss i å se på andre årsaker til smitte av kjønnssykdommer. Han vil vurdere smitte som et folkehelseproblem og ikke som et lovbrudd. Kriminalisering kan gi et inntrykk av at hvorvidt folk praktiserer sikker sex er et spørsmål om moral og det å velge mellom rett og galt. Men handler det ikke også om individuelle forhold som oppstår i den enkelte situasjon? Virkeligheten er ikke enkel. Det er mulig å bli blir for beruset og glemme beskyttelse, og det kan være vanskelig å fortelle om sin hivstatus eller å insistere på å bruke kondom. Ifølge Weait bør helsepersonell heller hjelpe den enkelte med hvordan hen kan forhandle om bruk av beskyttelse i den enkelte situasjon, fremfor å true med at mangelfull bruk av kondom kan føre til straff. Det bør oppfordres på det sterkeste til å fortelle sexpartneren om en eventuell hivstatus, men det skal ikke være lovpålagt.

 

Marginaliserte grupper og «dårlig seksualmoral»

Et annet eksempel på en juridisk løsning på bekjempelse av hivsmitte var når svenske helsemyndigheter i 1987 besluttet å forby saunaer for sex mellom menn. Formålet var å bekjempe smitteoverføring, men resultatet var imidlertid at saunaene i Danmark opplevde en dramatisk økning av besøk fra Sverige. Debatten rundt hvorvidt en skulle kriminalisere saunaer i Sverige viste hvordan straff helt siden begynnelsen av hiv/aids-epoken ble sett på som et legitimt virkemiddel for å bekjempe smitte. Politikere og helsepersonell har i stor grad sett på smitte som et spørsmål om dårlig seksualmoral og uansvarlighet fremfor et spørsmål om folkehelse (Manum, 2010). Dette kan i verste fall skape et inntrykk av at det å bli smittet av hiv eller andre kjønnssykdommer bare handler om uansvarlighet, og ikke uhell. Kriminalisering blir slik en måte å straffe folk som har mye og usikker sex.

Det er heller ikke til å komme unna at hiv i stor grad har rammet grupper som allerede er marginaliserte, først og fremst menn som har sex med menn, sprøytenarkomane og sexarbeidere. I dag ser vi at det er migranter, ofte papirløse, som topper hiv-statistikken. Er det en fare for at kriminalisering av hiv først og fremst rammer grupper som allerede er marginalisert og stigmatisert? Weait mener at kriminalisering av hiv opprettholder stigma knyttet til kjønnssykdommer og risikerer å gjøre det mer skambelagt. I stedet for å se på straff som et verktøy for å bekjempe smitte, bør myndighetene heller bedre levekår for utsatte grupper og øke kunnskapen. De bør bekjempe tabu og utfordre antakelser i befolkningen om at det å smittes av kjønnssykdommer handler om manglende evne til å leve på en god måte.   

Enten man er for eller mot kriminalisering så har vi alle et ansvar for å bekjempe stigma knyttet til det å få en kjønnssykdom. Intendert smitte av hiv, som betyr at en person med viten og vilje går inn for å smitte den andre med en sykdom, skal selvfølgelig straffes. Men vi har alle et ansvar for å beskytte oss. Vi bør være forsiktige med å straffe folk som praktiserer usikker sex og heller erkjenne at det er menneskelig å trå feil. Vi vet også at mange i perioder kan utsette seg for større risikoer enn det de ellers ville ha gjort, spesielt hvis en føler seg mer nedfor eller sliter på andre måter. Influence of social stress on risk-taking behaviour in adolescents, Reynolds et al., 2013). Det å bli smittet av kjønnssykdommer på grunn av usikker sex er altså ikke en egenskap ved personen, men sier noe om hva slags situasjon den enkelte står opp i. Vår evne til å gjøre sikre valg kan variere gjennom livet. Vi har alle et ansvar for å legge til rette for at folk praktiserer sikker sex. For å oppnå dette må alle som jobber med seksuell helse granske egne fordommer og antakelser om hva det vil si å bli smittet av en kjønnssykdom.

 

Referanser:

Manum, O.A. (2010). Kjærlighet, kunnskap og kondom. Den hivpolitiske kampen i Norge. Oslo: Pax forlag.

 

Reidar Schei Jessen er gjesteskribent for Underlivet. Han studerer psykologi ved UiO og er nestleder i Skeiv Ungdom. Reidar har erfaring med seksuell helse gjennom sitt arbeid i SUSS-telefonen.

Foto: Privat. Reidar Schei Jessen

 

Vil du skrive for Underlivet? Vi tar fremdeles inn nye tekster fra gjesteskribenter. Send tekst til [email protected]

Nominer Underlivet til Vixen Blog Awards!

Vi vil nå enda flere med gode tekster om seksuell helse, og du kan hjelpe oss. Nominer Underlivet til Vixen Blog Awards. Fagblogger skal frem!

For at enda flere skal få lære seg mer om sykdommer som HIV og herpes, prevensjonsmidler som p-piller og kobberspiral og viktige fun-facts som forskjellen på vulva og vagina ønsker vi å spre bloggen til nye lesere.

Dere lesere kan faktisk hjelpe oss med å spre bloggen ved å nominere oss i en av kategoriene til årets Blog Awards. Nominer ved å trykke her. Mer informasjon om de ulike kategoriene finner du her. Du kan nominere flere ganger og i flere kategorier.

Vixen Blog Awards satser ikke på fag, men de satser på blogg, og vi mener en fagblogg som Underlivet skal kunne konkurrere om blogg-priser selv om vi kanskje skiller oss litt ut fra andre nominerte. Blogg er et viktig og voksende medium, og blogg kan bety andre ting enn mote og livsstil. Kanskje de legger til en ny kategori neste år? Det er mange gode bloggere der ute som definitivt hadde fortjent “Årets Fagblogg”.

Nominer nå, fristen er 20. september.

 

Hjertelig takk for hjelpen!

Hilsen Ellen og Nina

 

 

 

Hva om han ikke er Christian Grey?

Mens det er velkjent at kvinner kan slite med lystproblemer, tenker vi fremdeles på mannen som forføreren og initiativtakeren. På lik linje med Christian Grey, hovedpersonen i Fifty Shades, skal han ha en umettelig seksuell appetitt, men speiler dette virkeligheten?


Foto: Skjermdump fra filmen
 Fifty Shades of Grey

Av Ida Kathrine Gravensteen

Sex og seksualitet er ikke lenger like privat og skambelagt som før, og på mange måter er økt åpenhet positivt. Åpenhet, opplysning og seksuell frigjøring henger sammen og driver hverandre. Men når vi ukentlig bombarderes med artikler som “12 stillinger du må prøve” (DinSide) eller “Pornostjernenes beste sex- og samlivsråd” (Side3), kan åpenheten gi bivirkninger. Selv om ikke alt leses av alle, sprer den seksualiserte mentaliteten seg. 

 

Sex som prestasjonsarena

Presset om å lykkes på sexfronten starter i mange tilfeller allerede på ungdomsskolen. I det man bikker den seksuelle lavalderen begynner det å haste. Man blir overbevist om at “alle andre i klassen har gjort det”, noe som ikke er tilfellet. Den siste gode undersøkelsen vi har fra 2002 viste at under 50% hadde debutert ved 17 års alder. Massemedia, klassekamerater og andre i vår omgangskrets skaper en kunstig forventning av når det er vanlig å debutere seksuelt og for de litt eldre – av hva det vil si å ha et godt seksualliv. At å lykkes seksuelt er viktig for mange er ikke så rart. God sex gir nytelse, kjærlighet og helse, og gir man inntrykk av å ha et godt seksualliv er det ensbetydende med at man er attraktiv, frisk og frigjort. Vellykkede mennesker har god sex.

Foto: Colourbox.com

 

Et nederlag for menn

Skal man tro alt man leser bør vi stadig ha mer sex og mer eksotisk sex. Fifty Shades of Grey  har gjort husmorporno stuerent. BDSM er blitt allemannseie og på interkontinentalflygninger er det kø for å bli med i “The Mile High Club”. Skulle du imidlertid ikke ha så veldig lyst en dag finnes det nok av råd som kan få deg på gli, i det minste dersom du er kvinne. For som kjent er det jo kvinner som ikke har lyst. Skal man tro Fifty Shades, Aune Sands debutroman Jordbærmus eller den tradisjonelle kjønnsoppfatningen, er mannen alltid klar. Mannen som seksuelt vesen blir ikke kvitt rollen som forføreren og intiativtakeren, han har en umettelig seksuell apetitt.

Men hva skjer når du som mann opplever nedsatt libido? Det er ikke akkurat noe man skriver en status om på Facebook. Skal man tro de mange unge mennene jeg har snakket med på jobb i SUSS-telefonen, er dette heller ikke en problemstilling man drøfter med kamerater. For en partner er det derimot ikke like lett å skjule. Det har nemlig en tendens til å syntes utenpå at en mann ikke har lyst, selv om det fullt mulig å ha impotensplager i fravær av manglende lyst og vice versa. At tenningen avtar oppleves ofte som et nederlag for menn, men redusert lyst betyr ikke at noe er galt. 

Lege og folkeopplyser Karl Evang tar opp problemstillingen allerede i sin lærebok Seksuell Opplysning fra 1951:

Erfaringer viser at overmåte mange menn går rundt med den sikre tro å være “kjønnssvekket” ganske uten grunn. De har på en eller annen måte fått den forestilling at “normal kjønnskraft” nødvendigvis skal medføre et bestemt antall samleier f.eks. pr. uke eller pr. måned og kan så konstatere for sitt eget vedkommende at dette makter de ikke. Derav trekker de den slutning at deres kjønnskraft er under det normale, at de altså er kjønnsvekket.

 

Fakta: Libido er et latinsk begrep som betyr seksuelt begjær eller lyst. Fantasier, syns-, lukt-, smaks- og hørselsinntrykk bearbeides i hjernen og skaper bevisste følelser av lyst. Testosteron er det kjønnshormonet som har størst betydning for seksuell lyst hos begge kjønn og forekommer i ca ti ganger høyere konsentrasjon hos menn.

 

Redusert lyst – et normalfenomen

Frem til 1970-tallet snakket mann mest om to typer seksuelle problemer: impotens blant menn og manglende lyst (tidligere kalt frigiditet) hos kvinner. Menn hadde alltid lyst, men av og til problemer med å kunne, mens kvinner kunne mangle lyst, men likevel alltid kunne. I de senere år har det blitt mer og mer vanlig at det er menn som henvender seg til sexologer med lystproblemer. I en undersøkelse foretatt på vegne av Norsk Forening for Klinisk Sexologi i 2007 kom det frem at 14% av mennene strevde med ingen eller manglende lyst.

For noen menn kan manglende lyst eller impotens utgjøre et så stort problem at de ikke kan bortforklares i forventninger skapt av dem selv, partneren eller mediene. Hos middelaldrende og eldre menn er årsakene ofte naturlige aldersforandringer eller fysisk sykdom. Viagra kan hjelpe mange med impotens. Hos yngre er vanlige årsaker prestasjonsangst, vanskeligheter i parforholdet, psykisk stress eller depresjon og i sjeldnere tilfeller medikamentbruk, rusmisbruk, hormonelle forstyrrelser eller sykdom. Hvis du er en av dem, som etter å ha tenkt deg litt om, føler at manglende lyst senker din livskvalitet uten at du selv klarer å finne ut av og håndtere årsaken, bør du ta en prat med fastlegen din.

Oftest finner man ikke noen klar bakenforliggende årsak til senket sexlyst i form av sykdom. Det er fullstendig normalt og fysiologisk naturlig å ha perioder med redusert lyst. Sex krever overskudd, det er en grunn til at mange har mer sex i ferier. Begge kjønn trenger regelmessig mat, søvn og mental avkobling for å være rustet til å ha lyst på sex. I en hverdag der kravene til å lykkes på alle livets arenaer stadig øker, er ikke premissene alltid til stede. Har man en stressende jobb eller studier kombinert med et aktivt sosialt liv eller en hektisk familiesituasjon kan det fort gå noen uker mellom hver gang. Det er også helt vanlig at man etter noen år med den samme partneren ikke føler den samme kriblingen nederst i mageregionen når han eller hun kommer inn døra eller begge ligger utslitte under dyna og sjekker instagram en siste gang før man slukner.

Så, for å gå tilbake til start; åpenhet er bra. I vår seksualiserte hverdag kan imidlertid åpenheten bikke over og skape urealistiske bilder av virkeligheten og dermed perfeksjonspress. Vi trenger åpen og kritisk drøfting av de umulige forventningene vi møter hos oss selv, hverandre og media om hvordan vi skal ekspandere og dyrke vårt seksualliv. Vi trenger å normalisere redusert seksuell lyst også hos menn. Det er ikke mulig og heller ikke et mål at alle menn skal være som Christian Grey eller Aune Sands idealmann. Det er faktisk helt ok å ikke ha lyst.

Kilder:

Folkehelseinstituttets seksualvaneundersøkelser

Aars, Haakon: Menns seksualitet, Cappelen Damm 2010

Evang, Karli: Seksuell Opplysning, Tiden Norsk Forlag 1951

UptoDate.com: Overview of male sexual dysfunction

 

Om forfatteren:

Ida Kathrine Gravensteen, lege, er Underlivets første gjesteskribent. Gravensteen har lang erfaring med arbeid innen ungdomshelse og seksuell helse. Hun har vært leder for Medisinernes Seksualopplysning, avdelig Oslo, og hun har erfaring fra SUSS-telefonen, klinikken Sex og Samfunn, og som SUSS-legen på radioprogrammet Juntafil på P3. 


Foto: Privat

 

 

Spontanabort på Facebook

Mark Zuckerberg skal bli far for første gang. Anledningen har han brukt til å snakke om spontanaborter, en sjelden kost på snikskrytens hjemmearena, Facebook.

Av Nina D. Brochmann

 

Fire graviditeter, ett barn

Nylig la Mark Zuckerberg ut en noe uvanlig Facebook-post til sine 33 millioner venner. Zuckerberg og legefruen kunne fortelle at de lykkelig venter sitt første barn, en jente, og er klare til å gjøre verden til et bedre sted for hennes skyld. Gjesp, sier du kanskje, og trykker tankeløst på like-knappen. Slike personlige meddelelser er hverdagskost på Facebook, et sted som har blitt synonymt med snikskryt og fasadebygging.

Men Mark ga seg ikke der. Han valgte å fortelle om den vonde veien frem til graviditet, solskinnshistorie og 1,6 millioner likes – en historie om alt det vi normalt ikke prater om. Kona til Zuckerberg opplevde tre spontanaborter i løpet av deres flere år lange forsøk på å bli foreldre. Fire graviditeter skal bli til ett barn.

“Du føler deg så håpefull når du får vite at du skal få barn.

Du begynner å forestille deg hvem de kommer til å bli og drømmer om fremtiden deres.

Du begynner å legge planer, og så er de borte.”

 

Så vondt og så vanlig

Spontanabort er betegnelsen på når en graviditet ufrivillig avsluttes før uke 20, ved at det befruktede egget slutter å utvikle seg eller at fosteret dør inne i magen. Det er den vanligste komplikasjonen i tidlig svangerskap og skjer ved omtrent en av seks anerkjente graviditeter, altså der kvinnen er klar over at hun er gravid. Hvis man i tillegg regner med alle befruktninger som i løpet av de første par ukene ikke utvikler seg til et levedyktig svangerskap, antar man at tallet nærmer seg 50-60 %.

De aller fleste spontanaborter skjer med andre ord de første ukene, rundt tidspunktet for forventet menstruasjon. Rundt uke 6 (to uker etter forventet mensen) er sannsynligheten for spontanabort ca.10-15 % og synker deretter uke for uke. Etter at tremånedersmerket er passert, stabiliseres risikoen på et lavt nivå (rundt 0,6-1 %).

Frykten for spontanabort er årsaken til at gravide tradisjonelt sett ikke forteller omgivelsene om graviditeten før det har gått tre måneder. Hensikten med hemmeligholdet er først og fremst å skåne den gravide i tilfelle noe skulle gå galt. Det er ille nok å miste et ønsket barn, hvis du ikke i tillegg må ta ringerunden for å trekke tilbake gladnyheten.

 

Du kjemper alene

Dessverre er resultatet av hemmeligholdet at mange par føler at det er noe skambelagt over spontanabort. Zuckerberg beskriver det som en ensom opplevelse:

 

“De fleste diskuterer ikke spontanaborter fordi man bekymrer seg for at folk skal trekke seg unna eller at det skal putte deg i et dårlig lys

– som om du er defekt eller gjorde noe for å forårsake spontanaborten.

Så du kjemper på egenhånd.” 

 

Følelsene Zuckerberg beskriver er han ikke alene om å ha. I en ny studie publisert i det amerikanske tidsskriftet Obstetrics & Gynecology oppga nesten halvparten av de som hadde opplevd en spontanabort at de følte på skyld eller at de hadde gjort noe galt. De følte seg alene og skamfulle.

 

Hvorfor denne selvbebreidelsen?

Det er trist lesning, ikke minst fordi selvbebreidelsen er forårsaket av relativt utbredte misforståelser rundt årsakene til spontanabort. I den samme amerikanske studien kom det frem at nesten en fjerdedel trodde livsstilsvalg, som bruk av røyk, alkohol og narkotika, var den vanligste årsaken til spontanabort. Videre mente mange at tunge løft og stress kunne gi abort. På mammaforum på nett nevnes kaffedrikking og boblebad som andre mulige årsaker.

Realiteten er at spontanaborter sjelden er resultatet av mors (eller fars) feiltrinn. Den absolutt vanligste grunnen til spontanabort er alvorlige kromosomavvik hos fosteret, altså feil i den genetiske koden som er bestemt allerede ved unnfangelsen. Ikke en fyllekule, usunt kosthold eller festrøyking før du visste at du var gravid.

Å smelte sammen mor og fars genmateriale til en felles oppskrift på et unikt menneske, som så skal følges helt slavisk, er ubegripelig komplisert. Det skulle bare mangle at det stadig vekk skjer feil, uten noen som helst slags god grunn. Spontanabort er kroppens kontrollmekanisme, dens måte å sørge for at vi får friske barn som kan leve gode liv. Det er fryktelig vondt å oppleve, men det er faktisk kroppen din som vil deg vel.

Det er først når man har opplevd to til tre spontanaborter på rad at man vurderer å undersøke om det er noe hos mor (eller far) som forårsaker abortene. Før det anser man det som en helt normal hendelse. Hos de få kvinnene som opplever gjentagende spontanaborter kan årsakene være alt fra anatomiske avvik, hormonelle forstyrrelser, autoimmune sykdommer til arvelige blødertilstander. Igjen, sjelden noe man kan klandres for, men tilstander man forhåpentligvis kan behandle.

 

La oss snakke sammen

Mark Zuckerberg har vært en av pådriverne for “deling” i sosiale medier. Mange opplever det nok som overdrevent intimt og utleverende å skulle snakke om slike opplevelser i det offentlige rom, men mannen har allikevel et viktig budskap. Åpenhet rundt spontanabort er viktig for å få frem hvor vanlig det faktisk er og at det er en hendelse som rammer alle typer mennesker. Det er ingenting skambelagt over en spontanbort og det er ingens skyld. De aller fleste opplever å få helt friske barn senere.

Tremånedersregelen var ment å beskytte kvinner mot smerten ved å fortelle om spontanaborten sin, men kanskje gjør regelen egentlig mer skade enn nytte. Regelen opprettholder misforståelser og stigma, i stedet for å normalisere og skape aksept.  Resultatet er at mange par blir sittende alene med en uberettiget skam og skyldfølelse på det tidspunktet de trenger mest varme og omsorg fra menneskene rundt seg. 

Så la oss begynne å snakke sammen! 

 

 

Kilder:

Uptodate.com: Spontaneous abortion 

Bardos et al, 2015. “A national survey on public perceptions of miscarriage.” Obstetrics and Gynecology.  

Bilde: Mark Zuckerbergs Facebook-side. 

P-pillemetoden – Når nødprevensjon er utilgjengelig

Når den vanlige prevensjonen svikter har vi ulike typer nødprevensjon. Nødprevensjon er vanligvis lett tilgjengelig, men hva gjør du når du er på telttur langt unna lege eller apotek? Da kan du bruke vanlige p-piller! 

Av Ellen Støkken Dahl

Vi har tidligere skrevet om ulike typer nødprevensjon. Når du har vært i risiko for graviditet og du ikke ønsker barn kan nødprevensjon brukes til å minske denne risikoen. Men i noen tilfeller er det rett og slett umulig å komme seg til en lege for resept på nødprevensjon, eller til et apotek for reseptfrie varianter. I disse tilfellene har vi en annen mulighet.

 

P-pillemetoden

En bestemt dose p-piller kan virke som nødprevensjon. Metoden kalles også Yuzpe-regimet etter forskeren som beskrev metoden. Denne metoden er ikke like sikker som vanlig nødprevensjon, og skal bare brukes når du ikke har andre alternativer. Du kan heller ikke bruke hvilke p-piller som helst.

Forskning har kun vist nødpreventiv effekt ved bruk av p-pillemerkene Loette, Microgynon og Oralcon. Vi anbefaler ingen å bruke andre merker enn dette som nødprevensjon. Microgynon, Oralcon og Loette inneholder mindre doser av det samme hormonet som Norlevo og Postinor, de mest brukte formene for nødprevensjonspiller. Andre p-piller inneholder andre hormoner, og skal altså ikke brukes som nødprevensjon. Bruker du ikke riktige p-piller? Spør om noen av venninnene dine bruker disse pillene. Loette, Microgynon og Orlacon er heldigvis utbredte typer.

 

Slik går du frem 

Metoden går ut på å ta 100 mikrogram av hormonet etinyløstradiol sammen med 500 mikrogram av hormonet levonorgestrel to ganger med 12 timer i mellom. Du får i deg denne mengden hormon ved å ta følgende doser med p-piller:

  • Microgynon/ Oralcon: 4+4 tabletter = totalt 8 piller 
  • Loette: 5+5 tabletter = totalt 10 piller

Etter at du har vært i risiko tar du først én dose med p-piller, henholdsvis 4 tabletter med Microgynon eller 5 tabletter med Loette. Du må ta første dose senest 72 timer etter at du ble utsatt for graviditetsrisiko for at nødprevensjonen skal ha effekt. 12 timer senere tar du en dose til, igjen med 4 eller 5 tabletter. Hvis du kaster opp før det er gått to timer etter siste dose må du ta en ny dose med piller.

 

Vi vil gjenta at p-pillemetoden bare skal benyttes når annen nødprevensjon ikke er å oppdrive. Dette er fordi p-pillemetoden er mindre sikker og forbundet med flere bivirkninger enn annen nødprevensjon. Det er veldig lurt å tenke frem i tid og kjøpe med vanlig nødprevensjon i pilleform hvis du for eksempel skal på ferie et sted hvor det er vanskelig å komme seg til lege eller apotek. 

En god nyhet siden vårt forrige innlegg om nødprevensjon er at preparatet Ellaone, som har lenger virkningstid og bedre effekt enn Norlevo og Postinor, har blitt reseptfritt. Du kan kjøpe Ellaone på apotek.

 

Husk graviditetstest!

Nødprevensjon er aldri helt sikkert. Når du har brukt nødprevensjon må du alltid ta en graviditetstest etter minst to uker for å kontrollere at du ikke ble gravid.

Kilder:

UpToDate om nødprevensjon og Yuzpe-regimet.

Sex og Samfunns metodebok. Versjon 2010.

 

Illustrasjon: Marit Rasmussen

Vil du skrive for oss?

Jobber du med seksuell helse, eller lar du deg engasjere av fagfeltet? Kan du tilby et nytt perspektiv på et tema som kan knyttes til sex eller seksualitet? Vi trenger hjelp til å fylle bloggen med godt stoff i tiden fremover, og vi vil høre fra deg!

 

Som noen av dere sikkert så i helgas A-magasin, er Nina gravid. Veldig snart vil hun trenge litt fri fra både bloggen og studiet, og siden jeg (Ellen) ikke kan skrive for oss begge trenger vi litt skrivehjelp mens hun er borte.

Har du en idé til en sak du vil skrive? Er det et tema du savner som du kunne tenke seg å dekke? Ikke nøl, skriv til oss! Vi tar imot både idéer og ferdige tekster. Du trenger ikke være fagperson for å skrive for oss, men vi vil vite bakgrunnen din, og vi vil ha klarhet i hvor du henter informasjonen din fra. 

Bloggformatet er veldig fritt, men faglig tyngde er viktig for oss. Skriver du en fagtekst må du holde deg til oppdatert forskning, men du står fritt til å bruke meningene dine eller noe du har selv har opplevd, hvis du velger en annen sjanger enn fagtekst. Se litt på tekstene vi har publisert tidligere for ideer til form og lengde. Du kan i utgangspunktet velge sjanger og innhold selv, men vi må stå inne for budskapet i teksten. 

Teksten vil bli publisert på bloggen under ditt eget navn. Hvis du av en eller annen grunn vil være anonym er dette mulig. Du er selv eier av teksten og du står fritt til å publisere den på nytt hvor du selv måtte ønske. Vi tilbyr redigeringshjelp, både faglig og språklig.

Vi driver bloggen for folkeopplysningens skyld, og slik det er nå er det veldig lite penger involvert. Vi har dessverre ikke økonomi til å honorere innleggene. Hvis vi mottar flere tekster eller ideer kommer vi til å gjøre et utvalg. Vi velger selv hvilke tekster som skal trykkes.

Vi håper på å høre fra flere av dere!

Send ferdig tekst eller idé til tekst og litt om deg selv til [email protected]

Hilsen fra Nina og Ellen

 

Foto: Faksimile, A-Magasinet 31.juli 2015

 

Følg Underlivet på Facebook, Twitter og Instagram. Kontakt oss i kommentarfeltet.  

Det er ikke sopp alt som klør

Det klør der nede. Noe så voldsomt også. Kan det være sopp?

 

Av Nina D. Brochmann

 

Har man aldri hatt underlivssopp som kvinne, tilhører man de heldige utvalgte. For sopp er dessverre like irriterende som det er vanlig. En soppinfeksjon i underlivet er noe de fleste kvinner opplever én eller flere ganger i løpet av livet. Man anslår at så mange som 5-9 % av damer er plaget med tilbakevendende soppinfeksjon mer enn fire ganger i året. Med andre ord, sopp er noe alle kvinner burde kunne litt om.

 

Underlivsfloraen

Kroppen vår gir husly til en hel haug av bakterier og sopp som vi gjerne kaller normalfloraen. Normalfloraen bidrar til at kroppen vår fungerer som den skal i hverdagen og hjelper immunforsvaret vårt med å holde mer aggressive typer i sjakk. Slik er det også i underlivet. Hvis normalfloraen i skjeden kommer i ubalanse, for eksempel ved at en antibiotikakur dreper de gode bakteriene, kan små soppkolonier komme i overtaket og skape en infeksjon i slimhinnen.

Nesten alle soppinfeksjoner i underlivet forårsakes av sopparten Candida albicans. Denne finnes ofte i normalfloraen i tarmen og kan lett forflytte seg frem i skjeden. Man blir altså ikke smittet med sopp slik som en kjønnssykdom.

 

Hvor er kløpinnen?

Det viktigste tegnet på at du kan ha fått underlivssopp er kløe. Kløen kan være veldig intens og komme både inne fra skjeden og på de indre kjønnsleppene. I tillegg til kløe, er det mange som opplever at det brenner og svir i det samme området. Hvis du titter ned med et speil vil du se at slimhinnen er rød og hoven. Forståelig nok kan sex føles ubehagelig eller vondt når du har sopp.

Sopp forbindes ofte med at utfloden blir cottage cheese-aktig med en hvitlig, klumpete konsistens. Imidlertid er det bare noen som opplever dette. Andre kan ha helt normal utflod eller få økt, tyntflytende utflod. Utfloden er derfor ikke en god indikator alene.

Det er ikke sopp alt som klør

Underlivssopp er gjerne en sykdom som kvinner selv-diagnostiserer. Med det mener vi at få kvinner går til legen for å sjekke om det faktisk er sopp de har, de stikker heller direkte på apoteket og kjøper medisin.

Det er ikke så veldig lurt.

Kvinner er overraskende dårlige til å skille sopp fra andre tilstander, selv om de har hatt ekte sopp før. Flere studier har kommet fram til at kvinner har rett bare i ett av tre tilfeller (Eckert 1998, Ferris 2002). I resten av tilfellene er underlivsplagene deres forårsaket av andre sykdommer, slik som bakteriell vaginose, seksuelt overførbare infeksjoner eller rett og slett ulike irritasjons- og eksemtilstander. Behandlingen for sopp vil da ikke ha noen effekt og kan faktisk gjøre plagene verre. I tillegg tar det lengre tid før du får riktig diagnose og behandling.

Budskapet blir at du bør gå til lege for å sjekke om det faktisk er sopp. Dette er særlig viktig første gang du har plager og hvis du stadig vekk opplever at symptomene kommer tilbake.

 

Soppbehandling

Hvis du er sikker på at du har fått underlivssopp kan du kjøpe medisin reseptfritt på apoteket. Det finnes flere merker (for eksempel Canesten og Pevaryl) og alle er vist å fungere like godt. Behandlingen pleier å bestå av en kombinasjon av stikkpiller og krem. Som oftest bruker man en stikkpille, kalt en vagitorie, som man fører opp i skjeden og sover med over natten. Kremen smører man på de indre kjønnsleppene og slimhinnen rundt, hele veien fra klitoris til anus i et tynt lag. De ulike merkene har litt forskjellig behandlingslengde og hyppighet, så les bruksanvisningen godt. Det er ingenting i veien for å ha sex under behandlingen.

Generelt er det viktig å understreke at man alltid skal fullføre en behandlingskur slik som det står i bruksanvisningen, selv om plagene går vekk. Dette gjelder all medisin. Ved å avslutte soppbehandlingen før tiden kan man risikere at det fortsatt er sopp igjen, som kan blusse opp når du slutter med behandlingen. Det er en grunn til behandlingslengden er satt som den er.

Er du en av de kvinnene som får soppinfeksjon flere ganger i året? Hvis du har fast partner, kan dere prøve at partneren din behandler seg samtidig med deg. Selv om sopp ikke er en seksuelt overførbar sykdom, hender det at menn kan smitte kvinnen tilbake. Menn får sjelden plager av sopp, men kan oppleve at de får små, røde sprekker og irritert slimhud på penishodet. Menn kan bruke den samme soppkremen på penishodet.

 

Hvorfor får jeg sopp?

Hvorfor noen er mer utsatt enn andre for å få infeksjon med sopp, vet man ikke helt. Det vi vet er at man må ha kommet i puberteten for å få underlivssopp og at kvinner etter overgangsalderen slipper unna. I tillegg kommer ofte soppinfeksjoner i visse faser av menstruasjonssyklusen (rett før mensen) og i forbindelse med graviditet. På grunn av dette tror man at østrogen er nødvendig for at soppen skal trives i slimhinnen. Videre er diabetikere ofte mer plaget enn andre, særlig de med dårlig blodsukkerkontroll. Man ser også at jenter får hyppigere sopp etter at de debuterer seksuelt og at de som har sex flere ganger i måneden er noe mer utsatt. Utenom dette finner man få risikofaktorer for soppinfeksjon og dermed også få angrepspunkter for forebygging.

 

Kjerringråd og forebygging

Det er dessverre ikke funnet noen effektiv metode for soppforebygging ennå. Kjerringråd florerer imidlertid, både på nettet og på legekontoret.

Det generelle rådet er å minimere fukt i underlivet siden soppen liker det vått og varmt. Dette innebærer at syntetisk undertøy og trange bukser bør unngås, samt at truseinnlegg kun skal brukes når det er strengt nødvendig. Bruk bomullsundertøy siden det puster best og sov naken for en skikkelig utlufting. Ingenting av dette er dokumentert vitenskapelig, men det kan være verdt å prøve hvis du er mye plaget. Det er tross alt gratis og har ingen bivirkninger.

Videre kan man prøve å holde normalfloraen i skjeden i balanse. Det viktigste i den forbindelse er å unngå (overdreven) vasking med såpe og å aldri vaske seg inni skjeden. Varmt vann holder i lange baner. Ofte kan kløe og sårhet i underlivet være forårsaket av reaksjoner på såper, kremer og vaskemiddel. Bruk av kapsler med melkesyrebakterier i skjeden er ikke bevist å ha noen effekt for å forebygge sopp, så det er bortkastede penger.

For de kvinnene som får soppinfeksjon mer enn fire ganger i året vil vi anbefale å ta en ordentlig prat med legen din og få en grundig undersøkelse. Det kan være aktuelt å iverksette en forebyggende kur der du tar soppdrepende piller over en lengre tid. Dette vil ikke kurere deg, men er vist å redusere antall infeksjoner betraktelig. I tillegg kan man prøve å bytte prevensjonsmiddel til et uten østrogen, for eksempel p-stav, hormonspiral eller minipille, for å se om det hjelper.

Kilder: UptoDate.com, Sobel et al 2004, Ferris et al 2002, Eckert et al 1998

 

 

Slik gjør du tampongbruken trygg

Hvor ofte skal man egentlig bytte tampong? Hva er den fryktede tampongsyken pakningsvedlegget i tampongeskene advarer oss mot? Og hva må du tenke på når du får mensen midt i badeferien? Vi gjennomgår det du trenger å vite om god tamponghygiene. 

Av Ellen Støkken Dahl

 

Hvor ofte skal jeg skifte tampong?

Selvom det hadde vært behagelig å slippe å tenke på tampongbytte flere ganger om dagen er det ikke lurt å velge store tamponger bare for å slippe lettere unna. Tamponger skal skiftes regelmessig. Det er fordi noen typer bakterier elsker å vokse på tamponger siden det både er varmt og vått og rikelig med næring der. Vi ønsker ikke mange fremmede bakterier i skjeden fordi det er veldig kort vei fra innsiden av skjeden til innsiden av kroppen. Bakterier skal ikke komme seg inn i kroppen, da blir man syk. 

Det finnes ikke noe fasitsvar på hvor ofte man skal bytte tampong. De fleste anbefalingene ligger på 4-8 timer. Vi synes det er viktig å bruke hodet og se an forholdene. I uhygieniske forhold, for eksempel på festival uten mulighet til skikkelig håndhygiene, må du skifte tampong oftere enn ellers fordi det er større fare for at du har fått bakterier på tampongen før du satt den inn. 

 

Rene hender

De fleste vasker hendene etter toalettbesøk. Hvis du skal skifte tampong er det viktig å også vaske hendene grundig før du går på toalettet. Hvis du har bakterier på hendene når du setter inn tampongen blir de værende på tampongen og da kan de formere seg inni skjeden. Derfor er det ekstra viktig å vaske godt hvis du skal ha tampongen i lenge siden lengre tid = flere bakterier. Hvis du for eksempel skal sove med tampong om natten er det ekstra viktig å må du være ren på hendene når du setter den inn. Bruk såpe og varmt vann. 

 

Glemte tamponger

Dette høres kanskje rart ut, men flere jenter og kvinner har opplevd å glemme igjen en tampong inne i skjeden etter at mensenuka er ferdig, og der kan den bli i flere dager. Husk alltid å fjerne tamponger. Hvis du ikke får tak i en tampong som har vandret litt for høyt opp kan du sette deg på huk og presse som om du skal på do. Da kommer tampongen lenger ned i skjeden og blir lettere å få tak i. Det er ikke mulig for tamponger å forsvinne videre opp fra skjeden og inn i kroppen, så tampongen kan ikke stikke helt av. Hvis du ikke får tak i den forsvunnede tampongen selv er det viktig at du oppsøker lege. Du er ikke den første! 

 

Bade med tamponger

Tamponger suger ikke bare til seg blod, den suger også til seg vannet du bader i, og vann kan være fullt av fremmede bakterier. Skift derfor tampong rett etter bad, både bad i basseng, boblebad, badekar, og hvis du bader ute. 

 

Tampongsyken

Toksisk sjokk-syndrom eller TSS er en sjelden og svært alvorlig tilstand. TSS kalles også ?tampongsyken? fordi flere tilfeller av TSS har forekommet hos unge kvinner mens de bruker tampong. Det finnes egentlig flere typer TSS, men den som er forbundet med tampongbruk skyldes en type bakterier som heter stafylokokker. Stafylokokkene liker seg på tamponger, og som andre bakterier kan de dele seg og bli mange hvis de får god tid på seg. Stafylokokkene skiller ut giftstoffer som kan bevege seg rett fra tampongen, inn i kroppen og over i blodsystemet. Der kan de lage skikkelig helvete. 

Vi har bakterier mange steder i kroppen, men hvis de kommer seg over i blodet er det farlig. Bakterier i blod gir noe som kalles sepsis eller blodforgiftning. En pasient med blodforgiftning kan utvikle sjokk hvis hun ikke får behandling. Sjokk betyr, enkelt sagt, at organene våre ikke får nok blod, og det finnes mange grunner til sjokk. Siden det er blodet som bringer både oksygen og næring til alle kroppens organer er sjokk veldig farlig, og grunnen til at en pasient får sjokk må oppdages og fjernes. I tilfellet TSS må pasienten legges inn på sykehus og få intravenøs antibiotika mot stafylokokker.

Det at TSS forekommer hos kvinner som bruker tampong betyr ikke at tampong i seg selv er farlig, det betyr bare at man skal være oppmerksom på å bruke tampong riktig. Det er mulig å utvikle Stafylokokk-TSS uten tampong, og også menn kan få det. Tampongsyken er altså ikke noe som bare skjer med de som bruker tampong, men tampong er en risikofaktor for å få TSS. 

Symptomer på TSS kan være høy feber som kommer raskt, frostanfall som gjør at du skjelver, vanntynn diaré, oppkast, muskelsmerter og kraftig hodepine. Det er snakk om kraftige symptomer, så det er ingen tvil om at du er skikkelig syk. Hvis du blir akutt syk er det viktig at du oppsøker lege uavhengig av tampongbruk. 

 

Foto: Colourbox.

Følg underlivet på twitter, facebook og Instagram!

 

 

 

 

Menskopp – noe for deg?

Kan et silikonbeger i skjeden virkelig fungere som et alternativ til bind og tamponger? Ja faktisk, og både du og miljøet kan spare på det.

 

Av Ellen Støkken Dahl

En menskopp er et silikon- eller gummibeger som samler opp menstruasjonsvæsken (altså blodet) i stedet for å suge det opp, slik bind og tamponger gjør. Du plasserer koppen inne i skjeden ved å folde den sammen. Kanten på koppen spenner seg ut som en ring, og trykker mot muskelveggen i skjeden så den blir tett, og alt blodet renner ned i koppen i stedet for å blø ut i undertøyet. Hvis du velger riktig størrelse og får satt den riktig på plass, skal den ikke merkes. 

Menstruasjonskoppen har plass til mer blod enn en tampong eller et bind, og den kan derfor sitte i lenger uten at du risikerer å “blø igjennom”, noe som passer bra om sommeren med lyse klær eller bikinitruse. Menstruasjonskopp kan brukes når du bader, trener, og når du sover.

 

Les: Hvordan hoppe over mensen i sommer?

 

Et regnestykke

Si at en eksempelkvinne har mensen i 5 dager hver måned. Det blir 60 dager med mens på et år. Hver mensdag bruker hun tamponger, og om natten bruker hun et nattbind. Hvis hun sover i 7 timer hver natt er det 17 timer igjen med tampongbruk. Hun skifter tampong i snitt hver 3-4. time. Det vil si at hun bruker omtrent 5 tamponger og ett bind hvert døgn. I løpet av ett år (60 dager) blir det 300 tamponger og 60 bind.

1 år: 60 bind, 300 tamponger.

De ulike produsentene av menstruasjonskopper sier at en enkelt kopp varer mellom 5 og 10 år. Vi beregner derfor antall bind og tamponger denne kvinnen bruker på 5 og 10 år, for å se hvor mange bind og tamponger en eneste menskopp kan erstatte.

5 år: 300 bind, 1500 tamponger

10 år: 600 bind, 3000 tamponger

Den samme kvinnen fikk mensen da hun var 13, og mistet den da hun var 53. Det vil si at hun totalt hadde menstruasjon i 40 år.

40 år: 2400 bind, 12 000 tamponger.

Hvor lang menstruasjon den enkelte kvinne har varierer veldig, så prøv gjerne å beregne ditt eget forbruk. Uansett blir det ganske mange tamponger og bind i løpet av et liv…

 

Miljøhensyn

2400 bind og 12 000 tamponger er en veldig stor haug meg søppel, og dette er kun søppelet én kvinne etterlater seg. Regnestykket blir uvirkelig når vi legger sammen alle kvinnene som bruker bind og tamponger i Norge, og hva med alle kvinnene som bruker bind og tamponger i hele verden? På 42 år kunne eksempelkvinnen byttet ut 2400 bind og 12 000 tamponger med 4-8 menstruasjonskopper, alt etter hvor lenge hun velger å bruke koppen før hun skifter den ut. Bare det å variere mellom bind, tamponger menskopp, for eksempel å bruke menskopp om natten i stedet for bind, ville vært godt for miljøet.

 

Blodpris

Bind og tamponger koster penger. Prisene på de forskjellige merkene og de forskjellige typene varierer selvsagt mye, men i dette eksempelregnestykket går vi ut i fra følgelde: En pakke med 16 tamponger koster 20 kroner og en pakke med 12 bind koster 20 kroner. Det blir en del penger over tid, bare se hva eksempelkvinnen vår vil bruke:

1 år: 475 kr

5 år: 2375 kr

10 år: 4750 kr

40 år: 19 000 kr

 Menstruasjonskoppene vi har sett på koster mellom 200 og 300 kroner. Hvis du skifter menstruasjonskopp hvert 5. år og går ut i fra at en kopp koster 300 kr blir det en totalpris på 2400kr for 40 år med mensen. Hvis du bruker en kopp i 10 år, og betaler 200kr per kopp må du betale 800 kroner for mensen i 40 år.

På 40 år kan du spare så mye som 18 200 kroner på å velge menstruasjonskopp i stedet for tamponger og bind. 

 

 

Fordeler med menskoppUlemper med menskopp

Miljøhensyn

Økonomi

Kan brukes flere timer i strekk 

Passer til søvn, trening og svømming

Har plass til mer blod enn et bind eller en tampong

Lite forskning er gjort på eventuelle skadevirkninger

Rengjøring

Uegnet steder uten innlagt vann eller offentlige toaletter

 

 

Hygiene

Fordelen med bind og tamponger er at de krever forholdsvis lite arbeid når det kommer til hygiene, siden de kastes etter bruk. Likevel er særlig tamponghygiene svært viktig, og vi kommer tilbake med en egen sak om dette i løpet av neste uke.

Menskoppen kastes derimot ikke etter bruk, den kan brukes igjen og igjen i opp til 10 år. Det lever bakterier absolutt over alt, og hvis du putter noe med bakterier inn i kroppen kan det oppstå infeksjoner. I skjeden lever det allerede flere bakterier som er viktige for skjedens miljø. Hvis du setter inn en menstruasjonskopp som er full av fremmede bakterier kan det oppstå infeksjoner, og ulike former for “ubalanse”. Eksempler på slike plager er sopp, og LINKbakteriell vaginose. For at bakterier ikke skal kunne vokse og gjøre skade må menskoppen tømmes for blod og vaskes. Noen produsenter sier du kan bruke koppen 12 timer i strekk, andre sier kortere intervaller. Da det ikke er gjort noen forskning på dette anbefaler vi dere å bruke sunn fornuft, og å tømme og vaske koppen minst to ganger i døgnet. Kravet til tømming og vasking kan gjøre menstruasjonskoppen mindre egnet hvis du oppholder deg steder uten innlagt vann, eller hvis du må bruke offentlige toaletter med felles vask. Det er også viktig å fjerne alle såperester fra menskoppen før den settes på plass, for også såpe kan påvirke skjedens miljø, på samme måte som fremmede bakterier. Såpe hører ikke hjemme i skjeden, og er faktisk en av hovedgrunnene til at jenter får underlivssopp. Bruk en mild intimsåpe til å rengjøre menskoppen og skyll den veldig godt. Mellom hver menstruasjonsperiode må menskoppen vaskes ekstra godt og gjerne kokes i en kjele med vann. Hvis du ikke klarer å gjøre det som kreves, så er ikke menskopp noe for deg. 

 

Lite forskning

Det er gjort lite forskning på menskopp, så vi har ingen statistisk informasjon om evetuelle skadevirkninger. Tamponger kan i skjelde tilfeller knyttes til toksisk sjokksyndrom (TSS) dette skal vi skrive mer om snart. Sammenhengen mellom menskopp og TSS har vi ikke tall på. Medisinsk sett er det viktig å være veldig streng med hygienen på alle ting du putter inn i skjeden, og særlig om de skal være der over lang tid. 

 

Hvordan får jeg tak i menskopp?

Det finnes masse ulike merker, og vi ser ingen grunn til å anbefale noen over de andre. Det viktige er at koppen passer, at den er laget i et materiale som holder, og at den er lett å rengjøre. Se etter et merke som tilbyr ulike størrelser. En kvinne som ikke har født barn trenger enn mindre menstruasjonskopp enn en som har født. Foreløpig selges menskopp få steder i norge, men det er fult mulig å kjøpe på internett. 

 

Er menskopp bedre enn bind og tamponger?

Menskopp har, som du har lest, mange fordeler. Likevel vil vi ikke nødvendigvis si at menskopp er et bedre alternativ for alle kvinner. Vi synes det er flott at det finnes flere alternativer, for akkurat som med prevensjonsmidler passer ikke alt for alle. Vi anbefaler absolutt de nysgjerrige å teste ut menskopp, den kan holde på ganske tunge blødninger, du kan ha den i lenger enn du kan bruke tamping, og det kan være veldig bra for både miljøet og lommeboka. Likevel er det viktigste er at du bruker noe du selv er fornøyd med. 

 

 Følg Underlivet på Facebook, Twitter og Instagram!