Pasienter med kreft gjør alltid et sterkt inntrykk. Men det er en form for kreft som føles ekstra meningsløs, og det er kreft i livmorhalsen, vulva og vagina. Hvorfor? Fordi de i dag effektivt kan forebygges med en vaksine.

Av Nina D. Brochmann

De siste ukene på medisinstudiet har jeg fått følge gynekologene på Ahus i deres arbeid. Inntrykkene derfra gjør at jeg i dag skriver dette blogginnlegget. Etter å ha sett med egne øyne de ødeleggelsene underlivskreft forårsaker hos kvinner, føles det viktigere enn noen gang å formidle hvor betydningsfull HPV-vaksinen er. Jeg får nesten lyst til å invitere foreldrene til uvaksinerte jentene til en dag på operasjonsstuen for å se med egne øyne hva valget deres kan bety for døtrene, en dag i fremtiden.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dessverre er ikke det mulig. Men kanskje litt informasjon kan overbevise om at vaksinen er et av de enkleste og mest omsorgsfulle valgene man kan ta for sine barn.

Gratis vaksine til alle 7.klassinger

HPV-vaksinen er i dag en del av barnevaksinasjonsprogrammet og tilbys alle jenter i 7.klasse. Regjeringen bestemte nylig at også alle kvinner født mellom 1991 og 1996 skal få tilbud om gratis vaksine i tiden fremover. Folkehelseinstituttet har videre anbefalt at gutter burde få tilbud om vaksinen, da den beskytter mot kreft i penis, anus og halsregionen.

Det beste er å vaksinere seg før man debuterer seksuelt, men det er foreløpig også vist effekt av vaksinen for jenter opp til 26 år. Med andre ord er det ingen ting i veien for å vaksinere seg senere dersom man ikke fikk sjansen tidligere. Det kan faktisk være ganske lurt.

Slik fungerer HPV-vaksinen.

Dessverre ser man at en av fire velger ikke å vaksinere døtrene sine mot HPV-virus(1). Det er fryktelig leit. Vaksinen er svært effektiv i å forhindre utvikling av kreft og, ikke minst, den er trygg. I tillegg er man beskyttet mot kjønnsvorter, et vanlig problem som forårsaker mye skam og usikkerhet.   

Slik forårsaker HPV-viruset kreft.

Frykt for bivirkninger

Vi vet ikke hvorfor folk velger ikke å vaksinere seg mot HPV, men frykt for bivirkninger virker å være utbredt. I Danmark har det vært mye oppmerksomhet rundt mulige bivirkninger i media, noe som har ført til en drastisk reduksjon i andelen vaksinerte jenter (2). Norske medier har også hatt flere skremselsoppslag om vaksinen den siste tiden. Det er det liten grunn til.

I Norge er det gitt nesten 500,000 doser av vaksinen til 160,000 jenter. Blant disse er det rapportert om 645 tilfeller av mulige bivirkninger, hvorav 92 % av disse betegnes som lite alvorlige. Det er rett og slett snakk om forbigående plager som hevelse og ømhet rundt stikkstedet, feber, kvalme og diaré.

Av de få alvorlige bivirkningsmeldingene man har mottatt siden 2009 (52 totalt) finner man ti tilfeller av kronisk utmattelsessyndrom/ME og fem tilfeller av Posturalt ortostatisk tachykardi syndrom (POTS). POTS er en tilstand der man får høy puls når man reiser seg, ustabilt blodtrykk, tretthet og besvimelser. Legemiddelverket opplyser om at dette ikke er høyere enn man ville forvente i denne aldersgruppen, uavhengig av vaksine eller ei. (3) Man tror med andre ord ikke at det er vaksinen som har gitt disse problemene.

Ny sikkerhetsgjennomgang frikjenner HPV-vaksinen

Men man tar alltid slike meldinger om mistenkte, alvorlige bivirkninger veldig seriøst. Etter at det ble rapportert om mange tilfeller av blant annet POTS i Danmark etter vaksinering, besluttet Det Europeiske Legemiddelverket (EMA) å gjennomføre en grundig sikkerhetsgjennomgang.

Resultatet av granskningen kom i november 2015. De konkluderte med at det ikke var noen data som tydet på en årsakssammenheng mellom HPV-vaksinen og syndromene POTS og CRPS (complex regional pain syndrome).(4) Dette er sjeldne tilstander, men forekomsten er ikke høyere blant vaksinerte jenter enn i resten av befolkningen. Det er heller ikke funnet noen sammenheng mellom vaksinen og kronisk utmattelsessyndrom/ME.

Så langt er over 80 millioner kvinner verden rundt vaksinert mot HPV og det er ikke avdekket noen alvorlige sikkerhetsproblemer med vaksinene. Imidlertid vil det alltid være en mulighet for bivirkninger av legemidler og vaksiner. Men dette er i det store og hele milde og forbigående plager.

Kreft i underlivet er alt annet enn det.

FAKTA:

• Vaksinen mot humant papillomvirus (HPV) beskytter mot de typene av HPV (type 16 og 18) som er årsaken til utvikling av ca. 70 % av livmorhalskrefttilfellene.
• HPV-virus er også årsak til kreft i vulva, vagina, anus, penis og halsregionen.
• Vaksinen Gardasil som benyttes i Norge beskytter i tillegg mot kjønnsvorter forårsaket av type 6 og 11.
• Vaksinen ble i løpet av skoleåret 2009/2010 innført som en del av barnevaksinasjonsprogrammet for jenter på 7. klassetrinn. Vaksinen gis i tre doser i løpet av 6‐12 måneder.

Kilder:

1. Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsdekning i prosent (fullvaksinerte) per 31.12.2014 16-åringer (f. 1998)
2. Tall om vaksinasjonsdekning fra Statens Serum Institut, Danmark.
3. Meldte mistenkte bivirkninger av HPV‐vaksine (Gardasil) ? oppdaterte bivirkningstall per 31. desember 2015. Statens Legemiddelverk
4. EMA rapport nov 2015.  

Noen ganger er man uheldig. Kondomet sprekker, du glemte p-pillene. Du har kanskje brukt nødprevensjon i pilleform, men husket du det man må gjøre etterpå?

Av Ellen Støkken Dahl

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nødprevensjon er kjempebra. Som kvinne har du en sjanse til å minske graviditetsrisikoen din når uhellet er ute. Nødprevensjon er ikke farlig, og hvis du ikke ønsker å bli gravid er det bedre å bruke nødprevensjon enn å havne i en situasjon hvor du må vurdere hvordan du skal håndtere en eventuell graviditet. De to pilletypene som finnes i Norge selges under produktnavnene EllaOne og Norlevo eller Postinor. Begge variantene minsker risikoen for at du blir gravid hvis du har vært i en risiko, og de kan brukes opp til henholdsvis 5 eller 3 døgn etter prevensjonssvikt eller etter det aktuelle samleiet. Du kan lese mer om nødprevensjon i denne teksten.

Begge typene kan per i dag kjøpet uten resept. Men spørsmålet er: Holder det å ta pillen og stole på at problemet er løst? Mange kvinner tar nødprevensjonspillen uten å ofre graviditetsrisikoen en tanke senere. De tok jo nødprevensjon, da er vel saken biff. Eller?

Selvom nødprevensjon har god effekt kan du ikke garantere at du ikke blir gravid. Nødprevensjon vil minske risikoen for at graviditeten inntreffer, men det vil aldri fungere like bra som vanlig hormonprevensjon. Selv om du gjør lurt i å bruke nødprevensjon kan du ikke være helt sikker. Derfor må du huske graviditetstest. 

Ta graviditetstest tidligst 14 dager etter at du brukte nødprevensjon. Hvis du tar graviditetstesten for tidlig er det en sjanse for at testen ikke fanger opp den eventuelle graviditeten. 
 

Mer om prevensjon fra Underlivet. 

Som mann i heterofilt forhold vil du sikkert være med på å avgjøre hvilke samleier som potensielt sett kan føre til barn. Som kvinne i heterofilt forhold er du kanskje lei av at det alltid er du som må ta ansvar. Kan to brytere på størrelse med drops revolusjonere prevensjonen vår?

Foto: Bimek SLV

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Av Ellen Støkken Dahl

Menn har ikke mange alternativer hvis de selv ønsker å bruke prevensjon. Kondomer er bra mot sykdommer hvis du har flere partnere, men det kan bli upraktisk i faste monogame forhold. Å sterilisere seg er, på den andre siden, et litt for langt steg å ta for mange. Det at du ikke vil ha barn nå, trenger ikke bety at du aldri vil det. 

Vi har foreløpig ingen hormonprevesjon for menn, men kan løsningen ligge i en bryter som skrur sædstrømmen av og på? 

Den tyske snekkeren Clemens Bimek tror det, og det er han som står bak et potensielt nytt prevensjonsmiddelet som han kaller Bimek SLV. En bryter som kan stenge sædlederne. Så enkelt. Men er det godt nok?

En slik liten bryter skal kunne skru av sædlederen. Foto: Bimek SLV

Sånn fungerer det:

To små bryterne opereres inn over sædlederne inne i skrotum, slik at man kan stenge eller åpne dem med et klikk. Man kan kjenne bryteren gjennom huden og kontrollere den selv. På den måten blir fremtidens prevensjon som å skru av og på lyset. Klikk på hvis du ønsker beskyttelse, klikk av hvis du ønsker å bli far. Bimek SLV har sluppet en video som forklarer bruken grundigere. 

En bryter som prevensjon er helt klart en interessant idé. Særlig er dette en god nyhet for par hvor kvinnen sliter med bivirkninger eller av andre grunner har problemer med å bruke sikker prevensjon. Foreløpig vet vi riktignok ingen ting om hvor godt dette fungerer som prevensjonsmiddel. Er det lett å gjøre feil når man bruker prevensjonsmiddelet? Hvor mange blir gravide selv om de bruker prevensjonsmiddelet riktig? Finnes det noen risiko ved bruk, og er det bivirkninger? Clemens Bimek har selv fått operert inn brytere, men det er ikke gjørt noen strukturert testing. Produktet skal i følge Bimeks nettside testes på flere frivillige menn i 2016. Etter planen skal prevensjonsmiddelet bli tilgjengelig på markedet i 2018. 

Kan dette bli en suksess? Vi får vente på se. 

Klikk ut. 

Les mer om prevensjon fra Underlivet.

At mensen gjør vondt er noe vi kvinner tar for gitt. Men for noen er smertene rundt mensen så ille at hele livet settes på pause. Flere dager i måneden ligger man der, sammenkrøllet på sofaen, med varmeflasker og knasker smertestillende som smågodt.  Sånn skal det ikke være. Det er en sjanse for at du lider av noe som heter endometriose. Dette er en relativt vanlig tilstand hos kvinner som har fått alt for lite oppmerksomhet. 

Av Nina D. Brochmann

Hvor var det jeg hørte hjemme, igjen?

Som du kanskje skjønner fra navnet, har endometriose noe å gjøre med endometriet ditt. Endometriet er slimhinnen som kler innsiden av livmoren. Det er denne hinnen som bygger seg opp hver syklus for å være klar til å ta i mot et befruktet egg og som støtes ut som menstruasjon hvis du ikke blir gravid. Men dette visste du fra før. Det som er annerledes ved endometriose er at man har livmorslimhinne også utenfor livmoren.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Små grupper med slimhinneceller har misforstått hvor de hører hjemme og slått seg ned for eksempel på eggstokkene dine, i bekkenet, på tarmene eller andre steder i magen. Som oftest finner man disse koloniene i nærheten av de indre kjønnsorganene, men i ekstremt sjeldne tilfeller kan de komme seg lang av sted, for eksempel helt opp til lungene.

Akkurat som norske pensjonister på Costa del Sol har ikke koloniene med endometrium glemt hvor de kommer fra, selv om de har fått seg et nytt hjem. De oppfører seg som om de fortsatt bodde i livmoren. Det betyr at de reagerer på hormonene i menstruasjonssyklusen slik som det vanlige endometriet ditt. Utrolig nok betyr det at du hver måned også får litt mensen utenfor livmoren.

Et smertehelvete

Mensen på feil sted er ikke populært. Særlig stiller immunforsvaret seg på bakbeina når endometrium bosetter seg i et ellers rolig og velfungerende nabolag. Kroppen vår har nemlig strenge regler for hva som skal skje hvor. Når disse endometrie-koloniene begynner å blø på et sted de ikke hører hjemme, blir det fort rabalder. De nye naboene skjønner ikke bæret når de plutselig får en uventet blodig dusj, så de tilkaller forståelig nok politiet, altså immuncellene våre. De kommer i en rasende fart for å rydde opp. Resultatet er at du får en betennelse i vevet rundt endometriose-kolonien. Og betennelser, de gjør vondt.

For de fleste vil smertene være vanskelige å skille fra kraftige, men normale mensen-smerter siden endometriosen som oftest ligger i nærheten av livmoren. Men noen vil også få vondt på rare steder. For eksempel kan man få smerter når man tisser hvis koloniene har bosatt seg i nærheten av urinveiene eller smerter når man bæsjer hvis koloniene liker seg på endetarmen.

Felles for alle disse smertene er at de ofte kommer et døgn eller to før menstruasjonen din og kan vare opptil flere dager etter menstruasjonen. En annen forskjell fra vanlige mensensmerter er at de ofte utvikles opptil flere år etter at du fikk mensen for første gang. Men det finnes tilfeller der endometriose-plagene begynner allerede i tenårene. Her er det noe variasjon.

De usynlige arrene

Over tid vil de månedlige betennelsene rundt koloniene kunne gi arr og sammenvoksninger inne i kroppen. Disse innvendige arrene kan lage ulike typer problemer, som kroniske smerter. Kroniske, dumpe smerter i underlivsområdet er et vanlig problem for kvinner med endometriose. Mange opplever også smerter ved samleie, og da først og fremst ved dyp penetrasjon.

Et annet problem er at mange kvinner med endometriose får problemer med å lage barn. Endometriose har skylda for en fjerdedel av tilfeller av ufrivillig barnløshet.(ii) Disse kvinnene kan få hjelp med kunstig befruktning og hormonbehandling. Hvorfor man får problemer med å lage barn vet man ikke helt. Arrdannelsen kan skade egglederne og eggstokkene, men det ser ut som om det er flere mekanismer enn dette som ligger bak.

Livet er urettferdig

Man vet heller ikke helt hvorfor man får endometriose. Det er til en viss grad arvelig, men mange andre faktorer ser ut til å spille inn. Så vidt man vet er det ikke noe man kan gjøre for å unngå endometriose. Det er rett og slett snakk om flaks eller uflaks. Noen besteforeldre liker Costa del Sol, mens andre trives i Oslomarka både sommer og vinter. På samme måte har noen av oss endometrium som helst vil migrere til eksotiske steder, uten at vi skjønner hvorfor.

En vanskelig diagnose

Problemet med endometriose er at man ikke sikkert kan finne ut om man har det eller ikke ved hjelp av enkle tester. Blodprøver, gynekologisk undersøkelse eller bildeundersøkelser forteller oss lite. Den eneste måten man kan bekrefte om man har endometriose er rett og slett ved å åpne magen og se inn. Det gjør man med en kikkhullsoperasjon. Gjennom små hull på magen titter man inn med kameraer. Som ved alle operasjoner er det mulige komplikasjoner, så en gjør ikke dette med mindre det er snakk om kraftige plager og når andre årsaker til disse plagene er utelukket. Dette betyr at mange kvinner blir gående lenge før de endelig får en diagnose.

Det en ofte vil gjøre i stedet er å prøve behandling mot endometriose og se om det fungerer eller ikke. Behandlingen man prøver først er enkel og ufarlig: P-piller uten pause og smertestillende som også demper betennelser. Ibux er et eksempel på et slikt medikament. Det er imidlertid viktig å ikke bruke Ibux og lignende smertestillende hvis man prøver å bli gravid. Ved å gå kontinuerlig på p-piller hindrer man endometriose-koloniene fra å blø og muligens kan det også gjøre at koloniene krymper over tid. Ibux virker mot smertene samtidig som den reduserer betennelsen. Dette vil ikke fjerne koloniene eller kurere sykdommen, men plagene kan bli mindre. Hvis dette ikke hjelper, finnes det en lang rekke mer avanserte måter å behandle endometriose på, som kirurgi. 

Men den triste sannheten er at det ikke finnes en god og effektiv behandling mot endometriose. Ennå. 

Fotnoter:

(i) Det er vanskelig å vite akkurat hvor mange som er rammet fordi mange ikke har symptomer og fordi diagnosen kun kan settes ved operasjon. Man antar at mellom 1-10 % av kvinner har tilstanden, kanskje flere hvis man tar med de som ikke har symptomer.

(ii) http://www.uptodate.com/contents/pathogenesis-and-treatment-of-infertility-in-women-with-endometriosis?source=see_link

Underlivet forklarer menstruasjonssyklus.

Av Ellen Støkken Dahl

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

For noen uker siden fikk vi et fint spørsmål på bloggen. “kan dere ikke forklare menstruasjonssyklus? Det er så vanskelig å forstå?” Enig. Menstruasjonssyklus er ganske vanskelig. Både å forstå og å forklare, men vi kan forklare det likevel! Still gjerne spørsmål i kommentarfeltet hvis dere trenger oppklaringer.

En syklus – tre steder på en gang

Det som gjør menstruasjonssyklus så vanskelig er at ingenting i kroppen skjer helt alene, og mange prosesser foregår flere steder på en gang. Kroppen vår er et avansert maskineri. Samspill er avgjørende og alt henger egentlig sammen. Menstruasjonssyklus foregår på tre ulike steder samtidig.

1. Hjernen

På undersiden av hjernen sitter det en veldig liten kjertel. Denne skiller ut to viktige hormoner som er med på å styre menstruasjonssyklusen. De heter FSH og LH, og på ulike tidspunkter i menstruasjonssyklusen slippes det mye eller lite hormon ut i blodet. Kjertelen kalles hypofysen.

2. Eggstokkene

Kvinner er født med alle eggene sine inne i to små poser inne i magen. Hun lager ikke flere egg i løpet av livet. Posene kalles eggstokker. Under ser du en tegning av eggstokkenes omtrentlige plassering i forhold til livmoren. 

I løpet av syklusen modnes ett (eller flere) egg, slik at det kan befruktes. Eggstokkene produserer også to viktige hormoner, kjønnshormonene våre. De heter østrogen og progesteron.

3. Livmoren

Den innerste veggen i livmoren, kalt endometriet, er det som blir til menstruasjonen din. Denne veggen skifter mellom å blø ut som menstruasjon og å bygge seg gradvis opp igjen. Vi har skrevet en egen liten sak om endometriet og hva mensen er her. Under ser du en tegning av endometriet:

En sykus – to faser

Menstruasjonssyklusen kan tegnes som en tidslinje. Siden det er en syklus, altså noe som gjentar seg, synes jeg det er fint å forme tidslinjen som en sirkel. På toppen av sirkelen er dag 0, det er da menstruasjonssyklusen starter. Vi regner med en syklus på 28 dager her. Ikke fordi alle sykluser er 28 dager – det varierer fra kvinne til kvinne og fra gang til gang. Det er bare så lett å operere med 28, for da kan vi dele det så fint opp i fire uker. I tillegg er det vanlig med hormonprevensjon som etterligner en syklus på 28 dager, noe som gjør at mange er vant til å forholde seg til akkurat det tallet.  

Vi deler sirkelen i to, sånn som du ser over. Det er fordi syklusen har to faser. Vi begynner med å skrive litt om den første fasen, markert med 1. I dette eksempelet varer den første fasen fra dag 0 til dag 14.

Fase 1 – Menstruasjon og forberedelser

Den første fasen kalles follikkelfasen. På dag null i syklus og toppen av sirkelen starter menstruasjonen din. Sånn er det alltid, uansett hvor lang eller kort syklus du har. Hvor lenge mensen varer varierer, men la oss si at det er 7 dager i dette tilfellet. Vi tegner den første uka rød.

I follikkelfasen produserer hypofysen i hjernen hormonet FSH. FSH står for follikkelstimulerende hormon, og er ansvarlig for å aktivere eggstokkene. I eggstokkene ligger eggene inne i noe som heter follikler. Disse folliklene begynner å vokse med egget inni. Vi sier at egget modnes. Det gjør seg klar til å kunne bli befruktet hvis det kommer noen sædceller inn i livmoren til rett tid. Hva som er rett tid kommer vi tilbake til i et senere innlegg. Eggstokken selv produserer mest østrogen i denne første fasen. Østrogen gjør så endometriet inne i livmoren begynner å vokse igjen. Endometriet har jo nettopp blødd ut, og det kan virke litt rart å bygge nytt med en gang, men det er rett og slett sånn at livmoren er en stabeis som aldri gir opp. Det kom ikke noe egg sist, men kanskje det gjør det denne gangen?

Follikkelfasen dreier seg altså om å bygge opp og gjøre seg klar. Nytt endometrie vokser og vokser. Det er inne i endometriet at det eventuelt befruktet egg skal bo og få næring. Samtidig modnes egget i en av eggstokkene. Livmoren gjør seg klar, egget gjør seg klart. Blir det graviditet? Det får vi vite i neste fase.

Fase 2 –  Eggløsning og standhaftig endometrium

Den andre fasen  begynner med en skikkelig rush av hormonet LH som står for luteiniserende hormon. Dette hormonet, som kommer fra hypofysen i hjernen, påvirker eggstokkene og kjører i gang eggløsningen.

Nå er vi altså på bunnen av sirkelen (dag 14) og går inn i fase 2, som i dette eksempelet varer fra dag 14 til dag 28. Når fase 2 er over er vi tilbake på toppen av syklusen og en ny dag 0.

Under eggløsningen skyter egget ut av både follikkelen og eggstokken, og blir fanget opp av egglederne. I løpet av det neste døgnet skal egget bevege seg gjennom egglederen og ut i livmoren. Det blir befruktet hvis det er noen sædceller der og venter på det. Hvis ikke går det til grunne og forsvinner ut av kroppen sammen med mensen når en ny syklus er på gang. 

I fase 2 er det hormonet progesteron som er sjefen. Progesteron kommer fra eggstokkene, og er ansvarlig for å holde endometriet fast. Nå har endometriet vokst og vokst, og da hadde det vært dumt om det blødde ut igjen med det samme. Det er lurt å spare på det i noen dager i tilfelle det kommer et befruktet egg. Progesteron gjør så endometriet holder seg i ro så et eventuelt befruktet egg kan få komme og feste seg.

Hvis egget blir befruktet vil menstruasjonssyklusen fryse i denne fasen. Progesteronet vil fortsette å holde på endometriet så egget har et sted å bo. Hvis det ikke blir noen befruktning vil eggstokkene til slutt slutte å produsere progesteron. Når vi nærmer oss slutten på syklusen blir det derfor vanskeligere og vanskeligere å holde på endometriet. Progesteron er også ansvarlig for å hindre livmoren i å trekke seg sammen. Uten progesteronet blir det sammentrekninger likevel, og du kjenner det som menssmerter. Du kan med andre ord kjenne på magen når syklusen går mot slutten og mensen er på vei.

En gang til!

Når du begynner å blø er en ny syklus allerede i gang. Vi er tilbake på dag 0 og i menstruasjonssyklusens første fase. Snart skal kroppen prøve en gang til. Blir det graviditet? I de fleste tilfeller blir det ikke det, men vi får se. 

Var dette litt vanskelig? Eller kanskje litt enkelt? Det finnes masser av detaljer som kan tas med for de spesielt interesserte. En mer detaljert tekst blir uansett å finne i boka vår som kommer i januar 2017. Det går også fint å forklare menstruasjonssyklus enda enklere. Si i fra, og still gjerne spørsmål til teksten i kommentarfeltet.

I et senere innlegg skal vi komme tilbake til menstruasjonssyklus, eggløsning og graviditet. Når i menstruasjonssyklus kan man egentlig bli gravid av å ha sex? Er eggløsning alltid til samme tid? Stay tuned, så får dere svar. 

Vi synes også det er supert med flere ønsker til tekst. Hva vil dere lese om? Vi vil også ha ønsker til tema vi kan ta med i boka.

Her finner du flere saker om mensen. 

Vi skal alle dø en gang. Men før den dagen innhenter oss ønsker de fleste å holde seg så unge som mulig i kropp og sjel. Problemet er at kroppen ikke lystrer. Når menn blir eldre følger et uunngåelig kroppslig forfall. Musklene visner og ereksjonene like så. Selv om du føler deg som en viril ung hingst, er det en annen sannhet som møter deg i speilet.

Av Nina D. Brochmann

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Har testosteron-mangel skylda?

Samtidig med kroppens forfall skjer det en gradvis reduksjon av testosteron-nivåene til menn. Om det er en sammenheng eller bare to sammenfallende hendelser vet man ikke. Allikevel har drømmen om en pille for evig ungdom blitt skapt. Forskere har spurt seg om løsningen på aldrende menns problemer rett og slett er testosteron-tilskudd.

Noen klare svar på det spørsmålet har man ikke hatt, men det har ikke stoppet menn verden rundt fra å hive seg på rullatoren og hamstre testosteron-piller på helsekosten. Andre har overtalt legen sin til å hjelpe, med testosteron-gel og plaster. Drømmen om bulende biceps og nye krefter i senga har overskygget de fleste bekymringer om bivirkninger og kreftrisiko.

På jakt etter ny kunnskap

I takt med at testosteron har blitt en multimilliard-industri, har behovet for mer kunnskap blitt tydelig for det medisinske miljøet. I dag kom den første artikkelen fra en stor kvalitetsstudie finansiert av det amerikanske National Institute of Health. Artikkelen er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet New England Journal of Medicine. Håpet er at vi endelig skal få svar på hvorvidt testosteron er en mulig løsning, og hvilke konsekvenser bruken av testosteron eventuelt vil ha for kreftrisiko og hjertekarsykdom.

Kun menn eldre enn 65 år med lave testosteronnivåer ble inkludert i studien. I ett år fikk halvparten testosteron-gelé og halvparten placebo-gel­é. Mennene som fikk testosteron fikk doser som fikk dem tilbake til normale testosteronnivåer for menn mellom 19 og 40 år. Effektene man så etter var bedring i seksualfunksjon, fysisk styrke og vitalitet.

Se video om studien her.

Skuffende resultater

Dessverre var ikke funnene overveldende positive. Men det var visse effekter.

Seksualfunksjonen ble noe bedre for mennene som fikk testosteron. De hadde noe økt seksuell aktivitet, økt sexlyst og ereksjonsevne.  Men effekten var ikke i nærheten av den man har sett med Viagra. I tillegg så det ut til at bedringen avtok etter at man hadde tatt testosteron en stund.

Når det kom til fysiske tester var resultatene små. 20,5 % av mennene på testosteron presterte bedre ved fysiske tester, sammenlignet med 12,6 % hos de uten. 

Mennene følte seg ikke mer vitale på testosteron enn med placebo. De var akkurat like slappe som før. Imidlertid så man at mennene på testosteron hadde noe bedre humør og bittelitt mindre depressive symptomer.

Usikre bivirkninger, ennå

Bivirkninger skal undersøkes nærmere i kommende studier, men så langt så det ikke ut til å være noen akutte, alvorlige bivirkninger. Om langvarig bruk av testosteron derimot øker risikoen for prostatakreft og hjertekarsykdom, som det er mistanke om, kan man først si noe om etter mer langvarige studier. Disse er på vei, så vi får vente i spenning. 

Ikke en mirakelpille allikevel

Konklusjonen blir så langt at testosteron ikke ser ut til å være den mirakelpillen man har håpet på. Men det kan ha en viss effekt for aldrende menn med lave testosteron-nivåer. For resten av dere menn der ute er det bare å fortsette å trene, spise Viagra og ta tranen din.

Fotokredit:  Street Photography Addict viaFoter.com / CC BY

Rundt nyttår fortalte vi at vi hadde en spennende nyhet som vi gledet oss til å fortelle dere om. Du har kanskje lagt merke til at vi har hatt mange gjesteskribenter den siste tiden og at innleggene fra oss har vært litt sjeldnere?

Det er fordi vi er travelt opptatt med å gjøre Underlivet til bok! Det synes vi er fantastisk gøy!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Etter all oppmerksomheten rundt bloggen i fjor ble vi kontaktet av Aschehoug som lurte på om vi var interesserte i å skrive en bok om kvinners underliv og seksuell helse. Og det var vi selvfølgelig! Vi vil jo at alle damer skal bli bedre kjent med underlivet sitt. Det er tross alt en av de fineste kroppsdelene vi har.

Norske jenter (og gutter) får alt for dårlig seksualundervisning i skolen. Dette gjør at kvinner langt opp i tjueårene fortsatt er usikre på hvordan underlivet deres fungerer. Det er utrolig med tanke på hvor stor innvirkning underlivet har på kvinners gleder og sorger. Underlivet gir opphav til noe av det beste som finnes i verden – sex og babyer, men kan også representere mye som er trist og vondt, som mensensmerter, spontanaborter og overgrep. Å kjenne sitt eget underliv er nøkkelen til å ta gode valg for helsa. Enten det handler om å skjønne når det er noe galt, velge riktig prevensjonsmiddel eller ta selvstendige seksuelle valg.

1.oktober satte vi i gang med å skrive og før helgen leverte vi førsteutkast til tredje del av boka. Nå er det bare én del som gjenstår, før vi begynner med endeløse runder med redigering og kvalitetssikring av informasjonen. For du skal være trygg på at informasjonen du får i boka vår er basert på den beste kunnskapen som er der ute.

Men slapp av, det blir ingen lærebok! Formen og stilen vil bli akkurat som på bloggen: Lettlest og forståelig, uten å gå rundt grøten. Du kommer til å lære masse nytt (ja, det lover vi), enten du er 17 år og jomfru eller en erfaren 30-åring.

På fredag var vi på vårt andre redigeringsmøte hos Nazneen, redaktøren vår.

Hun bruker rød blyant flittig og passer på at vi ikke roter oss bort i uforståelig medisinsk preik.

Om litt under ett år, i januar 2017, kommer boka i bokhandlene. Da håper vi dere har lyst til å lese enda mer om det forunderlige livet i underlivet.

Vi gleder oss i hvert fall masse til å dele den med dere!

Hilsen Ellen og Nina

P.S. Hvis det er noe du virkelig har lyst til å lese om i boka er vi takknemlige for innspill i kommentarfeltet! Og har du noen morsomme tittel-forslag tar vi gjerne de også?

Vi snakker mye om hva mensen gjør med kroppen, og hvilke plager den kan gi oss. PMS og vondt i ryggen er kjipt. De fleste vet at menstruasjonen er knyttet til det å kunne få barn, til fertilitet. Likevel er det ikke alle som vet hva selve menstruasjonen er for noe. Hvor kommer blodet fra, er det et sår inne i kroppen?  

Av Ellen Støkken Dahl

Over ser du en tegning av en livmor inne i en kvinnekropp. Livmoren er et hult organ med samme form som en pære snudd opp ned. Den er egentlig veldig lite, rundt 8cm langt, men den har evnen til å vokse masse og romme et foster helt frem til fødselen.

Skjeden leder opp til livmoren fra de ytre kjønnsorganene våre, som vi liker å kalle for vulva. Skjeden er ikke spesielt lang, vanligvis mellom 7 og 10 cm. Der skjeden stopper finner vi livmorhalsen. Veien gjennom livmorhalsen til livmoren er veldig trang. Du kommer ikke inn dit sånn uten videre. Det går for eksempel ikke an å få en penis inn i livmoren når man har samleie. 

Det er hulrommet inne i livmoren, eller innsiden av livmorens vegger, som er nøkkelen til å snakke om menstruasjon. Den innerste veggen i livmoren er en slimhinne som kalles endometrium. Hvis du har hørt om “endometriose” en tilstand som er vanlig, og som kan gjøre mensen verre enn verst, kjenner du sikkert igjen ordet. Under ser du en større tegning av en livmor med navn på de ulike delene.

Mensen kommer omtrent en gang i måneden. Det passer med at vi har eggløsning omtrent en gang i måneden. Både eggløsningen og menstruasjonen er del av en månedlig menstruasjonssyklus, men de kommer ikke samtidig. Egget som skal løsne bruker tid på å modne inne i eggstokkene våre før det er klart, og mens dette skjer vokser også veggen inne i livmoren, endometriet.

Endometriet vokser

Veggen vokser fordi livmoren gjør seg klar til å ta i mot et befruktet egg. Det befruktede egget skal feste seg i veggen og få næring og beskyttelse mens det vokser. 

Hvis egget ikke blir befruktet trenger vi ikke det tykke endometriet til noe. Derfor stopper kroppen blodtilførselen til endometriet slik at veggen dør og løsner fra livmoren. Og her kommer det: Det er endometriet som er menstruasjonen vår!

Det er derfor menstruasjonsblodet ikke er helt som blodet som kommer fra et kutt i fingeren. Det er ofte slim eller klumper i blodet, og det er ikke så rart, når det er en hel slimhinne som kommer ut, og ikke bare ferskt blod.

 Livmoren begynner å klemme seg sammen for å dytte blodet og slimet ut det lille hullet i livmorhalsen. Det er disse krampene i livmoren som gir menstruasjonssmerter.

Det er vanlig at blodet har ulike farger, fra rødt til brunt. Når blodet er brunt betyr det at det har hatt tid til å levre seg. At blodet levrer seg betyr at det stivner, og blir til en geléaktig masse i stedet for rødt, flytende blod. Blod greier bare å holde seg rødt og friskt så lenge det er inne blodårene til en levende kropp. Når det kommer ut vil det etter hvert levres. Rødt blod har ikke rukket å levre seg enda. Du kan si at det er litt friskere.  

Menstruasjon og menstruasjonssyklus er selvfølgelig litt mer avansert enn det vi har presentert her. For eksempel er det flere viktige hormoner som styre menstruasjonssyklus. Alt dette skal vi komme tilbake til i senere innlegg.

Har du noen spørsmål om mensen? Kontakt oss i kommentarfeltet. Husk at vi ikke kan svare på spørsmål som gjelder akkruat deg og din helse. Det må du ta med fastlegen din. Vi svarer gjerne på generelle spørsmål om menstruasjon. 

Mer om menstruasjon

Trygg tampongbruk

Menstruasjonskopp

Pause fra mensen 

Ingen uønskede graviditeter, ingen behov for prevensjon, og ingen graviditetsangst. Det som høres ut som en utopi for kvinner av arten menneske er realiteten for flere av våre nære slektninger.

Hvis vi visste når vi hadde eggløsning hadde vi ikke trengt disse. Illustrasjon: Marit Rasmussenn

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Av Ellen Støkken Dahl

I Why is Sex Fun fra 1997 tar forfatter Jared Diamond opp masser av ting du ikke visste du lurte på. Hvis du er interessert i sex på et svært nerdete nivå, slik skribentene bak Underlivet er, er dette boka for deg.

Noe av det mest spennende Diamond tar opp er spørsmålet om eggløsning. Hvorfor har kvinner skjult eggløsning? Vi er så vant til at det er slik det er, og at vi bare må forholde oss til prevensjon, tilhørende graviditetsangst når vi glemmer p-piller, og eventuelt strev for å oppnå graviditet. Men tenk litt på det: Det er ikke sånn for alle dyr. Det må en eggløsning til for å bli gravid. Vi har eggløsning ca. en gang i måneden, men vi vet ikke når. Det hadde vært så fantastisk om vi bare merket det.

Hunden din har for eksempel bare sex når den vet at det kan føre til en graviditet. Hvis ikke er det ikke noe poeng å ha sex. Hunden vet altså når den er fertil, tispa vet det selv, og aktuelle partnere kan merke det på henne.

I dyreriket er det vanlig å vise frem fertilitet på denne måten. I forbindelse med eggløsning sender kvinnelige dyr fra flere ulike arter tydelige signaler til eventuelle partnere. Sjimpansen får en tydelig rødfarget vulva, slik at man kan se det på henne med det blotte øyet. Andre dyr sender ut luktsignaler, og atter andre dyr gir beskjed til partnerne med bestemte lyder.

Dette med lyd synes jeg er særlig interessant. Det betyr at dyret merker eggløsningen på seg selv, og at hun sier i fra når hun merker det. Hvordan vet hun det?

Mange vil kanskje argumentere for at mennesker også kan finne ut når de har eggløsning. En måte er eggløsningstest som måler et hormon. Andre måter er å regne seg frem med en menstruasjonskalender, undersøke cervixsekret eller måle egen basaltemperatur, noe vi har skrevet om tidligere i forbindelse med en reklamekampanje fra merket Natural Cycles.

Jeg vil tippe at ingen dyr undersøker eget cervixsekret, eller kjøper eggløsningstester på apotek, men likevel så vet de. Wow.

Diamond presenterer ulike teorier knyttet til menneskets evolusjon som kanskje kan forklare dette med skjult eggløsning. Som med andre teorier om evolusjon kan vi ikke vite detaljer med sikkerhet. Vi kan jo ikke gjøre forsøk på grupper av forstadier til mennesker. Ikke bare fordi det ville vært uetisk, men disse forstadiene har ikke eksistert på lang, lang tid.

Dette er definitivt noe jeg skal lese mer om.

Ps. Underlivet beklager at det går tid mellom hvert innlegg for tiden. Vi jobber hardt med veldig spennende ting, og du får snart vite hva det er.

Hvis du vil skrive gjesteinnlegg for oss kan du kontakte oss på [email protected] for å få vurdering av tekst eller idé. 

Originalfoto: Trond Lepperød

Kjære lesere

Det begynner å nærme seg slutten på 2015, og det er ikke så lenge til Underlivet fyller ett år. 2015 har vært helt fantastisk, vi har rukket å publisere mer enn 50 (!) artikler om seksuell helse, 10 fra gjesteskribenter og over 40 fra oss. Vi er veldig stolte over det vi har fått til, og det beste av alt er støtten og de gode tilbakemeldingene vi har fått fra dere som leser bloggen.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

For veldig mange har lest Underlivet, vi har vært på topplista over Norges mest leste blogger flere ganger, og det er veldig stas. Vi er utrolig takknemlige for interessen fra dere, og vi håper dere vil fortsette å lese oss neste år også.

Nå tar vi juleferie før vi setter i gang igjen i 2016. Vi lover mer spennende innhold, både fra oss og fra gjesteskribenter. 

Vi vil også nevne at vi har en ganske stor nyhet kommende. Vi håper nyheten vil slå an hos dere. Vi er i alle fall veldig engasjerte, og vi greier nesten ikke vente med å fortelle dere hva det er, (men vi greier altså å vente til over nyttår).

God jul så lenge!

Hilsen Nina og Ellen