Av Anders Røyneberg og Christine Marie Jentoft, Sex og samfunn og FRI Oslo og Akershus
Sex og samfunn og FRI har de siste årene jobbet tett med mange unge transpersoner. De forteller om trakassering og diskriminering på mange arenaer i livet, spesielt på nett og i sosiale medier. Transpersoner bryter med folks forventninger og normer knyttet til kjønn. Dette gjør dem til en sårbar gruppe i samfunnet.
Vi etterlyser et lovverk som beskytter transpersoner fra trusler og diskriminering og et politi og rettsvesen som i større grad følger opp slik hatkriminalitet.
Silje er en av de unge personene vi har møtt. Hun ble tillagt kjønnet gutt og pronomenet han ved fødsel, men opplever seg selv om jente. Hun begynte å uttrykke dette i tidlig alder. Silje vokste opp i det hun selv beskriver som et strengt og konservativt kristent miljø, hvor hennes kvinnelige kjønnsuttrykk førte til sterke reaksjoner. Hun ble utsatt for psykisk og fysisk vold både hjemme og på skolen, og ble truet og presset for at hun skulle «forstå» at hun var gutt. Volden eskalerte og Silje ble til slutt tatt ut av hjemmet. I dag bor hun hos fosterforeldre. Silje mottar fremdeles jevnlig trusler fra miljøet hun kommer fra. Hun opplever også stadig å bli truet av medelever via sosiale medier. «Avskum» og «jævla transhore» er bare et lite utvalg av skjellsordene som møter henne når hun sjekker sosiale medier.
Silje er ofte redd når hun beveger seg i det offentlige rom. Redd for stygge kommentarer, og for fysisk vold. Frykten gjør at hun stort sett holder seg hjemme, og ikke går ut.
Silje vil allikevel ikke bli sett på som et offer. Hun er ambisiøs og har planer for livet. Det viktigste for henne er å leve åpent, trygt og fritt som jente uten å bli diskriminert og truet. Hun og mange flere er villige til å utsette seg for mye for å kunne være seg selv, og for å uttrykke seg på den måten de selv ønsker.
Sex og samfunn og FRI jobber for den enkeltes rett til å leve ut sin seksualitet og kjønnsidentitet fri for skam og stigmatisering. Silje og andre har selv råderett over egen kropp, eget uttrykk og egen identitet. At noen kaller en 15 år gammel jente for «jævla transhore» er hatkriminalitet. Slike handlinger burde få følger.
Om forfatterene:
Anders Røyneberg er psykiatrisk sykepleier ved Sex og samfunn, og jobber særlig med Trans*. Mer informasjon om trans* finner du her.
I januar kommer boka vår i butikkene og dere kan tro vi gleder oss! Vi leverte akkurat fra oss siste utkast av manus til Aschehoug, så nå er det ikke mye som står igjen. I den forbindelse har vi en nyhet som vi endelig får lov til å dele med dere…
Kanskje kjenner du henne fra før, eller kanskje ikke, men vi kan love dere at dere har masse å glede dere til. Tegnehanne, som egentlig heter Hanne Sigbjørnsen, er en helt rå dame. Hun er en klok og morsom illustratør som igjen og igjen klarer å ta alvorlige og mindre alvorlige saker på kornet, som skjønnhetshysteri, det å få seg hund og SKAM. Hun har gitt ut to tegneseriebøker allerede og er fast kommentator/tegner i Aftenposten. Og, heldigvis for oss, er hun sykepleier.
Kunnskapsrik og kul, men andre ord.
Sammen håper vi å lage en forståelig, underholdende og inspirerende bok om alt du trenger å vite om underlivet.
Forrige uke kunne vi lese Isra Zariat sin beskrivelse av hvordan norske leger gjennomfører nedverdigende jomfrutester av kvinner. I dag har vi skrevet en kronikk på NRK Ytring om hvorfor denne praksisen er helt absurd.
For jomfruhinnen, slik vi tror vi kjenner den, eksisterer ikke.
Av Nina D. Brochmann, Ellen Støkken Dahl og Marius Johansen (lege ved Sex og Samfunn)
Søndag kunne vi lese om jomfruhinnen i media, og nok en gang møter vi uvitenhet basert på faktafeil. Isra Zariat skriver at norske leger utfører underlivsundersøkelser for å kontrollere at jomfruhinnen er «intakt». Dette til tross for at såkalte jomfrutester vurderes som helt upålitelige av rettsmedisinske eksperter.
Det er på tide med litt folkeopplysning: Jomfruhinnen, slik vi tror vi kjenner den, finnes ikke.
Jomfruhinne er et misvisende navn. Det vekker assosiasjoner til noe skjørt og heldekkende, som et segl. Zariat kaller jomfruhinnen for «en syltynn elastisk hudfold», og beskriver hvordan «småpiker ikke engang får lov til å sykle, fordi det kan sprekke jomfruhinnen». Zariat er ikke alene om denne vrangforestillingen.
Gjennom hele det moderne menneskets historie har kvinner og menn, foreldre, religiøse ledere og medisinske professorer tatt til seg og videreført dette bildet av jomfruhinnen, som ikke stemmer overens med medisinsk kunnskap.
Det er en eldgammel og dessverre veletablert forventning om at kvinner skal blø på bryllupsnatta. Denne blødningen skal komme fra jomfruhinnen, og fungerer i mange miljøer fremdeles som et bevis på kvinnens renhet. Hvis hun ikke blør blir det tolket som et tegn på tidligere seksuell omgang, og i noen kulturer kan manglende blødning bety tap av ære og liv.
Ingen jomfruhinne
I stedet for en syltynn hinne som kan sprekke, er kvinner født med en tøyelig slimhinnekrans, kalt hymen. Dette er en fold, like innenfor skjedeåpningen, som vanligvis strekker seg 360 grader rundt, og er en del av veggen i skjeden. Det finnes ulike varianter av hymen. De fleste har et sirkulært hull i midten av hymen. Hymen kan være jevn i kantene eller frynsete og foldete som kronblader. En sjelden gang kan hymen dekke hele skjedeåpningen, og må i så fall opereres bort for at jenta skal få ut menstruasjonsblod.
Det er en eldgammel og dessverre veletablert forventning om at kvinner skal blø på bryllupsnatta.
De fleste kvinner har altså ingen jomfruhinne som sprekker og blir borte ved første samleie eller i løpet av en sykkeltur. Hymen er både robust, og har, som resten av skjeden, evne til å utvide seg. Faktisk er hymen så elastisk at mange kvinner fint kan ha sex uten at det oppstår skade på den.
Ikke alle blør første gang
Hvis det ikke oppstår skade på hymen, vil den heller ikke blø. Hvor mange som faktisk blør i forbindelse med første samleie er uklart. Forskning viser at mellom 40 til 56 prosent av kvinner blør den første gangen de har sex. Uansett hva de reelle tallene er, så er det viktig å merke seg dette: Det er like vanlig å ikke blø, som å blø første gang man har samleie.
Selv om hymen er det trangeste punktet i skjeden, er det også andre forklaringer på hvorfor kvinner blør etter samleie. Det er vanlig at små rifter i skjedeveggen kan blø etter sex. Dette kan skje når som helst, enten første gang man har sex, eller senere.
Om kvinnen er stresset og nervøs, kan musklene rundt skjeden stramme seg ubevisst. Hvis kvinnen ikke er tilstrekkelig opphisset og kåt vil ikke skjeden produsere nok fuktighet, det naturlige glidemiddelet. Dette vil øke friksjonen mot skjedeveggen. Blødning er altså ikke ensbetydende med en blødning fra hymen. Blødning kan bety mange ting, og kan ikke brukes til å bevise noe som helst.
Meningsløs jomfrutesting
Mye av forskningen på hymen og hymenforandringer etter seksuell debut kommer fra undersøkelser av kvinner og jenter som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Tidligere trodde man at forandringer i hymen var bevis på skader etter overgrep. Nyere forskning avkrefter dette, fordi man finner de samme forandringene i hymen også hos kvinner og jenter som ikke har hatt sex eller som ikke har vært utsatt for seksuelle overgrep.
Hymen er som andre kroppsdeler. Den har ulik form fra person til person, og det finnes ikke én hymenform som er for jomfruer og én hymenform for dem som har hatt samleie. Poenget er at det er umulig å uttale seg om sexlivet til en kvinne ved å kikke henne mellom beina.
Det er umulig å uttale seg om sexlivet til en kvinne ved å kikke henne mellom beina.
Jomfruhinnen er altså ikke slik du trodde den var. Den fungerer ikke som et kyskhetsbevis. En blødning kan bety hva som helst, det samme kan fraværet av blødning. Det vi vet om hymen og individuell variasjon gjør jomfrutester absurde og meningsløse.
Legene som utfører slike tester må stanse denne praksisen umiddelbart. Helsepersonell må være seg sitt ansvar bevisst og bidra til at vi kan knuse myten om jomfruhinnen en gang for alle.
Til dere bekymrede foreldre, den eneste måten å vite sikkert om datteren din er jomfru eller ei, er å spørre henne. Om hun vil svare ærlig er hennes valg.
Og kjære jenter, det finnes ikke et kyskhetssegl i skjeden din, så det er ingen grunn til å holde seg i ro. Ri på hest, ta en sykkeltur, twerk til Beyoncé!
Det har vært en lang natt på byen. Fyren du plukket opp i baren står nå og tripper hjemme i leiligheten din. Du har bedt ham vente, for du har et ærend som ikke lar vente på seg: Discomusa trenger en kattevask før den er klar for kveldens siste dans.
I et av våre forrige innlegg skrev vi om utflod og om at en del kvinner føler behov for å rense skjeden sin, å douche underlivet. Vi forklarte at det ikke er så lurt fordi det ødelegger skjedens naturlige bakterieflora. Men hvorfor er det så mange kvinner som har dette behovet for storrengjøring?
For mange handler det nok om lukt. Flere kvinner vi har snakket med bekymrer seg for om de lukter “normalt” nedentil. De beskriver hvordan de engster seg for om kolleger kan kjenne lukten av kjønnet deres hvis de sitter ved siden av hverandre på møte, eller at de nekter sexpartnere å slikke dem av frykt for at de skal finne lukten frastøtende.
Bilde: Myshreddies.com
Friske underliv har ikke bare utflod, de har også lukt. Sånn er det bare. Fersk utflod har en mild, syrlig lukt og smak. Dette er på grunn av melkesyrebakteriene i utfloden.
Samtidig er det mange som glemmer at vi har godt med svettekjertler i lysken og på vulva. Trange bukser, syntetiske truser og bein i kors gjør at det blir varmt og godt mellom beina. Gjennom en lang dag vil man derfor, naturlig nok, svette en hel del også her.
Kombinasjonen av en hel dags utflod, svette og en dæsj urinrester, gir lukt. I venninnegjengen vår opererer vi med begrepet discomus. Det beskriver den karakteristiske lukten underlivet får etter en lang natt på dansegulvet. Eller en tur på treningssenter, for den sakens skyld. Det lukter ikke egentlig vondt, men det kan lukte intenst. Akkurat som lukten av ballesvette i en guttegarderobe.
Lukten i underlivet, akkurat som mengden utflod, kan også variere med menstruasjonssyklusen din. Det ser ut som sexhormonene våre påvirker kroppens evne til å kvitte seg med et illeluktende stoff kalt trimetylamin, et nedbrytningsstoff fra proteiner i maten. Det er dette stoffet som kan gi en råtten fiskelukt. Hos friske kvinner har man sett at kroppen har 60-70 % mindre kapasitet til å fjerne dette stoffet fra kroppen rett før og under mensen. (1) Det kan forklare hvorfor selv friske kvinner kan oppleve en fiskeaktig lukt i underlivet rundt mensen, uten at det behøver å bety at det er noe galt.
Underlivets lukt er noe av det mest intime vi har. Som du har skjønt er det helt normalt å lukte litt, særlig på slutten av en lang dag. Men det skal som regel ikke lukte vondt, hvis du skjønner hva vi mener med det.
Vedvarende vond lukt kan være et tegn på infeksjon, og er en god grunn til å oppsøke lege. For eksempel kan tilstanden bakteriell vaginose gi problemer med kraftig fiskelukt.
Men hvis du har fått sjekket at det ikke er en infeksjon som er årsak til luktplagene dine, kan det være andre ting du kan prøve. Et godt råd er å gå med løse bukser eller skjørt som gir god lufting mellom beina, skifte undertøy i løpet av dagen og sørge for normal (ikke overdreven!) hygiene.
(1) Dyall-Smith, D. Trimethylaminuria. In DermNet New Zealand (lest 24.08.2016). http://www.dermnetnz.org/topics/trimethylaminuria/
De fleste har fått med seg at menn spruter væske fra urinrøret når de får orgasme, men visste du at også kvinner kan gjøre det? Fenomenet squirting, sprutorgasme, eller kvinnelig ejakulasjon, er på listen over forbudt porno i Storbritannia, og forskere er uenige om hva den mystiske væsken består av. Hva er squirting, og hvorfor squirter vi? Underlivet svarer.
Menn gjør det hele tiden, men mange blir overrasket når de oppdager at kvinner også kan gjøre det. Vi snakker om ejakulasjon, det å sprute væske fra urinrøret når man får orgasme. Vi vet godt hva mannens ejakulasjonsvæske inneholder, det er jo sæd. Sæden består blant annet av sædceller og sekret fra prostata, en viktig kjertel hos mannen. Hele poenget med mannens ejakulasjon er å skyte væske med spermceller inn i skjeden til kvinnen når man har samleie, og på den måten føre genene sine videre.
Kvinnelig ejakulasjon, også kalt squirting eller sprutorgasme, er noe vi vet mindre om, men det gjør det ikke mindre reelt. Mange kvinner spruter væske fra urinrøret i øyeblikket de opplever orgasme. Noen gjør det ofte, andre bare et par ganger. Noen rapporterer et par dråper med klar væske, andre beskriver mengder som tilsvarer et melkeglass. Som du skjønner kan første gang komme som en liten (eller stor) overraskelse.
Vi vet ikke sikkert hvor mange som opplever squirting. I en anonym spørreundersøkelse med 2350 spurte (og bare 55 prosent svarende) svarte 40 prosent at de hadde fått sprutorgasme. Dette er ikke et godt tallmateriale, men det viser i alle fall at sprutorgasme ikke er en kuriositet.
Den samme undersøkelsen ba også de deltakende kvinnene rapportere om de selv merket noe til et sensitivt område foran i skjeden (det som kalles G-punktet) eller ikke. Det kan være fint å merke seg at forskere fremdeles er uenige i om G-punktet finnes eller ikke, det får bli mer om dette i en senere bloggpost. Det interessante her er at 82 prosent av kvinnene som rapporterte a de hadde G-punkt også hadde sprutorgasmer. Dette stemmer godt over ens med flere personlige skildringer av sprutorgasmer som vi har lest tidligere. Fra disse skildringene kan det virke som om mange kvinner har lettere for å få sprutorgasme, eller bare opplever sprutorgasme, når de stimulerer G-punktet sitt. Det virker som om visse posisjoner hvor penis presser mot fremre skjedevegg, eller fingring hvor G-punktet stimuleres, lettere kan gi sprutorgasmer enn andre former for seksuell stimulering. G-punktet og sprutorgasmer ser ut til å henge sammen.
Noe av det merkeligste med squirting er at forskerne er uenige i hva væsken består av. Spørsmålet er som følger: Er det tiss, eller er det ikke tiss? Og selv om det høres dumt ut, så vet vi faktisk ikke sikkert!
Noen studier viser til små kjertler som, i likhet med G-punktet, ligger i fremre vegg av skjeden. Disse kjertlene heter skenes kjertler og tilsvarer mannens prostata. Det er ikke alle kvinner som har dem, noe som kanskje kan forklare hvorfor noen kvinner får sprutorgasmer, mens andre ikke opplever det. De kan også variere i størrelse. Skenes kjertler tømmer væsken sin ut i urinrøret når kvinnen får orgasme, slik prostata gjør det hos mannen, og en teori er at det er disse kjertlene som er skyld i squirtingen. Man vet at skenes kjertler tilsvarer prostata fordi væsken de skiller ut inneholder stoffer som også prostata produserer, så da er det ikke spesielt rart å tenke at de oppfører seg på samme måte.
En studie fra 2014 som brukte ultralydteknikk, mener på den andre siden å bevise at kvinnelig ejakulat i hovedsak består av urin. I studien undersøkte forskerne 7 onanerende kvinner med et ultralydapparat. Kvinnene hadde tom blære før den seksuelle stimuleringen startet. Rett før orgasmen så forskerne at blæren fylte seg. Under orgasmen, da kvinnen sprutet væske fra urinrøret, så forskerne at blæren igjen ble tom. Dette, mener forskerne, viser at ejakulatet i hovedsak består av en ufrivilling urinavgang, selv om det også kan være andre komponenter i væsken.
Hvem har rett? Er det tiss eller ikke tiss, litt tiss, eller mer enn bare tiss? Enda en teori er at ulike kvinner skiller ut ulike væsker. At noen spruter en liten mengde væske fra skenes kjertler, mens andre spruter en større mengde væske fra blæra. Det kan sikkert også forekomme blandinger.
Men er det egentlig så viktig å få svar på hva væsken består av? Det kommer an på. Vi liker å få klare svar på våre spørsmål om seksuell helse og kvinnekropp, og vil gjerne ha to streker under svaret på dette spørsmålet også. Det er tross alt interessant! Men uansett om væsken er mest urin eller mest noe annet, ønsker vi å behandle kvinnelig ejakulasjon som det det er. Kvinnelig ejakulasjon er en naturlig del av mange kvinners orgasme. Ikke noe rart eller unaturlig, og i alle fall ikke noe grovt eller ekkelt!
Men alle er ikke enige i at sprutorgasmer er bra. I 2014 ble squirting satt på en sensur-liste over forbudte elementer i britisk porno. Det betyr indirekte at kvinnelig ejakulasjon, i motsetning til den mannlige, blir sett på som noe som er for grovt for porno. Altså helt drøyt grovt! Men hvorfor det? Er det ikke forskjellsbehandlig å si at en form for ejakulasjon er greit, mens en annen ikke er det? Vi synes det er ganske provoserende.
Heldigvis trenger vi ikke være enig med noe pornosensur for å tenke at vi har rett. Squirter du? Så bra for deg!
Bilde: Skjermdump fra Pokèmon GO
Og for å være hyperaktuell:
Hvis du enda ikke har fanget Squirtle i Pokémon GO? Step up your game! Vi har fanget mange.
Kilder:
Darling, C.A., Davidson, J.K. & Conway-Welch, C. Arch Sex Behav (1990) “Female ejaculation: Perceived origins, the Grafenberg spot/area, and sexual responsiveness”
Davidson JK, Darling CA, Conway-Welch, C. J Sex Marital Ther15 (Summer 1989). “The role of the Grafenberg Spot and female gushing in the female orgasmic response: an empirical analysis”
Pollen JJ, Dreilinger A. Immunohistochemical identification of prostatic acid phosphatase and prostate specific antigen in female periurethral glands. Urology. 1984 Mar;23(3):303-4.
Salama, Samuel. Nature and Origin of ?Squirting? in Female Sexuality. Journal of Sexual Medicine. Volume 12, Issue 3
March 2015. Pages 661?666
Pastor Z. Female ejaculation orgasm vs. coital incontinence: a systematic review. J Sex Med. 2013 Jul;10(7):1682-91.
De siste dagene har sosiale medier flommet over (!) av utflodsprat etter at hashtaggen “pantychallenge” dukket opp. Underlivet føler det er på tide å snakke litt om utflod.
Av Nina D. Brochmann
På Facebook-feeden dukker det opp mye rart. (Og du kan bare begynne å forestille deg hvordan våre feeds seer ut, når algoritmene til Facebook får boltre seg med Underlivets særinteresser.)
I dag var det særlig en artikkel i Mic som fanget interessen vår. Den handlet om utflod. Eller snarere mangel på utflod.
Visstnok var det noen der ute i verden som hadde prøvd å dra i gang en #pantychallenge på Twitter. Den gikk ut på at kvinner skulle ta bilde av trusene sine, hengende rundt anklene, som bevis på at det ikke var noe snerk der. Knusktørre, skinnende rene, tøymykner-duftende truser, urørt av kroppens væsker. Det er en “Se så rent og delikat underlivet mitt er!”-konkurranse.
Om utfordringen var ment som en spøk eller ei, vites ikke. Men det har i det minste ført til unormalt mye utflods-preik på nettet. Og er det noe vi liker å prate om, så er det utflod.
Er utflod normalt?
La oss slå det fast med en gang: Friske jenter som har kommet i puberteten har utflod i trusa. Hver eneste dag. Utflod er ikke bare normalt, det er et must.
Skjeden vår er et selvrensende rør. Utfloden vår sørger for at slemme bakterier og andre uvelkomne gjester skylles ut, helt naturlig. I tillegg har utfloden masse melkesyre-bakterier i seg. Disse snille bakteriene lager et surt miljø i skjeden, noe som de slemme bakteriene og sopp ikke liker. Det endelige resultatet er at infeksjoner forhindres. Utfloden holder, kort sagt, underlivet friskt.
I tillegg holder utfloden skjeden fuktig. Dette er helt essensielt for at slimhinnene i underlivet skal ha det bra. Tenk bare hvordan munnen din hadde vært uten spytt. Uten utflod sprekker slimhinnen i skjeden opp og man kan få små sår. Sex blir et lite mareritt og i tillegg øker sjansen for seksuelt overførbare-infeksjoner siden kroppens ytre barriere er ødelagt.
Med andre ord, utflod er underlivets beste venn.
Så hva er problemet?
Problemet, tydeligvis, er at folk synes det er ekkelt. Som om utflod er et tegn på urenhet eller manglende hygiene. Jenter flest slenger liksom ikke rundt med de brukte trusene sine eller lar de ligge fremme på badet.
I enkelte miljøer har det gått så langt at man føler at selve skjeden må vaskes ren for utflod. Du har kanskje aldri tenkt over hvor skjellsordet “douchebag” kommer fra? Det hadde ikke jeg heller, før jeg flyttet til USA.
Jeg hadde kjøpt intimvask på butikken og satt den i fellesdusjen i bofellesskapet. Etter en stund fortalte en fnisende medstudent at jeg burde fjerne den – ryktene gikk allerede om den norske jenta med douchebag.
– Douchebag? sa jeg, litt forvirra.
Raskt fikk jeg vite at alle trodde jeg sprøytet parfymert såpevann opp i skjeden, med en slags ballong (en douchebag) – visstnok en vanlig praksis blant sexarbeidere. Jeg prøvde å forklare at det bare var helt vanlig underlivsvask, pH 3,5 og alt det der, men ga raskt opp å omvende henne. Pene piker skulle for Guds skyld ikke trekke oppmerksomhet til at underlivet deres trengte en vask innimellom. Til og med det å innrømme at man vasket underlivet sitt var tabu, som om det kunne avsløre den store hemmeligheten om utfloden.
Jeg lot flaska stå.
Let it be
Underlivet trives best med varmt vann eller milde intimsåper. Man skal aldri bruke vanlig såpe i underlivet på grunn av de sårbare slimhinnene som lett blir tørre og irriterte. Ofte er kløe og svie nedentil et resultat av at man bruker for sterke produkter eller rett og slett vasker seg for mye.
Skjeden skal man derimot aldri vaske. Utfloden tar seg av den.
Det mange kvinner ser på som en urenhet, er i virkeligheten tegn på et sunt, rent og friskt underliv. Så folka bak #pantychallenge har bommet helt. En tørr truse er ikke noe å være stolt av.
Endringer i utfloden kan være tegn på sykdom. Her kan du lese mer om bakteriell vaginose, som kan gi fiskelukt og tyntflytende utflod. Klamydia og mykoplasma kan også gi utflodsendringer.
Urinlekkasjer, som på fagspråket kalles urininkontinens, er et utbredt kvinneproblem. Alder, barnefødsler og høy BMI er de største risikofaktorene, men også unge, normalvektige og barnløse kvinner kan plages med lekkasjer.
Det finnes ulike former for inkontinens. Vi skiller mellom det som kalles stressinkontinens og urgeinkontinens og en blandingstype som kombinerer stress- og urgeinkontinens.
Stressinkontinens er det vanligste, rundt 50 prosent av de som sliter med urinlekkasjer har stressinkontinens. Stressinkontinens betyr at man lekker urin når noe får trykket i magen til å øke. Det kan skje når man hoster eller nyser, ler, hopper, løper eller lignende. Sammenlignet med urgeinkontinens er det snakk om smålekkasjer, men alvorlighetsgraden varierer veldig. Det kan være forskjell på hvor ofte man lekker, og hvor mye man lekker hver gang det skjer.
Urgeinkontinens handler om trang. Kvinner som sliter med urgeinkontinens får en plutselig, sterk og ukontrollerbar trang til å tisse akkurat NÅ, sammen med en større urinlekkasje. Kvinner som bare har urgeinkontinens utgjør 10-15 prosent av de med inkontinens. De som sliter med urgeinkontinens har ofte en overaktiv blære, noe som betyr at de ofte får sterk trang til å tisse uten nødvendigvis å lekke. Kvinner med overaktiv blære tisser oftere enn andre kvinner og må ofte opp for å tisse om natten.
Mellom 35 og 50 prosent av kvinner med inkontinens har en blandingstype. De har altså både stress- og urgeinkontinens på en gang. Med andre ord kan lekkasjeformen variere. Noen ganger lekker man når man hopper eller nyser, andre ganger opplever man sterk tissetrang og lekker en større mengde.
Urinlekkasjer kan skyldes ulike ting. Hvis du drikker mer vann enn du trenger kan det være fint å kutte ned. Mange tror at det å drikke mye vann i seg selv er sunt, men det er ikke noe helsebringende ved å drikke mer vann enn kroppen trenger. Drikk når du er tørst, og drikk ekstra hvis du trener mye eller oppholder deg i sterk varme. Ellers vil det å få i seg mer enn rundt 2 liter vann i døgnet bare gjøre at du må tisse mer og oftere. Det kan også være fint å kutte ned på vanndrivende drikker som kaffe og te.
Noen ganger kan urinlekkasjer være et symptom på andre sykdommer. Noen opplever lekkasjer når de har urinveisinfeksjon, og det finnes nevrologiske sykdommer som kan gi lekkasjer. Derfor kan det være greit å diskutere urinlekkasjer med legen hvis du ikke kan se noen klar grunn til at de har oppstått, for eksempel at du har begynt å lekke etter en fødsel eller hvis du brått begynner å drikke 5 liter vann i døgnet. Men som regel lekker man ikke på grunn av en sykdom, ofte vet man ikke helt hva som er årsaken.
Så hva skal du gjøre med lekkasjene? Er du dømt til å bruke svarte klær på underkroppen for å skjule lekkasjene så godt du kan, bruke bind hver dag, eller til å avstå fra både løping og latter gjennom resten av livet? Det finnes heldigvis noe man kan gjøre med lekkasjene. Det kan være fint å oppsøke en lege med problemet så du kan få veiledning og hjelp til å finne en løsning. Under halvparten av kvinner som sliter med urinlekkasje oppsøker lege, selv om det finnes hjelp. Det er på tide å snu denne trenden.
Det første man prøver for å få slutt på lekkasjene krever litt egeninnsats. Hvis du sliter med stressinkontinens kan du ha god nytte av å trene bekkenmuskulaturen. Du vet de musklene du bruker for å stoppe strålen når du tisser eller klemme sammen skjeden? Det er disse musklene vi snakker om. Hvis bekkenmuskulaturen er bedre trent kan det være lettere å hindre ufrivillige lekkasjer når trykket i magen øker. Det finnes flere måter å trene bekkenmuskulaturen på, men i hovedsak handler det om å stramme musklene i intervaller, slik man trener andre muskler i kroppen på treningsstudio. Det finnes egne treningsprogrammer man kan bruke, blant annet egne apper og mobilspill som er laget spesielt for bekkenbunnstrening. Man kan også prøve vaginalkuler eller lignende verktøy. Poenget med vaginalkuler er å bruke bekkenmuskulaturen til å holde kulene på plass så lenge man orker. Uansett hvordan du trener vil du forhåpentligvis merke at du blir sterkere og oppleve mindre lekkasjer over tid.
For de som i hovedsak sliter med urgeinkontinens vil bekkenbunnstrening også kunne ha en viss effekt, men enda viktigere er det vi kaller for blæretrening. Blæretrening handler om å lære seg til å tisse sjeldnere. Dette krever struktur. Man kan begynne med å si at man har lov til å tisse for eksempel hver halvtime. Hvis en plutselig trang oppstår mellom disse lovlige tissetidene skal man ikke gå på toalettet, men holde seg. Etter hvert skal man gradvis øke intervallet mellom hver gang man får lov til å tisse, til en time, til to timer, til tre timer og så videre. Over tid til dette hjelpe på urgeinkontinensen.
Enkle kirurgiske inngrep kan gjøre en verden av forskjell for noen kvinner, men for andre vil trening alene gjøre nytten. Hva som kan hjelpe deg best handler om mange ting, blant annet hva du selv ønsker, og om hvor alvorlig lekkasjeproblemet ditt er.
Vi har den siste tiden fått en del henvendelser anngående leseres egen helse på e-post og på facebooksiden vår. Vi kan dessverre ikke svare deg på henvendelser om helsen din. Vi driver en populærvitenskapelig blogg, ikke et helseforetak. Hvis du har spørsmål om egen helse må du oppsøke egen lege, lege på helsestasjon, helsesøster eller lignende. Hvis du vil bruke en nettbasert tjeneste kan du prøve chatten til Sex og samfunn.
Når vi har mulighet svarer vi på generelle henvendelser i kommentarfeltet på bloggen. Du kan gjerne stille spørsmål knyttet til tekstene våre, men disse svarene vil alltid være teoribaserte og vil aldri gjelde som noen erstatning for undersøkelse hos lege. Vi kan med andre ord ikke svare på henvendelser som gjelder for akkurat deg, vi vil alltid svare generelt. Har du et helseproblem eller noe du er usikker på? Oppsøk lege.
Navnet jomfruhinne er misvisende. Det finnes ingen hinne som kan bevise om kvinner er jomfru eller ikke. Likevel er det noe som revner og blør første gang mange kvinner har samleie. Noe er altså roten til alt oppstyret, men hva?
Ordet jomfruhinne minner meg om to ting. For det første skaper ordet hinne assosiasjoner til noe heldekkende. Jeg ser for meg en bit med plastfolie som dekker åpningen og som “popper” første gang man har sex med skjeden. De sier jo alltid “pop your cherry” på film når noen skal ha sex for første gang, så hvorfor ikke? Men det er ikke sånn det henger sammen. Den såkalte jomfruhinnen er ikke heldekkende, og den skal ikke sprekke når du har sex for første gang.
Det andre jeg tenker på når jeg hører jomfruhinne er at det er noe som bare jomfruer har. Med andre ord blir den borte når man har hatt samleie. Dette er feil. Så og si alle kvinner har jomfruhinne, selv om de har hatt sex med skjeden.
Du har sikkert hørt myten om at alle kvinner som ikke har hatt sex før blør fra skjeden første gang. Denne myten er roten til masse oppstyr. Jomfruhinnen er ikke så viktig i den norske kulturen i dag, men den har vært det. Fremvisning av blodige lakener etter bryllupsnatta som bevis på at jenta ikke hadde hatt sex før er en klassiker, og det finnes leger som utfører operasjoner for å garantere en slik blødning. Problemet er at det ikke er meningen at alle skal blø, selv om de ikke har hatt sex før. Manglende blødning er ikke et bevis på manglende jomfruelighet. Vi må slutte å tro på myten om jomfruhinnen.
I stedet for en heldekkende hinne er det en sirkelformet slimhinnebit som ligger som en krans langs skjedeveggen helt ved åpningen. Vanligvis er den formet som en sirkel med et hull i midten, litt som en smultring, men det finnes mange varianter. Det er dette som er den myteomspunne jomfruhinna. Siden jomfruhinne er et misvisende ord kaller jeg slimhinnekransen for hymen heretter. Andre bruker ordet skjedekrans. Det er det samme.
Mange kvinner blør første gang de har samleie. Hymen er det trangeste partiet i skjeden som ellers er supertøyelig. Den er ganske elastisk, men i noen tilfeller er den ikke elastisk nok. Hvis det blir for trangt kan den revne og blø litt. Noen kvinner har varianter av hymen som delvis strekker seg over skjedeåpningen. Disse variantene vil også revne litt under første samleie. Tallene varierer noe, men det ser ut til at rundt halvparten av kvinner blør litt når de har sex for første gang.
Dette betyr at rundt halvparten ikke blør. Hymen har stor mulighet til å utvide seg når man stikker noe inn i skjeden. Noen har en så tøyelig og praktisk formet hymen at den ikke revner ved første samleie i det hele tatt. Disse kvinnene vil aldri kunne vise frem noe blodig laken, og det betyr ikke at de må ha hatt sex før. Lurer du på om noen har hatt sex før eller ikke? Nøkkelen er å spørre dem. Et laken fritt for blodflekker beviser ingenting
Selv om hymen revner litt blir den ikke helt borte. Moralen er at man ikke kan se med det blotte øyet om noen har hatt samleie eller ikke, og blødning eller manglende blødning er, som du nå vet, fullstendig uten betydning. Likevel har man drevet med jomfruelighetstesting til alle tider. Det er på tide å slutte.
Nødprevensjon skal brukes når uhellet er ute. Nødprevensjon vil minke risikoen for at du eller seksualpartner blir gravid etter ubeskyttet sex eller etter en prevensjonssvikt. Det finnes flere typer nødprevensjon og denne guiden vil hjelpe deg å velge.
Det var digg mens det sto på, men graviditetsangsten som oppstår etter usikker sex kan fort ødelegge all glede. Det er et kjent problem: Du droppet sikker prevensjon eller så opplevde du en “prevensjonssvikt”. Uansett hva som har skjedd så er det for sent å gjøre om på fortiden. Gjort er gjort, men du har ikke lyst til å bli gravid. Hva gjør du?
Vi anbefaler nødprevensjon. Nødprevensjon er prevensjonsmidler du kan bruke etter ubeskyttet sex eller prevensjonssvikt. Nødprevensjonsmidlene vil aldri kunne garantere at du ikke blir gravid, men vil gjøre graviditet langt mindre sannsynlig.
Det finnes tre typer nødprevensjon. Du kan bruke kobberspiral, eller to ulike former for piller, som vi liker å kalle panikkpiller. Nødprevensjon skal aldri brukes som erstatning for vanlig prevensjon. Nødprevensjon er til for nettopp nødstilfeller, men hvis uhellet er ute er det bare å kjøre på. Det er bedre å bruke nødprevensjon enn ikke å gjøre det så lenge du ønsker å hindre graviditet.
Forskjellen på de tre nødprevensjonstypene er hvordan du får tak i og bruker dem, hvor lenge etter risiko du kan bruke dem, og hvordan de påvirker den vanlige prevensjonen din etter bruk. I denne oppdaterte guiden har vi samlet alt du trenger å vite om nødprevensjon.
Husk: Prevensjonssvikt påvirker også “gammel sex”
Prevensjonssvikt betyr at du i utgangspunktet brukte sikker prevensjon, men at noe gikk galt. Sånt skjer. Det kan for eksempel være du glemte å ta p-piller eller sette p-ringen tilbake i skjeden i tide. Det kan også være kondomsprekk.
Det mange ikke vet er at en prevensjonssvikt også vil påvirke sexen du har hatt de siste dagene, altså bakover i tid, og ikke bare sexen du hadde samme dag som prevensjonssvikten eller sex fremover i tid. Hvis du går på fast prevensjon og opplever en prevensjonssvikt i dag kan du faktisk bli gravid av sex du hadde for opp til 5 dager siden! Men hvordan i all verden kan “gammel sex” føre til graviditet? Du brukte jo prevensjon da du hadde sex, så hva er greia?
La oss forklare med et eksempel. Si at du går på p-piller fast. Du hadde sex uten kondom på mandag og alt gikk bra. Så oppdager du på fredag at du har glemt både torsdagspillen og fredagspillen. Woopsi, da er du faktisk i risiko for graviditet!
Det har seg nemlig sånn at sædceller overlever en stund inne i livmoren. De svømmer inn dit og henger ut mens de venter på en eggcelle i opp til 5 dager før de endelig dør av kjedsomhet og skuffelse. Hvis du bruker prevensjon (for eksempel p-piller) feil kan du få en eggløsning. I eksempelet over kan prevensjonssvikten føre til en eggløsning på fredag eller lørdag, og da kan sædcellene fra mandagssexen gjøre deg gravid. Shit!
Det fine er at nødprevensjon også kan brukes i slike tilfeller. Hvis du opplever en prevensjonssvikt og det er 5 dager eller mindre siden du hadde sex sist kan du fremdeles bruke nødprevensjon og minske risikoen for graviditet. Hurra!
Hvis du har hatt en prevensjonssvikt vil det også kunne påvirke prevensjonsmiddelets sikkerhet fremover i tid. Du må altså bruke tilleggsprevensjon i form av kondom noen dager etter en slik prevensjonssvikt. Forhold deg til pakningsvedlegget til prevensjonen din for å avdekke hva som gjelder som en prevensjonssvikt for ditt prevensjonsmiddel og hvor lenge du må bruke kondom etter en prevensjonssvikt. Dette varierer fra prevensjonsmiddel til prevensjonsmiddel.
Panikkpille type I – Levonorgestrel
Foto: Norlevo/ HRA Pharma
Pillen som inneholder hormonet levonorgestel er den vanligste typen nødprevensjon som selges i Norge. Den er tilgjengelig reseptfritt på apoteker, og den selges også bensinstasjoner og i flere matbutikker. I Norge selges denne typen panikkpille under to ulike navn: Norlevo og Postinor. De forskjellige navnene betyr bare at det er forskjellige legemiddelfirmaer som lager dem. De inneholder det samme og fungerer like bra.
Disse pillene fungerer ved at de utsetter eller hindrer eggløsning. Problemet med panikkpiller er altså at de ikke har effekt hvis du allerede har hatt eggløsning, og det er vanskelig å vite om man har hatt det eller ikke. Denne første typen panikkpille fungerer heller ikke rett før eggløsningen. De som kjenner godt til menstruasjonssyklusen har kanskje hørt at man rett før eggløsning får en økning av hormonet LH i kroppen. Når LH-stigningen er i gang fungerer ikke pillene med levonorgestrel lenger.
Jo tidligere du tar pillen, jo bedre er det. Det beste er å ta pillen innen det har gått et døgn siden prevensjonssvikten eller det ubeskyttede samleiet, men den kan ha en effekt i inntil tre døgn (72 timer). Effekten blir mindre når det har gått lenger tid, så det beste er å ha en i toalettmappen, alltid.
Fordel: Tilgjengelighet, påvirker ikke vanlig prevensjon etter bruk.
Ulempe: Kortere virketid. Må tas innen 72 timer etter samleie eller prevensjonssvikt.
Panikkpille type II – Ulipristalacetat
Foto: EllaOne/ HRA Pharma
Panikkpille type II selges under under navnet EllaOne i Norge. Den inneholder et stoff som heter ulipristalacetat.
På samme måte som med den forrige pillen fungerer panikkpiller med ulipristalacetat ved å hindre eller utsette eggløsning. Forskjellen på de to typene panikkpiller er at denne pillen fungerer mye nærmere eggløsningen. Du kan ta den rett før eggløsning, og den vil likevel fungere. Piller med ulipristalacetat har med andre ord god effekt selv om LH-stigningen er i gang. Dette gjør denne pillen sikrere, og den vil hindre flere graviditeter. Den fungerer også lenger. Du kan ta panikkpille med ulipristalacetat inntil 5 døgn (120 timer) etter ubeskyttet sex eller prevensjonssvikt, men jo tidligere du tar den, jo bedre er det.
Piller med ulipristalacetat selges nå reseptfritt på apotek, men finnes foreløpig ikke i butikker og på bensinstasjoner, så den er litt mindre tilgjengelig enn levonorgestrel-pillen.
Selv om effekten er bedre er det et viktig problem med ulipristalacetatpille/ EllaOne. Problemet er at pillen vil påvirke hvordan den vanlige hormonprevensjonen din fungerer i ganske lang tid etter bruk. Den vil for eksempel gjøre så p-pillene dine ikke fungerer en stund. Det er ikke så bra, og derfor må du huske tilleggsprevensjon i form av kondom i denne usikre perioden. Hvor lenge prevensjonen virker dårlig avhenger av hvilket prevensjonsmiddel du bruker, men det er vanligvis rundt 2 uker. Snakk med lege eller apotek for detaljer som gjelder for akkurat deg og ditt prevensjonsmiddel når du bruker EllaOne. Hvis du har tatt EllaOne og er usikker på hvordan det påvirker prevensjonen din kan du kontakte chatten til Sex og samfunn for å få svar som gjelder for akkurat ditt prevensjonsmiddel.
Fordel: Bedre og lenger effekt.
Ulempe: Påvirker hormonprevensjon etter bruk.
Ta graviditetstest etter panikkpille!
Risikoen for graviditet blir ikke hundre prosent borte selv om du har brukt en av panikkpillene. Derfor bør du kontrollere om du er gravid eller ikke med en graviditetstest. Ta graviditetstesten tidligst 14 dager etter at du brukte panikkpille.
Illustrasjon: Graviditetstest
Kobberspiral
Kobberspiral er den sikreste formen for nødprevensjon (over 99% sikkert), men er lite brukt. Dette er sikkert fordi mange ikke vet at man kan bruke kobberspiral som nødprevensjon, og fordi den blir mindre tilgjengelig enn panikkpillene. Du må til lege for å få satt inn en kobberspiral. Kobberspiralen er en liten T-formet sak som plasseres inne i livmoren. Det som er bra med kobberspiral er at den fungerer som vanlig prevensjon også. I tillegg til å være nødprevensjon når du trenger det vil den kunne hindre graviditet de neste 5 årene.
Kobberspiralen fungerer opp til 5 dager etter eggløsning, i motsetning til panikkpillene som bare har effekt hvis eggløsningen ikke har skjedd enda. Kobberspiralen fungerer etter eggløsning fordi egget bruker fem dager på å feste seg i livmoren etter befruktning, og kobberspiralen vil kunne hindre dette.
Det er ikke lett å vite sikkert om man har hatt eggløsning eller ikke, og i alle fall ikke nøyaktig når eggløsningen har vært, så man må gjette litt og beregne så godt man kan. Dette kan du diskutere med legen som skal sette inn kobberspiralen. I praksis blir vinduet for kobberspiral uansett større enn for panikkpillene. Kobberspiralen vil fungere før eggløsning, slik som panikkpillene, og i tillegg vil den ha en effekt i inntil fem dager etter eggløsningen, helt frem til egget fester seg.
Fordel: Best effekt, fungerer som prevensjon i inntil 5 år etter innsettelse.
Ulempe: Må settes inn av lege, vanskeligere tilgjengelig.
