Squirting - hva er det?

31.07.2016 - 20:14 13 kommentarer

De fleste har fått med seg at menn spruter væske fra urinrøret når de får orgasme, men visste du at også kvinner kan gjøre det? Fenomenet squirting, sprutorgasme, eller kvinnelig ejakulasjon, er på listen over forbudt porno i Storbritannia, og forskere er uenige om hva den mystiske væsken består av. Hva er squirting, og hvorfor squirter vi? Underlivet svarer. 


                                                                                                                               

Bilde: Ukjent
 

Av Ellen Støkken Dahl

Menn gjør det hele tiden, men mange blir overrasket når de oppdager at kvinner også kan gjøre det. Vi snakker om ejakulasjon, det å sprute væske fra urinrøret når man får orgasme. Vi vet godt hva mannens ejakulasjonsvæske inneholder, det er jo sæd. Sæden består blant annet av sædceller og sekret fra prostata, en viktig kjertel hos mannen. Hele poenget med mannens ejakulasjon er å skyte væske med spermceller inn i skjeden til kvinnen når man har samleie, og på den måten føre genene sine videre. 

Kvinnelig ejakulasjon, også kalt squirting eller sprutorgasme, er noe vi vet mindre om, men det gjør det ikke mindre reelt. Mange kvinner spruter væske fra urinrøret i øyeblikket de opplever orgasme. Noen gjør det ofte, andre bare et par ganger. Noen rapporterer et par dråper med klar væske, andre beskriver mengder som tilsvarer et melkeglass. Som du skjønner kan første gang komme som en liten (eller stor) overraskelse. 

Vi vet ikke sikkert hvor mange som opplever squirting. I en anonym spørreundersøkelse med 2350 spurte (og bare 55 prosent svarende) svarte 40 prosent at de hadde fått sprutorgasme. Dette er ikke et godt tallmateriale, men det viser i alle fall at sprutorgasme ikke er en kuriositet.

Den samme undersøkelsen ba også de deltakende kvinnene rapportere om de selv merket noe til et sensitivt område foran i skjeden (det som kalles G-punktet) eller ikke. Det kan være fint å merke seg at forskere fremdeles er uenige i om G-punktet finnes eller ikke, det får bli mer om dette i en senere bloggpost. Det interessante her er at 82 prosent av kvinnene som rapporterte a de hadde G-punkt også hadde sprutorgasmer. Dette stemmer godt over ens med flere personlige skildringer av sprutorgasmer som vi har lest tidligere. Fra disse skildringene kan det virke som om mange kvinner har lettere for å få sprutorgasme, eller bare opplever sprutorgasme, når de stimulerer G-punktet sitt. Det virker som om visse posisjoner hvor penis presser mot fremre skjedevegg, eller fingring hvor G-punktet stimuleres, lettere kan gi sprutorgasmer enn andre former for seksuell stimulering. G-punktet og sprutorgasmer ser ut til å henge sammen.

Noe av det merkeligste med squirting er at forskerne er uenige i hva væsken består av. Spørsmålet er som følger: Er det tiss, eller er det ikke tiss? Og selv om det høres dumt ut, så vet vi faktisk ikke sikkert! 

Noen studier viser til små kjertler som, i likhet med G-punktet, ligger i fremre vegg av skjeden. Disse kjertlene heter skenes kjertler og tilsvarer mannens prostata. Det er ikke alle kvinner som har dem, noe som kanskje kan forklare hvorfor noen kvinner får sprutorgasmer, mens andre ikke opplever det. De kan også variere i størrelse. Skenes kjertler tømmer væsken sin ut i urinrøret når kvinnen får orgasme, slik prostata gjør det hos mannen, og en teori er at det er disse kjertlene som er skyld i squirtingen. Man vet at skenes kjertler tilsvarer prostata fordi væsken de skiller ut inneholder stoffer som også prostata produserer, så da er det ikke spesielt rart å tenke at de oppfører seg på samme måte. 

En studie fra 2014 som brukte ultralydteknikk, mener på den andre siden å bevise at kvinnelig ejakulat i hovedsak består av urin. I studien undersøkte forskerne 7 onanerende kvinner med et ultralydapparat. Kvinnene hadde tom blære før den seksuelle stimuleringen startet. Rett før orgasmen så forskerne at blæren fylte seg. Under orgasmen, da kvinnen sprutet væske fra urinrøret, så forskerne at blæren igjen ble tom. Dette, mener forskerne, viser at ejakulatet i hovedsak består av en ufrivilling urinavgang, selv om det også kan være andre komponenter i væsken.

Hvem har rett? Er det tiss eller ikke tiss, litt tiss, eller mer enn bare tiss? Enda en teori er at ulike kvinner skiller ut ulike væsker. At noen spruter en liten mengde væske fra skenes kjertler, mens andre spruter en større mengde væske fra blæra. Det kan sikkert også forekomme blandinger. 

Men er det egentlig så viktig å få svar på hva væsken består av? Det kommer an på. Vi liker å få klare svar på våre spørsmål om seksuell helse og kvinnekropp, og vil gjerne ha to streker under svaret på dette spørsmålet også. Det er tross alt interessant! Men uansett om væsken er mest urin eller mest noe annet, ønsker vi å behandle kvinnelig ejakulasjon som det det er. Kvinnelig ejakulasjon er en naturlig del av mange kvinners orgasme. Ikke noe rart eller unaturlig, og i alle fall ikke noe grovt eller ekkelt! 

Men alle er ikke enige i at sprutorgasmer er bra. I 2014 ble squirting satt på en sensur-liste over forbudte elementer i britisk porno. Det betyr indirekte at kvinnelig ejakulasjon, i motsetning til den mannlige, blir sett på som noe som er for grovt for porno. Altså helt drøyt grovt! Men hvorfor det? Er det ikke forskjellsbehandlig å si at en form for ejakulasjon er greit, mens en annen ikke er det? Vi synes det er ganske provoserende. 

Heldigvis trenger vi ikke være enig med noe pornosensur for å tenke at vi har rett. Squirter du? Så bra for deg! 

Bilde: Skjermdump fra Pokèmon GO

 

Og for å være hyperaktuell:

Hvis du enda ikke har fanget Squirtle i Pokémon GO? Step up your game! Vi har fanget mange.



 

Kilder:

Darling, C.A., Davidson, J.K. & Conway-Welch, C. Arch Sex Behav (1990) "Female ejaculation: Perceived origins, the Grafenberg spot/area, and sexual responsiveness" 

Davidson JK, Darling CA, Conway-Welch, C. J Sex Marital Ther 15 (Summer 1989). "The role of the Grafenberg Spot and female gushing in the female orgasmic response: an empirical analysis"

Pollen JJDreilinger A. Immunohistochemical identification of prostatic acid phosphatase and prostate specific antigen in female periurethral glands.  1984 Mar;23(3):303-4.

Salama, Samuel. Nature and Origin of ?Squirting? in Female Sexuality. Journal of Sexual Medicine. Volume 12, Issue 3
March 2015. Pages 661?666

Pastor Z. Female ejaculation orgasm vs. coital incontinence: a systematic review.  2013 Jul;10(7):1682-91.

 

 

#Pantychallenge og det store utflodsoppgjøret

06.07.2016 - 22:41 18 kommentarer

De siste dagene har sosiale medier flommet over (!) av utflodsprat etter at hashtaggen "pantychallenge" dukket opp. Underlivet føler det er på tide å snakke litt om utflod.

Av Nina D. Brochmann

På Facebook-feeden dukker det opp mye rart. (Og du kan bare begynne å forestille deg hvordan våre feeds seer ut, når algoritmene til Facebook får boltre seg med Underlivets særinteresser.) 

I dag var det særlig en artikkel i Mic som fanget interessen vår. Den handlet om utflod. Eller snarere mangel på utflod.  

Visstnok var det noen der ute i verden som hadde prøvd å dra i gang en #pantychallenge på Twitter. Den gikk ut på at kvinner skulle ta bilde av trusene sine, hengende rundt anklene, som bevis på at det ikke var noe snerk der. Knusktørre, skinnende rene, tøymykner-duftende truser, urørt av kroppens væsker. Det er en "Se så rent og delikat underlivet mitt er!"-konkurranse.

                                                          

Om utfordringen var ment som en spøk eller ei, vites ikke. Men det har i det minste ført til unormalt mye utflods-preik på nettet. Og er det noe vi liker å prate om, så er det utflod.
 

Er utflod normalt?

La oss slå det fast med en gang: Friske jenter som har kommet i puberteten har utflod i trusa. Hver eneste dag. Utflod er ikke bare normalt, det er et must.

Skjeden vår er et selvrensende rør. Utfloden vår sørger for at slemme bakterier og andre uvelkomne gjester skylles ut, helt naturlig. I tillegg har utfloden masse melkesyre-bakterier i seg. Disse snille bakteriene lager et surt miljø i skjeden, noe som de slemme bakteriene og sopp ikke liker. Det endelige resultatet er at infeksjoner forhindres. Utfloden holder, kort sagt, underlivet friskt. 

I tillegg holder utfloden skjeden fuktig. Dette er helt essensielt for at slimhinnene i underlivet skal ha det bra. Tenk bare hvordan munnen din hadde vært uten spytt. Uten utflod sprekker slimhinnen i skjeden opp og man kan få små sår. Sex blir et lite mareritt og i tillegg øker sjansen for seksuelt overførbare-infeksjoner siden kroppens ytre barriere er ødelagt. 

Med andre ord, utflod er underlivets beste venn.

 

   

Så hva er problemet? 

Problemet, tydeligvis, er at folk synes det er ekkelt. Som om utflod er et tegn på urenhet eller manglende hygiene. Jenter flest slenger liksom ikke rundt med de brukte trusene sine eller lar de ligge fremme på badet. 

I enkelte miljøer har det gått så langt at man føler at selve skjeden må vaskes ren for utflod. Du har kanskje aldri tenkt over hvor skjellsordet "douchebag" kommer fra? Det hadde ikke jeg heller, før jeg flyttet til USA. 

Jeg hadde kjøpt intimvask på butikken og satt den i fellesdusjen i bofellesskapet. Etter en stund fortalte en fnisende medstudent at jeg burde fjerne den - ryktene gikk allerede om den norske jenta med douchebag. 

- Douchebag? sa jeg, litt forvirra. 

Raskt fikk jeg vite at alle trodde jeg sprøytet parfymert såpevann opp i skjeden, med en slags ballong (en douchebag) - visstnok en vanlig praksis blant sexarbeidere. Jeg prøvde å forklare at det bare var helt vanlig underlivsvask, pH 3,5 og alt det der, men ga raskt opp å omvende henne. Pene piker skulle for Guds skyld ikke trekke oppmerksomhet til at underlivet deres trengte en vask innimellom. Til og med det å innrømme at man vasket underlivet sitt var tabu, som om det kunne avsløre den store hemmeligheten om utfloden.

Jeg lot flaska stå. 

Let it be

Underlivet trives best med varmt vann eller milde intimsåper. Man skal aldri bruke vanlig såpe i underlivet på grunn av de sårbare slimhinnene som lett blir tørre og irriterte. Ofte er kløe og svie nedentil et resultat av at man bruker for sterke produkter eller rett og slett vasker seg for mye. 

Les gjerne vår tidligere bloggpost "Det er ikke sopp alt som klør."

Skjeden skal man derimot aldri vaske. Utfloden tar seg av den. 

Det mange kvinner ser på som en urenhet, er i virkeligheten tegn på et sunt, rent og friskt underliv. Så folka bak #pantychallenge har bommet helt. En tørr truse er ikke noe å være stolt av.

 

Endringer i utfloden kan være tegn på sykdom. Her kan du lese mer om bakteriell vaginose, som kan gi fiskelukt og tyntflytende utflod. Klamydia og mykoplasma kan også gi utflodsendringer. 

                                                                 

 

Urinlekkasjer

30.06.2016 - 15:59 Ingen kommentarer

Urinlekkasjer, som på fagspråket kalles urininkontinens, er et utbredt kvinneproblem. Alder, barnefødsler og høy BMI er de største risikofaktorene, men også unge, normalvektige og barnløse kvinner kan plages med lekkasjer.

Bilde: Colourbox

 

Av Ellen Støkken Dahl

Det finnes ulike former for inkontinens. Vi skiller mellom det som kalles stressinkontinens og urgeinkontinens og en blandingstype som kombinerer stress- og urgeinkontinens.

Stressinkontinens er det vanligste, rundt 50 prosent av de som sliter med urinlekkasjer har stressinkontinens. Stressinkontinens betyr at man lekker urin når noe får trykket i magen til å øke. Det kan skje når man hoster eller nyser, ler, hopper, løper eller lignende. Sammenlignet med urgeinkontinens er det snakk om smålekkasjer, men alvorlighetsgraden varierer veldig. Det kan være forskjell på hvor ofte man lekker, og hvor mye man lekker hver gang det skjer.

Urgeinkontinens handler om trang. Kvinner som sliter med urgeinkontinens får en plutselig, sterk og ukontrollerbar trang til å tisse akkurat NÅ, sammen med en større urinlekkasje. Kvinner som bare har urgeinkontinens utgjør 10-15 prosent av de med inkontinens. De som sliter med urgeinkontinens har ofte en overaktiv blære, noe som betyr at de ofte får sterk trang til å tisse uten nødvendigvis å lekke. Kvinner med overaktiv blære tisser oftere enn andre kvinner og må ofte opp for å tisse om natten.

Mellom 35 og 50 prosent av kvinner med inkontinens har en blandingstype. De har altså både stress- og urgeinkontinens på en gang. Med andre ord kan lekkasjeformen variere. Noen ganger lekker man når man hopper eller nyser, andre ganger opplever man sterk tissetrang og lekker en større mengde.

Urinlekkasjer kan skyldes ulike ting. Hvis du drikker mer vann enn du trenger kan det være fint å kutte ned. Mange tror at det å drikke mye vann i seg selv er sunt, men det er ikke noe helsebringende ved å drikke mer vann enn kroppen trenger. Drikk når du er tørst, og drikk ekstra hvis du trener mye eller oppholder deg i sterk varme. Ellers vil det å få i seg mer enn rundt 2 liter vann i døgnet bare gjøre at du må tisse mer og oftere. Det kan også være fint å kutte ned på vanndrivende drikker som kaffe og te.

Noen ganger kan urinlekkasjer være et symptom på andre sykdommer. Noen opplever lekkasjer når de har urinveisinfeksjon, og det finnes nevrologiske sykdommer som kan gi lekkasjer. Derfor kan det være greit å diskutere urinlekkasjer med legen hvis du ikke kan se noen klar grunn til at de har oppstått, for eksempel at du har begynt å lekke etter en fødsel eller hvis du brått begynner å drikke 5 liter vann i døgnet. Men som regel lekker man ikke på grunn av en sykdom, ofte vet man ikke helt hva som er årsaken.  

 

Så hva skal du gjøre med lekkasjene? Er du dømt til å bruke svarte klær på underkroppen for å skjule lekkasjene så godt du kan, bruke bind hver dag, eller til å avstå fra både løping og latter gjennom resten av livet? Det finnes heldigvis noe man kan gjøre med lekkasjene. Det kan være fint å oppsøke en lege med problemet så du kan få veiledning og hjelp til å finne en løsning. Under halvparten av kvinner som sliter med urinlekkasje oppsøker lege, selv om det finnes hjelp. Det er på tide å snu denne trenden.

Det første man prøver for å få slutt på lekkasjene krever litt egeninnsats. Hvis du sliter med stressinkontinens kan du ha god nytte av å trene bekkenmuskulaturen. Du vet de musklene du bruker for å stoppe strålen når du tisser eller klemme sammen skjeden? Det er disse musklene vi snakker om. Hvis bekkenmuskulaturen er bedre trent kan det være lettere å hindre ufrivillige lekkasjer når trykket i magen øker. Det finnes flere måter å trene bekkenmuskulaturen på, men i hovedsak handler det om å stramme musklene i intervaller, slik man trener andre muskler i kroppen på treningsstudio. Det finnes egne treningsprogrammer man kan bruke, blant annet egne apper og mobilspill som er laget spesielt for bekkenbunnstrening. Man kan også prøve vaginalkuler eller lignende verktøy. Poenget med vaginalkuler er å bruke bekkenmuskulaturen til å holde kulene på plass så lenge man orker. Uansett hvordan du trener vil du forhåpentligvis merke at du blir sterkere og oppleve mindre lekkasjer over tid.

For de som i hovedsak sliter med urgeinkontinens vil bekkenbunnstrening også kunne ha en viss effekt, men enda viktigere er det vi kaller for blæretrening. Blæretrening handler om å lære seg til å tisse sjeldnere. Dette krever struktur. Man kan begynne med å si at man har lov til å tisse for eksempel hver halvtime. Hvis en plutselig trang oppstår mellom disse lovlige tissetidene skal man ikke gå på toalettet, men holde seg. Etter hvert skal man gradvis øke intervallet mellom hver gang man får lov til å tisse, til en time, til to timer, til tre timer og så videre. Over tid til dette hjelpe på urgeinkontinensen.

Enkle kirurgiske inngrep kan gjøre en verden av forskjell for noen kvinner, men for andre vil trening alene gjøre nytten. Hva som kan hjelpe deg best handler om mange ting, blant annet hva du selv ønsker, og om hvor alvorlig lekkasjeproblemet ditt er.



 

Kilde: Norsk elektronisk legehåndbok

Spørsmål om egen helse

20.06.2016 - 10:49 Ingen kommentarer

Kjære lesere,

Vi har den siste tiden fått en del henvendelser anngående leseres egen helse på e-post og på facebooksiden vår. Vi kan dessverre ikke svare deg på henvendelser om helsen din. Vi driver en populærvitenskapelig blogg, ikke et helseforetak. Hvis du har spørsmål om egen helse må du oppsøke egen lege, lege på helsestasjon, helsesøster eller lignende. Hvis du vil bruke en nettbasert tjeneste kan du prøve chatten til Sex og samfunn.

Når vi har mulighet svarer vi på generelle henvendelser i kommentarfeltet på bloggen. Du kan gjerne stille spørsmål knyttet til tekstene våre, men disse svarene vil alltid være teoribaserte og vil aldri gjelde som noen erstatning for undersøkelse hos lege. Vi kan med andre ord ikke svare på henvendelser som gjelder for akkurat deg, vi vil alltid svare generelt. Har du et helseproblem eller noe du er usikker på? Oppsøk lege. 

Hilsen Ellen og Nina

Like a virgin

31.05.2016 - 12:12 2 kommentarer

Navnet jomfruhinne er misvisende. Det finnes ingen hinne som kan bevise om kvinner er jomfru eller ikke. Likevel er det noe som revner og blør første gang mange kvinner har samleie. Noe er altså roten til alt oppstyret, men hva?


 

Av Ellen Støkken Dahl

Ordet jomfruhinne minner meg om to ting. For det første skaper ordet hinne assosiasjoner til noe heldekkende. Jeg ser for meg en bit med plastfolie som dekker åpningen og som "popper" første gang man har sex med skjeden. De sier jo alltid "pop your cherry" på film når noen skal ha sex for første gang, så hvorfor ikke? Men det er ikke sånn det henger sammen. Den såkalte jomfruhinnen er ikke heldekkende, og den skal ikke sprekke når du har sex for første gang.

Det andre jeg tenker på når jeg hører jomfruhinne er at det er noe som bare jomfruer har. Med andre ord blir den borte når man har hatt samleie. Dette er feil. Så og si alle kvinner har jomfruhinne, selv om de har hatt sex med skjeden.

Du har sikkert hørt myten om at alle kvinner som ikke har hatt sex før blør fra skjeden første gang. Denne myten er roten til masse oppstyr. Jomfruhinnen er ikke så viktig i den norske kulturen i dag, men den har vært det. Fremvisning av blodige lakener etter bryllupsnatta som bevis på at jenta ikke hadde hatt sex før er en klassiker, og det finnes leger som utfører operasjoner for å garantere en slik blødning. Problemet er at det ikke er meningen at alle skal blø, selv om de ikke har hatt sex før. Manglende blødning er ikke et bevis på manglende jomfruelighet. Vi må slutte å tro på myten om jomfruhinnen.

I stedet for en heldekkende hinne er det en sirkelformet slimhinnebit som ligger som en krans langs skjedeveggen helt ved åpningen. Vanligvis er den formet som en sirkel med et hull i midten, litt som en smultring, men det finnes mange varianter. Det er dette som er den myteomspunne jomfruhinna. Siden jomfruhinne er et misvisende ord kaller jeg slimhinnekransen for hymen heretter. Andre bruker ordet skjedekrans. Det er det samme.

Mange kvinner blør første gang de har samleie. Hymen er det trangeste partiet i skjeden som ellers er supertøyelig. Den er ganske elastisk, men i noen tilfeller er den ikke elastisk nok. Hvis det blir for trangt kan den revne og blø litt. Noen kvinner har varianter av hymen som delvis strekker seg over skjedeåpningen. Disse variantene vil også revne litt under første samleie. Tallene varierer noe, men det ser ut til at rundt halvparten av kvinner blør litt når de har sex for første gang.

Dette betyr at rundt halvparten ikke blør. Hymen har stor mulighet til å utvide seg når man stikker noe inn i skjeden. Noen har en så tøyelig og praktisk formet hymen at den ikke revner ved første samleie i det hele tatt. Disse kvinnene vil aldri kunne vise frem noe blodig laken, og det betyr ikke at de må ha hatt sex før. Lurer du på om noen har hatt sex før eller ikke? Nøkkelen er å spørre dem. Et laken fritt for blodflekker beviser ingenting

Selv om hymen revner litt blir den ikke helt borte. Moralen er at man ikke kan se med det blotte øyet om noen har hatt samleie eller ikke, og blødning eller manglende blødning er, som du nå vet, fullstendig uten betydning. Likevel har man drevet med jomfruelighetstesting til alle tider. Det er på tide å slutte.



 

Nødprevensjon - en guide

29.04.2016 - 18:17 5 kommentarer

Nødprevensjon skal brukes når uhellet er ute. Nødprevensjon vil minke risikoen for at du eller seksualpartner blir gravid etter ubeskyttet sex eller etter en prevensjonssvikt. Det finnes flere typer nødprevensjon og denne guiden vil hjelpe deg å velge.


Foto: Colourbox
 

Av Ellen Støkken Dahl

Det var digg mens det sto på, men graviditetsangsten som oppstår etter usikker sex kan fort ødelegge all glede. Det er et kjent problem: Du droppet sikker prevensjon eller så opplevde du en "prevensjonssvikt". Uansett hva som har skjedd så er det for sent å gjøre om på fortiden. Gjort er gjort, men du har ikke lyst til å bli gravid. Hva gjør du?

Vi anbefaler nødprevensjon. Nødprevensjon er prevensjonsmidler du kan bruke etter ubeskyttet sex eller prevensjonssvikt. Nødprevensjonsmidlene vil aldri kunne garantere at du ikke blir gravid, men vil gjøre graviditet langt mindre sannsynlig.

Det finnes tre typer nødprevensjon. Du kan bruke kobberspiral, eller to ulike former for piller, som vi liker å kalle panikkpiller. Nødprevensjon skal aldri brukes som erstatning for vanlig prevensjon. Nødprevensjon er til for nettopp nødstilfeller, men hvis uhellet er ute er det bare å kjøre på. Det er bedre å bruke nødprevensjon enn ikke å gjøre det så lenge du ønsker å hindre graviditet.

Forskjellen på de tre nødprevensjonstypene er hvordan du får tak i og bruker dem, hvor lenge etter risiko du kan bruke dem, og hvordan de påvirker den vanlige prevensjonen din etter bruk. I denne oppdaterte guiden har vi samlet alt du trenger å vite om nødprevensjon.

 

 

Husk: Prevensjonssvikt påvirker også "gammel sex"

Prevensjonssvikt betyr at du i utgangspunktet brukte sikker prevensjon, men at noe gikk galt. Sånt skjer. Det kan for eksempel være du glemte å ta p-piller eller sette p-ringen tilbake i skjeden i tide. Det kan også være kondomsprekk.

Det mange ikke vet er at en prevensjonssvikt også vil påvirke sexen du har hatt de siste dagene, altså bakover i tid, og ikke bare sexen du hadde samme dag som prevensjonssvikten eller sex fremover i tid. Hvis du går på fast prevensjon og opplever en prevensjonssvikt i dag kan du faktisk bli gravid av sex du hadde for opp til 5 dager siden! Men hvordan i all verden kan "gammel sex" føre til graviditet? Du brukte jo prevensjon da du hadde sex, så hva er greia?

La oss forklare med et eksempel. Si at du går på p-piller fast. Du hadde sex uten kondom på mandag og alt gikk bra. Så oppdager du på fredag at du har glemt både torsdagspillen og fredagspillen. Woopsi, da er du faktisk i risiko for graviditet!

Det har seg nemlig sånn at sædceller overlever en stund inne i livmoren. De svømmer inn dit og henger ut mens de venter på en eggcelle i opp til 5 dager før de endelig dør av kjedsomhet og skuffelse. Hvis du bruker prevensjon (for eksempel p-piller) feil kan du få en eggløsning. I eksempelet over kan prevensjonssvikten føre til en eggløsning på fredag eller lørdag, og da kan sædcellene fra mandagssexen gjøre deg gravid. Shit!

Det fine er at nødprevensjon også kan brukes i slike tilfeller. Hvis du opplever en prevensjonssvikt og det er 5 dager eller mindre siden du hadde sex sist kan du fremdeles bruke nødprevensjon og minske risikoen for graviditet. Hurra!

Hvis du har hatt en prevensjonssvikt vil det også kunne påvirke prevensjonsmiddelets sikkerhet fremover i tid. Du må altså bruke tilleggsprevensjon i form av kondom noen dager etter en slik prevensjonssvikt. Forhold deg til pakningsvedlegget til prevensjonen din for å avdekke hva som gjelder som en prevensjonssvikt for ditt prevensjonsmiddel og hvor lenge du må bruke kondom etter en prevensjonssvikt. Dette varierer fra prevensjonsmiddel til prevensjonsmiddel.

 

Panikkpille type I - Levonorgestrel



Foto: Norlevo/ HRA Pharma

Pillen som inneholder hormonet levonorgestel er den vanligste typen nødprevensjon som selges i Norge. Den er tilgjengelig reseptfritt på apoteker, og den selges også bensinstasjoner og i flere matbutikker. I Norge selges denne typen panikkpille under to ulike navn: Norlevo og Postinor. De forskjellige navnene betyr bare at det er forskjellige legemiddelfirmaer som lager dem. De inneholder det samme og fungerer like bra.

Disse pillene fungerer ved at de utsetter eller hindrer eggløsning. Problemet med panikkpiller er altså at de ikke har effekt hvis du allerede har hatt eggløsning, og det er vanskelig å vite om man har hatt det eller ikke. Denne første typen panikkpille fungerer heller ikke rett før eggløsningen. De som kjenner godt til menstruasjonssyklusen har kanskje hørt at man rett før eggløsning får en økning av hormonet LH i kroppen. Når LH-stigningen er i gang fungerer ikke pillene med levonorgestrel lenger.

Jo tidligere du tar pillen, jo bedre er det. Det beste er å ta pillen innen det har gått et døgn siden prevensjonssvikten eller det ubeskyttede samleiet, men den kan ha en effekt i inntil tre døgn (72 timer). Effekten blir mindre når det har gått lenger tid, så det beste er å ha en i toalettmappen, alltid.

 

Fordel: Tilgjengelighet, påvirker ikke vanlig prevensjon etter bruk.

Ulempe: Kortere virketid. Må tas innen 72 timer etter samleie eller prevensjonssvikt.

 

Panikkpille type II - Ulipristalacetat



Foto: EllaOne/ HRA Pharma

Panikkpille type II selges under under navnet EllaOne i Norge. Den inneholder et stoff som heter  ulipristalacetat.

På samme måte som med den forrige pillen fungerer panikkpiller med ulipristalacetat ved å hindre eller utsette eggløsning. Forskjellen på de to typene panikkpiller er at denne pillen fungerer mye nærmere eggløsningen. Du kan ta den rett før eggløsning, og den vil likevel fungere. Piller med ulipristalacetat har med andre ord god effekt selv om LH-stigningen er i gang. Dette gjør denne pillen sikrere, og den vil hindre flere graviditeter. Den fungerer også lenger. Du kan ta panikkpille med ulipristalacetat inntil 5 døgn (120 timer) etter ubeskyttet sex eller prevensjonssvikt, men jo tidligere du tar den, jo bedre er det.

Piller med ulipristalacetat selges nå reseptfritt på apotek, men finnes foreløpig ikke i butikker og på bensinstasjoner, så den er litt mindre tilgjengelig enn levonorgestrel-pillen.

Selv om effekten er bedre er det et viktig problem med ulipristalacetatpille/ EllaOne. Problemet er at pillen vil påvirke hvordan den vanlige hormonprevensjonen din fungerer i ganske lang tid etter bruk. Den vil for eksempel gjøre så p-pillene dine ikke fungerer en stund. Det er ikke så bra, og derfor må du huske tilleggsprevensjon i form av kondom i denne usikre perioden. Hvor lenge prevensjonen virker dårlig avhenger av hvilket prevensjonsmiddel du bruker, men det er vanligvis rundt 2 uker. Snakk med lege eller apotek for detaljer som gjelder for akkurat deg og ditt prevensjonsmiddel når du bruker EllaOne. Hvis du har tatt EllaOne og er usikker på hvordan det påvirker prevensjonen din kan du kontakte chatten til Sex og samfunn for å få svar som gjelder for akkurat ditt prevensjonsmiddel.

 

Fordel: Bedre og lenger effekt.

Ulempe: Påvirker hormonprevensjon etter bruk.

 

Ta graviditetstest etter panikkpille!

Risikoen for graviditet blir ikke hundre prosent borte selv om du har brukt en av panikkpillene. Derfor bør du kontrollere om du er gravid eller ikke med en graviditetstest. Ta graviditetstesten tidligst 14 dager etter at du brukte panikkpille.

 

Illustrasjon: Graviditetstest

 

Kobberspiral

Kobberspiral er den sikreste formen for nødprevensjon (over 99% sikkert), men er lite brukt. Dette er sikkert fordi mange ikke vet at man kan bruke kobberspiral som nødprevensjon, og fordi den blir mindre tilgjengelig enn panikkpillene. Du må til lege for å få satt inn en kobberspiral. Kobberspiralen er en liten T-formet sak som plasseres inne i livmoren. Det som er bra med kobberspiral er at den fungerer som vanlig prevensjon også. I tillegg til å være nødprevensjon når du trenger det vil den kunne hindre graviditet de neste 5 årene.

Kobberspiralen fungerer opp til 5 dager etter eggløsning, i motsetning til panikkpillene som bare har effekt hvis eggløsningen ikke har skjedd enda. Kobberspiralen fungerer etter eggløsning fordi egget bruker fem dager på å feste seg i livmoren etter befruktning, og kobberspiralen vil kunne hindre dette.

Det er ikke lett å vite sikkert om man har hatt eggløsning eller ikke, og i alle fall ikke nøyaktig når eggløsningen har vært, så man må gjette litt og beregne så godt man kan. Dette kan du diskutere med legen som skal sette inn kobberspiralen. I praksis blir vinduet for kobberspiral uansett større enn for panikkpillene. Kobberspiralen vil fungere før eggløsning, slik som panikkpillene, og i tillegg vil den ha en effekt i inntil fem dager etter eggløsningen, helt frem til egget fester seg.

 

Fordel: Best effekt, fungerer som prevensjon i inntil 5 år etter innsettelse.

Ulempe: Må settes inn av lege, vanskeligere tilgjengelig.



 

Kilde: Sex og samfunns e-metodebok for helsepersonell.

Derfor bør datteren din ta HPV-vaksinen

15.04.2016 - 14:53 9 kommentarer

Pasienter med kreft gjør alltid et sterkt inntrykk. Men det er en form for kreft som føles ekstra meningsløs, og det er kreft i livmorhalsen, vulva og vagina. Hvorfor? Fordi de i dag effektivt kan forebygges med en vaksine.

Av Nina D. Brochmann

De siste ukene på medisinstudiet har jeg fått følge gynekologene på Ahus i deres arbeid. Inntrykkene derfra gjør at jeg i dag skriver dette blogginnlegget. Etter å ha sett med egne øyne de ødeleggelsene underlivskreft forårsaker hos kvinner, føles det viktigere enn noen gang å formidle hvor betydningsfull HPV-vaksinen er. Jeg får nesten lyst til å invitere foreldrene til uvaksinerte jentene til en dag på operasjonsstuen for å se med egne øyne hva valget deres kan bety for døtrene, en dag i fremtiden.

Dessverre er ikke det mulig. Men kanskje litt informasjon kan overbevise om at vaksinen er et av de enkleste og mest omsorgsfulle valgene man kan ta for sine barn.



 

Gratis vaksine til alle 7.klassinger

HPV-vaksinen er i dag en del av barnevaksinasjonsprogrammet og tilbys alle jenter i 7.klasse. Regjeringen bestemte nylig at også alle kvinner født mellom 1991 og 1996 skal få tilbud om gratis vaksine i tiden fremover. Folkehelseinstituttet har videre anbefalt at gutter burde få tilbud om vaksinen, da den beskytter mot kreft i penis, anus og halsregionen.

Det beste er å vaksinere seg før man debuterer seksuelt, men det er foreløpig også vist effekt av vaksinen for jenter opp til 26 år. Med andre ord er det ingen ting i veien for å vaksinere seg senere dersom man ikke fikk sjansen tidligere. Det kan faktisk være ganske lurt.

Slik fungerer HPV-vaksinen.

Dessverre ser man at en av fire velger ikke å vaksinere døtrene sine mot HPV-virus(1). Det er fryktelig leit. Vaksinen er svært effektiv i å forhindre utvikling av kreft og, ikke minst, den er trygg. I tillegg er man beskyttet mot kjønnsvorter, et vanlig problem som forårsaker mye skam og usikkerhet.   

Slik forårsaker HPV-viruset kreft.

Frykt for bivirkninger

Vi vet ikke hvorfor folk velger ikke å vaksinere seg mot HPV, men frykt for bivirkninger virker å være utbredt. I Danmark har det vært mye oppmerksomhet rundt mulige bivirkninger i media, noe som har ført til en drastisk reduksjon i andelen vaksinerte jenter (2). Norske medier har også hatt flere skremselsoppslag om vaksinen den siste tiden. Det er det liten grunn til.

I Norge er det gitt nesten 500,000 doser av vaksinen til 160,000 jenter. Blant disse er det rapportert om 645 tilfeller av mulige bivirkninger, hvorav 92 % av disse betegnes som lite alvorlige. Det er rett og slett snakk om forbigående plager som hevelse og ømhet rundt stikkstedet, feber, kvalme og diaré.

Av de få alvorlige bivirkningsmeldingene man har mottatt siden 2009 (52 totalt) finner man ti tilfeller av kronisk utmattelsessyndrom/ME og fem tilfeller av Posturalt ortostatisk tachykardi syndrom (POTS). POTS er en tilstand der man får høy puls når man reiser seg, ustabilt blodtrykk, tretthet og besvimelser. Legemiddelverket opplyser om at dette ikke er høyere enn man ville forvente i denne aldersgruppen, uavhengig av vaksine eller ei. (3) Man tror med andre ord ikke at det er vaksinen som har gitt disse problemene.

Ny sikkerhetsgjennomgang frikjenner HPV-vaksinen

Men man tar alltid slike meldinger om mistenkte, alvorlige bivirkninger veldig seriøst. Etter at det ble rapportert om mange tilfeller av blant annet POTS i Danmark etter vaksinering, besluttet Det Europeiske Legemiddelverket (EMA) å gjennomføre en grundig sikkerhetsgjennomgang.

Resultatet av granskningen kom i november 2015. De konkluderte med at det ikke var noen data som tydet på en årsakssammenheng mellom HPV-vaksinen og syndromene POTS og CRPS (complex regional pain syndrome).(4) Dette er sjeldne tilstander, men forekomsten er ikke høyere blant vaksinerte jenter enn i resten av befolkningen. Det er heller ikke funnet noen sammenheng mellom vaksinen og kronisk utmattelsessyndrom/ME.

Så langt er over 80 millioner kvinner verden rundt vaksinert mot HPV og det er ikke avdekket noen alvorlige sikkerhetsproblemer med vaksinene. Imidlertid vil det alltid være en mulighet for bivirkninger av legemidler og vaksiner. Men dette er i det store og hele milde og forbigående plager.

Kreft i underlivet er alt annet enn det.

 

FAKTA:

  • Vaksinen mot humant papillomvirus (HPV) beskytter mot de typene av HPV (type 16 og 18) som er årsaken til utvikling av ca. 70 % av livmorhalskrefttilfellene.
  • HPV-virus er også årsak til kreft i vulva, vagina, anus, penis og halsregionen.
  • Vaksinen Gardasil som benyttes i Norge beskytter i tillegg mot kjønnsvorter forårsaket av type 6 og 11.
  • Vaksinen ble i løpet av skoleåret 2009/2010 innført som en del av barnevaksinasjonsprogrammet for jenter på 7. klassetrinn. Vaksinen gis i tre doser i løpet av 6‐12 måneder.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilder:

  1. Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsdekning i prosent (fullvaksinerte) per 31.12.2014 16-åringer (f. 1998)
  2. Tall om vaksinasjonsdekning fra Statens Serum Institut, Danmark.
  3. Meldte mistenkte bivirkninger av HPV‐vaksine (Gardasil) ? oppdaterte bivirkningstall per 31. desember 2015. Statens Legemiddelverk
  4. EMA rapport nov 2015.  

Tatt "angrepille"? Du må ikke glemme dette!

31.03.2016 - 15:04 3 kommentarer

Noen ganger er man uheldig. Kondomet sprekker, du glemte p-pillene. Du har kanskje brukt nødprevensjon i pilleform, men husket du det man må gjøre etterpå?

Av Ellen Støkken Dahl

Nødprevensjon er kjempebra. Som kvinne har du en sjanse til å minske graviditetsrisikoen din når uhellet er ute. Nødprevensjon er ikke farlig, og hvis du ikke ønsker å bli gravid er det bedre å bruke nødprevensjon enn å havne i en situasjon hvor du må vurdere hvordan du skal håndtere en eventuell graviditet. De to pilletypene som finnes i Norge selges under produktnavnene EllaOne og Norlevo eller Postinor. Begge variantene minsker risikoen for at du blir gravid hvis du har vært i en risiko, og de kan brukes opp til henholdsvis 5 eller 3 døgn etter prevensjonssvikt eller etter det aktuelle samleiet. Du kan lese mer om nødprevensjon i denne teksten.

Begge typene kan per i dag kjøpet uten resept. Men spørsmålet er: Holder det å ta pillen og stole på at problemet er løst? Mange kvinner tar nødprevensjonspillen uten å ofre graviditetsrisikoen en tanke senere. De tok jo nødprevensjon, da er vel saken biff. Eller?

Selvom nødprevensjon har god effekt kan du ikke garantere at du ikke blir gravid. Nødprevensjon vil minske risikoen for at graviditeten inntreffer, men det vil aldri fungere like bra som vanlig hormonprevensjon. Selv om du gjør lurt i å bruke nødprevensjon kan du ikke være helt sikker. Derfor må du huske graviditetstest. 

Ta graviditetstest tidligst 14 dager etter at du brukte nødprevensjon. Hvis du tar graviditetstesten for tidlig er det en sjanse for at testen ikke fanger opp den eventuelle graviditeten. 
 



Mer om prevensjon fra Underlivet. 

Sæd av, sæd på - Prevensjon med et klikk

29.03.2016 - 09:40 10 kommentarer

Som mann i heterofilt forhold vil du sikkert være med på å avgjøre hvilke samleier som potensielt sett kan føre til barn. Som kvinne i heterofilt forhold er du kanskje lei av at det alltid er du som må ta ansvar. Kan to brytere på størrelse med drops revolusjonere prevensjonen vår?

Woman hand holding some like a blank object isolated on a white background

Foto: Bimek SLV

 

Av Ellen Støkken Dahl

Menn har ikke mange alternativer hvis de selv ønsker å bruke prevensjon. Kondomer er bra mot sykdommer hvis du har flere partnere, men det kan bli upraktisk i faste monogame forhold. Å sterilisere seg er, på den andre siden, et litt for langt steg å ta for mange. Det at du ikke vil ha barn nå, trenger ikke bety at du aldri vil det. 

Vi har foreløpig ingen hormonprevesjon for menn, men kan løsningen ligge i en bryter som skrur sædstrømmen av og på? 

Den tyske snekkeren Clemens Bimek tror det, og det er han som står bak et potensielt nytt prevensjonsmiddelet som han kaller Bimek SLV. En bryter som kan stenge sædlederne. Så enkelt. Men er det godt nok?

Woman hand holding some like a blank object isolated on a white background

En slik liten bryter skal kunne skru av sædlederen. Foto: Bimek SLV

 

Sånn fungerer det:

To små bryterne opereres inn over sædlederne inne i skrotum, slik at man kan stenge eller åpne dem med et klikk. Man kan kjenne bryteren gjennom huden og kontrollere den selv. På den måten blir fremtidens prevensjon som å skru av og på lyset. Klikk på hvis du ønsker beskyttelse, klikk av hvis du ønsker å bli far. Bimek SLV har sluppet en video som forklarer bruken grundigere. 

En bryter som prevensjon er helt klart en interessant idé. Særlig er dette en god nyhet for par hvor kvinnen sliter med bivirkninger eller av andre grunner har problemer med å bruke sikker prevensjon. Foreløpig vet vi riktignok ingen ting om hvor godt dette fungerer som prevensjonsmiddel. Er det lett å gjøre feil når man bruker prevensjonsmiddelet? Hvor mange blir gravide selv om de bruker prevensjonsmiddelet riktig? Finnes det noen risiko ved bruk, og er det bivirkninger? Clemens Bimek har selv fått operert inn brytere, men det er ikke gjørt noen strukturert testing. Produktet skal i følge Bimeks nettside testes på flere frivillige menn i 2016. Etter planen skal prevensjonsmiddelet bli tilgjengelig på markedet i 2018. 

Kan dette bli en suksess? Vi får vente på se. 

Klikk ut. 



Les mer om prevensjon fra Underlivet.

 

 

 

Endometriose - mensen fra helvete

07.03.2016 - 22:08 20 kommentarer

At mensen gjør vondt er noe vi kvinner tar for gitt. Men for noen er smertene rundt mensen så ille at hele livet settes på pause. Flere dager i måneden ligger man der, sammenkrøllet på sofaen, med varmeflasker og knasker smertestillende som smågodt.  Sånn skal det ikke være. Det er en sjanse for at du lider av noe som heter endometriose. Dette er en relativt vanlig tilstand hos kvinner som har fått alt for lite oppmerksomhet. 

Av Nina D. Brochmann

Hvor var det jeg hørte hjemme, igjen?

Som du kanskje skjønner fra navnet, har endometriose noe å gjøre med endometriet ditt. Endometriet er slimhinnen som kler innsiden av livmoren. Det er denne hinnen som bygger seg opp hver syklus for å være klar til å ta i mot et befruktet egg og som støtes ut som menstruasjon hvis du ikke blir gravid. Men dette visste du fra før. Det som er annerledes ved endometriose er at man har livmorslimhinne også utenfor livmoren.

Små grupper med slimhinneceller har misforstått hvor de hører hjemme og slått seg ned for eksempel på eggstokkene dine, i bekkenet, på tarmene eller andre steder i magen. Som oftest finner man disse koloniene i nærheten av de indre kjønnsorganene, men i ekstremt sjeldne tilfeller kan de komme seg lang av sted, for eksempel helt opp til lungene.

Akkurat som norske pensjonister på Costa del Sol har ikke koloniene med endometrium glemt hvor de kommer fra, selv om de har fått seg et nytt hjem. De oppfører seg som om de fortsatt bodde i livmoren. Det betyr at de reagerer på hormonene i menstruasjonssyklusen slik som det vanlige endometriet ditt. Utrolig nok betyr det at du hver måned også får litt mensen utenfor livmoren.

Et smertehelvete

Mensen på feil sted er ikke populært. Særlig stiller immunforsvaret seg på bakbeina når endometrium bosetter seg i et ellers rolig og velfungerende nabolag. Kroppen vår har nemlig strenge regler for hva som skal skje hvor. Når disse endometrie-koloniene begynner å blø på et sted de ikke hører hjemme, blir det fort rabalder. De nye naboene skjønner ikke bæret når de plutselig får en uventet blodig dusj, så de tilkaller forståelig nok politiet, altså immuncellene våre. De kommer i en rasende fart for å rydde opp. Resultatet er at du får en betennelse i vevet rundt endometriose-kolonien. Og betennelser, de gjør vondt.

For de fleste vil smertene være vanskelige å skille fra kraftige, men normale mensen-smerter siden endometriosen som oftest ligger i nærheten av livmoren. Men noen vil også få vondt på rare steder. For eksempel kan man få smerter når man tisser hvis koloniene har bosatt seg i nærheten av urinveiene eller smerter når man bæsjer hvis koloniene liker seg på endetarmen.

Felles for alle disse smertene er at de ofte kommer et døgn eller to før menstruasjonen din og kan vare opptil flere dager etter menstruasjonen. En annen forskjell fra vanlige mensensmerter er at de ofte utvikles opptil flere år etter at du fikk mensen for første gang. Men det finnes tilfeller der endometriose-plagene begynner allerede i tenårene. Her er det noe variasjon.

De usynlige arrene

Over tid vil de månedlige betennelsene rundt koloniene kunne gi arr og sammenvoksninger inne i kroppen. Disse innvendige arrene kan lage ulike typer problemer, som kroniske smerter. Kroniske, dumpe smerter i underlivsområdet er et vanlig problem for kvinner med endometriose. Mange opplever også smerter ved samleie, og da først og fremst ved dyp penetrasjon.

Et annet problem er at mange kvinner med endometriose får problemer med å lage barn. Endometriose har skylda for en fjerdedel av tilfeller av ufrivillig barnløshet.(ii) Disse kvinnene kan få hjelp med kunstig befruktning og hormonbehandling. Hvorfor man får problemer med å lage barn vet man ikke helt. Arrdannelsen kan skade egglederne og eggstokkene, men det ser ut som om det er flere mekanismer enn dette som ligger bak.

Livet er urettferdig

Man vet heller ikke helt hvorfor man får endometriose. Det er til en viss grad arvelig, men mange andre faktorer ser ut til å spille inn. Så vidt man vet er det ikke noe man kan gjøre for å unngå endometriose. Det er rett og slett snakk om flaks eller uflaks. Noen besteforeldre liker Costa del Sol, mens andre trives i Oslomarka både sommer og vinter. På samme måte har noen av oss endometrium som helst vil migrere til eksotiske steder, uten at vi skjønner hvorfor.


En vanskelig diagnose

Problemet med endometriose er at man ikke sikkert kan finne ut om man har det eller ikke ved hjelp av enkle tester. Blodprøver, gynekologisk undersøkelse eller bildeundersøkelser forteller oss lite. Den eneste måten man kan bekrefte om man har endometriose er rett og slett ved å åpne magen og se inn. Det gjør man med en kikkhullsoperasjon. Gjennom små hull på magen titter man inn med kameraer. Som ved alle operasjoner er det mulige komplikasjoner, så en gjør ikke dette med mindre det er snakk om kraftige plager og når andre årsaker til disse plagene er utelukket. Dette betyr at mange kvinner blir gående lenge før de endelig får en diagnose.

Det en ofte vil gjøre i stedet er å prøve behandling mot endometriose og se om det fungerer eller ikke. Behandlingen man prøver først er enkel og ufarlig: P-piller uten pause og smertestillende som også demper betennelser. Ibux er et eksempel på et slikt medikament. Det er imidlertid viktig å ikke bruke Ibux og lignende smertestillende hvis man prøver å bli gravid. Ved å gå kontinuerlig på p-piller hindrer man endometriose-koloniene fra å blø og muligens kan det også gjøre at koloniene krymper over tid. Ibux virker mot smertene samtidig som den reduserer betennelsen. Dette vil ikke fjerne koloniene eller kurere sykdommen, men plagene kan bli mindre. Hvis dette ikke hjelper, finnes det en lang rekke mer avanserte måter å behandle endometriose på, som kirurgi. 

Men den triste sannheten er at det ikke finnes en god og effektiv behandling mot endometriose. Ennå. 


Fotnoter:

(i) Det er vanskelig å vite akkurat hvor mange som er rammet fordi mange ikke har symptomer og fordi diagnosen kun kan settes ved operasjon. Man antar at mellom 1-10 % av kvinner har tilstanden, kanskje flere hvis man tar med de som ikke har symptomer.

(ii) http://www.uptodate.com/contents/pathogenesis-and-treatment-of-infertility-in-women-with-endometriosis?source=see_link

Kilder:
Uptodate.com - Endometriosis: Pathogenesis, clinical features, and diagnosis
Williams Gynecology, Second Edition. 2012. Hoffman et al.

Menstruasjonssyklus

29.02.2016 - 13:47 7 kommentarer

Underlivet forklarer menstruasjonssyklus.

Av Ellen Støkken Dahl

For noen uker siden fikk vi et fint spørsmål på bloggen. "kan dere ikke forklare menstruasjonssyklus? Det er så vanskelig å forstå?" Enig. Menstruasjonssyklus er ganske vanskelig. Både å forstå og å forklare, men vi kan forklare det likevel! Still gjerne spørsmål i kommentarfeltet hvis dere trenger oppklaringer.

 

En syklus - tre steder på en gang

Det som gjør menstruasjonssyklus så vanskelig er at ingenting i kroppen skjer helt alene, og mange prosesser foregår flere steder på en gang. Kroppen vår er et avansert maskineri. Samspill er avgjørende og alt henger egentlig sammen. Menstruasjonssyklus foregår på tre ulike steder samtidig.

 

  1. Hjernen

 

På undersiden av hjernen sitter det en veldig liten kjertel. Denne skiller ut to viktige hormoner som er med på å styre menstruasjonssyklusen. De heter FSH og LH, og på ulike tidspunkter i menstruasjonssyklusen slippes det mye eller lite hormon ut i blodet. Kjertelen kalles hypofysen.

 

  1. Eggstokkene

 

Kvinner er født med alle eggene sine inne i to små poser inne i magen. Hun lager ikke flere egg i løpet av livet. Posene kalles eggstokker. Under ser du en tegning av eggstokkenes omtrentlige plassering i forhold til livmoren. 



I løpet av syklusen modnes ett (eller flere) egg, slik at det kan befruktes. Eggstokkene produserer også to viktige hormoner, kjønnshormonene våre. De heter østrogen og progesteron.

 

  1. Livmoren

 

Den innerste veggen i livmoren, kalt endometriet, er det som blir til menstruasjonen din. Denne veggen skifter mellom å blø ut som menstruasjon og å bygge seg gradvis opp igjen. Vi har skrevet en egen liten sak om endometriet og hva mensen er her. Under ser du en tegning av endometriet:



 

En sykus - to faser

Menstruasjonssyklusen kan tegnes som en tidslinje. Siden det er en syklus, altså noe som gjentar seg, synes jeg det er fint å forme tidslinjen som en sirkel. På toppen av sirkelen er dag 0, det er da menstruasjonssyklusen starter. Vi regner med en syklus på 28 dager her. Ikke fordi alle sykluser er 28 dager - det varierer fra kvinne til kvinne og fra gang til gang. Det er bare så lett å operere med 28, for da kan vi dele det så fint opp i fire uker. I tillegg er det vanlig med hormonprevensjon som etterligner en syklus på 28 dager, noe som gjør at mange er vant til å forholde seg til akkurat det tallet.  


Vi deler sirkelen i to, sånn som du ser over. Det er fordi syklusen har to faser. Vi begynner med å skrive litt om den første fasen, markert med 1. I dette eksempelet varer den første fasen fra dag 0 til dag 14.

 

Fase 1 - Menstruasjon og forberedelser

Den første fasen kalles follikkelfasen. På dag null i syklus og toppen av sirkelen starter menstruasjonen din. Sånn er det alltid, uansett hvor lang eller kort syklus du har. Hvor lenge mensen varer varierer, men la oss si at det er 7 dager i dette tilfellet. Vi tegner den første uka rød.

I follikkelfasen produserer hypofysen i hjernen hormonet FSH. FSH står for follikkelstimulerende hormon, og er ansvarlig for å aktivere eggstokkene. I eggstokkene ligger eggene inne i noe som heter follikler. Disse folliklene begynner å vokse med egget inni. Vi sier at egget modnes. Det gjør seg klar til å kunne bli befruktet hvis det kommer noen sædceller inn i livmoren til rett tid. Hva som er rett tid kommer vi tilbake til i et senere innlegg. Eggstokken selv produserer mest østrogen i denne første fasen. Østrogen gjør så endometriet inne i livmoren begynner å vokse igjen. Endometriet har jo nettopp blødd ut, og det kan virke litt rart å bygge nytt med en gang, men det er rett og slett sånn at livmoren er en stabeis som aldri gir opp. Det kom ikke noe egg sist, men kanskje det gjør det denne gangen?

Follikkelfasen dreier seg altså om å bygge opp og gjøre seg klar. Nytt endometrie vokser og vokser. Det er inne i endometriet at det eventuelt befruktet egg skal bo og få næring. Samtidig modnes egget i en av eggstokkene. Livmoren gjør seg klar, egget gjør seg klart. Blir det graviditet? Det får vi vite i neste fase.

 

Fase 2 -  Eggløsning og standhaftig endometrium

Den andre fasen  begynner med en skikkelig rush av hormonet LH som står for luteiniserende hormon. Dette hormonet, som kommer fra hypofysen i hjernen, påvirker eggstokkene og kjører i gang eggløsningen.


Nå er vi altså på bunnen av sirkelen (dag 14) og går inn i fase 2, som i dette eksempelet varer fra dag 14 til dag 28. Når fase 2 er over er vi tilbake på toppen av syklusen og en ny dag 0.

Under eggløsningen skyter egget ut av både follikkelen og eggstokken, og blir fanget opp av egglederne. I løpet av det neste døgnet skal egget bevege seg gjennom egglederen og ut i livmoren. Det blir befruktet hvis det er noen sædceller der og venter på det. Hvis ikke går det til grunne og forsvinner ut av kroppen sammen med mensen når en ny syklus er på gang. 

I fase 2 er det hormonet progesteron som er sjefen. Progesteron kommer fra eggstokkene, og er ansvarlig for å holde endometriet fast. Nå har endometriet vokst og vokst, og da hadde det vært dumt om det blødde ut igjen med det samme. Det er lurt å spare på det i noen dager i tilfelle det kommer et befruktet egg. Progesteron gjør så endometriet holder seg i ro så et eventuelt befruktet egg kan få komme og feste seg.

Hvis egget blir befruktet vil menstruasjonssyklusen fryse i denne fasen. Progesteronet vil fortsette å holde på endometriet så egget har et sted å bo. Hvis det ikke blir noen befruktning vil eggstokkene til slutt slutte å produsere progesteron. Når vi nærmer oss slutten på syklusen blir det derfor vanskeligere og vanskeligere å holde på endometriet. Progesteron er også ansvarlig for å hindre livmoren i å trekke seg sammen. Uten progesteronet blir det sammentrekninger likevel, og du kjenner det som menssmerter. Du kan med andre ord kjenne på magen når syklusen går mot slutten og mensen er på vei.

 

En gang til!

Når du begynner å blø er en ny syklus allerede i gang. Vi er tilbake på dag 0 og i menstruasjonssyklusens første fase. Snart skal kroppen prøve en gang til. Blir det graviditet? I de fleste tilfeller blir det ikke det, men vi får se. 

 



 

Var dette litt vanskelig? Eller kanskje litt enkelt? Det finnes masser av detaljer som kan tas med for de spesielt interesserte. En mer detaljert tekst blir uansett å finne i boka vår som kommer i januar 2017. Det går også fint å forklare menstruasjonssyklus enda enklere. Si i fra, og still gjerne spørsmål til teksten i kommentarfeltet.

I et senere innlegg skal vi komme tilbake til menstruasjonssyklus, eggløsning og graviditet. Når i menstruasjonssyklus kan man egentlig bli gravid av å ha sex? Er eggløsning alltid til samme tid? Stay tuned, så får dere svar. 

Vi synes også det er supert med flere ønsker til tekst. Hva vil dere lese om? Vi vil også ha ønsker til tema vi kan ta med i boka.

 

Her finner du flere saker om mensen. 

 

hits