Det klør, det klør, tiddelibom…

Skrevet av Håvard Ilstad, medisinstudent og styremedlem i MSO Oslo.

Vinteren står for tur, og flere opplever å få vintertørr hud. Det har gjerne sine logiske
forklaringer: Det er kaldt ute, mye vind, du dusjer og varmer deg i varmt vann og vasker
hendene med sterk såpe. Med tørr og irritert hud følger ofte eksem og kløe. Men dersom
eksemet og kløen ikke går vekk, uansett hvilke tiltak du iverksetter, og kløen særlig forverres
om natten, kan det være lurt at du oppsøker en lege. Kløen kan nemlig ha en ganske enkel
forklaring: Du kan være smittet med skabb.

Hva er skabb?
Skabb er en midd som er ca. 0,3-0,5 mm lang som graver seg under huden og legger egg som
klekkes etter 3-4 døgn (1). Selve skabbmidden kan være vanskelig å se, men man kan ofte se
skabbgangene som tynne, grå striper i huden (2). Den er ikke farlig, men kan være svært
plagsom å ha, da kløen kan være veldig intens om natten og ved svetting (1). Man har i
gjennomsnitt bare 5-15 skabbmidd på kroppen, men kløen oppleves ofte på store deler av
kroppen, som f.eks. hender, fingre, håndledd, albuer, midje, lår og ytre kjønnsorganer (1).
Med kløen følger gjerne små nupper eller blemmer i huden, og menn kan oppleve å få såkalte
kviselignende papler på pungen, som er et spesifikt symptom for skabb (1). Fra man blir
smittet tar det hele 3-6 uker til man får symptomer som kløe, men dersom man har hatt skabb
tidligere, tar det ofte bare 1-3 dager til man får symptomer (1).

Seksuelt overførbar sykdom?
Du trenger ikke nødvendigvis å ha hatt sex for å få skabb. Smitten skjer som regel ved direkte
hudkontakt, for eksempel ved seksuell kontakt, deling av seng eller ved å gå hånd i hånd på
gaten med noen som har skabb. Hudkontakten må vanligvis vare i minst 15 minutter for at
man skal bli smittet (1). I sjeldne tilfeller kan skabb smitte indirekte via håndklær, sengetøy
og klær som en med skabb har brukt (2). Skabb var tidligere assosiert med dårlig hygiene og
fattigdom, men slik er det ikke lenger (1): Alle kan være i risikogruppen for å bli smittet, så
lenge man har vært i nær kroppskontakt med noen som har skabb!

Men hvordan blir jeg kvitt det?
Skabb skal alltid behandles da det ikke forsvinner av seg selv (1). Det finnes flere ulike
midler du kan bruke som kjøpes reseptfritt. Det beste er likevel å kontakte lege før du starter
behandling, samt følge bruksanvisningen til det midlet som benyttes. Flere av midlene kan
virke irriterende på huden, så overbehandling er ikke å anbefale. Dersom du har fått påvist
skabb og behandlet deg én gang, anbefales det at du gjentar behandlingen etter én uke (1).
Men det kan være verdt å merke seg at kløen kan vedvare i noen uker etter behandlingen (1).

Meldeplikt?
Siden 1994 har skabb ikke vært meldepliktig, slik det er med andre seksuelt overførbare
sykdommer (1). Det betyr at det ikke foreligger noen statistikk på hvor mange det er som
smittes årlig, og man er heller ikke pliktig i å informere noen om at man har fått skabb.
Likevel kan det være lurt å ta sine forholdsregler og be alle man deler husstand med og
eventuell(e) seksualpartner(e) om å behandle seg samtidig, da man aldri blir immun mot
skabb. Man kan nemlig få smitten tilbake igjen av dem man tidligere har smittet, selv om man
allerede har behandlet seg og blitt kvitt smitten én gang.

Bør jeg være redd og unngå kroppskontakt?
Du behøver ikke å være redd eller å unngå kroppskontakt med folk, selv om den beste
prevensjonen mot skabb er å unngå nær kroppskontakt. Skabb er som nevnt ikke farlig, og
blir du smittet kan du alltids bli kvitt det (men ikke én gang for alle). Til tross for at media
med jevne mellomrom melder om skabbutbrudd på enkelte helseinstitusjoner, skoler og i
barnehager, og senest denne våren om et mulig utbrudd blant studentene ved Norges
Handelshøyskole i Bergen (3), finnes det ingen statistikk på hvor mange som har det. Ei heller
har det vært en særlig utbredt sykdom de siste tiårene. Men du bør ha i bakhodet at det tar
lang tid fra man blir smittet til man får symptomer, og har du vært i nær kroppskontakt med
noen som har fått det påvist uten at du selv har fått symptomer bør du behandle deg. I
tillegg bør du være obs på at langvarig, kløende eksem, som forstyrrer nattesøvnen, kan
være skabb. Hvis du opplever sterk kløe og er usikker på hva det kan være, oppsøk lege.

 

Kilder:
1. Folkehelseinstituttet. Skabb veileder for helsepersonell Internett. Oslo:
Folkehelseinstituttet; 3. mars 2010 oppdatert 7. januar 2016; hentet 22. november
2018. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-
a-a/skabb—veileder-for-helsepersonell/#diagnostikk
2. Sex og samfunn. Skabb Internett. Oslo: Sex og samfunn; 2015 hentet 22. november
2018. Tilgjengelig fra: https://www.sexogsamfunn.no/sykdommer/seksuelt-
overforbare-infeksjoner/skabb/
3. Halvorsen MR. Mulig skabbutbrudd blant NHH-studentene Internett. Bergen:
Studvest oppdatert 1. mars 2018; hentet 22. november 2018. Tilgjengelig fra:
https://www.studvest.no/mulig-skabbutbrudd-pa-blant-nhh-studentene/

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg