hits

Spontanabort på Facebook

13.08.2015 - 11:48 3 kommentarer

Mark Zuckerberg skal bli far for første gang. Anledningen har han brukt til å snakke om spontanaborter, en sjelden kost på snikskrytens hjemmearena, Facebook.

Av Nina D. Brochmann

 

Fire graviditeter, ett barn

Nylig la Mark Zuckerberg ut en noe uvanlig Facebook-post til sine 33 millioner venner. Zuckerberg og legefruen kunne fortelle at de lykkelig venter sitt første barn, en jente, og er klare til å gjøre verden til et bedre sted for hennes skyld. Gjesp, sier du kanskje, og trykker tankeløst på like-knappen. Slike personlige meddelelser er hverdagskost på Facebook, et sted som har blitt synonymt med snikskryt og fasadebygging.

Men Mark ga seg ikke der. Han valgte å fortelle om den vonde veien frem til graviditet, solskinnshistorie og 1,6 millioner likes - en historie om alt det vi normalt ikke prater om. Kona til Zuckerberg opplevde tre spontanaborter i løpet av deres flere år lange forsøk på å bli foreldre. Fire graviditeter skal bli til ett barn.

"Du føler deg så håpefull når du får vite at du skal få barn.

Du begynner å forestille deg hvem de kommer til å bli og drømmer om fremtiden deres.

Du begynner å legge planer, og så er de borte."

 

Så vondt og så vanlig

Spontanabort er betegnelsen på når en graviditet ufrivillig avsluttes før uke 20, ved at det befruktede egget slutter å utvikle seg eller at fosteret dør inne i magen. Det er den vanligste komplikasjonen i tidlig svangerskap og skjer ved omtrent en av seks anerkjente graviditeter, altså der kvinnen er klar over at hun er gravid. Hvis man i tillegg regner med alle befruktninger som i løpet av de første par ukene ikke utvikler seg til et levedyktig svangerskap, antar man at tallet nærmer seg 50-60 %.

De aller fleste spontanaborter skjer med andre ord de første ukene, rundt tidspunktet for forventet menstruasjon. Rundt uke 6 (to uker etter forventet mensen) er sannsynligheten for spontanabort ca.10-15 % og synker deretter uke for uke. Etter at tremånedersmerket er passert, stabiliseres risikoen på et lavt nivå (rundt 0,6-1 %).

Frykten for spontanabort er årsaken til at gravide tradisjonelt sett ikke forteller omgivelsene om graviditeten før det har gått tre måneder. Hensikten med hemmeligholdet er først og fremst å skåne den gravide i tilfelle noe skulle gå galt. Det er ille nok å miste et ønsket barn, hvis du ikke i tillegg må ta ringerunden for å trekke tilbake gladnyheten.

 

Du kjemper alene

Dessverre er resultatet av hemmeligholdet at mange par føler at det er noe skambelagt over spontanabort. Zuckerberg beskriver det som en ensom opplevelse:

 

"De fleste diskuterer ikke spontanaborter fordi man bekymrer seg for at folk skal trekke seg unna eller at det skal putte deg i et dårlig lys

- som om du er defekt eller gjorde noe for å forårsake spontanaborten.

Så du kjemper på egenhånd." 

 

Følelsene Zuckerberg beskriver er han ikke alene om å ha. I en ny studie publisert i det amerikanske tidsskriftet Obstetrics & Gynecology oppga nesten halvparten av de som hadde opplevd en spontanabort at de følte på skyld eller at de hadde gjort noe galt. De følte seg alene og skamfulle.

 

Hvorfor denne selvbebreidelsen?

Det er trist lesning, ikke minst fordi selvbebreidelsen er forårsaket av relativt utbredte misforståelser rundt årsakene til spontanabort. I den samme amerikanske studien kom det frem at nesten en fjerdedel trodde livsstilsvalg, som bruk av røyk, alkohol og narkotika, var den vanligste årsaken til spontanabort. Videre mente mange at tunge løft og stress kunne gi abort. På mammaforum på nett nevnes kaffedrikking og boblebad som andre mulige årsaker.

Realiteten er at spontanaborter sjelden er resultatet av mors (eller fars) feiltrinn. Den absolutt vanligste grunnen til spontanabort er alvorlige kromosomavvik hos fosteret, altså feil i den genetiske koden som er bestemt allerede ved unnfangelsen. Ikke en fyllekule, usunt kosthold eller festrøyking før du visste at du var gravid.

Å smelte sammen mor og fars genmateriale til en felles oppskrift på et unikt menneske, som så skal følges helt slavisk, er ubegripelig komplisert. Det skulle bare mangle at det stadig vekk skjer feil, uten noen som helst slags god grunn. Spontanabort er kroppens kontrollmekanisme, dens måte å sørge for at vi får friske barn som kan leve gode liv. Det er fryktelig vondt å oppleve, men det er faktisk kroppen din som vil deg vel.

Det er først når man har opplevd to til tre spontanaborter på rad at man vurderer å undersøke om det er noe hos mor (eller far) som forårsaker abortene. Før det anser man det som en helt normal hendelse. Hos de få kvinnene som opplever gjentagende spontanaborter kan årsakene være alt fra anatomiske avvik, hormonelle forstyrrelser, autoimmune sykdommer til arvelige blødertilstander. Igjen, sjelden noe man kan klandres for, men tilstander man forhåpentligvis kan behandle.

 

La oss snakke sammen

Mark Zuckerberg har vært en av pådriverne for "deling" i sosiale medier. Mange opplever det nok som overdrevent intimt og utleverende å skulle snakke om slike opplevelser i det offentlige rom, men mannen har allikevel et viktig budskap. Åpenhet rundt spontanabort er viktig for å få frem hvor vanlig det faktisk er og at det er en hendelse som rammer alle typer mennesker. Det er ingenting skambelagt over en spontanbort og det er ingens skyld. De aller fleste opplever å få helt friske barn senere.

Tremånedersregelen var ment å beskytte kvinner mot smerten ved å fortelle om spontanaborten sin, men kanskje gjør regelen egentlig mer skade enn nytte. Regelen opprettholder misforståelser og stigma, i stedet for å normalisere og skape aksept.  Resultatet er at mange par blir sittende alene med en uberettiget skam og skyldfølelse på det tidspunktet de trenger mest varme og omsorg fra menneskene rundt seg. 

Så la oss begynne å snakke sammen! 

 

 

Kilder:

Uptodate.com: Spontaneous abortion 

Bardos et al, 2015. "A national survey on public perceptions of miscarriage." Obstetrics and Gynecology.  

Bilde: Mark Zuckerbergs Facebook-side. 

3 kommentarer

Tone

14.08.2015 kl.21:04

Heisann og takk for interessant blogg. Her er jeg faktisk litt uenig med dere. Jeg synes faktisk at det er mer enn nok åpenhet rundt spontanabort, faktisk såpass mye at det ofte krysser grensa til intimitetstyranni. Et eksempel; kona til en kollega av mannen min opplevde en spontanabort 6-7 uker på vei, og mannen fikk da sekretæren i firmaet til å sende ut Mail for å informere alle ansatte. Intet mindre. Mannen min var litt sjokka, han hadde verken møtt paret i privat sammenheng eller visst noe om en graviditet, så å få vite om dette føltes litt i overkant.

Før jeg nå blir særdeles upopulær, bør jeg fortelle at spontanabort ikke er ukjent for meg, jeg har to barn og hadde hele fem spontanaborter mellom de to fødslene mine, så jeg har nok personlig erfaring. Det betyr ikke at jeg har fasitsvaret på hvordan alle skal forholde seg, men jeg tenker nok anderledes om det enn mange andre. Utenom mannen min vet knapt nok noen at jeg har hatt disse spontanabortene. Jeg har alltid valgt å holde graviditetene hemmelig i tre mnd og vel så det. Ikke fordi det er ubehagelig å fortelle om en spontanabort, men fordi en graviditet blir mye mer reell så fort man forteller omverdenen om det og forventningene om at det kommer et barn etterhvert da vokser. Sån sett har det å ikke fortelle beskyttet meg fra mer sorg og skuffelse tror jeg. Dessuten er det greit å beholde realitetsorieringen litt, det er faktisk ikke verdens undergang å abortere 6-7 uker på vei og kan absolutt ikke sammenliknes med å miste et fullbårent barn. Det er faktisk bare en del av det å forsøke få barn, livets gang osv, så kanskje vi skulle slutte å gjøre så utrolig mye ut av det. Jeg har selvfølgelig også grått skuffende tårer når jeg har hatt en spontanabort, men jeg har aldri følt at jeg har mistet et barn, kun noe som kunne ha blitt det. Skuffa ja, knust nei.

18.08.2015 kl.02:28

kan dere skrive om angrepille

Underlivet

25.08.2015 kl.18:54

Anonym: Hei, anonym. Vi har skrevet om angrepille. Les saken her: http://underlivet.blogg.no/1427968876_panikkpiller_og_annen.html

Skriv en ny kommentar