Lesbiske homofile, bifile og transpersoner (LHBT) i Norge rapporterer dårligere psykisk helse enn heterofile. Dette gjelder særlig for LHBT med minoritetsbakgrunn.

Foto: Colourbox

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Av Mona Zimmermann Fishbain, Sex og samfunn

LHBT-personer, altså lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, blir i dag møtt med toleranse i de fleste norske miljøer. Men til tross for dette rapporterer LHBT-personer at de har dårligere psykiske helse enn resten av befolkingen. Spesielt LHBT som sier de skammer seg over sin seksuelle legning, og ikke lever i et parforhold, er plaget med psykiske lidelser og selvmordsforsøk.

Rapporten «Seksuell orientering og levekår» fra UNI helse (2013), konkluderer med at likheten i levekår mellom heterofile og LHBT-personer allikevel er større enn forskjellene. Et mindretall av LHBT i Norge viser tegn til større symptombelastning vedrørende helse, noe lavere tilfredshet, flere negative erfaringer på arbeidsplassen og studiested og mindre åpenhet om sin legning.

På tross av positiv utvikling fra 1990-tallet og frem til i dag, rapporterer fremdeles dobbelt så mange LHBT om selvmordsforsøk sammenlignet med heterofile. Så mange som 12 % av lesbiske, 19 % av bifile kvinner, 11 % av bifile menn og 10 % av homofile menn rapporterer selvmordsforsøk.

Norsk historie: Homofili som samfunnsfare og diagnose

I 1954 uttalte norske biskoper at det å være homofil var “en samfunnsfare av verdensdimensjoner”. De frarådet Stortinget å oppheve lovbestemmelsen om straff for homoseksuelle handlinger.

Å være homofil ble tidligere oppfattet som et seksuelt avvik, og homofili var en psykiatrisk diagnose frem til 1977.

For 50-60 år siden opplevde mange homofile å miste jobbene sine, og å bli nektet steder å bo. Forbudet om sex mellom menn ble opphevet i 1972, og partnerskapsloven ble innført i 1993.

Det som idag kalles felles ekteskapslov trådte i kraft 1. januar 2009. En av bestemmelsene i denne loven er at par av samme kjønn nå kan gifte seg i kirken. Foreløpig er det slik at kirken har rett, men ikke plikt, til å vie likekjønnede par. Det vil si at en prest eller kirke kan velge å ikke vie et par dersom de ikke ønsker om det.

LHBT i minoritetssamfunn

I mange minoritetssamfunn står oppfatninger om at ære og skam sterkt. Utbredelse og grad varierer blant ulike mennesker og miljøer, men ære og skam begrepene er rådende. Dette er relevant for vår forståelse av LHBT blant minoriteter.

«Han tenker at familien fortjener en bedre sønn enn han. Det er bedre å ha en ugift sønn enn en homofil sønn. Beskytter de ved å lyve.” Fra Amal Adens bok Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger (2012)

Over hele verden forfølges homofile- i noen land blir de torturert og drept med loven i hånd.

Noen eksempler på fiendtlig og diskriminerende lovgivning inkluderer:

• Ugandas lovforslag om dødsstraff for homofili er ennå til behandling i parlamentet, sju land straffer i dag homofili med dødsstraff. 78 land i verden straffer homofili med fengsel, bøter eller arbeidsstraff, det tilsvarer 40 prosent av FNs medlemsland. 36 land i Afrika, nær halvparten av afrikanske land, kriminaliserer fortsatt homofili, mange av dem er norske bistandspartnere. Fire russiske provinser har i løpet av det siste året innført såkalte homofil propaganda-lovgivning, og nå vurderer Ukraina å gjøre det samme

Et fåtall LHBT med minoritetsbakgrunn har stått frem i Norge. Mange minoriteter opplever press fra etnisk norske om å komme ut, samtidig som de gjør alt for å skjule sin identitet blant minoritetsmiljøet de hører til.

I noen land anses homoseksualitet/LHBT ikke bare som en religiøs synd, men også som en sosial skam. Derfor velger mange LHBT med minoritetsbakgrunn å leve i skjul med sin identitet fra sine venner og familie fra samme miljø.

Den nye danske undersøkelsen «Nydanske LGBT-personers levevilkår»(2015), viser at flertallet av nydanske homofile holder sin seksuelle identitet skjult for familien. Vold og frykt for vold er en del av hverdagen for en fjerdedel.

Undersøkelsen viser også at danske homofile med minoritetsbakrunn har dårlige levevilkår og dårlig psykisk helse/trivsel. F.eks. har 13 prosent av LHBT med minoritetsbakrunn vært utsatt for vold fra famile medlemmer pga sin seksualitet, og nesten hver femte har vært utsatt for voldtrusler fra sine familier. Blant øvrige homofile i Danmark har én prosent vært utsatt for vold eller trusler on vold fra familien.

Undersøkelsen viser videre at 20 prosent opplever å bli sosialt utsøtt fra familien og at 16 prosent føler seg overvåket. Én av tre har det siste året overveiet å begå selvmord.

Et eksempel er at hver fjerde nydanske i undersøkelsen mener at homoseksualitet bør helt eller delvis forbys, mens 3 prosent av etnisk danske mener det samme.

Rundt 43 prosent betraket homosekualitet som unaturlig, og 22 prosent mener det er en sykdom.

Det fremgår også av undersøkelsen at et klart flertall av nydansker har tolerante holdninger til homoseksualitet og at deres holdninger ligger tettere på eurpeerene enn befolkningen fra deres opprinnelsesland.

Det er et mindretall som har negative holdninger, og dette gjelder i visse religiøse miljøer og familier. Der forbindes LHBT i høy grad med synd og skam. Ifølge undersøkelsen kan dette være med på å forklare hvorfor nydanske har dårligre psykisk helse enn andre LHBT i Danmark.

Den danske ministeren for barn, undervisning og likestilling Ellen Trane Nørby har uttrykt bekymring for at så mange nydanske LHBT føler seg tvunget til å leve skjult med sin seksualitet, og at flere utsettes for vold fra familien.

Hun sier i en pressemelding: ?Dette viser, at i enkelte etniske minoritetsmiljøer og religiøse grupper er det fortsatt noen som ikke aksepterer at alle i Danmark har frihet til at være den de er og selv velge sin partner ? uansett kjønn og seksualitet. Vi må derfor jobbe med holdninger og utfordre tabuer om kjønn og seksualitet gjennom kunnskap og dialog.?

I Norge har vi ingen lignende undersøkelser, men det er stor grunn til å tro at mange av de samme utfordringene er relevante for LHBT-personer med minoritetsetnisk bakgrunn som bor i Norge.

Etter å ha lest rapporten og ser de utfordringer mange LHBT med minoritetsbakgrunn møter i Danmark, mener jeg det er på høy tid å prioritere en lignende undersøkelse i Norge.

At vi som helsepersonell tilegner oss kunnskap om disse utfordringene er avgjørende for at LHBT-personer med minoritetstbakgrunn skal få den støtte og trygghet de trenger for å klare utfordringer og for å forebygge eventuelle psykiske problemer.

Om forfatteren: Mona Zimmermann Fishbain er gjesteskribent her på Underlivet. Hun jobber som psykiatrisk sykepleier på osloklinikken Sex og Samfunn.

Mona Zimmermann Fishbain. Foto: Privat

Mer fra Underlivets gjesteskribenter: 

Tore Follestad: Seksuelle fetisjer

Anders Røyneberg: Slutt å si at det er en fase!

Trine Aarvold: Hva er selvbestemt prevensjon?

Sara Nærum: Tror du på disse mytene?

Trude Lien: “Kan ikke, jeg har time hos sexologen!”

Tina Hveem: Sexpress, kroppspress og utrygghet

Kaja Eide: Urørt

Reidar Jessen: Hvorfor kriminaliserer vi kjønnssykdommer?

Ida Gravensteen: Hva om han ikke er Christian Grey?

Vil du skrive for Underlivet? Vi tar stadig i mot tekster. Kontakt oss på [email protected].