Hvilke prevensjonsmidler skal man fortelle om til en ung kvinne på 16 år som skal ha prevensjon for første gang? Hvem bestemmer hvilket prevensjonsmiddel som er best for hver enkelt kvinne? Hva skal til for at valget av prevensjonstype man til slutt lander på er selvbestemt?

Illustrasjon: Marit Rasmussen

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Av Trine Aarvold, Sex og samfunn

I det siste har det vært mye snakk om hva slags prevensjon som passer best for unge jenter. På skolen får man undervisning om prevensjon, og man kan også oppsøke fastlege, helsesøster eller helsestasjon for ungdom for å få prevensjonsveiledning.

I 2013 gjennomførte vi på Sex og samfunn en spørreundersøkelse hvor 359 unge kvinner mellom 16 og 23 år ble spurt om deres prevensjonsbruk og deres kunnskap om prevensjon. Denne spørreundersøkelsen var en del av studien Long-acting reversible contraception for adolescents and young adults ? A cross-sectional study of women and general practitioners in Oslo, Norway. 

82 % av de som fylte ut skjema brukte prevensjon. Over halvparten (56 %) av de som brukte prevensjon brukte p-piller. Én av fem brukte bare kondom.

Kun 16 % av kvinnene brukte kobberspiral, hormonspiral eller p-stav; også kjent som langtidsvirkende prevensjon (LARC). Vi spurte også litt rundt kvinnenes kunnskap om de forskjellige prevensjonsmetodene, og de aller fleste hadde god kunnskap om p-piller og kondom, og nesten 2 av 5 hadde god kunnskap om p-staven. Når det gjaldt spiral hadde bare 10 % god kunnskap om dette prevensjonsmiddelet.

 Figur 1: The distribution of self-reported knowledge of contraceptive methods among interviewed women (Good/Average/Poor). Forklaring: IUS = hormonspiral, IUD = kobberspiral, implant = p-stav, DMPA = p-sprøyte, patch = p-plaster, POP = Cerazette og Conludag, COC = p-piller.

I tillegg til spørreundersøkelsen blant unge kvinner, stilte vi fastleger i Oslo spørsmål om hvilke prevensjonsmetoder de hadde med i konsultasjonen når de hadde unge kvinner mellom 16 og 23 år inne til prevensjonsveiledning. Svarene viste at over halvparten av legene sjelden eller aldri tok med informasjon om spiral når de hadde prevensjonsveiledning for disse yngre kvinnene. Litt flere tok med p-staven, men også her var det over 25 % som aldri eller sjelden inkluderte denne i veiledningen for unge kvinner. Derimot hadde de med p-piller i nesten alle konsultasjonene, samt kondom og gestagen p-pillen Cerazette. Det kom også frem at mange leger mente at langtidsvirkende prevensjon ikke egner seg for yngre kvinner. Det var dessverre få fastleger som svarte på denne undersøkelsen; totalt 140 av de 487 inviterte deltok.

Figur 2: Methods covered by GPs during contraceptive counselling. Stacked bars indicate the frequency distribution of each method (Very often/Often/Occasionally/Rarely/Never or Very rarely). Forklaring: IUS = hormonspiral, IUD = kobberspiral, implant = p-stav, DMPA = p-sprøyte, patch = p-plaster, POP = Cerazette og Conludag, COC = p-piller.

Hver dag tar vi i Sex og samfunn imot mange kvinner som ønsker prevensjon, og mange av disse ønsker prevensjon for første gang. Når vi spør hvilken prevensjonsmetode de kunne tenke seg, er svaret ofte p-piller. Hvis vi spør hvorfor de ønsker p-piller, får vi ofte to svar: at dette er prevensjonsmidlet de kjenner best til, og at venninner bruker p-piller. De fleste har svært lite, ingen eller feil informasjon om de andre typene prevensjonsmidler.

P-piller er et veldig godt prevensjonsmiddel hvis det brukes riktig og har da en sikkerhet på 99,4 %. Men hvor lett er det å huske en pille hver dag? Undersøkelser har vist at når man ser på faktisk bruk så er sikkerheten så lav som 92 % for p-piller (1). Det betyr i praksis at av 100 jenter og kvinner som bruker p-piller, blir 8 gravide. I tillegg er det en risiko for alvorlige bivirkninger med prevensjon som inneholder østrogen, selv om denne er utrolig lav.

Langtidsvirkende prevensjon gir den beste beskyttelsen mot graviditet. I en studie gjort i USA kalt The Contraceptive CHOICE Project hvor over 9.000 kvinner deltok, valgte så mange som ¾ av kvinnene langtidsvirkende prevensjon når kostnad ikke var en faktor. Studien viser også at 86 % av kvinnene som valgte et langtidsvirkende prevensjonsmiddel fortsatt brukte dette et år senere. I gruppen som ikke valgte langtidsvirkende var det bare 55 % som fortsatt brukte det samme prevensjonsmidlet etter et år. Det var også langt flere som var fornøyde med langtidsvirkende prevensjon (82 %) enn de som var fornøyde i gruppen som ikke hadde langtidsvirkende prevensjon (54 %). Og ikke minst, etter tre år var det betraktelig flere som hadde blitt uønsket gravide i gruppen som ikke hadde langtidsvirkende prevensjon. 

Kunnskap er makt. Har kvinnene fått god og objektiv informasjon om alle typer prevensjonsmidler, hva slags bivirkninger man kan oppleve og hvordan de skal bruke prevensjonsmidlet riktig, kan kvinnen ta et informert og selvbestemt valg. Det er mange fordeler når kvinner opplever medbestemmelse i valg av prevensjon: det er større sannsynlighet for at hun bruker prevensjonsmiddelet riktig, det er mindre sannsynlig at hun slutter å bruke prevensjonen, og det er større sannsynlighet for at hun tolererer eventuelle bivirkninger.

Det føles rart for mange å foreslå spiral som første prevensjonsmiddel for de aller yngste kvinnene. Det kan være ubehagelig ved innsetting, og mange tenker at man skal skåne jentene for dette til de er litt eldre, eller at dette er noe de burde forsøke først etter at de har vært gravide. Selv har jeg satt flere spiraler på unge kvinner som aldri har gjort en gynekologisk undersøkelse før. De fikk informasjon om at dette kunne være vondt eller ubehagelig før innsetting, men de hadde likevel et ønske om å bruke spiral, og de fleste var fornøyde etter innsettingen.

Etter at subsidieordningen for prevensjonsmidler for de mellom 16-20 år ble utvidet til også å gjelde langtidsvirkende prevensjon, har vi sett en økning av unge kvinner som ønsker denne formen for prevensjon her hos oss på Sex og samfunn. I løpet av de 8 første månedene i 2015 så vi en økning på 54 % i bruk av spiral sammenlignet med samme periode i 2014. For p-stav er økningen på hele 80 %!

Vi er utrolig glade for dette. Foreløpige resultater av denne subsidieordningen sender et positivt signal til alle helsearbeidere som jobber med kvinner og prevensjon om at langtidsvirkende prevensjon er noe vi skal tilby alle kvinner, også de yngste kvinnene. Om de ønsker å bruke dette skal de selvsagt bestemme selv.

Et selvbestemt valg av prevensjon på bakgrunn av god informasjon om valgmuligheter og bivirkninger gir ofte bedre etterlevelse, og flere fornøyde brukere. Vi håper denne eksplosjonen i bruk av p-stav og spiraler også gjenspeiler Norge generelt og ikke bare hos oss på Sex og samfunn. Vi håper også at flere får informasjon om at prevensjon er mer en kondom og p-piller, slik at alle kvinner kan ta et selvbestemt valg angående prevensjon.Fotnoter: 

1. Gamnes, S. (red). Metodebok, Sex og samfunn, 2015.

Trine Aarvold er lege ved klinikken Sex og samfunn. Hun bidrar med dette innlegget som gjesteskribent for Underlivet. 

Foto: Trine Aarvold

Mer fra Underlivets gjesteskribenter: 

Sara Nærum: Tror du på disse mytene?

Trude Lien: “Kan ikke, jeg har time hos sexologen!”

Tina Hveem: Sexpress, kroppspress og utrygghet

Kaja Eide: Urørt

Reidar Jessen: Hvorfor kriminaliserer vi kjønnssykdommer?

Ida Gravensteen: Hva om han ikke er Christian Grey?

 Vil du skrive for Underlivet? Vi tar stadig i mot tekster. Kontakt oss på [email protected].