Likesom at man kunne få fotvorter i dusjen etter gym -og svømmetimene på barneskolen, kan man også få vorter i underlivet. På godt norsk kjønnsvorter, også kalt kondylomer.

 

For å forhindre videre fotvortesmitte i dusjen, ble slipperser innført. Disse hjalp litt, men det var fortsatt noen som fikk det, for smittsomt var det. Litt sånn er det med kjønnsvorter også: Man kan bruke kondom som beskyttelse hvis man har det, men man kan fortsatt smitte andre for smittsomt er det. Et noe mer avansert tiltak enn slipperser i dusjen, er derimot HPV-vaskinen Gardasil, som mellom 2009 og 2017 var en del av barnevaksinasjonsprogrammet for jenter på 7.trinn. Vaksinen forebygger blant annet livmorhalskreft og peniskreft, men beskytter også mot kjønnsvorter. I 2017 ble det vedtatt at HPV-vaksinen Cervarix skulle erstatte Gardasil i vaksinasjonsprogrammet, denne dessverre, beskytter ikke mot kjønnsvorter.

 

Hvorfor vokser det blomkål i underlivet?

Kjønnsvorter oppstår på hud og slimhinner og smittes ved intim hudkontakt og/eller ved seksuell kontakt. Tiden fra smitte til man opplever symptomer kan variere fra 1-8 måneder. Vortene kan oppstå enkeltvis eller som flere vorter som ligger spredt eller vokser sammen. Vokser de sammen kan det minne litt om overflaten på et blomkålhode hvis du legger godviljen til. De kan oppstå på penis, rundt endetarm, i og rundt skjeden (men kan oppstå på både indre -og ytre kjønnsorganer hos kvinner), og i munn og svelg. Årsaken til kjønnsvorter  er en infeksjon med viruset Humant papillomavirus (HPV). Det finnes over hundre varianter av viruset, der flere typer kan forårsake kjønnsvorter. I mer enn 90% av tilfellene er det HPV typene 6 og 11 som gir vortene.

 

Kjønnsvortene kan gå over av seg selv uten behandling, ofte innen ett år. Man kan også oppsøke lege for å få behandling. Det finnes flere behandlingsmuligheter hos legen, for eksempel frysebehandling eller at vortene brennes vekk. Egenbehandling er også vanlig. Selv om vortene forsvinner, kan HPV-infeksjonen likevel vedvare, og man kan få tilbakefall.

 

Kjønnsvorter er ufarlige

Noen typer HPV er kjent risikofaktor for utvikling av kreft. HPV type 16 og 18 utgjør til sammen 70% av alle tilfeller ved livmorhalskreft, men er også assosiert ved blant annet peniskreft og kreft i svelg, særlig hos menn. Disse virustypene kan føre til celleforandringer uten symptomer. Hvis dette forblir ubehandlet over lang tid, kan viruset føre til kreft. HPV-infeksjon som derimot arter seg som kjønnsvorter er ufarlig, fordi virustypene ikke er assosiert med kreft.

 

Nå får gutter også tilbud om vaksine en vaksine som ikke «ræva»!

Denne høsten introduseres HPV-vaksinen i vaksinasjonsprogrammet for gutter i 7.klasse. Nå får guttene akkurat som jentene har fått siden 2009 et tilbud om vaksinen for å forebygge kreft i underlivet. Det at gutta også får tilbudet, gir enda større «flokkbeskyttelse». Det vil si at flere er beskyttet med vaksinen, færre vil kunne få HPV-infeksjon, det blir mindre mulighet for å smitte, og dermed lavere forekomst totalt sett. Dette er vist i en ny studie ved Folkehelseinstituttet i år. Det er altså bra at gutter endelig tilbys HPV-vaksinen. Jenter født fra 1991 og senere har også siden 2016 fått gratis tilbud. Men vaksinen som fra 2017 tilbys, beskytter altså ikke mot kjønnsvorter. Det betyr ikke at vaksinen som tilbys er «ræva», som bloggeren Ida Wullf meldte i forrige uke. Vaksinen beskytter riktignok mot de to virustypene som til sammen utgjør om lag 70% av tilfellene av livmorhalskreft!

 

Over Svinesund

HPV-infeksjon som gir kjønnsvorter er vanlig hos både menn og kvinner, og 10% av alle seksuelt aktive vil i løpet av livet gjennomgå en HPV-infeksjon. De fleste opplever ingen symptomer, men for de som får kjønnsvorter, kan det oppleves som plagsomt og sjenerende, og i stor grad være noe som påvirker både seksualliv og selvbildet. Da kan det være ønskelig med en vaksine som beskytter mot begge deler.

Kjører man rett over Svinesundsbroen tilbys vaksinen Gardasil, som beskytter mot både kreft og kjønnsvorter. Dette etter at svenske helsemyndigheter måtte snu i sin beslutning, etter mye motstand da Cervarix ble innført. Norske helsemyndigheter har foreløpig ikke snudd.

 

Men hvordan kan jeg beskytte meg?

Som nevnt innledningsvis, er kjønnsvorter veldig smittsomt. For en som har kjønnsvorter og fast partner, vil partneren i 70% av tilfellene også være smittet. Det kan smittes både analt, oralt, vaginalt og via fingre eller sexleketøy. Intim kroppskontakt på soverommet, uten at det leder til sex, kan også smitte. Man kan for eksempel få kjønnsvorter rundt endetarmen uten å ha hatt analsex, og man kan bli smittet uten å ha gått så langt som til samleie. Behandling hos legen kan redusere smitte. Kondomet beskytter dessverre ikke alltid, siden hudområder rundt kjønnsorganene kan være smittet. Men, kondomet beskytter samtidig mot andre seksuelt overførbare infeksjoner så et bedre tiltak for å unngå oppvekst av «blomkål», enn slipperser i dusjen for fotvorter, er det uansett!

 

Fakta:

• Cervarix beskytter mot HPV type 16 og 18 som hyppigst forårsaker blant annet livmorhalskreft.
• Gardasil beskytter mot HPV type 6, 11, 16 og 18. Den beskytter også mot de to vanligste HPV-typene som forårsaker kjønnsvorter.
• Den nyeste typen, Gardasil 9 beskytter mot  type 6, 11, 16, 18 og ytterligere fem risikotyper for kreft.
• Rundt 70% av alle seksuelt aktive i befolkningen vil gjennomgå en HPV-infeksjon i løpet av sitt liv.
• Den kan enten forekomme med symptomer kjønnsvorter, eller uten symptomer.
• Kjønnsvorter kan behandles, men går ofte over av seg selv.
• HPV-infeksjonen kan fortsatt vedvare selv om man har fått behandling.

 

Se også tidligere innlegg på bloggen om HPV-vaksinen: http://underlivet.blogg.no/1433837017_en_vaksine_mot_kreft.html

 

 

KILDER:

 

Feiring et al. v/ folkehelseinstituttet (2018) Fem år etter  av HPV vaksine: stor nedgang i forekomst av HPV. Tilgang på:  https://www.fhi.no/nyheter/2018/fem-ar-etter-innforing-av-hpv-vaksine-stor-nedgang-i-forekomst-av-hpv/ . 

 

Feiring et al. (2018) Substantial Decline in Prevalence of Vaccine-Type and Nonvaccine-Type Human Papillomavirus (HPV) in Vaccinated and Unvaccinated Girls 5 Years After Implementing HPV Vaccine in Norway. Tilgang på: https://academic.oup.com/jid/advance-article/doi/10.1093/infdis/jiy432/5054086 .

 

Folkehelseinstituttet (2018) HPV-vaksine veileder for helsepersonell. Tilgang på:  https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/humant-papillomavirus-hpv-genitale-/

 

Folkehelseinstituttet (2010) Human papillomavirus, genitale infeksjoner veileder for helsepersonell, oppdatert 30.06.2017. Tilgang på: https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/humant-papillomavirus-hpv-genitale-/.

 

https://www.kreftregisteret.no/Generelt/Nyheter/Storre-omfang-av-HPV-relatert-kreft-/

 

Moi, H. h (2018) Humant Papillomavirus (HPV) – Har vi ikke råd til den beste vaksinen? Publisert i Dagens Medisin 16. april 2018. Tilgang på: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2018/04/16/har-vi-ikke-rad-til-den-beste-vaksinen

 

Morgan, J. og Oakley, A. (2015) Anogenital warts. Dermnet NZ. Tilgang på: https://www.dermnetnz.org/topics/anogenital-warts/

 

Norsk elektronisk legehåndbok (2017) Kondylomer. Tilgang med bruker: https://legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/gynekologi/tilstander-og-sykdommer/infeksjoner/kondylomer/