Overgrep

Hvem sin skyld er det?

Når glir sex over i overgrep? Hvordan kan man vite hva den andre parten vil? Er det kvinners plikt å si nei?

 



 

Av Ellen Støkken Dahl

Den 29. mai publiserte en anonym jente en kronikk i Aftenposten. Hun beskrev hvordan hun som attenåring gav kjæresten sin oralsex ved flere anledninger, uten å ville det. I kronikken beskriver hun dette som voldtekt. Jenta har siden fått kritikk for å for å legge skylda over på sin kjæreste når hun ikke tok ansvar for seg selv ved å si nei. Side2s bloggere StyleConnection og Suzanne Aabel har skrevet hvert sitt innlegg som svar til den anonyme jenta. De mener det blir feil å bruke ordet voldtekt.

Vi har blitt oppfordret til å si vår mening om saken. Det er vanskelig, for dette er ikke svart og hvitt. 

 

Er jenta hensynsløs?

StyleConnection skriver at hun blir "sjokkert over hvor hensynsløs denne kvinnen faktisk er" når hun fremstiller "en uskyldig mann som en overgriper". Det er alltid trist å bli beskyldt for noe når du ikke mente å gjøre noe galt, men jeg mener det blir feil å dømme jenta som hensynsløs. Og er mannen "uskyldig"? Det er vanskelig å bedømme dette når det eneste vi vet er det som står i den korte kronikken. Vi vet er at hun følte seg presset til å gjøre noe hun ikke ville. Det er ikke godt å føle seg presset til å gjøre noe man ikke vil, og den følelsen må vi ta seriøst. 

Jenta beskriver at hun har slitt med ettervirkningene av de seksuelle overtrampene. Selv om andre har opplevd verre, så betyr ikke det at hennes opplevelse er verdiløs. Slik jeg leser kronikken hennes, så ønsker hun å oppfordre leserne til å snakke med unge gutter og menn om grenser, slik at ikke andre skal måtte oppleve det samme som henne. 

Jeg er helt enig med henne i at vi må snakke med gutter og unge menn om grenser og overgrep. Det har vi skrevet en sak om tidligere også. Det er alt for mye fokus på å endre jentenes oppførsel så de ikke ender i en offersituasjon i stedet for å fokusere på guttene så de ikke blir overgripere. Vi må snakke med både gutter og jenter om holdninger og grenser. Jeg tror det er dette den anonyme jenta vil melde, men den gode meningen forsvinner i historien hun forteller når mange lar seg fornærme av noe som ikke er et "skikkelig overgrep". 

 

Tvang og press

Jenta beskriver at kjæresten "tvang henne" til å utføre oralsex. Hun skriver at han brukte kraft og at han skjøv hodet hennes mot skrittet sitt. Tvang er aldri greit. Men er dette tvang? I noen situasjoner er dette helt ok og en del av gamet. I andre situasjoner er dette tvang eller press. Det kommer helt an på sammenhengen. I en BDSM-situasjon kan det være helt greit å slå noen under sex, mens det i andre situasjoner regnes som grov vold. Det handler om situasjon, og det handler om hvilke grenser vi har som enkeltindivider.

Det er her det begynner å bli vanskelig, for hvordan skulle vi vite hva som er den andres grenser og hva som er sexpress hvis den andre ikke sier i fra?

Kunne hun ikke bare sagt nei?

 

Er det kvinners plikt å si nei?

Suzanne Aabel skriver at det er kvinners plikt å si nei. Jeg synes hun har mange gode poenger i teksten sin, men jeg tror både hun og StyleConnection undervurderer hvor vanskelig det kan være å si nei. Vi må selvfølgelig oppfordre folk til å si nei når det er noe de ikke vil og vi må styrke selvfølelsen deres så de tør å si i fra. Men hva når de ikke får det til? Har de da bare seg selv å takke?

Usikkerhet er ikke en synd. Det å ikke greie å si nei kan nettopp handle om noe så enkelt: usikkerhet. Hadde det ikke vært mye bedre om vi sto på ideen om at bare ja er et ja, slik at de som av en eller annen grunn ikke greier å si i fra ikke må ha sex når de ikke vil?

 

Hvem er det sin skyld?

Mener jeg da at det hele var gutten sin skyld? Nei, han kunne ikke vite hva hun tenkte. Så da er det hennes skyld likevel? Nei, jeg er ikke så opptatt av å gi noen skylda. Poenget med å snakke om seksuelle grenser og å fortelle historier av denne sorten må være å fjerne skylden og skamfølelsen fra ofrene, ikke å flytte den over på noen andre. Det er ikke kult å finne ut at man har brutt med noens grenser i en situasjon man trodde var helt innafor. Derfor er det så utrolig viktig å lære seg å se med andres øyne.

For vi kan lære noe veldig viktig fra denne jentas historie. Vi kan få et nytt perspektiv. Veldig mange synes det høres helt fjernt ut å ikke greie å si nei til sin egen kjæreste. Veldig mange greier ikke å sette seg inn i jentas situasjon, og det er fordi de ikke er som henne. Ved å lese jentas historie forstår vi at folk er forskjellige. Vi kan ikke uten videre anta at våre egne grenser og lyster gjelder for andre og man må gjøre sitt beste for å klargjøre hvor partneren står. 

 

Var det voldtekt?

Er det en voldtekt? Det kommer an på. Det er ikke lov til å tvinge noen til å gi deg oralsex, det kan straffes som voldtekt, men var dette tvang? Det er som sagt vanskelig å si noe om akkurat dette tilfellet, vi kjenner ingen detaljer i historien som ligger bak, og vi har bare forklaringen fra den ene parten. Men er det spørsmålet om "voldtekt" eller "ikke voldtekt" som er det viktigste i jentas kronikk? Jeg tror ikke det. 

Uansett hva dette var, så er det mye mer enn "voldtekt" som er straffbart, og det er mye mer enn det som er straffbart som er leit og dumt. Målet må være å unngå mest mulig av de kjipe aspektene ved sex. 

Det er kjipt at jenta følte seg presset til å gjøre noe hun ikke ville gjøre. Det er kjipt at hun sliter med ettervirkninger av dette. Det er kjipt at kjæresten hennes sliter med skyldfølelse for å ha presset henne. 

Hvordan kunne vi unngått alt dette kjipe?

Ved å snakke sammen. Ved å spørre. Ved å be om samtykke fremfor å vente på et nei.

 

Foto: Colorbox 

 

Følg Underlivet på twitter, facebook og instagram. Har du spørsmål? Kontakt oss i kommentarfeltet. 

Det er ikke din skyld

Hvert år utsettes tusenvis av mennesker i Norge for seksuelle overgrep, og mange sitter igjen alene med skam og skyldfølelse. Voldtekt er seksualitetens skyggeside.

 

 

Av Ellen Støkken Dahl


Seksuelle forbrytelser er noe av det vanskeligste vi kommer til å skrive om på denne bloggen. Alle kan bli rammet, uavhengig av kjønn og alder. Ofte er sex noe positivt som gir glede og nytelse, og det liker vi å skrive om. Andre ganger er sex skadelig, krenkende og ødeleggende.

 

Den siste tiden har twitterkampanjen #jegharopplevd vist oss at seksuelle forbrytelser er svært utbredt også i "likestilte Norge". Modige kvinner fra hele Norge har delt sine historier offentlig. Så før helga presenterte Aftenposten nedslående statistikk: bare 1 av 100 voldtekter ender med en fellende dom. Å anmelde er svært belastende for offeret, og flere eksperter uttalte til Aftenposten, at de vil fraråde anmeldelse i mange tilfeller. 

 

I denne teksten skal vi behandle spørsmålet om skyld og skamfølelse etter en voldtekt. Vi skal kort presentere lovverket rundt seksuelle forbrytelser. Selv om få blir dømt i voldtektssaker er loven klar. Vi håper politiet og rettsvesenet vil endre praksis i forhold til voldtektssaker og andre seksuelle forbrytelser i kjølvannet av all medieoppmerksomheten. Vi skal også se det hele fra en potensiell overgripers perspektiv, for det er nemlig mange som ender opp som overgripere uten å mene det, og vi skal skrive om hvordan det kan unngås.

 

Det er lett å sitte igjen med en følelse av maktesløshet. Omfattende holdningsendringer må til, både i det offentlige apparatet og blant folk flest. Folkeopplysning er første skritt i riktig retning.

 

Aftenposten skal fortsette å publisere saker om voldtekt de nærmeste dagene. Følg hashtaggen #bare1av100.

 

 

Kunne jeg gjort noe annerledes?

 

Gjennom vår tid som seksualundervisere har vi møtt voldtektsofre som tror de er medskyldige i overgrep fordi "de burde gjort noe annerledes". Vi har også møtt ungdom som tenker mer på offerets ansvar i en potensiell voldtektssak enn på overgripers ansvar. Vi opplever faktisk at dette er svært vanlig.

 

Gjennom et tankeeksperiment hvor en jevnaldrende gutt og jente ender opp med å ha sex i beruset tilstand på fest provoserer vi frem ungdommers tanker om overgrep. Sexen skjer mot jentas vilje, og utviklingen fra flørt til overgrep er gradvis og flytende. Hvor går grensen? "Hun burde ikke ha flørtet med ham," er en gjenganger i ungdomsskoleklasser. "Hun burde ikke ha sagt ja til alkoholen han tilbød!" sier andre. "Hun burde i alle fall ikke ha gått inn på et rom med ham, helt alene, hvis hun ikke ville ha sex." Men hva, sier vi, hvis hun var forelsket i ham og ville være alene med ham? Kan hun ikke gå hvor hun vil? Hva hvis hun hadde lyst på en øl? Skal ikke hun få drikke når han drikker? Er det hennes ansvar å unngå voldtekt når det er han som begår et lovbrudd?

 

Holdninger knyttet til overgrep kan endres ved bevisstgjøring og diskusjon. Selvfølgelig er det like greit at jenta drikker som at gutten drikker, selvfølgelig er det ikke hennes ansvar. Den naturlige reaksjonen er ofte at hun er ansvarlig for seg selv og at hun "må passe på så hun ikke blir voldtatt". Jenta i historien sier klart nei, men overgriperen valgte å ikke høre på henne. 

 

Hvor kommer disse holdningene om overgrep fra? Det som er sikkert er at de ikke bare eksisterer blant ungdom. Vi hører det samme hver gang en voldtektssak kommer opp i media; "hun var full," "hun kledde seg utfordrende," "hun burde ikke gått hjem alene." Selv når offeret gjør alt riktig i prosessen etter en voldtekt og sikrer tilstrekkelig bevis, er det vanskelig å få en overgriper dømt.

 

Disse holdningene ligger i samfunnets underbevissthet og de resulterer i at offeret sitter igjen med en følelse av skyld og skam, selv om det er overgriper som har brutt loven. Disse holdningene står i veien for budskapet vi ønsker å formidle, men vi skriver det likevel: 

 

Uansett hva som har skjedd, uansett hva som skjedde før, under og etter overgrepet så er det ikke din skyld, og det er ikke du som skal føle skam for det som skjedde. Hvis du har blitt utsatt for et overgrep så er det overgriper sin skyld, ikke din. Du bestemmer over din egen kropp, og ingen skal kunne gjøre noe mot deg som du ikke vil. Hvis du ikke gav ditt klare samtykke til det som skjedde, så har du loven på din side, selv om rettsvesenet ikke fungerer som det burde. Du kan også først gi ditt samtykke og så trekke deg igjen hvis du ombestemmer deg; det er din rett uansett hvilket forhold du har til overgriper. Du har denne rettigheten uavhengig av kjønn og alder. Det er ikke din skyld.

 

Vi vet godt at de vonde følelsene ikke blir borte bare fordi vi skriver at det ikke er din skyld på en blogg. Vi skulle ønske alle tenkte slik vi tenker, og vi skulle ønske alle som blir utsatt for overgrep kunne blitt rettferdig behandlet. Men det skjer ikke. Det du kan gjøre, hvis det har skjedd, er å være rettferdig mot seg selv. Tro på at du er uskyldig, for det er du. Vær så snill.

 

Hva sier loven om seksuelle forbrytelser?

Det er mange som har et stereotypisk bilde av en seksuell forbrytelse. Det er viktig å huske at det ikke bare er ufrivillige samleier som regnes som en forbrytelse, selv om det er de formene for overgrep vi hører mest om i media. Det er langt mer enn ufrivillige samleier som kan virke krenkende og ødeleggende for offeret. Noen sitter igjen med en følelse av at "det som skjedde med meg er ikke så farlig som det som har skjedd andre." Men det er bare du som kan bestemme hva som kjennes ille for deg, og det er lov å føle seg krenket, uansett hvor "liten" forbrytelsen er. En krenkelse er en krenkelse.

 

Loven deler seksuelle forbrytelser i tre. Alle gruppene er straffbare. Dette er en svært forenklet fremstilling, du finner detaljer i straffelovens 19.kapittel.

 

Først må vi presisere begrepet samtykke. Å samtykke betyr å aktivt si ja, det holder ikke at man ikke protesterer eller at man ikke sier nei. Bare et ja er et ja.

 

Seksuell atferd innebærer blotting, fremvisning av pornofilmer eller å oppføre seg seksuelt på andre måter rundt et offer som ikke har samtykket til å se slik seksuell atferd. 

 

Seksuell handling innebærer å handle seksuelt sammen med eller mot offeret uten samtykke, men uten at det utføres samleie. Dette regnes som en verre kategori og forbrytelsene har strengere straff enn seksuell atferd. Seksuelle handlinger kan innebære beføling av offerets kropp utenpå eller innenfor klærne. 

 

Seksuell omgang er den mest alvorlige kategorien og innebærer former for samleie, munnsex eller fingersex. Grove former for berøring kan også komme inn under denne paragrafen.

 

Strafferammen varierer etter hvilken kategori overgrepet faller under og etter skjerpende omstendigheter som for eksempel vold eller offerets alder.

 

Staffeloven viser at svært mange av de som har delt opplevelsene sine med #jegharopplevd ikke bare har blitt krenket, de har blitt utsatt for lovbrudd. Å ta på noen som ikke samtykker eller å blotte seg for noen som ikke samtykker er straffbart. Som vi har skrevet allerede ender bare #1av100 voldtekter med fellende dom. Dette må endres!

 

Jeg vil ikke bli en overgriper

Selv om det aldri er offerets skyld, så betyr ikke det at overgriper hadde planlagt å forgripe seg på noen, eller at han eller hun hadde et ønske om å forgripe seg på noen. Noen overgripere planlegger og noen vet at de krenker offeret, selvsagt, men veldig mange blir overgripere uten egentlig å mene det. I noen tilfeller er det mangel på kunnskap, eller mangel på kommunikasjon, og ikke vonde hensikter som resulterer i et overgrep. Det kan være alkohol eller andre rusmidler inne i bildet, det kan være vansker med kommunikasjonen, og noen ganger står man i såkalte gråsoner. 

 

Dette er ikke et forsøk på å bagatellisere den alvorlige forbrytelsen det er å forgripe seg på noen, men vi forstår, og vi vil at leserne våre skal forstå, at det er vanskelig å våkne opp og innse at man har forgrepet seg på noen hvis det ikke var hensikten. Det er ikke en fin følelse. Det er noe de aller fleste ønsker å unngå, men likevel skjer det overgrep. Mange skjønner heller ikke at de har begått et overgrep.

 

Så hvordan unngå det? Vi vil oppfordre alle til å få en aktiv bekreftelse, et samtykke, et JA, før man går inn i en seksuell relasjon med noen. Det hjelper ikke å vente på et nei, og tenke at det er greit å ha sex så lenge man ikke får et nei. Veldig ofte kan det være vanskeligere å si nei enn du tror. Det kan være frykt, usikkerhet eller rus inni bildet. Og hvem kan si nei mens de sover? Så lenge du får et ja på forhånd kan du være sikker på at du har gjort ditt for ikke å bli en overgriper. Husk å spørre!

 

Vil du ikke forgripe deg på noen? Bare et ja er et ja. Spør hvis du er usikker. 

 

Pass på hverandre

Det er russetid, og svært mange har sex for første gang. Ikke alle opplevelser er gode og hvert eneste år skjer det overgrep. Hvis du ser noen bli utsatt for noe, vær der for dem. Hvis du ser noen som står i fare for å bli utsatt for noe, rop på hjelp. Gjør hva du kan, men pass på å ikke utsette deg selv for fare hvis du er alene. Det er viktig å snakke om det som har skjedd, og det er særlig viktig å snakke om skam og skyldfølelse og å gjøre så godt man kan for å overbevise overgrepsofrene om at de er uten ansvar. Mange som har blitt utsatt for overgrep synes dette er svært vanskelig å snakke om. Det er helt fint å ta initiativ og vise at du er interessert, så vet hun eller han at du er tilgjengelig og at du vil lytte. 

 

Jeg har blitt utsatt for et seksuelt overgrep. Hva gjør jeg nå?

Det første du må gjøre er å komme deg i sikkerhet og be noen om hjelp. Vi anbefaler at du kommer deg til et voldtektsmottak, og det beste er om du finner noen som kan bli med deg, så du slipper å være alene. Voldtektsmottak er som regel samme sted som legevakten. Det skal finnes døgnåpen legevakt tilknyttet alle kommuner. Gjør deg kjent med ditt lokale tilbud hvis du ikke vet hvor din nærmeste legevakt eller voldtektsmottak er. Vi håper ikke du kommer til å trenge det, men det er lurt å være på den sikre siden så du kan hjelpe deg selv eller andre.

 

Det er viktig å huske på graviditetsrisiko og seksuelt overførbare infeksjoner hvis det er aktuelt. Snakk med helsepersonell om behandling som kan minske risikoen for HIV-smitte så fort som mulig. Legevakten kan vurdere om du trenger slik behandling eller ikke. For å minske graviditetsrisiko bør du bruke nødprevensjon.

 

Vi anbefaler at du kontakter Dixi, et kompetansesenter som spesialiserer seg på voldtektsofre og pårørende. Det er ditt eget valg om du vil anmelde eller ikke. Noen trenger å gå i terapi for å komme seg videre. Det er viktig å huske at selv om tiden etter et overgrep er tung, så blir det bedre. Veldig mange får det fint igjen etter et overgrep. Vi håper du beholder håpet, uansett hvor mørkt det virker akkurat nå. 

 

 

www.dixi.no

 


 

Vi svarer på spørsmål om seksuell helse i kommentarfeltet. Følg oss på facebook og twitter.

 

Undervisningssituasjonen vi skrev om i saken er hentet fra metodene til MSO Oslo. Kontakt MSO på kontakt@mso.oslo.no.

 

Fotokreditering: Pixabay, photographer: cafepampas

hits