Mensen

Endometriose - mensen fra helvete

At mensen gjør vondt er noe vi kvinner tar for gitt. Men for noen er smertene rundt mensen så ille at hele livet settes på pause. Flere dager i måneden ligger man der, sammenkrøllet på sofaen, med varmeflasker og knasker smertestillende som smågodt.  Sånn skal det ikke være. Det er en sjanse for at du lider av noe som heter endometriose. Dette er en relativt vanlig tilstand hos kvinner som har fått alt for lite oppmerksomhet. 

Av Nina D. Brochmann

Hvor var det jeg hørte hjemme, igjen?

Som du kanskje skjønner fra navnet, har endometriose noe å gjøre med endometriet ditt. Endometriet er slimhinnen som kler innsiden av livmoren. Det er denne hinnen som bygger seg opp hver syklus for å være klar til å ta i mot et befruktet egg og som støtes ut som menstruasjon hvis du ikke blir gravid. Men dette visste du fra før. Det som er annerledes ved endometriose er at man har livmorslimhinne også utenfor livmoren.

Små grupper med slimhinneceller har misforstått hvor de hører hjemme og slått seg ned for eksempel på eggstokkene dine, i bekkenet, på tarmene eller andre steder i magen. Som oftest finner man disse koloniene i nærheten av de indre kjønnsorganene, men i ekstremt sjeldne tilfeller kan de komme seg lang av sted, for eksempel helt opp til lungene.

Akkurat som norske pensjonister på Costa del Sol har ikke koloniene med endometrium glemt hvor de kommer fra, selv om de har fått seg et nytt hjem. De oppfører seg som om de fortsatt bodde i livmoren. Det betyr at de reagerer på hormonene i menstruasjonssyklusen slik som det vanlige endometriet ditt. Utrolig nok betyr det at du hver måned også får litt mensen utenfor livmoren.

Et smertehelvete

Mensen på feil sted er ikke populært. Særlig stiller immunforsvaret seg på bakbeina når endometrium bosetter seg i et ellers rolig og velfungerende nabolag. Kroppen vår har nemlig strenge regler for hva som skal skje hvor. Når disse endometrie-koloniene begynner å blø på et sted de ikke hører hjemme, blir det fort rabalder. De nye naboene skjønner ikke bæret når de plutselig får en uventet blodig dusj, så de tilkaller forståelig nok politiet, altså immuncellene våre. De kommer i en rasende fart for å rydde opp. Resultatet er at du får en betennelse i vevet rundt endometriose-kolonien. Og betennelser, de gjør vondt.

For de fleste vil smertene være vanskelige å skille fra kraftige, men normale mensen-smerter siden endometriosen som oftest ligger i nærheten av livmoren. Men noen vil også få vondt på rare steder. For eksempel kan man få smerter når man tisser hvis koloniene har bosatt seg i nærheten av urinveiene eller smerter når man bæsjer hvis koloniene liker seg på endetarmen.

Felles for alle disse smertene er at de ofte kommer et døgn eller to før menstruasjonen din og kan vare opptil flere dager etter menstruasjonen. En annen forskjell fra vanlige mensensmerter er at de ofte utvikles opptil flere år etter at du fikk mensen for første gang. Men det finnes tilfeller der endometriose-plagene begynner allerede i tenårene. Her er det noe variasjon.

De usynlige arrene

Over tid vil de månedlige betennelsene rundt koloniene kunne gi arr og sammenvoksninger inne i kroppen. Disse innvendige arrene kan lage ulike typer problemer, som kroniske smerter. Kroniske, dumpe smerter i underlivsområdet er et vanlig problem for kvinner med endometriose. Mange opplever også smerter ved samleie, og da først og fremst ved dyp penetrasjon.

Et annet problem er at mange kvinner med endometriose får problemer med å lage barn. Endometriose har skylda for en fjerdedel av tilfeller av ufrivillig barnløshet.(ii) Disse kvinnene kan få hjelp med kunstig befruktning og hormonbehandling. Hvorfor man får problemer med å lage barn vet man ikke helt. Arrdannelsen kan skade egglederne og eggstokkene, men det ser ut som om det er flere mekanismer enn dette som ligger bak.

Livet er urettferdig

Man vet heller ikke helt hvorfor man får endometriose. Det er til en viss grad arvelig, men mange andre faktorer ser ut til å spille inn. Så vidt man vet er det ikke noe man kan gjøre for å unngå endometriose. Det er rett og slett snakk om flaks eller uflaks. Noen besteforeldre liker Costa del Sol, mens andre trives i Oslomarka både sommer og vinter. På samme måte har noen av oss endometrium som helst vil migrere til eksotiske steder, uten at vi skjønner hvorfor.


En vanskelig diagnose

Problemet med endometriose er at man ikke sikkert kan finne ut om man har det eller ikke ved hjelp av enkle tester. Blodprøver, gynekologisk undersøkelse eller bildeundersøkelser forteller oss lite. Den eneste måten man kan bekrefte om man har endometriose er rett og slett ved å åpne magen og se inn. Det gjør man med en kikkhullsoperasjon. Gjennom små hull på magen titter man inn med kameraer. Som ved alle operasjoner er det mulige komplikasjoner, så en gjør ikke dette med mindre det er snakk om kraftige plager og når andre årsaker til disse plagene er utelukket. Dette betyr at mange kvinner blir gående lenge før de endelig får en diagnose.

Det en ofte vil gjøre i stedet er å prøve behandling mot endometriose og se om det fungerer eller ikke. Behandlingen man prøver først er enkel og ufarlig: P-piller uten pause og smertestillende som også demper betennelser. Ibux er et eksempel på et slikt medikament. Det er imidlertid viktig å ikke bruke Ibux og lignende smertestillende hvis man prøver å bli gravid. Ved å gå kontinuerlig på p-piller hindrer man endometriose-koloniene fra å blø og muligens kan det også gjøre at koloniene krymper over tid. Ibux virker mot smertene samtidig som den reduserer betennelsen. Dette vil ikke fjerne koloniene eller kurere sykdommen, men plagene kan bli mindre. Hvis dette ikke hjelper, finnes det en lang rekke mer avanserte måter å behandle endometriose på, som kirurgi. 

Men den triste sannheten er at det ikke finnes en god og effektiv behandling mot endometriose. Ennå. 


Fotnoter:

(i) Det er vanskelig å vite akkurat hvor mange som er rammet fordi mange ikke har symptomer og fordi diagnosen kun kan settes ved operasjon. Man antar at mellom 1-10 % av kvinner har tilstanden, kanskje flere hvis man tar med de som ikke har symptomer.

(ii) http://www.uptodate.com/contents/pathogenesis-and-treatment-of-infertility-in-women-with-endometriosis?source=see_link

Kilder:
Uptodate.com - Endometriosis: Pathogenesis, clinical features, and diagnosis
Williams Gynecology, Second Edition. 2012. Hoffman et al.

Menstruasjonssyklus

Underlivet forklarer menstruasjonssyklus.

Av Ellen Støkken Dahl

For noen uker siden fikk vi et fint spørsmål på bloggen. "kan dere ikke forklare menstruasjonssyklus? Det er så vanskelig å forstå?" Enig. Menstruasjonssyklus er ganske vanskelig. Både å forstå og å forklare, men vi kan forklare det likevel! Still gjerne spørsmål i kommentarfeltet hvis dere trenger oppklaringer.

 

En syklus - tre steder på en gang

Det som gjør menstruasjonssyklus så vanskelig er at ingenting i kroppen skjer helt alene, og mange prosesser foregår flere steder på en gang. Kroppen vår er et avansert maskineri. Samspill er avgjørende og alt henger egentlig sammen. Menstruasjonssyklus foregår på tre ulike steder samtidig.

 

  1. Hjernen

 

På undersiden av hjernen sitter det en veldig liten kjertel. Denne skiller ut to viktige hormoner som er med på å styre menstruasjonssyklusen. De heter FSH og LH, og på ulike tidspunkter i menstruasjonssyklusen slippes det mye eller lite hormon ut i blodet. Kjertelen kalles hypofysen.

 

  1. Eggstokkene

 

Kvinner er født med alle eggene sine inne i to små poser inne i magen. Hun lager ikke flere egg i løpet av livet. Posene kalles eggstokker. Under ser du en tegning av eggstokkenes omtrentlige plassering i forhold til livmoren. 



I løpet av syklusen modnes ett (eller flere) egg, slik at det kan befruktes. Eggstokkene produserer også to viktige hormoner, kjønnshormonene våre. De heter østrogen og progesteron.

 

  1. Livmoren

 

Den innerste veggen i livmoren, kalt endometriet, er det som blir til menstruasjonen din. Denne veggen skifter mellom å blø ut som menstruasjon og å bygge seg gradvis opp igjen. Vi har skrevet en egen liten sak om endometriet og hva mensen er her. Under ser du en tegning av endometriet:



 

En sykus - to faser

Menstruasjonssyklusen kan tegnes som en tidslinje. Siden det er en syklus, altså noe som gjentar seg, synes jeg det er fint å forme tidslinjen som en sirkel. På toppen av sirkelen er dag 0, det er da menstruasjonssyklusen starter. Vi regner med en syklus på 28 dager her. Ikke fordi alle sykluser er 28 dager - det varierer fra kvinne til kvinne og fra gang til gang. Det er bare så lett å operere med 28, for da kan vi dele det så fint opp i fire uker. I tillegg er det vanlig med hormonprevensjon som etterligner en syklus på 28 dager, noe som gjør at mange er vant til å forholde seg til akkurat det tallet.  


Vi deler sirkelen i to, sånn som du ser over. Det er fordi syklusen har to faser. Vi begynner med å skrive litt om den første fasen, markert med 1. I dette eksempelet varer den første fasen fra dag 0 til dag 14.

 

Fase 1 - Menstruasjon og forberedelser

Den første fasen kalles follikkelfasen. På dag null i syklus og toppen av sirkelen starter menstruasjonen din. Sånn er det alltid, uansett hvor lang eller kort syklus du har. Hvor lenge mensen varer varierer, men la oss si at det er 7 dager i dette tilfellet. Vi tegner den første uka rød.

I follikkelfasen produserer hypofysen i hjernen hormonet FSH. FSH står for follikkelstimulerende hormon, og er ansvarlig for å aktivere eggstokkene. I eggstokkene ligger eggene inne i noe som heter follikler. Disse folliklene begynner å vokse med egget inni. Vi sier at egget modnes. Det gjør seg klar til å kunne bli befruktet hvis det kommer noen sædceller inn i livmoren til rett tid. Hva som er rett tid kommer vi tilbake til i et senere innlegg. Eggstokken selv produserer mest østrogen i denne første fasen. Østrogen gjør så endometriet inne i livmoren begynner å vokse igjen. Endometriet har jo nettopp blødd ut, og det kan virke litt rart å bygge nytt med en gang, men det er rett og slett sånn at livmoren er en stabeis som aldri gir opp. Det kom ikke noe egg sist, men kanskje det gjør det denne gangen?

Follikkelfasen dreier seg altså om å bygge opp og gjøre seg klar. Nytt endometrie vokser og vokser. Det er inne i endometriet at det eventuelt befruktet egg skal bo og få næring. Samtidig modnes egget i en av eggstokkene. Livmoren gjør seg klar, egget gjør seg klart. Blir det graviditet? Det får vi vite i neste fase.

 

Fase 2 -  Eggløsning og standhaftig endometrium

Den andre fasen  begynner med en skikkelig rush av hormonet LH som står for luteiniserende hormon. Dette hormonet, som kommer fra hypofysen i hjernen, påvirker eggstokkene og kjører i gang eggløsningen.


Nå er vi altså på bunnen av sirkelen (dag 14) og går inn i fase 2, som i dette eksempelet varer fra dag 14 til dag 28. Når fase 2 er over er vi tilbake på toppen av syklusen og en ny dag 0.

Under eggløsningen skyter egget ut av både follikkelen og eggstokken, og blir fanget opp av egglederne. I løpet av det neste døgnet skal egget bevege seg gjennom egglederen og ut i livmoren. Det blir befruktet hvis det er noen sædceller der og venter på det. Hvis ikke går det til grunne og forsvinner ut av kroppen sammen med mensen når en ny syklus er på gang. 

I fase 2 er det hormonet progesteron som er sjefen. Progesteron kommer fra eggstokkene, og er ansvarlig for å holde endometriet fast. Nå har endometriet vokst og vokst, og da hadde det vært dumt om det blødde ut igjen med det samme. Det er lurt å spare på det i noen dager i tilfelle det kommer et befruktet egg. Progesteron gjør så endometriet holder seg i ro så et eventuelt befruktet egg kan få komme og feste seg.

Hvis egget blir befruktet vil menstruasjonssyklusen fryse i denne fasen. Progesteronet vil fortsette å holde på endometriet så egget har et sted å bo. Hvis det ikke blir noen befruktning vil eggstokkene til slutt slutte å produsere progesteron. Når vi nærmer oss slutten på syklusen blir det derfor vanskeligere og vanskeligere å holde på endometriet. Progesteron er også ansvarlig for å hindre livmoren i å trekke seg sammen. Uten progesteronet blir det sammentrekninger likevel, og du kjenner det som menssmerter. Du kan med andre ord kjenne på magen når syklusen går mot slutten og mensen er på vei.

 

En gang til!

Når du begynner å blø er en ny syklus allerede i gang. Vi er tilbake på dag 0 og i menstruasjonssyklusens første fase. Snart skal kroppen prøve en gang til. Blir det graviditet? I de fleste tilfeller blir det ikke det, men vi får se. 

 



 

Var dette litt vanskelig? Eller kanskje litt enkelt? Det finnes masser av detaljer som kan tas med for de spesielt interesserte. En mer detaljert tekst blir uansett å finne i boka vår som kommer i januar 2017. Det går også fint å forklare menstruasjonssyklus enda enklere. Si i fra, og still gjerne spørsmål til teksten i kommentarfeltet.

I et senere innlegg skal vi komme tilbake til menstruasjonssyklus, eggløsning og graviditet. Når i menstruasjonssyklus kan man egentlig bli gravid av å ha sex? Er eggløsning alltid til samme tid? Stay tuned, så får dere svar. 

Vi synes også det er supert med flere ønsker til tekst. Hva vil dere lese om? Vi vil også ha ønsker til tema vi kan ta med i boka.

 

Her finner du flere saker om mensen. 

 

Hva er egentlig mensen?

 

Vi snakker mye om hva mensen gjør med kroppen, og hvilke plager den kan gi oss. PMS og vondt i ryggen er kjipt. De fleste vet at menstruasjonen er knyttet til det å kunne få barn, til fertilitet. Likevel er det ikke alle som vet hva selve menstruasjonen er for noe. Hvor kommer blodet fra, er det et sår inne i kroppen?  


Av Ellen Støkken Dahl

Over ser du en tegning av en livmor inne i en kvinnekropp. Livmoren er et hult organ med samme form som en pære snudd opp ned. Den er egentlig veldig lite, rundt 8cm langt, men den har evnen til å vokse masse og romme et foster helt frem til fødselen.

Skjeden leder opp til livmoren fra de ytre kjønnsorganene våre, som vi liker å kalle for vulva. Skjeden er ikke spesielt lang, vanligvis mellom 7 og 10 cm. Der skjeden stopper finner vi livmorhalsen. Veien gjennom livmorhalsen til livmoren er veldig trang. Du kommer ikke inn dit sånn uten videre. Det går for eksempel ikke an å få en penis inn i livmoren når man har samleie. 

Det er hulrommet inne i livmoren, eller innsiden av livmorens vegger, som er nøkkelen til å snakke om menstruasjon. Den innerste veggen i livmoren er en slimhinne som kalles endometrium. Hvis du har hørt om "endometriose" en tilstand som er vanlig, og som kan gjøre mensen verre enn verst, kjenner du sikkert igjen ordet. Under ser du en større tegning av en livmor med navn på de ulike delene.

Mensen kommer omtrent en gang i måneden. Det passer med at vi har eggløsning omtrent en gang i måneden. Både eggløsningen og menstruasjonen er del av en månedlig menstruasjonssyklus, men de kommer ikke samtidig. Egget som skal løsne bruker tid på å modne inne i eggstokkene våre før det er klart, og mens dette skjer vokser også veggen inne i livmoren, endometriet.

Endometriet vokser

Veggen vokser fordi livmoren gjør seg klar til å ta i mot et befruktet egg. Det befruktede egget skal feste seg i veggen og få næring og beskyttelse mens det vokser. 

Hvis egget ikke blir befruktet trenger vi ikke det tykke endometriet til noe. Derfor stopper kroppen blodtilførselen til endometriet slik at veggen dør og løsner fra livmoren. Og her kommer det: Det er endometriet som er menstruasjonen vår!

Det er derfor menstruasjonsblodet ikke er helt som blodet som kommer fra et kutt i fingeren. Det er ofte slim eller klumper i blodet, og det er ikke så rart, når det er en hel slimhinne som kommer ut, og ikke bare ferskt blod.

 Livmoren begynner å klemme seg sammen for å dytte blodet og slimet ut det lille hullet i livmorhalsen. Det er disse krampene i livmoren som gir menstruasjonssmerter.

Det er vanlig at blodet har ulike farger, fra rødt til brunt. Når blodet er brunt betyr det at det har hatt tid til å levre seg. At blodet levrer seg betyr at det stivner, og blir til en geléaktig masse i stedet for rødt, flytende blod. Blod greier bare å holde seg rødt og friskt så lenge det er inne blodårene til en levende kropp. Når det kommer ut vil det etter hvert levres. Rødt blod har ikke rukket å levre seg enda. Du kan si at det er litt friskere.  

 

Menstruasjon og menstruasjonssyklus er selvfølgelig litt mer avansert enn det vi har presentert her. For eksempel er det flere viktige hormoner som styre menstruasjonssyklus. Alt dette skal vi komme tilbake til i senere innlegg.

Har du noen spørsmål om mensen? Kontakt oss i kommentarfeltet. Husk at vi ikke kan svare på spørsmål som gjelder akkruat deg og din helse. Det må du ta med fastlegen din. Vi svarer gjerne på generelle spørsmål om menstruasjon. 

 

Mer om menstruasjon

Trygg tampongbruk

Menstruasjonskopp

Pause fra mensen 

Slik gjør du tampongbruken trygg

Hvor ofte skal man egentlig bytte tampong? Hva er den fryktede tampongsyken pakningsvedlegget i tampongeskene advarer oss mot? Og hva må du tenke på når du får mensen midt i badeferien? Vi gjennomgår det du trenger å vite om god tamponghygiene. 



Av Ellen Støkken Dahl

 

Hvor ofte skal jeg skifte tampong?

Selvom det hadde vært behagelig å slippe å tenke på tampongbytte flere ganger om dagen er det ikke lurt å velge store tamponger bare for å slippe lettere unna. Tamponger skal skiftes regelmessig. Det er fordi noen typer bakterier elsker å vokse på tamponger siden det både er varmt og vått og rikelig med næring der. Vi ønsker ikke mange fremmede bakterier i skjeden fordi det er veldig kort vei fra innsiden av skjeden til innsiden av kroppen. Bakterier skal ikke komme seg inn i kroppen, da blir man syk. 

Det finnes ikke noe fasitsvar på hvor ofte man skal bytte tampong. De fleste anbefalingene ligger på 4-8 timer. Vi synes det er viktig å bruke hodet og se an forholdene. I uhygieniske forhold, for eksempel på festival uten mulighet til skikkelig håndhygiene, må du skifte tampong oftere enn ellers fordi det er større fare for at du har fått bakterier på tampongen før du satt den inn. 

 

Rene hender

De fleste vasker hendene etter toalettbesøk. Hvis du skal skifte tampong er det viktig å også vaske hendene grundig før du går på toalettet. Hvis du har bakterier på hendene når du setter inn tampongen blir de værende på tampongen og da kan de formere seg inni skjeden. Derfor er det ekstra viktig å vaske godt hvis du skal ha tampongen i lenge siden lengre tid = flere bakterier. Hvis du for eksempel skal sove med tampong om natten er det ekstra viktig å må du være ren på hendene når du setter den inn. Bruk såpe og varmt vann. 

 

Glemte tamponger

Dette høres kanskje rart ut, men flere jenter og kvinner har opplevd å glemme igjen en tampong inne i skjeden etter at mensenuka er ferdig, og der kan den bli i flere dager. Husk alltid å fjerne tamponger. Hvis du ikke får tak i en tampong som har vandret litt for høyt opp kan du sette deg på huk og presse som om du skal på do. Da kommer tampongen lenger ned i skjeden og blir lettere å få tak i. Det er ikke mulig for tamponger å forsvinne videre opp fra skjeden og inn i kroppen, så tampongen kan ikke stikke helt av. Hvis du ikke får tak i den forsvunnede tampongen selv er det viktig at du oppsøker lege. Du er ikke den første! 

 

Bade med tamponger

Tamponger suger ikke bare til seg blod, den suger også til seg vannet du bader i, og vann kan være fullt av fremmede bakterier. Skift derfor tampong rett etter bad, både bad i basseng, boblebad, badekar, og hvis du bader ute. 

 

Tampongsyken

Toksisk sjokk-syndrom eller TSS er en sjelden og svært alvorlig tilstand. TSS kalles også ?tampongsyken? fordi flere tilfeller av TSS har forekommet hos unge kvinner mens de bruker tampong. Det finnes egentlig flere typer TSS, men den som er forbundet med tampongbruk skyldes en type bakterier som heter stafylokokker. Stafylokokkene liker seg på tamponger, og som andre bakterier kan de dele seg og bli mange hvis de får god tid på seg. Stafylokokkene skiller ut giftstoffer som kan bevege seg rett fra tampongen, inn i kroppen og over i blodsystemet. Der kan de lage skikkelig helvete. 

Vi har bakterier mange steder i kroppen, men hvis de kommer seg over i blodet er det farlig. Bakterier i blod gir noe som kalles sepsis eller blodforgiftning. En pasient med blodforgiftning kan utvikle sjokk hvis hun ikke får behandling. Sjokk betyr, enkelt sagt, at organene våre ikke får nok blod, og det finnes mange grunner til sjokk. Siden det er blodet som bringer både oksygen og næring til alle kroppens organer er sjokk veldig farlig, og grunnen til at en pasient får sjokk må oppdages og fjernes. I tilfellet TSS må pasienten legges inn på sykehus og få intravenøs antibiotika mot stafylokokker.

Det at TSS forekommer hos kvinner som bruker tampong betyr ikke at tampong i seg selv er farlig, det betyr bare at man skal være oppmerksom på å bruke tampong riktig. Det er mulig å utvikle Stafylokokk-TSS uten tampong, og også menn kan få det. Tampongsyken er altså ikke noe som bare skjer med de som bruker tampong, men tampong er en risikofaktor for å få TSS. 

Symptomer på TSS kan være høy feber som kommer raskt, frostanfall som gjør at du skjelver, vanntynn diaré, oppkast, muskelsmerter og kraftig hodepine. Det er snakk om kraftige symptomer, så det er ingen tvil om at du er skikkelig syk. Hvis du blir akutt syk er det viktig at du oppsøker lege uavhengig av tampongbruk. 

 



Foto: Colourbox.

Følg underlivet på twitter, facebook og Instagram!

 

 

 

 

Menskopp - noe for deg?

Kan et silikonbeger i skjeden virkelig fungere som et alternativ til bind og tamponger? Ja faktisk, og både du og miljøet kan spare på det.

 

Av Ellen Støkken Dahl

En menskopp er et silikon- eller gummibeger som samler opp menstruasjonsvæsken (altså blodet) i stedet for å suge det opp, slik bind og tamponger gjør. Du plasserer koppen inne i skjeden ved å folde den sammen. Kanten på koppen spenner seg ut som en ring, og trykker mot muskelveggen i skjeden så den blir tett, og alt blodet renner ned i koppen i stedet for å blø ut i undertøyet. Hvis du velger riktig størrelse og får satt den riktig på plass, skal den ikke merkes. 

Menstruasjonskoppen har plass til mer blod enn en tampong eller et bind, og den kan derfor sitte i lenger uten at du risikerer å "blø igjennom", noe som passer bra om sommeren med lyse klær eller bikinitruse. Menstruasjonskopp kan brukes når du bader, trener, og når du sover.

 

Les: Hvordan hoppe over mensen i sommer?

 

Et regnestykke

Si at en eksempelkvinne har mensen i 5 dager hver måned. Det blir 60 dager med mens på et år. Hver mensdag bruker hun tamponger, og om natten bruker hun et nattbind. Hvis hun sover i 7 timer hver natt er det 17 timer igjen med tampongbruk. Hun skifter tampong i snitt hver 3-4. time. Det vil si at hun bruker omtrent 5 tamponger og ett bind hvert døgn. I løpet av ett år (60 dager) blir det 300 tamponger og 60 bind.

1 år: 60 bind, 300 tamponger.

De ulike produsentene av menstruasjonskopper sier at en enkelt kopp varer mellom 5 og 10 år. Vi beregner derfor antall bind og tamponger denne kvinnen bruker på 5 og 10 år, for å se hvor mange bind og tamponger en eneste menskopp kan erstatte.

5 år: 300 bind, 1500 tamponger

10 år: 600 bind, 3000 tamponger

Den samme kvinnen fikk mensen da hun var 13, og mistet den da hun var 53. Det vil si at hun totalt hadde menstruasjon i 40 år.

40 år: 2400 bind, 12 000 tamponger.

Hvor lang menstruasjon den enkelte kvinne har varierer veldig, så prøv gjerne å beregne ditt eget forbruk. Uansett blir det ganske mange tamponger og bind i løpet av et liv...

 

Miljøhensyn

2400 bind og 12 000 tamponger er en veldig stor haug meg søppel, og dette er kun søppelet én kvinne etterlater seg. Regnestykket blir uvirkelig når vi legger sammen alle kvinnene som bruker bind og tamponger i Norge, og hva med alle kvinnene som bruker bind og tamponger i hele verden? På 42 år kunne eksempelkvinnen byttet ut 2400 bind og 12 000 tamponger med 4-8 menstruasjonskopper, alt etter hvor lenge hun velger å bruke koppen før hun skifter den ut. Bare det å variere mellom bind, tamponger menskopp, for eksempel å bruke menskopp om natten i stedet for bind, ville vært godt for miljøet.

 

Blodpris

Bind og tamponger koster penger. Prisene på de forskjellige merkene og de forskjellige typene varierer selvsagt mye, men i dette eksempelregnestykket går vi ut i fra følgelde: En pakke med 16 tamponger koster 20 kroner og en pakke med 12 bind koster 20 kroner. Det blir en del penger over tid, bare se hva eksempelkvinnen vår vil bruke:

1 år: 475 kr

5 år: 2375 kr

10 år: 4750 kr

40 år: 19 000 kr

 Menstruasjonskoppene vi har sett på koster mellom 200 og 300 kroner. Hvis du skifter menstruasjonskopp hvert 5. år og går ut i fra at en kopp koster 300 kr blir det en totalpris på 2400kr for 40 år med mensen. Hvis du bruker en kopp i 10 år, og betaler 200kr per kopp må du betale 800 kroner for mensen i 40 år.

På 40 år kan du spare så mye som 18 200 kroner på å velge menstruasjonskopp i stedet for tamponger og bind. 

 

 

Fordeler med menskopp Ulemper med menskopp

Miljøhensyn

Økonomi

Kan brukes flere timer i strekk 

Passer til søvn, trening og svømming

Har plass til mer blod enn et bind eller en tampong

Lite forskning er gjort på eventuelle skadevirkninger

Rengjøring

Uegnet steder uten innlagt vann eller offentlige toaletter

 

 

Hygiene

Fordelen med bind og tamponger er at de krever forholdsvis lite arbeid når det kommer til hygiene, siden de kastes etter bruk. Likevel er særlig tamponghygiene svært viktig, og vi kommer tilbake med en egen sak om dette i løpet av neste uke.

Menskoppen kastes derimot ikke etter bruk, den kan brukes igjen og igjen i opp til 10 år. Det lever bakterier absolutt over alt, og hvis du putter noe med bakterier inn i kroppen kan det oppstå infeksjoner. I skjeden lever det allerede flere bakterier som er viktige for skjedens miljø. Hvis du setter inn en menstruasjonskopp som er full av fremmede bakterier kan det oppstå infeksjoner, og ulike former for "ubalanse". Eksempler på slike plager er sopp, og LINKbakteriell vaginose. For at bakterier ikke skal kunne vokse og gjøre skade må menskoppen tømmes for blod og vaskes. Noen produsenter sier du kan bruke koppen 12 timer i strekk, andre sier kortere intervaller. Da det ikke er gjort noen forskning på dette anbefaler vi dere å bruke sunn fornuft, og å tømme og vaske koppen minst to ganger i døgnet. Kravet til tømming og vasking kan gjøre menstruasjonskoppen mindre egnet hvis du oppholder deg steder uten innlagt vann, eller hvis du må bruke offentlige toaletter med felles vask. Det er også viktig å fjerne alle såperester fra menskoppen før den settes på plass, for også såpe kan påvirke skjedens miljø, på samme måte som fremmede bakterier. Såpe hører ikke hjemme i skjeden, og er faktisk en av hovedgrunnene til at jenter får underlivssopp. Bruk en mild intimsåpe til å rengjøre menskoppen og skyll den veldig godt. Mellom hver menstruasjonsperiode må menskoppen vaskes ekstra godt og gjerne kokes i en kjele med vann. Hvis du ikke klarer å gjøre det som kreves, så er ikke menskopp noe for deg. 

 

Lite forskning

Det er gjort lite forskning på menskopp, så vi har ingen statistisk informasjon om evetuelle skadevirkninger. Tamponger kan i skjelde tilfeller knyttes til toksisk sjokksyndrom (TSS) dette skal vi skrive mer om snart. Sammenhengen mellom menskopp og TSS har vi ikke tall på. Medisinsk sett er det viktig å være veldig streng med hygienen på alle ting du putter inn i skjeden, og særlig om de skal være der over lang tid. 

 

Hvordan får jeg tak i menskopp?

Det finnes masse ulike merker, og vi ser ingen grunn til å anbefale noen over de andre. Det viktige er at koppen passer, at den er laget i et materiale som holder, og at den er lett å rengjøre. Se etter et merke som tilbyr ulike størrelser. En kvinne som ikke har født barn trenger enn mindre menstruasjonskopp enn en som har født. Foreløpig selges menskopp få steder i norge, men det er fult mulig å kjøpe på internett. 

 

Er menskopp bedre enn bind og tamponger?

Menskopp har, som du har lest, mange fordeler. Likevel vil vi ikke nødvendigvis si at menskopp er et bedre alternativ for alle kvinner. Vi synes det er flott at det finnes flere alternativer, for akkurat som med prevensjonsmidler passer ikke alt for alle. Vi anbefaler absolutt de nysgjerrige å teste ut menskopp, den kan holde på ganske tunge blødninger, du kan ha den i lenger enn du kan bruke tamping, og det kan være veldig bra for både miljøet og lommeboka. Likevel er det viktigste er at du bruker noe du selv er fornøyd med. 



 

 Følg Underlivet på Facebook, Twitter og Instagram!

Mensenfri sommer?

Få ting passer dårligere med strand, bading og bikini enn blod og tampongskifting. Vi forklarer hvordan du kan ta deg mensenfri i sommer.



 

Av Nina D. Brochmann

Mensen på ferie kan fortone seg som et lite mareritt. Bikinien bløs fort gjennom, tampongsnoren flagrer i vinden og fasilitetene for hyppig tampongskifte er ikke gode på offentlige strender og skjær. Det er ikke uten grunn at mange jenter kontakter oss for tips om hvordan de kan slippe mensen i sommermånedene. Svaret avhenger av om du bruker prevensjon eller ei.

Senere denne uka skal vi skrive om menskopp og tampongbruk i ferien.

Kvinner som bruker kombinasjonspreparater med østrogen, slik som p-piller, p-plaster og p-ring, kan forskyve den månedlige blødningen ved å kutte ut den hormonfrie uken. Dette fungerer dessverre ikke med prevensjonsmidler uten østrogen, som p-stav og "minipille." For kvinner som ikke går på hormonell prevensjon med østrogen er det et eget medikament man kan ta som forskyver menstruasjonen.

La oss ta for oss hvert tilfelle litt mer detaljert.

 

Kvinner på østrogenholdige prevensjonsmidler

Når du går på korttidsvirkende, østrogenholdige prevensjonsmidler er en av fordelene at du kan kontrollere blødningene dine. Blødningene blir ikke bare mindre og regelmessige, du kan også lett hoppe over en eller flere blødninger.

  • Kombinasjonspiller (p-piller med østrogen): Normalt tar man hormonholdige piller i 21 dager før man enten tar en "pillefri uke" eller en uke med sukkerpiller (placebo). Denne uken får man en blødning. Hvis du ønsker å hoppe over blødningen går du rett over på et nytt brett når du er ferdig med de hormonholdige pillene på brettet. For de med 21 piller på brettet (for eksempel Microgynon) betyr det at du ikke tar den vanlige pillefrie uken. For de med 28 piller på brettet (for eksempel Loette eller Mercilon) betyr det at du ikke tar sukkerpillene, men at du begynner rett på nytt brett. De siste 7 sukkerpillene kaster du i søpla. Bruker du Yaz, Zoely, Synfase eller Qlaira, gjelder helt andre regler og du bør snakke med legen din eller lese brukerveiledningen grundig.
  • P-ring: Normalt har man p-ringen inne i tre uker før man tar en ukes pause, som vi kan kalle ringfri eller hormonfri uke. Denne uken får man en blødning. Hvis du vil droppe blødningen, kan du etter tre uker sette inn en ny ring i skjeden, uten å ta en ringfri uke.
  • P-plaster: Normalt byttes p-plaster en gang i uken i tre uker før man tar en plasterfri uke den fjerde uken. Denne uken får man en blødning. For å hoppe over blødningen setter du på et nytt plaster den 4.uka i stedet å ta plasterfri uke.

Uansett hvilken type p-pille, p-plaster eller p-ring du bruker, er det viktig at du husker følgende: Du må alltid bruke hormon i minst 21 dager i strekk. Det skal altså være minst 3 uker (21 dager) mellom to pauser. I tillegg skal en pause aldri vare mer enn 7 dager. Er du redd for å glemme å starte med pillene, plasteret eller ringen din igjen etter en pause, kan du godt ha som vane å bare ta 4 dagers pause, slik at du har noen dagers slingringsmonn.

Hvis du gjør en feil og bare bruker hormon i for eksempel 20 dager, eller hvis du tar pause i 8 dager, er det viktig at du sjekker pakningsvedlegget til preparatet for hva du skal gjøre. Hovedregelen er at du må bruke kondom ved siden av hormonprevensjon i syv dager hvis du glemmer prevensjon én dag, men dette varierer noe.

Kan jeg hoppe over flere blødninger?

Nå har vi beskrevet hvordan du hopper over én blødning. I realiteten kan du gjøre dette så mange ganger du vil, flere måneder på rad. Når det passer å ha mensen, tar du en pause fra piller/ring/plaster på maks syv dager. Under hormonpausen vil du vanligvis få en blødning i løpet av et par dager.

Mange vil oppleve at de begynner å blø utenom pauser hvis de hopper over den hormonfrie uken (og dermed mensen) flere måneder på rad. Dette heter mellomblødninger. En løsning er å bruke prevensjonsmidlet kontinuerlig, uten hormonpauser, inntil du får en mellomblødning. Når du begynner å blø tar du en pause på syv dager eller mindre og har mensen. Ulempen blir da selvfølgelig at du ikke har oversikt over når blødningen kommer. Fordelen er at du sjelden har blødninger. Husk at du ikke kan ta pause hvis det er mindre enn 21 dager siden forrige gang du tok en pause.

Er det helsefarlig å hoppe over den hormonfrie uken flere ganger på rad?

Det er mange som bekymrer seg for om det er helsefarlig å forskyve blødningene, og da særlig å gjøre dette flere ganger på rad. Det er liten grunn til bekymring.

Det er ikke funnet noen medisinsk grunn til at man skal ha hormonfrie uker med blødninger når man bruker prevensjon. Det er heller ikke funnet noen negative konsekvenser av å hoppe over de hormonfrie ukene (og dermed blødningene) over tid. Med andre ord er det ingenting som tyder på at det er farlig å hoppe over mensen både ­én og ti ganger.

Blødningen du har når du går på hormonprevensjon er ikke en ekte menstruasjon, men en såkalt bortfallsblødning. Det er ingenting "naturlig" ved denne blødningen - den har ingen funksjon for kroppen - og det er dermed heller ikke "unaturlig" å hoppe over den. Denne blødningen ble faktisk lagt inn da p-pillene ble utviklet for at det ikke skulle oppleves som så fremmed for kvinnene å bruke p-piller.

Det man derimot vet er at de fleste graviditeter på hormonprevensjon oppstår rundt de hormonfrie ukene. Ved å hoppe over blødningene minsker man risikoen for brukerfeil og dermed ufrivillig graviditet. Å hoppe over mensen gjør rett og slett prevensjonsmidlet tryggere å bruke.

 

Kvinner uten østrogenholdig prevensjon 

Medikamentet Primolut-N inneholder et hormon som forskyver menstruasjonen. Dette kan være en løsning for enkelte kvinner som ikke ønsker å starte med østrogenholdig prevensjon, men som allikevel trenger å hoppe over mensen i en liten periode på opptil to uker. 

Man begynner å ta Primolut tre dager før man skal få mensen, ­én tablett tre ganger om dagen. Deretter tas tre piller om dagen så lenge man ønsker å utsette mensen, men maksimalt i 14 dager. Når du etter to uker slutter med pillene vil du få en blødning etter et par dager. Du kan med andre ord ikke utsette mensen så lenge du vil.

Primolut-N er ikke et prevensjonsmiddel og kan kun skrives ut av en lege etter ordentlig undersøkelse. Blant annet er det viktig at legen forsikrer seg om at du ikke har noen økt risiko for blodpropp, samt at du ikke er gravid. Mens du går på Primolut-N er det viktig at du bruker kondom som beskyttelse mot graviditet. En "kur" koster 65 kroner.

 

Illustrasjon: Marit Rasmussen

Kilder: Sex og Samfunn Metodebok 2015, Felleskatalogen

 

Følg underlivet på Twitter, Facebook og Instagram!

 

hits