oktober 2015

Hvordan oppleves det? - Ny serie på Underlivet

Noen ganger kan det beste være å høre på noen som har opplevd det samme som deg. Derfor starter Underlivet en ny serie tekster, med den som faktisk opplever i sentrum. 

 

Foto: Colourbox


Av Ellen Støkken Dahl

Hvordan er det å oppdage at man er HIV-positiv? Hvordan oppleves det å leve med plagsomme smerter i skjeden uten å få en diagnose?Hvordan er det egentlig å fortelle den nye kjæresten om underlivherpes? Hvordan er det å bli født i feil kropp?

Fakta og vitenskap kan lære oss mye, men gjennom personlige opplevelser får vi verdifull innsikt legevitenskapen ikke kan gi oss. Hvordan oppleves det? er en ny serie på Underlivet som fokuserer på personlige opplevelser og følelser. Gjennom korte intervjuer utforsker vi hvordan det kan være å stå midt oppi ulike utfordringer eller problemer knyttet til seksualitet og seksuell helse.

Vi tror både helsepersonell og alle andre kan ha stor nytte og interesse av perspektivet slike tekster vil kunne gi. Ofte glemmer legen eller sykepleieren at de ikke vet hvordan det er å være pasient, og det kan være vanskelig å sette seg inn i pasientens situasjon. 

En enkeltpersons opplevelse vil selvfølgelig ikke illustrere noen universell sannhet. Opplevelsene like mange som menneskene som opplever, men ofte er det noen fellestrekk, og vi kan lære mye av hvordan andre takler situasjoner vi selv ikke har erfaring med. 

Første tekst i serien blir publisert i neste uke. 

Har du lyst til å bidra? Vi trenger intervjuobjekter. Hvis du vil dele en opplevelse knyttet til seksualitet eller seksuell helse med oss og med våre lesere kan du sende en henvendelse til underlivetblogg@gmail.com. Du har anledning til å svare anonymt, hvis du ønsker det. Vi ser frem til å høre fra deg. 

Hva er selvbestemt prevensjon?

Hvilke prevensjonsmidler skal man fortelle om til en ung kvinne på 16 år som skal ha prevensjon for første gang? Hvem bestemmer hvilket prevensjonsmiddel som er best for hver enkelt kvinne? Hva skal til for at valget av prevensjonstype man til slutt lander på er selvbestemt?

Illustrasjon: Marit Rasmussen

 

Av Trine Aarvold, Sex og samfunn

I det siste har det vært mye snakk om hva slags prevensjon som passer best for unge jenter. På skolen får man undervisning om prevensjon, og man kan også oppsøke fastlege, helsesøster eller helsestasjon for ungdom for å få prevensjonsveiledning.

I 2013 gjennomførte vi på Sex og samfunn en spørreundersøkelse hvor 359 unge kvinner mellom 16 og 23 år ble spurt om deres prevensjonsbruk og deres kunnskap om prevensjon. Denne spørreundersøkelsen var en del av studien Long-acting reversible contraception for adolescents and young adults ? A cross-sectional study of women and general practitioners in Oslo, Norway. 

82 % av de som fylte ut skjema brukte prevensjon. Over halvparten (56 %) av de som brukte prevensjon brukte p-piller. Én av fem brukte bare kondom.

Kun 16 % av kvinnene brukte kobberspiral, hormonspiral eller p-stav; også kjent som langtidsvirkende prevensjon (LARC). Vi spurte også litt rundt kvinnenes kunnskap om de forskjellige prevensjonsmetodene, og de aller fleste hadde god kunnskap om p-piller og kondom, og nesten 2 av 5 hadde god kunnskap om p-staven. Når det gjaldt spiral hadde bare 10 % god kunnskap om dette prevensjonsmiddelet.

 Figur 1: The distribution of self-reported knowledge of contraceptive methods among interviewed women (Good/Average/Poor). Forklaring: IUS = hormonspiral, IUD = kobberspiral, implant = p-stav, DMPA = p-sprøyte, patch = p-plaster, POP = Cerazette og Conludag, COC = p-piller.

 

I tillegg til spørreundersøkelsen blant unge kvinner, stilte vi fastleger i Oslo spørsmål om hvilke prevensjonsmetoder de hadde med i konsultasjonen når de hadde unge kvinner mellom 16 og 23 år inne til prevensjonsveiledning. Svarene viste at over halvparten av legene sjelden eller aldri tok med informasjon om spiral når de hadde prevensjonsveiledning for disse yngre kvinnene. Litt flere tok med p-staven, men også her var det over 25 % som aldri eller sjelden inkluderte denne i veiledningen for unge kvinner. Derimot hadde de med p-piller i nesten alle konsultasjonene, samt kondom og gestagen p-pillen Cerazette. Det kom også frem at mange leger mente at langtidsvirkende prevensjon ikke egner seg for yngre kvinner. Det var dessverre få fastleger som svarte på denne undersøkelsen; totalt 140 av de 487 inviterte deltok.

Figur 2: Methods covered by GPs during contraceptive counselling. Stacked bars indicate the frequency distribution of each method (Very often/Often/Occasionally/Rarely/Never or Very rarely). Forklaring: IUS = hormonspiral, IUD = kobberspiral, implant = p-stav, DMPA = p-sprøyte, patch = p-plaster, POP = Cerazette og Conludag, COC = p-piller.

 

Hver dag tar vi i Sex og samfunn imot mange kvinner som ønsker prevensjon, og mange av disse ønsker prevensjon for første gang. Når vi spør hvilken prevensjonsmetode de kunne tenke seg, er svaret ofte p-piller. Hvis vi spør hvorfor de ønsker p-piller, får vi ofte to svar: at dette er prevensjonsmidlet de kjenner best til, og at venninner bruker p-piller. De fleste har svært lite, ingen eller feil informasjon om de andre typene prevensjonsmidler.

P-piller er et veldig godt prevensjonsmiddel hvis det brukes riktig og har da en sikkerhet på 99,4 %. Men hvor lett er det å huske en pille hver dag? Undersøkelser har vist at når man ser på faktisk bruk så er sikkerheten så lav som 92 % for p-piller (1). Det betyr i praksis at av 100 jenter og kvinner som bruker p-piller, blir 8 gravide. I tillegg er det en risiko for alvorlige bivirkninger med prevensjon som inneholder østrogen, selv om denne er utrolig lav.

Langtidsvirkende prevensjon gir den beste beskyttelsen mot graviditet. I en studie gjort i USA kalt The Contraceptive CHOICE Project hvor over 9.000 kvinner deltok, valgte så mange som ¾ av kvinnene langtidsvirkende prevensjon når kostnad ikke var en faktor. Studien viser også at 86 % av kvinnene som valgte et langtidsvirkende prevensjonsmiddel fortsatt brukte dette et år senere. I gruppen som ikke valgte langtidsvirkende var det bare 55 % som fortsatt brukte det samme prevensjonsmidlet etter et år. Det var også langt flere som var fornøyde med langtidsvirkende prevensjon (82 %) enn de som var fornøyde i gruppen som ikke hadde langtidsvirkende prevensjon (54 %). Og ikke minst, etter tre år var det betraktelig flere som hadde blitt uønsket gravide i gruppen som ikke hadde langtidsvirkende prevensjon. 

Kunnskap er makt. Har kvinnene fått god og objektiv informasjon om alle typer prevensjonsmidler, hva slags bivirkninger man kan oppleve og hvordan de skal bruke prevensjonsmidlet riktig, kan kvinnen ta et informert og selvbestemt valg. Det er mange fordeler når kvinner opplever medbestemmelse i valg av prevensjon: det er større sannsynlighet for at hun bruker prevensjonsmiddelet riktig, det er mindre sannsynlig at hun slutter å bruke prevensjonen, og det er større sannsynlighet for at hun tolererer eventuelle bivirkninger.

Det føles rart for mange å foreslå spiral som første prevensjonsmiddel for de aller yngste kvinnene. Det kan være ubehagelig ved innsetting, og mange tenker at man skal skåne jentene for dette til de er litt eldre, eller at dette er noe de burde forsøke først etter at de har vært gravide. Selv har jeg satt flere spiraler på unge kvinner som aldri har gjort en gynekologisk undersøkelse før. De fikk informasjon om at dette kunne være vondt eller ubehagelig før innsetting, men de hadde likevel et ønske om å bruke spiral, og de fleste var fornøyde etter innsettingen.

Etter at subsidieordningen for prevensjonsmidler for de mellom 16-20 år ble utvidet til også å gjelde langtidsvirkende prevensjon, har vi sett en økning av unge kvinner som ønsker denne formen for prevensjon her hos oss på Sex og samfunn. I løpet av de 8 første månedene i 2015 så vi en økning på 54 % i bruk av spiral sammenlignet med samme periode i 2014. For p-stav er økningen på hele 80 %!

Vi er utrolig glade for dette. Foreløpige resultater av denne subsidieordningen sender et positivt signal til alle helsearbeidere som jobber med kvinner og prevensjon om at langtidsvirkende prevensjon er noe vi skal tilby alle kvinner, også de yngste kvinnene. Om de ønsker å bruke dette skal de selvsagt bestemme selv.

Et selvbestemt valg av prevensjon på bakgrunn av god informasjon om valgmuligheter og bivirkninger gir ofte bedre etterlevelse, og flere fornøyde brukere. Vi håper denne eksplosjonen i bruk av p-stav og spiraler også gjenspeiler Norge generelt og ikke bare hos oss på Sex og samfunn. Vi håper også at flere får informasjon om at prevensjon er mer en kondom og p-piller, slik at alle kvinner kan ta et selvbestemt valg angående prevensjon.Fotnoter: 

1. Gamnes, S. (red). Metodebok, Sex og samfunn, 2015.

 

 

Trine Aarvold er lege ved klinikken Sex og samfunn. Hun bidrar med dette innlegget som gjesteskribent for Underlivet. 


Foto: Trine Aarvold

 

 

Mer fra Underlivets gjesteskribenter: 

Sara Nærum: Tror du på disse mytene?

Trude Lien: "Kan ikke, jeg har time hos sexologen!"

Tina Hveem: Sexpress, kroppspress og utrygghet

Kaja Eide: Urørt

Reidar Jessen: Hvorfor kriminaliserer vi kjønnssykdommer?

Ida Gravensteen: Hva om han ikke er Christian Grey?

 

 Vil du skrive for Underlivet? Vi tar stadig i mot tekster. Kontakt oss på underlivetblogg@gmail.com.

Tror du på disse mytene? Da er du ikke alene.

Noen myter er utrolig seiglivede. Det vil vi gjerne gjøre noe med. Her har vi samlet et utvalg av mytene som er mest utbredt, og skrevet litt om hvorfor disse ikke stemmer.


Foto: Sex og samfunn

 

Av Sara Rydland Nærum, Sex og samfunn

På klinikken Sex og samfunn i Oslo møter vi årlig flere tusen ulike mennesker. Vi ser at mange gamle myter om seksualitet og seksuell helse lever i beste velgående - ikke bare blant pasienter, men også blant helsepersonell og beslutningstakere.

 

Myte: Jomfruhinnen er alltid en heldekkende hinne

En av de vanligste mytene om kvinnekroppen er myten om jomfruhinna.

Jomfruhinna er, etter sigende, en hinne som stenger for skjedeåpningen. Denne brytes eller «sprekkes» ved penetrering, og dette fører ofte til en liten blødning. Mange har lært at jomfruhinna også kan brytes ved bruk av tampong, fingring eller ulike typer fysisk aktivitet som for eksempel trening. Det er derfor ikke alle som har en intakt jomfruhinne frem til de debuterer seksuelt, ifølge myten.

 

Fakta: Det er faktisk ikke slik at alle kvinners skjedeåpning er «forseglet». Til tross for at de fleste av oss tror det, finnes det faktisk ingen heldekkende hinne i skjeden hos alle kvinner, verken før eller etter at man debuterer seksuelt.    

Noen centimeter innenfor skjedeåpningen finnes det derimot en fold som markerer overgangen til selve skjeden. Denne folden danner en krans. Mange aktører, deriblant Sex og samfunn og RFSU Sverige, bruker derfor navnet «skjedekrans» i stedet for «jomfruhinne», siden skjedekrans er et navn som beskriver dette bedre. «Jomfruhinne» er et misvisende navn som spiller på både at det finnes en «hinne», og at denne «hinnen» er synlig og indikerer hvorvidt man har hatt sex eller ikke.

Skjedekransen er elastisk, og kan strekkes og tøyes; men for de aller fleste kvinner finnes det altså ikke noe i skjeden som fysisk revner eller «brytes» ved første penetrering. Hos noen kvinner kan skjedekransen være litt stram, og man kan derfor få små rifter ved samleie. Dette kan gjøre at man blør litt. Noen få kvinner har en skjedekrans som dekker skjeden, og i slike tilfeller kan første penetrering anses som en slags brytning.   

Uansett hvordan en kvinnes skjedekrans er utformet, er det ikke mulig å se på denne hvorvidt man har hatt samleie eller ikke. Det er heller ikke mulig å korrigere noe ved hjelp av kirurgi for å få det til å se ut som om man aldri har hatt samleie. Skjedekransen består av slimhinner og elastisk vev, og er derfor vanskelig å sy i.  Det som eventuelt kan gjøres under en slik operasjon, har altså ingen hensikt siden det ikke er mulig å se forskjell på skjedekransen før og etter samleie eller eventuelt før eller etter en operasjon.

 

Myte: Bare kvinner som har født kan bruke spiral

Mange tror at spiral bare er et prevensjonsmiddel for kvinner som har født. Denne myten er svært utbredt, selv blant enkelte som jobber innenfor helsevesenet. Myten bygger på feilinformasjon, for eksempel at det er fysisk vanskelig å sette inn spiral dersom kvinnen ikke har gjennomgått graviditet og fødsel. En annen (uriktig) begrunnelse, er at spiraltrådene lett fører infeksjoner oppover i skjeden, og at dette i verste fall kan føre til sterilitet. Derfor kan man, ifølge myten, risikere at man ikke kan bli gravid senere dersom man bruker spiral.

 

Fakta: Hvorvidt en kvinne har vært gravid eller ikke, har ingen betydning for hvor lett eller vanskelig det er å sette inn en spiral. Siden inngangen til livmoren er noe utvidet etter en fødsel, kan det derimot i enkelte tilfeller være litt mindre vondt for pasienten å sette den inn.

En spiral øker heller ikke faren for infeksjoner i underlivet. Faktisk er det slik at det over tid danner seg en slimhinnepropp ved livmorhalsen etter at man har satt inn en spiral, enten man velger kobber- eller hormonspiral. Denne proppen bidrar til å hindre graviditet ved å gjøre det vanskelig for spermier å komme inn til livmoren, og gjør det samtidig vanskeligere for bakterier å komme forbi. Får man en klamydiainfeksjon er det derfor mindre sannsynlig at bakteriene kommer opp i livmoren og til egglederen, og dermed har man lavere risiko for bekkeninfeksjon som kan gi sterilitet. Man kan faktisk derfor si at spiral, over tid, bidrar til å hindre - heller enn å fremme - at infeksjoner fører til sterilitet. Spiral er et av de sikreste prevensjonsmidlene som finnes på markedet, siden man som bruker ikke kan gjøre noe feil. Spiral kan anbefales til alle kvinner, uansett om de har vært gravide eller ikke.

 

Myte: Kvinner må ta gynekologisk undersøkelse jevnlig selv om de ikke har symptomer

Mange jenter og kvinner går jevnlig til gynekologisk undersøkelse (GU). Mange tenker at jevnlige kontroller er viktige for å ivareta egen seksuelle helse, og for å sjekke at «alt er i orden».  Her er de vanligste mytene for når man trenger en GU:

- Når man skal begynne på prevensjon

- Etter at man har begynt å ha sex

- For å sjekke at alt er «normalt» en gang i året, eller minst annethvert år

- Når man planlegger å bli gravid, for å sjekke i forkant om man kan få barn

 

Fakta: Man trenger ikke regelmessige underlivsundersøkelser med mindre man har symptomer fra underlivet. Symptomer kan være smerte, endret utflod, klumper eller uregelmessige blødninger. Har man ingen plager i underlivet, trenger man ikke være bekymret. Derimot er det anbefalt at alle kvinner, fra året man fyller 25 år, tar en celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. Dette er for å redusere faren for utvikling av livmorhalskreft. Det er også anbefalt at man sjekker seg etter ubeskyttet sex med ny partner. Dette behøver heller ikke nødvendigvis at man må ta en GU. I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig å ta en urinprøve eller en selvtest.

Skal man sette inn spiral er underlivsundersøkelse en del av prosedyren. Dersom man ønsker andre prevensjonsmidler enn spiral, er det ikke behov for GU.

 

Myte: Dersom man har gått på p-piller lenge, bør man ta en pause

Av alle typer prevensjon som er tilgjengelige i Norge, er det p-piller som er mest brukt. Mange tror at man må ta «hormonpauser» dersom man har brukt p-piller over lang tid. Noen tror det er farlig å gå på p-piller over tid fordi pillene inneholder hormoner, og er blant annet redde for at faren for blodpropp øker. At det kan være vanskelig å bli gravid når man slutter på p-piller dersom man har brukt p-piller lenge, er også en utbredt myte.

 

Fakta: Ingen forskning viser at langvarig p-pillebruk ikke har innvirkning på kvinners fertilitet. Derimot kan pauser i bruk av p-piller øke sjansen for å bli uplanlagt gravid. En annen grunn til at pauser ikke er å anbefale, er at sjansen for blodpropp øker dersom man bruker p-piller av og på. Dette er fordi det er størst risiko for å få blodpropp de første 6 månedene man bruker p-piller. Etter dette har kroppen laget en ny hormonbalanse, og risikoen for blodpropp blir mye mindre. Hvis man slutter på p-piller for så å starte opp igjen, vil man på ny ha høy risiko de første 6 månedene. Det er også noen som får enkelte bivirkninger de første 3 månedene man starter med p-piller, og disse vil man også kunne få på ny ved oppstart igjen.
Sex og samfunn baserer teksten om skjedekrans på eget medisinsk arbeid og gynekologiske undersøkelser.

 

Om forfatteren: Sara Rydland Nærum er gjesteskribent for Underlivet. Hun er politisk rådgiver ved osloklinikken Sex og samfunn

 Foto: Sara Rydland Nærum (privat)

Les mer fra våre gjesteskribenter: 

Trude Lien: "Kan ikke, jeg har time hos sexologen!"

Tina Hveem: Sexpress, kroppspress og utrygghet

Kaja Eide: Urørt

Reidar Jessen: Hvorfor kriminaliserer vi kjønnssykdommer?

Ida Gravensteen: Hva om han ikke er Christian Grey?

 

Vil du skrive for Underlivet? Vi tar stadig i mot tekster. Kontakt oss på underlivetblogg@gmail.com. Hvis du ikke får svar kan du sende oss en påminnelse. Vi svarer alle som kommer med tekstforslag så snart vi kan, og vi beklager eventuell ventetid. 

 

Sex og samfunn har åpnet chattetjeneste

Har du spørsmål om sex, graviditet, prevensjon, eller seksuelt overførbare infeksjoner? Henvend deg til Sex og samfunns nye chat. 

Osloklinikken Sex og samfunn er Norges største senter for seksuell og reproduktiv helse. I september åpnet de en ny chattetjeneste, åpen mandag til torsdag fra 17-20. På chatten kan du få svar fra kompetente fagpersoner. Sex og samfunn har ansatt leger, sykepleiere, medisinstudenter og sexologiske rådgivere. Sex og samfunn garanterer for at de du snakker med vil gi gode og korrekte svar på det du spør om.

Chatten er i hovedsak ment for personer opp til og med 25 år, men alle som trenger det får hjelp.

 

Hva kan jeg spørre om?

Sex og samfunn gir svar på spørsmål innen følgende kategorier:

  • Seksuelt overførbare infeksjoner
  • Seksuell trivsel og nytelse
  • Prevensjon
  • Graviditet/abort
  • Seksuelle grenser og overgrep
  • Seksuell identitet
  • Kjønnsidentitet

Hvis du har spørsmål som ikke passer inn i disse kategoriene henvender henviser de til andre, alternative tjenester via sine nettsider

 

Er jeg anonym?

På chatten er det ikke mulig å se hvem man snakker med, og de kan heller ikke se hvem du er. Sex og samfunn skriver at du, som bruker, er 100% anonym, og at de ikke kan spore IP-adresser. 

 

 

Sex og samfunn skriver for oss!

Sex og Samfunn har meldt seg som gjesteskribenter for Underlivet, noe vi er veldig glade for. Sex og samfunn er et viktig fagmiljø med mange engasjerte ansatte og vi gleder oss til å publisere tekstene deres. I løpet av de neste månedene vil du kunne lese interessant fagstoff og spennende artikler fra ansatte på klinikken. Første sak er allerede publisert.

 

«Kan ikke, jeg har time hos sexologen...!»

Dette er noe jeg aldri har hørt noen si høyt.  Sexolog, eller sexologisk rådgiver, det er liksom et ganske sært og myteomspunnet yrke. Mange får et litt pussig uttrykk i ansiktet når jeg forteller hva jeg jobber som, noen flakker med blikket og trekker seg unna, noen lurer på hvorfor.


Foto: Colourbox

 

Av Trude Slettvoll Lien, sexologisk rådgiver

 

Da jeg begynte å videreutdanne meg i sexologi, sa barna mine: «ikke bli sånn gæer?n dame på tv a?mamma». Heldigvis møter jeg også mennesker som er interessert og vil vite mer.

For det er nok gjerne sånn at de færreste egentlig vet hva en sexolog er, og hva en sexolog gjør. En sexologisk rådgiver må se pasientens eller klientens seksuelle atferd, følelser og forventninger i sammenheng. Ofte er vi ikke vant til å prate om seksualitet, vi prater om alt mulig annet, men setter grensen ved det mange tenker på som det mest intime i livet. Vi kan gjerne fleipe og referere til sexlivet og seksualiteten, men det å virkelig snakke om egne ønsker og tanker knyttet til seksualitet, selv med sin aller nærmeste, oppleves av mange som skummelt og utfordrende.

Kanskje er det sånn at vi mangler et naturlig språk for seksualiteten vår? Da er det viktig at jeg som sexologisk rådgiver forsøker å skape en trygg og fordomsfri arena, slik at vi sammen kan snakke om det som oppleves vanskelig.

Som sexologisk rådgiver kan man møte alle slags mennesker i alle aldre. Du behøver hverken ha et spesielt utagerende sexliv eller være sexfiksert for å oppsøke en sexolog. Vi kan alle oppleve utfordringer knyttet til for eksempel identitet, kjønn, lyst og seksualitet. I hverdagen bombarderes vi av forventninger og inntrykk fra alle kanter, fra venner, familie, samfunn og kultur. Det er ikke alltid så lett, om en føler en ikke helt passer inn i det bildet som er «riktig» og «normalt». Mange av temaene kan av pasienten eller klienten oppleves som tabubelagte og vanskelige å snakke om. 

Her er noen eksempler på ulike problemstillinger du kan snakke med en sexologisk rådgiver om:

Manglende lyst

Smerter ved samleie

Orgasmeproblemer

Ereksjonssvikt

Tidlig sædavgang

Seksuell orientering/seksuell identitet

Seksuelle interesser/tenningsmønstre

Seksualitet i svangerskapet/barseltiden

Seksualitet i forbindelse med langvarig/kronisk sykdom eller funksjonshemming

Samlivsproblemer

Eller rett og slett hjelp til et bedre sexliv

 

Du finner en oversikt over godkjente sexologer i hele landet på nettsiden www.klinisksexologi.no 

Velkommen til sexologen!



 

Om forfatteren: Trude Slettvoll Lien er psykiatrisk sykepleier og spesialist i sexologisk rådgiving hos Sex og samfunn i Oslo. Hun er gjesteskribent for Underlivet. 


Trude Slettvoll Lien. Foto: Privat

 

 

Vil du skrive for oss? Kontakt oss på underlivetblogg@gmail.com

 

Les mer fra Underlivets gjesteskribenter:

Tina Hveem: Sexpress, kroppspress og utrygghet 

Kaja Eide: Urørt

Reidar Jessen: Hvorfor kriminaliserer vi kjønnssykdommer?

Ida Gravensteen: Hva om han ikke er Christian Grey?

hits