april 2016

Nødprevensjon - en guide

Nødprevensjon skal brukes når uhellet er ute. Nødprevensjon vil minke risikoen for at du eller seksualpartner blir gravid etter ubeskyttet sex eller etter en prevensjonssvikt. Det finnes flere typer nødprevensjon og denne guiden vil hjelpe deg å velge.


Foto: Colourbox
 

Av Ellen Støkken Dahl

Det var digg mens det sto på, men graviditetsangsten som oppstår etter usikker sex kan fort ødelegge all glede. Det er et kjent problem: Du droppet sikker prevensjon eller så opplevde du en "prevensjonssvikt". Uansett hva som har skjedd så er det for sent å gjøre om på fortiden. Gjort er gjort, men du har ikke lyst til å bli gravid. Hva gjør du?

Vi anbefaler nødprevensjon. Nødprevensjon er prevensjonsmidler du kan bruke etter ubeskyttet sex eller prevensjonssvikt. Nødprevensjonsmidlene vil aldri kunne garantere at du ikke blir gravid, men vil gjøre graviditet langt mindre sannsynlig.

Det finnes tre typer nødprevensjon. Du kan bruke kobberspiral, eller to ulike former for piller, som vi liker å kalle panikkpiller. Nødprevensjon skal aldri brukes som erstatning for vanlig prevensjon. Nødprevensjon er til for nettopp nødstilfeller, men hvis uhellet er ute er det bare å kjøre på. Det er bedre å bruke nødprevensjon enn ikke å gjøre det så lenge du ønsker å hindre graviditet.

Forskjellen på de tre nødprevensjonstypene er hvordan du får tak i og bruker dem, hvor lenge etter risiko du kan bruke dem, og hvordan de påvirker den vanlige prevensjonen din etter bruk. I denne oppdaterte guiden har vi samlet alt du trenger å vite om nødprevensjon.

 

 

Husk: Prevensjonssvikt påvirker også "gammel sex"

Prevensjonssvikt betyr at du i utgangspunktet brukte sikker prevensjon, men at noe gikk galt. Sånt skjer. Det kan for eksempel være du glemte å ta p-piller eller sette p-ringen tilbake i skjeden i tide. Det kan også være kondomsprekk.

Det mange ikke vet er at en prevensjonssvikt også vil påvirke sexen du har hatt de siste dagene, altså bakover i tid, og ikke bare sexen du hadde samme dag som prevensjonssvikten eller sex fremover i tid. Hvis du går på fast prevensjon og opplever en prevensjonssvikt i dag kan du faktisk bli gravid av sex du hadde for opp til 5 dager siden! Men hvordan i all verden kan "gammel sex" føre til graviditet? Du brukte jo prevensjon da du hadde sex, så hva er greia?

La oss forklare med et eksempel. Si at du går på p-piller fast. Du hadde sex uten kondom på mandag og alt gikk bra. Så oppdager du på fredag at du har glemt både torsdagspillen og fredagspillen. Woopsi, da er du faktisk i risiko for graviditet!

Det har seg nemlig sånn at sædceller overlever en stund inne i livmoren. De svømmer inn dit og henger ut mens de venter på en eggcelle i opp til 5 dager før de endelig dør av kjedsomhet og skuffelse. Hvis du bruker prevensjon (for eksempel p-piller) feil kan du få en eggløsning. I eksempelet over kan prevensjonssvikten føre til en eggløsning på fredag eller lørdag, og da kan sædcellene fra mandagssexen gjøre deg gravid. Shit!

Det fine er at nødprevensjon også kan brukes i slike tilfeller. Hvis du opplever en prevensjonssvikt og det er 5 dager eller mindre siden du hadde sex sist kan du fremdeles bruke nødprevensjon og minske risikoen for graviditet. Hurra!

Hvis du har hatt en prevensjonssvikt vil det også kunne påvirke prevensjonsmiddelets sikkerhet fremover i tid. Du må altså bruke tilleggsprevensjon i form av kondom noen dager etter en slik prevensjonssvikt. Forhold deg til pakningsvedlegget til prevensjonen din for å avdekke hva som gjelder som en prevensjonssvikt for ditt prevensjonsmiddel og hvor lenge du må bruke kondom etter en prevensjonssvikt. Dette varierer fra prevensjonsmiddel til prevensjonsmiddel.

 

Panikkpille type I - Levonorgestrel



Foto: Norlevo/ HRA Pharma

Pillen som inneholder hormonet levonorgestel er den vanligste typen nødprevensjon som selges i Norge. Den er tilgjengelig reseptfritt på apoteker, og den selges også bensinstasjoner og i flere matbutikker. I Norge selges denne typen panikkpille under to ulike navn: Norlevo og Postinor. De forskjellige navnene betyr bare at det er forskjellige legemiddelfirmaer som lager dem. De inneholder det samme og fungerer like bra.

Disse pillene fungerer ved at de utsetter eller hindrer eggløsning. Problemet med panikkpiller er altså at de ikke har effekt hvis du allerede har hatt eggløsning, og det er vanskelig å vite om man har hatt det eller ikke. Denne første typen panikkpille fungerer heller ikke rett før eggløsningen. De som kjenner godt til menstruasjonssyklusen har kanskje hørt at man rett før eggløsning får en økning av hormonet LH i kroppen. Når LH-stigningen er i gang fungerer ikke pillene med levonorgestrel lenger.

Jo tidligere du tar pillen, jo bedre er det. Det beste er å ta pillen innen det har gått et døgn siden prevensjonssvikten eller det ubeskyttede samleiet, men den kan ha en effekt i inntil tre døgn (72 timer). Effekten blir mindre når det har gått lenger tid, så det beste er å ha en i toalettmappen, alltid.

 

Fordel: Tilgjengelighet, påvirker ikke vanlig prevensjon etter bruk.

Ulempe: Kortere virketid. Må tas innen 72 timer etter samleie eller prevensjonssvikt.

 

Panikkpille type II - Ulipristalacetat



Foto: EllaOne/ HRA Pharma

Panikkpille type II selges under under navnet EllaOne i Norge. Den inneholder et stoff som heter  ulipristalacetat.

På samme måte som med den forrige pillen fungerer panikkpiller med ulipristalacetat ved å hindre eller utsette eggløsning. Forskjellen på de to typene panikkpiller er at denne pillen fungerer mye nærmere eggløsningen. Du kan ta den rett før eggløsning, og den vil likevel fungere. Piller med ulipristalacetat har med andre ord god effekt selv om LH-stigningen er i gang. Dette gjør denne pillen sikrere, og den vil hindre flere graviditeter. Den fungerer også lenger. Du kan ta panikkpille med ulipristalacetat inntil 5 døgn (120 timer) etter ubeskyttet sex eller prevensjonssvikt, men jo tidligere du tar den, jo bedre er det.

Piller med ulipristalacetat selges nå reseptfritt på apotek, men finnes foreløpig ikke i butikker og på bensinstasjoner, så den er litt mindre tilgjengelig enn levonorgestrel-pillen.

Selv om effekten er bedre er det et viktig problem med ulipristalacetatpille/ EllaOne. Problemet er at pillen vil påvirke hvordan den vanlige hormonprevensjonen din fungerer i ganske lang tid etter bruk. Den vil for eksempel gjøre så p-pillene dine ikke fungerer en stund. Det er ikke så bra, og derfor må du huske tilleggsprevensjon i form av kondom i denne usikre perioden. Hvor lenge prevensjonen virker dårlig avhenger av hvilket prevensjonsmiddel du bruker, men det er vanligvis rundt 2 uker. Snakk med lege eller apotek for detaljer som gjelder for akkurat deg og ditt prevensjonsmiddel når du bruker EllaOne. Hvis du har tatt EllaOne og er usikker på hvordan det påvirker prevensjonen din kan du kontakte chatten til Sex og samfunn for å få svar som gjelder for akkurat ditt prevensjonsmiddel.

 

Fordel: Bedre og lenger effekt.

Ulempe: Påvirker hormonprevensjon etter bruk.

 

Ta graviditetstest etter panikkpille!

Risikoen for graviditet blir ikke hundre prosent borte selv om du har brukt en av panikkpillene. Derfor bør du kontrollere om du er gravid eller ikke med en graviditetstest. Ta graviditetstesten tidligst 14 dager etter at du brukte panikkpille.

 

Illustrasjon: Graviditetstest

 

Kobberspiral

Kobberspiral er den sikreste formen for nødprevensjon (over 99% sikkert), men er lite brukt. Dette er sikkert fordi mange ikke vet at man kan bruke kobberspiral som nødprevensjon, og fordi den blir mindre tilgjengelig enn panikkpillene. Du må til lege for å få satt inn en kobberspiral. Kobberspiralen er en liten T-formet sak som plasseres inne i livmoren. Det som er bra med kobberspiral er at den fungerer som vanlig prevensjon også. I tillegg til å være nødprevensjon når du trenger det vil den kunne hindre graviditet de neste 5 årene.

Kobberspiralen fungerer opp til 5 dager etter eggløsning, i motsetning til panikkpillene som bare har effekt hvis eggløsningen ikke har skjedd enda. Kobberspiralen fungerer etter eggløsning fordi egget bruker fem dager på å feste seg i livmoren etter befruktning, og kobberspiralen vil kunne hindre dette.

Det er ikke lett å vite sikkert om man har hatt eggløsning eller ikke, og i alle fall ikke nøyaktig når eggløsningen har vært, så man må gjette litt og beregne så godt man kan. Dette kan du diskutere med legen som skal sette inn kobberspiralen. I praksis blir vinduet for kobberspiral uansett større enn for panikkpillene. Kobberspiralen vil fungere før eggløsning, slik som panikkpillene, og i tillegg vil den ha en effekt i inntil fem dager etter eggløsningen, helt frem til egget fester seg.

 

Fordel: Best effekt, fungerer som prevensjon i inntil 5 år etter innsettelse.

Ulempe: Må settes inn av lege, vanskeligere tilgjengelig.



 

Kilde: Sex og samfunns e-metodebok for helsepersonell.

Derfor bør datteren din ta HPV-vaksinen

Pasienter med kreft gjør alltid et sterkt inntrykk. Men det er en form for kreft som føles ekstra meningsløs, og det er kreft i livmorhalsen, vulva og vagina. Hvorfor? Fordi de i dag effektivt kan forebygges med en vaksine.

Av Nina D. Brochmann

De siste ukene på medisinstudiet har jeg fått følge gynekologene på Ahus i deres arbeid. Inntrykkene derfra gjør at jeg i dag skriver dette blogginnlegget. Etter å ha sett med egne øyne de ødeleggelsene underlivskreft forårsaker hos kvinner, føles det viktigere enn noen gang å formidle hvor betydningsfull HPV-vaksinen er. Jeg får nesten lyst til å invitere foreldrene til uvaksinerte jentene til en dag på operasjonsstuen for å se med egne øyne hva valget deres kan bety for døtrene, en dag i fremtiden.

Dessverre er ikke det mulig. Men kanskje litt informasjon kan overbevise om at vaksinen er et av de enkleste og mest omsorgsfulle valgene man kan ta for sine barn.



 

Gratis vaksine til alle 7.klassinger

HPV-vaksinen er i dag en del av barnevaksinasjonsprogrammet og tilbys alle jenter i 7.klasse. Regjeringen bestemte nylig at også alle kvinner født mellom 1991 og 1996 skal få tilbud om gratis vaksine i tiden fremover. Folkehelseinstituttet har videre anbefalt at gutter burde få tilbud om vaksinen, da den beskytter mot kreft i penis, anus og halsregionen.

Det beste er å vaksinere seg før man debuterer seksuelt, men det er foreløpig også vist effekt av vaksinen for jenter opp til 26 år. Med andre ord er det ingen ting i veien for å vaksinere seg senere dersom man ikke fikk sjansen tidligere. Det kan faktisk være ganske lurt.

Slik fungerer HPV-vaksinen.

Dessverre ser man at en av fire velger ikke å vaksinere døtrene sine mot HPV-virus(1). Det er fryktelig leit. Vaksinen er svært effektiv i å forhindre utvikling av kreft og, ikke minst, den er trygg. I tillegg er man beskyttet mot kjønnsvorter, et vanlig problem som forårsaker mye skam og usikkerhet.   

Slik forårsaker HPV-viruset kreft.

Frykt for bivirkninger

Vi vet ikke hvorfor folk velger ikke å vaksinere seg mot HPV, men frykt for bivirkninger virker å være utbredt. I Danmark har det vært mye oppmerksomhet rundt mulige bivirkninger i media, noe som har ført til en drastisk reduksjon i andelen vaksinerte jenter (2). Norske medier har også hatt flere skremselsoppslag om vaksinen den siste tiden. Det er det liten grunn til.

I Norge er det gitt nesten 500,000 doser av vaksinen til 160,000 jenter. Blant disse er det rapportert om 645 tilfeller av mulige bivirkninger, hvorav 92 % av disse betegnes som lite alvorlige. Det er rett og slett snakk om forbigående plager som hevelse og ømhet rundt stikkstedet, feber, kvalme og diaré.

Av de få alvorlige bivirkningsmeldingene man har mottatt siden 2009 (52 totalt) finner man ti tilfeller av kronisk utmattelsessyndrom/ME og fem tilfeller av Posturalt ortostatisk tachykardi syndrom (POTS). POTS er en tilstand der man får høy puls når man reiser seg, ustabilt blodtrykk, tretthet og besvimelser. Legemiddelverket opplyser om at dette ikke er høyere enn man ville forvente i denne aldersgruppen, uavhengig av vaksine eller ei. (3) Man tror med andre ord ikke at det er vaksinen som har gitt disse problemene.

Ny sikkerhetsgjennomgang frikjenner HPV-vaksinen

Men man tar alltid slike meldinger om mistenkte, alvorlige bivirkninger veldig seriøst. Etter at det ble rapportert om mange tilfeller av blant annet POTS i Danmark etter vaksinering, besluttet Det Europeiske Legemiddelverket (EMA) å gjennomføre en grundig sikkerhetsgjennomgang.

Resultatet av granskningen kom i november 2015. De konkluderte med at det ikke var noen data som tydet på en årsakssammenheng mellom HPV-vaksinen og syndromene POTS og CRPS (complex regional pain syndrome).(4) Dette er sjeldne tilstander, men forekomsten er ikke høyere blant vaksinerte jenter enn i resten av befolkningen. Det er heller ikke funnet noen sammenheng mellom vaksinen og kronisk utmattelsessyndrom/ME.

Så langt er over 80 millioner kvinner verden rundt vaksinert mot HPV og det er ikke avdekket noen alvorlige sikkerhetsproblemer med vaksinene. Imidlertid vil det alltid være en mulighet for bivirkninger av legemidler og vaksiner. Men dette er i det store og hele milde og forbigående plager.

Kreft i underlivet er alt annet enn det.

 

FAKTA:

  • Vaksinen mot humant papillomvirus (HPV) beskytter mot de typene av HPV (type 16 og 18) som er årsaken til utvikling av ca. 70 % av livmorhalskrefttilfellene.
  • HPV-virus er også årsak til kreft i vulva, vagina, anus, penis og halsregionen.
  • Vaksinen Gardasil som benyttes i Norge beskytter i tillegg mot kjønnsvorter forårsaket av type 6 og 11.
  • Vaksinen ble i løpet av skoleåret 2009/2010 innført som en del av barnevaksinasjonsprogrammet for jenter på 7. klassetrinn. Vaksinen gis i tre doser i løpet av 6‐12 måneder.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilder:

  1. Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsdekning i prosent (fullvaksinerte) per 31.12.2014 16-åringer (f. 1998)
  2. Tall om vaksinasjonsdekning fra Statens Serum Institut, Danmark.
  3. Meldte mistenkte bivirkninger av HPV‐vaksine (Gardasil) ? oppdaterte bivirkningstall per 31. desember 2015. Statens Legemiddelverk
  4. EMA rapport nov 2015.  
hits