mars 2016

Tatt "angrepille"? Du må ikke glemme dette!

Noen ganger er man uheldig. Kondomet sprekker, du glemte p-pillene. Du har kanskje brukt nødprevensjon i pilleform, men husket du det man må gjøre etterpå?

Av Ellen Støkken Dahl

Nødprevensjon er kjempebra. Som kvinne har du en sjanse til å minske graviditetsrisikoen din når uhellet er ute. Nødprevensjon er ikke farlig, og hvis du ikke ønsker å bli gravid er det bedre å bruke nødprevensjon enn å havne i en situasjon hvor du må vurdere hvordan du skal håndtere en eventuell graviditet. De to pilletypene som finnes i Norge selges under produktnavnene EllaOne og Norlevo eller Postinor. Begge variantene minsker risikoen for at du blir gravid hvis du har vært i en risiko, og de kan brukes opp til henholdsvis 5 eller 3 døgn etter prevensjonssvikt eller etter det aktuelle samleiet. Du kan lese mer om nødprevensjon i denne teksten.

Begge typene kan per i dag kjøpet uten resept. Men spørsmålet er: Holder det å ta pillen og stole på at problemet er løst? Mange kvinner tar nødprevensjonspillen uten å ofre graviditetsrisikoen en tanke senere. De tok jo nødprevensjon, da er vel saken biff. Eller?

Selvom nødprevensjon har god effekt kan du ikke garantere at du ikke blir gravid. Nødprevensjon vil minske risikoen for at graviditeten inntreffer, men det vil aldri fungere like bra som vanlig hormonprevensjon. Selv om du gjør lurt i å bruke nødprevensjon kan du ikke være helt sikker. Derfor må du huske graviditetstest. 

Ta graviditetstest tidligst 14 dager etter at du brukte nødprevensjon. Hvis du tar graviditetstesten for tidlig er det en sjanse for at testen ikke fanger opp den eventuelle graviditeten. 
 



Mer om prevensjon fra Underlivet. 

Sæd av, sæd på - Prevensjon med et klikk

Som mann i heterofilt forhold vil du sikkert være med på å avgjøre hvilke samleier som potensielt sett kan føre til barn. Som kvinne i heterofilt forhold er du kanskje lei av at det alltid er du som må ta ansvar. Kan to brytere på størrelse med drops revolusjonere prevensjonen vår?

Woman hand holding some like a blank object isolated on a white background

Foto: Bimek SLV

 

Av Ellen Støkken Dahl

Menn har ikke mange alternativer hvis de selv ønsker å bruke prevensjon. Kondomer er bra mot sykdommer hvis du har flere partnere, men det kan bli upraktisk i faste monogame forhold. Å sterilisere seg er, på den andre siden, et litt for langt steg å ta for mange. Det at du ikke vil ha barn nå, trenger ikke bety at du aldri vil det. 

Vi har foreløpig ingen hormonprevesjon for menn, men kan løsningen ligge i en bryter som skrur sædstrømmen av og på? 

Den tyske snekkeren Clemens Bimek tror det, og det er han som står bak et potensielt nytt prevensjonsmiddelet som han kaller Bimek SLV. En bryter som kan stenge sædlederne. Så enkelt. Men er det godt nok?

Woman hand holding some like a blank object isolated on a white background

En slik liten bryter skal kunne skru av sædlederen. Foto: Bimek SLV

 

Sånn fungerer det:

To små bryterne opereres inn over sædlederne inne i skrotum, slik at man kan stenge eller åpne dem med et klikk. Man kan kjenne bryteren gjennom huden og kontrollere den selv. På den måten blir fremtidens prevensjon som å skru av og på lyset. Klikk på hvis du ønsker beskyttelse, klikk av hvis du ønsker å bli far. Bimek SLV har sluppet en video som forklarer bruken grundigere. 

En bryter som prevensjon er helt klart en interessant idé. Særlig er dette en god nyhet for par hvor kvinnen sliter med bivirkninger eller av andre grunner har problemer med å bruke sikker prevensjon. Foreløpig vet vi riktignok ingen ting om hvor godt dette fungerer som prevensjonsmiddel. Er det lett å gjøre feil når man bruker prevensjonsmiddelet? Hvor mange blir gravide selv om de bruker prevensjonsmiddelet riktig? Finnes det noen risiko ved bruk, og er det bivirkninger? Clemens Bimek har selv fått operert inn brytere, men det er ikke gjørt noen strukturert testing. Produktet skal i følge Bimeks nettside testes på flere frivillige menn i 2016. Etter planen skal prevensjonsmiddelet bli tilgjengelig på markedet i 2018. 

Kan dette bli en suksess? Vi får vente på se. 

Klikk ut. 



Les mer om prevensjon fra Underlivet.

 

 

 

Endometriose - mensen fra helvete

At mensen gjør vondt er noe vi kvinner tar for gitt. Men for noen er smertene rundt mensen så ille at hele livet settes på pause. Flere dager i måneden ligger man der, sammenkrøllet på sofaen, med varmeflasker og knasker smertestillende som smågodt.  Sånn skal det ikke være. Det er en sjanse for at du lider av noe som heter endometriose. Dette er en relativt vanlig tilstand hos kvinner som har fått alt for lite oppmerksomhet. 

Av Nina D. Brochmann

Hvor var det jeg hørte hjemme, igjen?

Som du kanskje skjønner fra navnet, har endometriose noe å gjøre med endometriet ditt. Endometriet er slimhinnen som kler innsiden av livmoren. Det er denne hinnen som bygger seg opp hver syklus for å være klar til å ta i mot et befruktet egg og som støtes ut som menstruasjon hvis du ikke blir gravid. Men dette visste du fra før. Det som er annerledes ved endometriose er at man har livmorslimhinne også utenfor livmoren.

Små grupper med slimhinneceller har misforstått hvor de hører hjemme og slått seg ned for eksempel på eggstokkene dine, i bekkenet, på tarmene eller andre steder i magen. Som oftest finner man disse koloniene i nærheten av de indre kjønnsorganene, men i ekstremt sjeldne tilfeller kan de komme seg lang av sted, for eksempel helt opp til lungene.

Akkurat som norske pensjonister på Costa del Sol har ikke koloniene med endometrium glemt hvor de kommer fra, selv om de har fått seg et nytt hjem. De oppfører seg som om de fortsatt bodde i livmoren. Det betyr at de reagerer på hormonene i menstruasjonssyklusen slik som det vanlige endometriet ditt. Utrolig nok betyr det at du hver måned også får litt mensen utenfor livmoren.

Et smertehelvete

Mensen på feil sted er ikke populært. Særlig stiller immunforsvaret seg på bakbeina når endometrium bosetter seg i et ellers rolig og velfungerende nabolag. Kroppen vår har nemlig strenge regler for hva som skal skje hvor. Når disse endometrie-koloniene begynner å blø på et sted de ikke hører hjemme, blir det fort rabalder. De nye naboene skjønner ikke bæret når de plutselig får en uventet blodig dusj, så de tilkaller forståelig nok politiet, altså immuncellene våre. De kommer i en rasende fart for å rydde opp. Resultatet er at du får en betennelse i vevet rundt endometriose-kolonien. Og betennelser, de gjør vondt.

For de fleste vil smertene være vanskelige å skille fra kraftige, men normale mensen-smerter siden endometriosen som oftest ligger i nærheten av livmoren. Men noen vil også få vondt på rare steder. For eksempel kan man få smerter når man tisser hvis koloniene har bosatt seg i nærheten av urinveiene eller smerter når man bæsjer hvis koloniene liker seg på endetarmen.

Felles for alle disse smertene er at de ofte kommer et døgn eller to før menstruasjonen din og kan vare opptil flere dager etter menstruasjonen. En annen forskjell fra vanlige mensensmerter er at de ofte utvikles opptil flere år etter at du fikk mensen for første gang. Men det finnes tilfeller der endometriose-plagene begynner allerede i tenårene. Her er det noe variasjon.

De usynlige arrene

Over tid vil de månedlige betennelsene rundt koloniene kunne gi arr og sammenvoksninger inne i kroppen. Disse innvendige arrene kan lage ulike typer problemer, som kroniske smerter. Kroniske, dumpe smerter i underlivsområdet er et vanlig problem for kvinner med endometriose. Mange opplever også smerter ved samleie, og da først og fremst ved dyp penetrasjon.

Et annet problem er at mange kvinner med endometriose får problemer med å lage barn. Endometriose har skylda for en fjerdedel av tilfeller av ufrivillig barnløshet.(ii) Disse kvinnene kan få hjelp med kunstig befruktning og hormonbehandling. Hvorfor man får problemer med å lage barn vet man ikke helt. Arrdannelsen kan skade egglederne og eggstokkene, men det ser ut som om det er flere mekanismer enn dette som ligger bak.

Livet er urettferdig

Man vet heller ikke helt hvorfor man får endometriose. Det er til en viss grad arvelig, men mange andre faktorer ser ut til å spille inn. Så vidt man vet er det ikke noe man kan gjøre for å unngå endometriose. Det er rett og slett snakk om flaks eller uflaks. Noen besteforeldre liker Costa del Sol, mens andre trives i Oslomarka både sommer og vinter. På samme måte har noen av oss endometrium som helst vil migrere til eksotiske steder, uten at vi skjønner hvorfor.


En vanskelig diagnose

Problemet med endometriose er at man ikke sikkert kan finne ut om man har det eller ikke ved hjelp av enkle tester. Blodprøver, gynekologisk undersøkelse eller bildeundersøkelser forteller oss lite. Den eneste måten man kan bekrefte om man har endometriose er rett og slett ved å åpne magen og se inn. Det gjør man med en kikkhullsoperasjon. Gjennom små hull på magen titter man inn med kameraer. Som ved alle operasjoner er det mulige komplikasjoner, så en gjør ikke dette med mindre det er snakk om kraftige plager og når andre årsaker til disse plagene er utelukket. Dette betyr at mange kvinner blir gående lenge før de endelig får en diagnose.

Det en ofte vil gjøre i stedet er å prøve behandling mot endometriose og se om det fungerer eller ikke. Behandlingen man prøver først er enkel og ufarlig: P-piller uten pause og smertestillende som også demper betennelser. Ibux er et eksempel på et slikt medikament. Det er imidlertid viktig å ikke bruke Ibux og lignende smertestillende hvis man prøver å bli gravid. Ved å gå kontinuerlig på p-piller hindrer man endometriose-koloniene fra å blø og muligens kan det også gjøre at koloniene krymper over tid. Ibux virker mot smertene samtidig som den reduserer betennelsen. Dette vil ikke fjerne koloniene eller kurere sykdommen, men plagene kan bli mindre. Hvis dette ikke hjelper, finnes det en lang rekke mer avanserte måter å behandle endometriose på, som kirurgi. 

Men den triste sannheten er at det ikke finnes en god og effektiv behandling mot endometriose. Ennå. 


Fotnoter:

(i) Det er vanskelig å vite akkurat hvor mange som er rammet fordi mange ikke har symptomer og fordi diagnosen kun kan settes ved operasjon. Man antar at mellom 1-10 % av kvinner har tilstanden, kanskje flere hvis man tar med de som ikke har symptomer.

(ii) http://www.uptodate.com/contents/pathogenesis-and-treatment-of-infertility-in-women-with-endometriosis?source=see_link

Kilder:
Uptodate.com - Endometriosis: Pathogenesis, clinical features, and diagnosis
Williams Gynecology, Second Edition. 2012. Hoffman et al.
hits