februar 2016

Menstruasjonssyklus

Underlivet forklarer menstruasjonssyklus.

Av Ellen Støkken Dahl

For noen uker siden fikk vi et fint spørsmål på bloggen. "kan dere ikke forklare menstruasjonssyklus? Det er så vanskelig å forstå?" Enig. Menstruasjonssyklus er ganske vanskelig. Både å forstå og å forklare, men vi kan forklare det likevel! Still gjerne spørsmål i kommentarfeltet hvis dere trenger oppklaringer.

 

En syklus - tre steder på en gang

Det som gjør menstruasjonssyklus så vanskelig er at ingenting i kroppen skjer helt alene, og mange prosesser foregår flere steder på en gang. Kroppen vår er et avansert maskineri. Samspill er avgjørende og alt henger egentlig sammen. Menstruasjonssyklus foregår på tre ulike steder samtidig.

 

  1. Hjernen

 

På undersiden av hjernen sitter det en veldig liten kjertel. Denne skiller ut to viktige hormoner som er med på å styre menstruasjonssyklusen. De heter FSH og LH, og på ulike tidspunkter i menstruasjonssyklusen slippes det mye eller lite hormon ut i blodet. Kjertelen kalles hypofysen.

 

  1. Eggstokkene

 

Kvinner er født med alle eggene sine inne i to små poser inne i magen. Hun lager ikke flere egg i løpet av livet. Posene kalles eggstokker. Under ser du en tegning av eggstokkenes omtrentlige plassering i forhold til livmoren. 



I løpet av syklusen modnes ett (eller flere) egg, slik at det kan befruktes. Eggstokkene produserer også to viktige hormoner, kjønnshormonene våre. De heter østrogen og progesteron.

 

  1. Livmoren

 

Den innerste veggen i livmoren, kalt endometriet, er det som blir til menstruasjonen din. Denne veggen skifter mellom å blø ut som menstruasjon og å bygge seg gradvis opp igjen. Vi har skrevet en egen liten sak om endometriet og hva mensen er her. Under ser du en tegning av endometriet:



 

En sykus - to faser

Menstruasjonssyklusen kan tegnes som en tidslinje. Siden det er en syklus, altså noe som gjentar seg, synes jeg det er fint å forme tidslinjen som en sirkel. På toppen av sirkelen er dag 0, det er da menstruasjonssyklusen starter. Vi regner med en syklus på 28 dager her. Ikke fordi alle sykluser er 28 dager - det varierer fra kvinne til kvinne og fra gang til gang. Det er bare så lett å operere med 28, for da kan vi dele det så fint opp i fire uker. I tillegg er det vanlig med hormonprevensjon som etterligner en syklus på 28 dager, noe som gjør at mange er vant til å forholde seg til akkurat det tallet.  


Vi deler sirkelen i to, sånn som du ser over. Det er fordi syklusen har to faser. Vi begynner med å skrive litt om den første fasen, markert med 1. I dette eksempelet varer den første fasen fra dag 0 til dag 14.

 

Fase 1 - Menstruasjon og forberedelser

Den første fasen kalles follikkelfasen. På dag null i syklus og toppen av sirkelen starter menstruasjonen din. Sånn er det alltid, uansett hvor lang eller kort syklus du har. Hvor lenge mensen varer varierer, men la oss si at det er 7 dager i dette tilfellet. Vi tegner den første uka rød.

I follikkelfasen produserer hypofysen i hjernen hormonet FSH. FSH står for follikkelstimulerende hormon, og er ansvarlig for å aktivere eggstokkene. I eggstokkene ligger eggene inne i noe som heter follikler. Disse folliklene begynner å vokse med egget inni. Vi sier at egget modnes. Det gjør seg klar til å kunne bli befruktet hvis det kommer noen sædceller inn i livmoren til rett tid. Hva som er rett tid kommer vi tilbake til i et senere innlegg. Eggstokken selv produserer mest østrogen i denne første fasen. Østrogen gjør så endometriet inne i livmoren begynner å vokse igjen. Endometriet har jo nettopp blødd ut, og det kan virke litt rart å bygge nytt med en gang, men det er rett og slett sånn at livmoren er en stabeis som aldri gir opp. Det kom ikke noe egg sist, men kanskje det gjør det denne gangen?

Follikkelfasen dreier seg altså om å bygge opp og gjøre seg klar. Nytt endometrie vokser og vokser. Det er inne i endometriet at det eventuelt befruktet egg skal bo og få næring. Samtidig modnes egget i en av eggstokkene. Livmoren gjør seg klar, egget gjør seg klart. Blir det graviditet? Det får vi vite i neste fase.

 

Fase 2 -  Eggløsning og standhaftig endometrium

Den andre fasen  begynner med en skikkelig rush av hormonet LH som står for luteiniserende hormon. Dette hormonet, som kommer fra hypofysen i hjernen, påvirker eggstokkene og kjører i gang eggløsningen.


Nå er vi altså på bunnen av sirkelen (dag 14) og går inn i fase 2, som i dette eksempelet varer fra dag 14 til dag 28. Når fase 2 er over er vi tilbake på toppen av syklusen og en ny dag 0.

Under eggløsningen skyter egget ut av både follikkelen og eggstokken, og blir fanget opp av egglederne. I løpet av det neste døgnet skal egget bevege seg gjennom egglederen og ut i livmoren. Det blir befruktet hvis det er noen sædceller der og venter på det. Hvis ikke går det til grunne og forsvinner ut av kroppen sammen med mensen når en ny syklus er på gang. 

I fase 2 er det hormonet progesteron som er sjefen. Progesteron kommer fra eggstokkene, og er ansvarlig for å holde endometriet fast. Nå har endometriet vokst og vokst, og da hadde det vært dumt om det blødde ut igjen med det samme. Det er lurt å spare på det i noen dager i tilfelle det kommer et befruktet egg. Progesteron gjør så endometriet holder seg i ro så et eventuelt befruktet egg kan få komme og feste seg.

Hvis egget blir befruktet vil menstruasjonssyklusen fryse i denne fasen. Progesteronet vil fortsette å holde på endometriet så egget har et sted å bo. Hvis det ikke blir noen befruktning vil eggstokkene til slutt slutte å produsere progesteron. Når vi nærmer oss slutten på syklusen blir det derfor vanskeligere og vanskeligere å holde på endometriet. Progesteron er også ansvarlig for å hindre livmoren i å trekke seg sammen. Uten progesteronet blir det sammentrekninger likevel, og du kjenner det som menssmerter. Du kan med andre ord kjenne på magen når syklusen går mot slutten og mensen er på vei.

 

En gang til!

Når du begynner å blø er en ny syklus allerede i gang. Vi er tilbake på dag 0 og i menstruasjonssyklusens første fase. Snart skal kroppen prøve en gang til. Blir det graviditet? I de fleste tilfeller blir det ikke det, men vi får se. 

 



 

Var dette litt vanskelig? Eller kanskje litt enkelt? Det finnes masser av detaljer som kan tas med for de spesielt interesserte. En mer detaljert tekst blir uansett å finne i boka vår som kommer i januar 2017. Det går også fint å forklare menstruasjonssyklus enda enklere. Si i fra, og still gjerne spørsmål til teksten i kommentarfeltet.

I et senere innlegg skal vi komme tilbake til menstruasjonssyklus, eggløsning og graviditet. Når i menstruasjonssyklus kan man egentlig bli gravid av å ha sex? Er eggløsning alltid til samme tid? Stay tuned, så får dere svar. 

Vi synes også det er supert med flere ønsker til tekst. Hva vil dere lese om? Vi vil også ha ønsker til tema vi kan ta med i boka.

 

Her finner du flere saker om mensen. 

 

Testosteron - kilden til evig ungdom?

Vi skal alle dø en gang. Men før den dagen innhenter oss ønsker de fleste å holde seg så unge som mulig i kropp og sjel. Problemet er at kroppen ikke lystrer. Når menn blir eldre følger et uunngåelig kroppslig forfall. Musklene visner og ereksjonene like så. Selv om du føler deg som en viril ung hingst, er det en annen sannhet som møter deg i speilet.

Av Nina D. Brochmann

 

Har testosteron-mangel skylda?

Samtidig med kroppens forfall skjer det en gradvis reduksjon av testosteron-nivåene til menn. Om det er en sammenheng eller bare to sammenfallende hendelser vet man ikke. Allikevel har drømmen om en pille for evig ungdom blitt skapt. Forskere har spurt seg om løsningen på aldrende menns problemer rett og slett er testosteron-tilskudd.

Noen klare svar på det spørsmålet har man ikke hatt, men det har ikke stoppet menn verden rundt fra å hive seg på rullatoren og hamstre testosteron-piller på helsekosten. Andre har overtalt legen sin til å hjelpe, med testosteron-gel og plaster. Drømmen om bulende biceps og nye krefter i senga har overskygget de fleste bekymringer om bivirkninger og kreftrisiko.



På jakt etter ny kunnskap

I takt med at testosteron har blitt en multimilliard-industri, har behovet for mer kunnskap blitt tydelig for det medisinske miljøet. I dag kom den første artikkelen fra en stor kvalitetsstudie finansiert av det amerikanske National Institute of Health. Artikkelen er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet New England Journal of Medicine. Håpet er at vi endelig skal få svar på hvorvidt testosteron er en mulig løsning, og hvilke konsekvenser bruken av testosteron eventuelt vil ha for kreftrisiko og hjertekarsykdom.

Kun menn eldre enn 65 år med lave testosteronnivåer ble inkludert i studien. I ett år fikk halvparten testosteron-gelé og halvparten placebo-gel­é. Mennene som fikk testosteron fikk doser som fikk dem tilbake til normale testosteronnivåer for menn mellom 19 og 40 år. Effektene man så etter var bedring i seksualfunksjon, fysisk styrke og vitalitet.

Se video om studien her.

Skuffende resultater

Dessverre var ikke funnene overveldende positive. Men det var visse effekter.

Seksualfunksjonen ble noe bedre for mennene som fikk testosteron. De hadde noe økt seksuell aktivitet, økt sexlyst og ereksjonsevne.  Men effekten var ikke i nærheten av den man har sett med Viagra. I tillegg så det ut til at bedringen avtok etter at man hadde tatt testosteron en stund.

Når det kom til fysiske tester var resultatene små. 20,5 % av mennene på testosteron presterte bedre ved fysiske tester, sammenlignet med 12,6 % hos de uten. 

Mennene følte seg ikke mer vitale på testosteron enn med placebo. De var akkurat like slappe som før. Imidlertid så man at mennene på testosteron hadde noe bedre humør og bittelitt mindre depressive symptomer.

 

Usikre bivirkninger, ennå

Bivirkninger skal undersøkes nærmere i kommende studier, men så langt så det ikke ut til å være noen akutte, alvorlige bivirkninger. Om langvarig bruk av testosteron derimot øker risikoen for prostatakreft og hjertekarsykdom, som det er mistanke om, kan man først si noe om etter mer langvarige studier. Disse er på vei, så vi får vente i spenning. 

 

Ikke en mirakelpille allikevel

Konklusjonen blir så langt at testosteron ikke ser ut til å være den mirakelpillen man har håpet på. Men det kan ha en viss effekt for aldrende menn med lave testosteron-nivåer. For resten av dere menn der ute er det bare å fortsette å trene, spise Viagra og ta tranen din.

 

Fotokredit:  Street Photography Addict viaFoter.com / CC BY

 

Underlivet blir bok

Rundt nyttår fortalte vi at vi hadde en spennende nyhet som vi gledet oss til å fortelle dere om. Du har kanskje lagt merke til at vi har hatt mange gjesteskribenter den siste tiden og at innleggene fra oss har vært litt sjeldnere?

 

Det er fordi vi er travelt opptatt med å gjøre Underlivet til bok! Det synes vi er fantastisk gøy!

 
 

Etter all oppmerksomheten rundt bloggen i fjor ble vi kontaktet av Aschehoug som lurte på om vi var interesserte i å skrive en bok om kvinners underliv og seksuell helse. Og det var vi selvfølgelig! Vi vil jo at alle damer skal bli bedre kjent med underlivet sitt. Det er tross alt en av de fineste kroppsdelene vi har.

 

Norske jenter (og gutter) får alt for dårlig seksualundervisning i skolen. Dette gjør at kvinner langt opp i tjueårene fortsatt er usikre på hvordan underlivet deres fungerer. Det er utrolig med tanke på hvor stor innvirkning underlivet har på kvinners gleder og sorger. Underlivet gir opphav til noe av det beste som finnes i verden - sex og babyer, men kan også representere mye som er trist og vondt, som mensensmerter, spontanaborter og overgrep. Å kjenne sitt eget underliv er nøkkelen til å ta gode valg for helsa. Enten det handler om å skjønne når det er noe galt, velge riktig prevensjonsmiddel eller ta selvstendige seksuelle valg.

 

1.oktober satte vi i gang med å skrive og før helgen leverte vi førsteutkast til tredje del av boka. Nå er det bare én del som gjenstår, før vi begynner med endeløse runder med redigering og kvalitetssikring av informasjonen. For du skal være trygg på at informasjonen du får i boka vår er basert på den beste kunnskapen som er der ute.

 

Men slapp av, det blir ingen lærebok! Formen og stilen vil bli akkurat som på bloggen: Lettlest og forståelig, uten å gå rundt grøten. Du kommer til å lære masse nytt (ja, det lover vi), enten du er 17 år og jomfru eller en erfaren 30-åring.

 

 

På fredag var vi på vårt andre redigeringsmøte hos Nazneen, redaktøren vår.

Hun bruker rød blyant flittig og passer på at vi ikke roter oss bort i uforståelig medisinsk preik.


Om litt under ett år, i januar 2017, kommer boka i bokhandlene. Da håper vi dere har lyst til å lese enda mer om det forunderlige livet i underlivet.

 

Vi gleder oss i hvert fall masse til å dele den med dere!

 

Hilsen Ellen og Nina

 

P.S. Hvis det er noe du virkelig har lyst til å lese om i boka er vi takknemlige for innspill i kommentarfeltet! Og har du noen morsomme tittel-forslag tar vi gjerne de også?

hits