Kreft

Lommetennis kan redde liv!

At kvinner skal undersøke brystene sine for kuler vet de fleste kvinner, men visste du at det samme gjelder menns testikler? Litt enkel lommetennis kan avsløre den vanligste kreftformen blant unge menn.

Av Nina D. Brochmann

 

I 2015 fikk 291 norske menn diagnostisert testikkelkreft. De fleste av dem er unge menn i sin beste alder. Testikkelkreft rammer nemlig hovedsaklig menn mellom 20 og 40 år. Gjennomsnittsalderen for den vanligste formen for testikkelkreft er 28 år. Ikke en alder der du ønsker å miste ballene dine, med andre ord.

De aller fleste oppdager at de har testikkelkreft ved at de kjenner en kul i testikkelen, men ellers føler seg i fin form. Andre kan oppleve at den ene testikkelen føles tung, at det stikker og er ømt  eller at den endrer størrelse eller konsistens. Enkelte kan også oppleve at brystene vokser og er ømme. Sykdommen har generelt lite symptomer før den eventuelt sprer seg. Da kan det oppstå uforklarlige ryggsmerter eller kronisk hoste uten at du egentlig er forkjølet.

 

Tid for lommetennis!

Foto: Shutterstock

Å undersøke ballene sine med jevne mellomrom er med andre ord den eneste måten å oppdage testikkelkreft på. NRK har laget en nydelig video der de forklarer hvordan man går frem for å undersøke testiklene på en god måte. Den anbefaler vi på det sterkeste at alle unge menn tar en titt på.

VIDEO

Et godt tips er å gjøre det i dusjen når pungen er god og varm og ballene henger avslappet ned fra kroppen. Da er det mye lettere å kjenne testiklene godt.   Rull testiklene rundt mellom fingertuppene slik at du får kjent godt på alle sidene av testikkelen. Den skal være fast og glatt i overflaten, men ikke steinhard. 

Hvis du skulle oppdage en kul eller merke at det har skjedd noen endringer i testiklene dine, er det bare en ting å gjøre: Ta en tur til legen for en sjekk! Som oftest er det ikke noe farlig (de fleste kuler er godartede), men det er bedre å være på den sikre siden. En tredje kul i pungen skal alltid undersøkes.                                                                                                                                                                              

 

Er noen kuler normale?

Nå er det sikkert en del av dere som løper en tur på jobbtoalettet eller sniker en hånd ned i lomma for å spille litt tennis. Enkelte som ikke har kjent så nøye etter før kan bli bekymret av noe som er helt normalt, nemlig bitestikkelen eller epididymis. Øverst på hver ballestein ligger bitestikkelen, en ruglete liten klump som består av et flere meter langt rørsystem som lagrer og modner sædcellene dine. Hvis du kjenner etter så finner du denne klumpen på begge testiklene. Dette er ikke noe du trenger å kontakte lege for, altså. Kreft er ikke småruglete og mykt, kreft er hardt.

 

Som du allerede har skjønt, så er testikkelkreft overhodet ikke VANLIG. Tre hundre mennesker i året er et lite tall og man skal ikke gå rundt å bekymre seg for kreft. Men lommetennis er enkelt og kanskje til og med litt gøy, så hvorfor ikke? Et nytt år er som kjent tiden for nye målsetninger.

Vi foreslår at du bruker dagen på å bli litt bedre kjent med testiklene dine! Det er en god investering.

Derfor bør datteren din ta HPV-vaksinen

Pasienter med kreft gjør alltid et sterkt inntrykk. Men det er en form for kreft som føles ekstra meningsløs, og det er kreft i livmorhalsen, vulva og vagina. Hvorfor? Fordi de i dag effektivt kan forebygges med en vaksine.

Av Nina D. Brochmann

De siste ukene på medisinstudiet har jeg fått følge gynekologene på Ahus i deres arbeid. Inntrykkene derfra gjør at jeg i dag skriver dette blogginnlegget. Etter å ha sett med egne øyne de ødeleggelsene underlivskreft forårsaker hos kvinner, føles det viktigere enn noen gang å formidle hvor betydningsfull HPV-vaksinen er. Jeg får nesten lyst til å invitere foreldrene til uvaksinerte jentene til en dag på operasjonsstuen for å se med egne øyne hva valget deres kan bety for døtrene, en dag i fremtiden.

Dessverre er ikke det mulig. Men kanskje litt informasjon kan overbevise om at vaksinen er et av de enkleste og mest omsorgsfulle valgene man kan ta for sine barn.



 

Gratis vaksine til alle 7.klassinger

HPV-vaksinen er i dag en del av barnevaksinasjonsprogrammet og tilbys alle jenter i 7.klasse. Regjeringen bestemte nylig at også alle kvinner født mellom 1991 og 1996 skal få tilbud om gratis vaksine i tiden fremover. Folkehelseinstituttet har videre anbefalt at gutter burde få tilbud om vaksinen, da den beskytter mot kreft i penis, anus og halsregionen.

Det beste er å vaksinere seg før man debuterer seksuelt, men det er foreløpig også vist effekt av vaksinen for jenter opp til 26 år. Med andre ord er det ingen ting i veien for å vaksinere seg senere dersom man ikke fikk sjansen tidligere. Det kan faktisk være ganske lurt.

Slik fungerer HPV-vaksinen.

Dessverre ser man at en av fire velger ikke å vaksinere døtrene sine mot HPV-virus(1). Det er fryktelig leit. Vaksinen er svært effektiv i å forhindre utvikling av kreft og, ikke minst, den er trygg. I tillegg er man beskyttet mot kjønnsvorter, et vanlig problem som forårsaker mye skam og usikkerhet.   

Slik forårsaker HPV-viruset kreft.

Frykt for bivirkninger

Vi vet ikke hvorfor folk velger ikke å vaksinere seg mot HPV, men frykt for bivirkninger virker å være utbredt. I Danmark har det vært mye oppmerksomhet rundt mulige bivirkninger i media, noe som har ført til en drastisk reduksjon i andelen vaksinerte jenter (2). Norske medier har også hatt flere skremselsoppslag om vaksinen den siste tiden. Det er det liten grunn til.

I Norge er det gitt nesten 500,000 doser av vaksinen til 160,000 jenter. Blant disse er det rapportert om 645 tilfeller av mulige bivirkninger, hvorav 92 % av disse betegnes som lite alvorlige. Det er rett og slett snakk om forbigående plager som hevelse og ømhet rundt stikkstedet, feber, kvalme og diaré.

Av de få alvorlige bivirkningsmeldingene man har mottatt siden 2009 (52 totalt) finner man ti tilfeller av kronisk utmattelsessyndrom/ME og fem tilfeller av Posturalt ortostatisk tachykardi syndrom (POTS). POTS er en tilstand der man får høy puls når man reiser seg, ustabilt blodtrykk, tretthet og besvimelser. Legemiddelverket opplyser om at dette ikke er høyere enn man ville forvente i denne aldersgruppen, uavhengig av vaksine eller ei. (3) Man tror med andre ord ikke at det er vaksinen som har gitt disse problemene.

Ny sikkerhetsgjennomgang frikjenner HPV-vaksinen

Men man tar alltid slike meldinger om mistenkte, alvorlige bivirkninger veldig seriøst. Etter at det ble rapportert om mange tilfeller av blant annet POTS i Danmark etter vaksinering, besluttet Det Europeiske Legemiddelverket (EMA) å gjennomføre en grundig sikkerhetsgjennomgang.

Resultatet av granskningen kom i november 2015. De konkluderte med at det ikke var noen data som tydet på en årsakssammenheng mellom HPV-vaksinen og syndromene POTS og CRPS (complex regional pain syndrome).(4) Dette er sjeldne tilstander, men forekomsten er ikke høyere blant vaksinerte jenter enn i resten av befolkningen. Det er heller ikke funnet noen sammenheng mellom vaksinen og kronisk utmattelsessyndrom/ME.

Så langt er over 80 millioner kvinner verden rundt vaksinert mot HPV og det er ikke avdekket noen alvorlige sikkerhetsproblemer med vaksinene. Imidlertid vil det alltid være en mulighet for bivirkninger av legemidler og vaksiner. Men dette er i det store og hele milde og forbigående plager.

Kreft i underlivet er alt annet enn det.

 

FAKTA:

  • Vaksinen mot humant papillomvirus (HPV) beskytter mot de typene av HPV (type 16 og 18) som er årsaken til utvikling av ca. 70 % av livmorhalskrefttilfellene.
  • HPV-virus er også årsak til kreft i vulva, vagina, anus, penis og halsregionen.
  • Vaksinen Gardasil som benyttes i Norge beskytter i tillegg mot kjønnsvorter forårsaket av type 6 og 11.
  • Vaksinen ble i løpet av skoleåret 2009/2010 innført som en del av barnevaksinasjonsprogrammet for jenter på 7. klassetrinn. Vaksinen gis i tre doser i løpet av 6‐12 måneder.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilder:

  1. Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsdekning i prosent (fullvaksinerte) per 31.12.2014 16-åringer (f. 1998)
  2. Tall om vaksinasjonsdekning fra Statens Serum Institut, Danmark.
  3. Meldte mistenkte bivirkninger av HPV‐vaksine (Gardasil) ? oppdaterte bivirkningstall per 31. desember 2015. Statens Legemiddelverk
  4. EMA rapport nov 2015.  

En vaksine mot kreft

Kreft i underlivet kan forebygges med en trygg og effektiv vaksine. Og det er ikke bare 12-åringer som kan ha nytte av vaksinen. 

Av Nina D. Brochmann

 

Temauken om livmorhalskreft har nådd sin ende. Til nå har vi fortalt om det seksuelt overførbare viruset HPV som forårsaker livmorhalskreft, om hvordan du kan oppdage celleforandringer eller forstadier til kreft ved å ta en celleprøve, og om hvordan vi behandler forandringer i livmorhalsen slik at kreftutvikling hindres i startgropa.

Men tenk om vi kunne forhindre smitte med det kreftfremkallende viruset i utgangspunktet? Det er faktisk fullt mulig. For få år siden hadde det vært regnet som science fiction, men i dag finnes det faktisk en vaksine mot kreft.

Vi avslutter temauken med en av medisinens mirakler, HPV-vaksinen.

 

En vaksine mot kreft 

Som vi tidligere har forklart finnes det over hundre ulike typer Humant papilloma virus (HPV) og kun noen av dem er kreftfremkallende. Så langt er enkelte HPV-typer vist å forårsake livmorhalskreft, men mye tyder på at HPV-infeksjon er en viktig årsak til kreft i vulva, vagina, anus, penis og munn/hals også.

HPV-vaksinen Gardasil, som blir mest brukt i Norge, beskytter mot de farligste typene av HPV, nummer 16 og 18. Disse høyrisikovirusene forårsaker til sammen 70 % av livmorhalskreft. Ved å ta vaksinen mot disse virusene kan man forhindre infeksjon og dermed forebygge celleforandringer og kreft i livmorhalsen. I tillegg beskytter vaksinen mot HPV 6 og 11 som gir kjønnsvorter. Det er ingen sammenheng mellom kjønnsvorter og underlivskreft, men det er greit å slippe allikevel.

Uten vaksinering vil 10 % av den norske befolkning vil få kjønnsvorter og 1 % av kvinner få livmorhalskreft i løpet av livet.  

Siden 2009 har HPV-vaksinen vært en del av barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Det vil si at alle jenter får tilbud om gratis vaksinasjon i 7.klasse, når de er 11-12 år gamle. Vaksinen gis i tre doser over en ettårsperiode.

 

Hvorfor bør du ta vaksinen?

Forskning har vist at vaksinen forebygger alvorlige celleforandringer og dermed også livmorhalskreft

Risikoen for kreft i anus, vagina, vulva, hals/munn minsker også

Vaksinen er dokumentert trygg


En vaksine er ikke en medisin, men forhindrer at viruset ved fremtidig smitte klarer å slå seg ned i kroppen og gjøre deg syk. Vaksinen stimulerer immunforsvaret til å kjenne igjen viruset og legge en slagplan for hvordan det skal knuse viruset, kjapt og effektivt, hvis det skulle dukke opp. Hvis du allerede har en pågående HPV-infeksjon med type 16 eller 18 hjelper altså ikke vaksinen like godt. Det er grunnen til at man gir vaksinen til unge jenter, fordi man ønsker å beskytte dem før de debuterer seksuelt og kanskje har blir smittet med virusene. 

Vaksinen er imidlertid godkjent for jenter og gutter mellom 9 og 26 år, og det er vist effekt av vaksinen opp til 45årsalder.  Det er to grunner til det. For det første er bare et fåtall av oss smittet av både HPV type 16 og 18. Hvis man ennå ikke er smittet av disse typene, vil vaksinen fortsatt ha forebyggende effekt. For det andre går de fleste HPV-infeksjoner over av seg selv. Dessverre er det vist seg å være dårlig naturlig immunisering mot HPV, så man kan potensielt bli re-smittet med viruset av en senere seksualpartner. En HPV-vaksine kan bidra til å beskytte mot slik re-smitte.

Gutter er ennå ikke inkludert i vaksinasjonsprogrammet, men det vurderes fortløpende. Effekten på kjønnsvorter og HPV-assosiert kreft i penis, anus og hals/munn vil være like god hos menn som hos kvinner. Noen har kanskje fått med seg at det har vært en økning i hals- og munnkreft hos menn. Man lurer på om dette kan være på grunn av at oralsex (slikking og suging) har blitt mer vanlig, slik at menn smittes av HPV via munnen. En vaksine kan forhindre infeksjon og kreftutvikling også her. Særlig homofile gutter vil ha nytte av vaksinen da de ikke beskyttes indirekte via jentenes vaksinering, ofte kalt flokkimmunitet.

Gutter og eldre jenter som ønsker å ta vaksinen må dessverre betale for den selv.


Skal man gidde å betale av egen lomme?

For hver seksualpartner du har er risikoen for HPV-smitte omtrent 10 %. Selv om du allerede har blitt smittet med en eller flere typer HPV, så er det godt mulig at du ikke har blitt smittet av HPV 16 eller 18. Ved å ta vaksinen beskytter du deg mot fremtidig smitte fra nye seksualpartnere. Som nevnt har studier vist effekt av vaksinen opp til 45 års alder. 

Men siden man må betale for dette av egen lomme, må man veie kostnadene opp mot det man anser som sin egen smitterisiko. Det vil, enkelt sagt, bety:

  • Hvor mange seksualpartnere du har hatt: Jo færre tidligere partnere, jo større sannsynlig effekt av vaksinen
  • Hvor mange sexpartnere du kommer til å ha fremover: Jo flere, jo større potensiell smitterisiko og nytte av vaksinen

 

En ny-singel 25-åring kan med andre ord ha god nytte av en vaksine, mens en gift småbarnsmor på 28 år kan bruke pengene sine på kafé-besøk i stedet. 


Vaksinen er trygg og effektiv

Så langt er over 180 millioner doser med Gardasil gitt i vaksinasjonsprogrammer verden over. Både før et nytt legemiddel godkjennes og etter det er innført på markedet er det svært strenge krav til dokumentering av bivirkninger. Det er ikke funnet tegn på alvorlige bivirkninger ved Gardasil, selv om det kan virke sånn ved et raskt Google-søk. Vaksinen har vært i bruk i over ti år, så langsiktige, sjeldne bivirkninger ville etter all sannsynlighet ha blitt oppdaget til nå.

De fleste bivirkningene av vaksinen er milde og kortvarige, og debuterer innen 1-2 døgn av vaksinasjonen. Det desidert vanligste er lokalreaksjoner som smerter, rødhet og hevelse på stikkstedet, mens noen kan oppleve blant annet lett feber, hodepine, kvalme, svimmelhet eller besvimelse. Noen svært få alvorlige, allergiske reaksjoner er rapportert, da særlig hos gjærallergikere.

Her finner du Legemiddelverkets oversikt over bivirkninger rapportert i Norge. 

 

FAKTA:

·      Livmorhalskreft forårsakes av Humant Papillomavirus (HPV).

·      En celleprøve kan avdekke celleforandringer, som kan være forstadiet til livmorhalskreft

·      Utvikling av livmorhalskreft fra lette celleforandringer tar vanligvis 10-15 år

·      I Norge utvikler 1 % av alle kvinner livmorhalskreft i løpet av livet

 
 

Har jeg fått livmorhalskreft?

"Det er funnet alvorlige celleforandringer i livmorhalsen," står det i brevet fra legen. Men hva betyr det? Og hva er veien videre?

Av Nina D. Brochmann

Foto: Colorbox

En gjenganger blant kvinner vi møter er at de føler frustrasjon og engstelse over manglende informasjon fra legen i prosessen rundt celleforandringer i livmorhalsen. De fleste unge kvinner som får påvist celleforandringer føler seg helt friske og har aldri tenkt tanken om at de kan få kreft. Derfor kan brevet oppleves som et langt større sjokk en det helsepersonell forstår. 

Forhåpentligvis vil mye av usikkerheten og frykten roe seg når du har lest denne artikkelen.

Tidligere i tema-uken skrev vi om den lange ferden fra sex til kreft: Om hvordan en HPV-infeksjon i underlivet kan føre til celleforandringer og til slutt kreft i livmorhalsen.  Vi fortalte også om hvordan du kan forhindre livmorhalskreft ved å ta celleprøver fra underlivet hvert tredje år fra du er 25 år

 

I dag skal vi gå litt nærmere inn på stadiene i celleforandringer og hvordan du skal forholde deg til det ekle brevet fra legen.

 

Celleforandringer betyr ikke at du har kreft

Mange blir redde for at de har kreft og skal dø hvis de får beskjed om at det er oppdaget celleforandringer. Til dere vil vi understreke at det er veldig vanlig blant unge, seksuelt aktive kvinner å ha lette celleforandringer i livmorhalsen. Dette er grunnen til at man ikke sjekker kvinner under 25 år i Norge ? utrolig mange ville blitt unødvendig bekymret og kanskje overbehandlet, uten at vi hadde blitt noe flinkere til å fange opp nye krefttilfeller. 

For de aller, aller fleste vil celleforandringer i livmorhalsen forsvinne helt av seg selv, uten noen form for behandling. Celleforandringene er ofte forårsaket av et virus kalt HPV, og i likhet med forkjølelser pleier det å gå over. Kroppens eget immunforsvar er nemlig fantastisk til å rydde opp på egenhånd! Dette vet legen din og det forklarer hvorfor legen din kanskje ikke virker særlig bekymret, mens alt du klarer å tenke på er KREFT.

For å berolige ytterligere: 25 000 norske kvinner får påvist unormale celler ved celleprøve hvert eneste år og av disse er det kun 3000 som ender opp med å trenge behandling for alvorlige forstadier til kreft. Enda færre, omtrent 300, utvikler kreft.

 

Men over til brevet fra legen din. 

 

Grader av celleforandring

Hva har skjedd siden du tok celleprøven? Cellene som ble børstet av fra livmorhalsen din er sendt til et laboratorium. Der har en lege farget og sett på cellene under et mikroskop. Legen leter etter celler som ser unormale ut. Avhengig av hvor rare cellene ser ut og hvor mange det er av dem, graderer man forandringene fra lette/milde/lavgradige til moderate til alvorlige/høygradige celleforandringer.  Selv alvorlige celleforandringer kan forsvinne av seg selv, men det er allikevel viktig å kontrollere dem. I tillegg til å titte på cellene, har laboratoriet tatt en HPV-test. Hvor på skalaen man ligger, i kombinasjon med smitte-status for HPV, bestemmer hva som skjer videre:

Celleprøven viser lavgradige eller lette celleforandringer: Det holder å komme til en kontrollprøve et halvt til ett år senere hos fastlegen. Da har som oftest de unormale cellene reparert seg selv etter virusangrepet eller blitt drept av immunforsvaret ditt. Hvis celleforandringene har gått tilbake, er du akkurat like frisk som du var før og det er 3 år til neste gang du trenger å ta en celleprøve. Hvis du fortsatt har celleforandringer ved kontrollprøven vil du sendes til gynekolog for nærmere undersøkelser, slik som beskrevet nedenfor.   

foto: Creative Commons

Celleprøven viser høygradige eller alvorlige celleforandringer: Fastlegen vil henvise deg til en gynekolog som vil gjøre to ting. Først vil hun, mens du ligger i gynekologstolen, titte på livmorhalsen med en spesialkikkert. Denne undersøkelsen kalles kolposkopi og gjøres for å se etter synlige endringer i slimhinnen. Deretter vil gynekologen ta en vevsprøve (biopsi) fra livmorhalsen, som så skal undersøkes under mikroskop. Ved celleprøven kostet man bare av noen celler, men ved biopsi fjerner man en liten hudbit for å undersøke hvor langt ned i slimhinnen de unormale cellene vokser.

TIPS! Du får lokalbedøvelse av livmorhalsen, men det vil gjøre vondt etter biopsien. Det kan derfor være greit å ta en Ibux i forkant av undersøkelsen. I tillegg er det vanlig å blø litt etter undersøkelsen, så de fleste må bruke bind (ikke tampong!) resten av dagen.

Igjen deler man i stadier av forandringer, fra lette (CIN 1) til alvorlige (CIN 3). Ingen av dem er kreft - det er først når de syke cellene har kommet seg helt gjennom slimhinnen at det er snakk om livmorhalskreft.

 

  • Hvis kolposkopien og biopsien er helt normale eller kun viser lette forandringer (CIN 1), skal du slappe av. Du vil måtte ta en ny celleprøve og HPV-test hos fastlegen innen et halvt år for å kontrollere at det står bra til. 
  • Hvis noen av undersøkelsene bekrefter at det er snakk om moderate til alvorlige forstadier til kreft (CIN 2-3), blir man innkalt til sykehuset for en liten operasjon. Dette inngrepet kalles konisering. Ytre del av livmorhalsen fjernes, ofte med laser. De aller fleste vil da være helt kurert. For å være helt sikker kontrollerer man at alt er fint med en ny celleprøve og HPV-test hos fastlegen 6 måneder etter operasjonen.

 

Når celleforandringer har blitt borte av seg selv eller fjernet med konisering skal man ikke bekymre seg noe videre for livmorhalskreft. Akkurat som i stigespillet har du rykket tilbake til start!

Allikevel er det viktig å huske at du kan bli smittet på nytt med HPV, så det kan være lurt å ta HPV-vaksinen. Du bør også fortsette å gå til screening med celleprøve hvert tredje år. Men alt i alt skal du fokusere på å senke skuldrene! 


Neste innlegg i tema-uka om livmorhalskreft handler om HPV-vaksinen - den er ikke bare nyttig for 12-åringer! 

 

Slik unngår du kreft i underlivet

Kreft i livmorhalsen er unik fordi den effektivt kan forebygges. Likevel rammes flere unge kvinner nå enn noen gang før. Løsningen? En enkel celleprøve.

 

Av Nina D. Brochmann

 

Fyller du 25 år snart? Da skal du ha fått en invitasjon fra Kreftregisteret til å ta en celleprøve av livmorhalsen. Hvis det er én innbydelse du bør takke ja til, så er det denne.

Kvinner som regelmessig tar celleprøve av livmorhalsen, reduserer sjansen for å utvikle livmorhalskreft i løpet av livet med 80 %. Det vil vi kalle en utrolig billig livsforsikring!

På tross av dette velger nesten halvparten av norske kvinner mellom 25-34 år å kaste brevet i søpla. Ingrid Stenstadvold Ross, leder for forebyggende avdeling i Kreftforeningen, er bekymret.

- Vi har sett en nedgang i screeningdeltakelse fra 71 % til 57 % for aldersgruppen 25-34 år. Det er de unge som lar være å sjekke seg, selv om de er mer utsatt enn før.

 

Økning i livmorhalskreft blant unge kvinner

Det gir negative konsekvenser. Aldri før har flere unge kvinner fått livmorhalskreft i Norge. Blant kvinner under 40 år har man de siste årene sett en 30 % økning i antall krefttilfeller, ifølge Kreftregisteret. 

Årsakene er at færre møter opp til undersøkelse av livmorhalsen sin, samt at flere unge kvinner er smittet av HPV-viruset som forårsaker kreften.

Her kan du lese mer om HPV-virus og hvordan man utvikler livmorhalskreft. 


En enkel prøve som redder liv

Celleprøven er altså den enkle løsningen for å forebygge livmorhalskreft. I Norge blir man innkalt til et screening-program fra det året man fyller 25 år. Deretter anbefales man å ta en ny celleprøve hvert 3.år frem til man fyller 69 år. Man vil få en påminnelse om å bestille ny celleprøve dersom det går mer enn tre år siden du sist tok prøven.

For å ta selve celleprøven må man bestille time hos fastlegen selv. Dette kan du gjøre selv om du ikke har mottatt invitasjon ennå. Det er også mulig å ta prøven hos gynekolog, hvis du heller ønsker det. Da må du som oftest ha en henvisning fra fastlegen. `

Du skal ikke ta celleprøven hvis du har mensen. Videre skal du helst ikke ha vaginalt samleie de siste to dagene før testen. 

Hos legen vil du måtte ha en gynekologisk undersøkelse som tar et par minutter. Legen åpner skjeden med en slags trakt, titter på livmorhalsen din og tar en prøve med en liten kost. Ved å gni kosten lett mot livmorhalsen vil det løsne noen celler som så kan undersøkes under et mikroskop på laboratoriet.

Hvis cellene fra livmorhalsen viser forandringer, vil du få beskjed fra legen innen noen uker. Hvis alt er normalt, får du som oftest ingen beskjed.

 

Hva skjer videre ved eventuelle celleforandringer? Jo, det skriver vi mer om i neste innlegg i tema-uka.

 

En enkel prøve kan redde liv - sjekk livmorhalsen din!

  

        FAKTA: 

·      Livmorhalskreft forårsakes av Humant Papillomavirus (HPV).

·      En celleprøve kan avdekke celleforandringer, som kan være forstadiet til livmorhalskreft

·      Utvikling av livmorhalskreft fra lette celleforandringer tar vanligvis 10-15 år

·      I Norge utvikler 1 % av alle kvinner livmorhalskreft i løpet av livet

·      Livmorhalskreft har økt med 30 % blant kvinner under 40 år 

 

 

        Underlivet fortsetter tema-uka om livmorhalskreft med en sak om celleforandringer. Send oss gjerne spørsmål hvis det er noe spesielt du lurer på om livmorhalskreft, celleprøver eller HPV-vaksine. 

 




Livmorhalskreft: Tema-uke på Underlivet

Kreft blant unge tilhører heldigvis sjeldenhetene. Det er likevel én kreftform vi unge kvinner burde være mer oppmerksomme på, nemlig livmorhalskreft.

 

Av Nina D. Brochmann

 

Tre gode grunner til at unge kvinner bør vite mer om livmorhalskreft:

 

·      Livmorhalskreft er den 3.vanligste kreftformen hos kvinner mellom 25-40 år.

·      De siste årene har  antall tilfeller steget med 30 % hos norske kvinner under 40 år.

·      Livmorhalskreft kan forebygges på en enkel måte.

Kilde: Kreftregisteret

 

Av og til opplever vi at kroppen ikke fungerer som den skal og at signalene den sender oss er uvante. Google lokker med raske tolkninger, men svaret internett spyr opp er sjelden betryggende. I de aller fleste tilfeller er du ikke alvorlig syk eller døende, heldigvis. 

Siden vi ikke vil at dere skal bruke Google som helseorakel, skal vi ha en tema-uke om livmorhalskreft. Vi skal fortelle dere om hva det er og hvordan man forebygger det. Vi kommer til å skrive om ting som HPV-vaksinen, celleprøver og konisering.

For at det ikke skal bli alt for mye på en gang, har vi delt det inn i mindre doser med informasjon. Vi begynner i dag med å forklare litt om hva livmorhalskreft egentlig er. 

 

En annerledes form for kreft?

Livmorhalsen, eller cervix uteri, er porten mellom livmoren og skjeden. Du kan kjenne livmorhalsen helt øverst i skjeden som en slags tapp på størrelse med en nesetipp, med et bittelite hull i midten. Dette er den trange tunnelen som sperm svømmer gjennom for å komme opp i livmoren. Mensen kommer ut her, og når du skal føde kan den utvide seg til å slippe igjennom en hel baby. Det er også her man kan få livmorhalskreft.

Livmorhalskreft er unik i kreftsammenheng. Allerede på 1800-tallet oppdaget man at denne formen for kreft oppførte seg annerledes. Kreftformen var mye vanligere blant prostituerte enn gifte kvinner, og nonner var omtrent spart for sykdommen. Kunne det være en guddommelig straff mot promiskuøse kvinner?

I dag vet vi endelig hvordan det kunne ha seg slik: Livmorhalskreft forårsakes av noe som heter Humant Papillomavirus (HPV).

Det er rett og slett en smittsom virussykdom!


Humant Papillomavirus - en stor familie

HPV er en stor familie med virus med ulike egenskaper, der flere gir vorter. De fleste av dem er helt ufarlige, for eksempel er vanlige hudvorter forårsaket av en type HPV.

Mange HPV-typer liker seg best i underlivet. Disse smitter ved seksuell kontakt og i løpet av livet blir de aller fleste av oss (som er seksuelt aktive) smittet av én eller flere typer HPV-virus. Som regel er det ingen grunn til bekymring. Kroppen klarer å kvitte seg med viruset på egenhånd, akkurat som ved en forkjølelse.

Enkelte av HPV-typene skiller seg imidlertid fra de andre ved at de hos noen kan gi en langvarig infeksjon i livmorhalsen. Disse typene kalles høyrisikovirus, der de vanligste er HPV-16 og 18. Over tid kan en slik infeksjon, hvis man er uheldig, utvikle seg til kreft. 

Sagt med andre ord, alle som får kreft i livmorhalsen har hatt en infeksjon, men veldig få med en infeksjon får kreft.


 

       DE HARDE TALLENES TALE

  ·      Ett årskull jenter er på 30.000

  ·       Av disse blir rundt 24.000 smittet av HPV-virus i løpet av livet

  ·       10.000 vil få lette celleforandringer

  ·        3.000 må behandles for alvorlige forstadier til livmorhalskreft

  ·        300 vil få livmorhalskreft

  ·        70-80 vil dø av livmorhalskreft

         Kilde: Kreftforeningen


 

En lang ferd fra sex til kreft

Heldigvis utvikler man ikke kreft over natten - først vil viruset føre til at man får celleforandringer (dysplasi) i livmorhalsen. Dette er celler med små skavanker og feil som gjør at de ikke oppfører seg helt normalt.

I begynnelsen er de syke cellene bare litt annerledes, men hvis de får være i fred (og ikke kommer på bedre tanker) kan de virkelig begynne å skille seg ut fra flokken. Over tid blir cellene mer og mer forandret, helt til de ikke er til å kjenne igjen og begynner å vokse på steder de ikke skal være. Det er først da de har blitt til kreftceller.

I de fleste tilfeller tar det minst 10 til 15 år fra de første, uskyldige celleforandringene rekker å utvikle seg til livmorhalskreft. I mellomtiden er de innom flere stadier av celleforandringer.

Det er disse celleforandringene, som altså kan være forstadier til kreft, som man ønsker å oppdage så tidlig som mulig ved celleprøver av livmorhalsen. Ved regelmessige kontroller kan endringer fanges opp i god tid før de utgjør noen fare.  Slik forebygges livmorhalskreft effektivt. 


Sjeldent symptomer

Celleforandringer og livmorhalskreft gir sjelden symptomer eller tegn på at man er syk før sent i sykdomsforløpet. Det er derfor jevnlig undersøkelse av livmorhalsen er så viktig.

De tegnene som kan komme ved livmorhalskreft er veldig uspesifikke: De er til stede ved en lang rekke vanlige og mindre farlige tilstander i underlivet. Så hvis du opplever noen av disse symptomene bør du absolutt oppsøke lege for en undersøkelse, men du trenger ikke bekymre deg for kreft. Mest sannsynlig er det snakk om en kjønnssykdom, bivirkninger av prevensjon eller en smertetilstand ved sex. Men det er viktig å undersøke. 

 

Symptomer ved livmorhalskreft kan være:

·      Blødningsforstyrrelser: blødning mellom menstruasjoner eller ved sex

·      Smerter i underlivet eller nederst i magen spontant eller ved sex

·      Illeluktende og blodig utflod

 

Neste innlegg på Underlivet skal handle om hvordan du får undersøkt livmorhalsen din. Send oss gjerne spørsmål dersom det er noe spesielt du lurer på om celleprøver eller livmorhalskreft generelt. 

Fotokredit: Oncolex.no



hits