Menstruasjonssyklus

Underlivet forklarer menstruasjonssyklus.

Av Ellen Støkken Dahl

For noen uker siden fikk vi et fint spørsmål på bloggen. “kan dere ikke forklare menstruasjonssyklus? Det er så vanskelig å forstå?” Enig. Menstruasjonssyklus er ganske vanskelig. Både å forstå og å forklare, men vi kan forklare det likevel! Still gjerne spørsmål i kommentarfeltet hvis dere trenger oppklaringer.

 

En syklus – tre steder på en gang

Det som gjør menstruasjonssyklus så vanskelig er at ingenting i kroppen skjer helt alene, og mange prosesser foregår flere steder på en gang. Kroppen vår er et avansert maskineri. Samspill er avgjørende og alt henger egentlig sammen. Menstruasjonssyklus foregår på tre ulike steder samtidig.

 

  1. Hjernen

 

På undersiden av hjernen sitter det en veldig liten kjertel. Denne skiller ut to viktige hormoner som er med på å styre menstruasjonssyklusen. De heter FSH og LH, og på ulike tidspunkter i menstruasjonssyklusen slippes det mye eller lite hormon ut i blodet. Kjertelen kalles hypofysen.

 

  1. Eggstokkene

 

Kvinner er født med alle eggene sine inne i to små poser inne i magen. Hun lager ikke flere egg i løpet av livet. Posene kalles eggstokker. Under ser du en tegning av eggstokkenes omtrentlige plassering i forhold til livmoren. 

I løpet av syklusen modnes ett (eller flere) egg, slik at det kan befruktes. Eggstokkene produserer også to viktige hormoner, kjønnshormonene våre. De heter østrogen og progesteron.

 

  1. Livmoren

 

Den innerste veggen i livmoren, kalt endometriet, er det som blir til menstruasjonen din. Denne veggen skifter mellom å blø ut som menstruasjon og å bygge seg gradvis opp igjen. Vi har skrevet en egen liten sak om endometriet og hva mensen er her. Under ser du en tegning av endometriet:

 

En sykus – to faser

Menstruasjonssyklusen kan tegnes som en tidslinje. Siden det er en syklus, altså noe som gjentar seg, synes jeg det er fint å forme tidslinjen som en sirkel. På toppen av sirkelen er dag 0, det er da menstruasjonssyklusen starter. Vi regner med en syklus på 28 dager her. Ikke fordi alle sykluser er 28 dager – det varierer fra kvinne til kvinne og fra gang til gang. Det er bare så lett å operere med 28, for da kan vi dele det så fint opp i fire uker. I tillegg er det vanlig med hormonprevensjon som etterligner en syklus på 28 dager, noe som gjør at mange er vant til å forholde seg til akkurat det tallet.  


Vi deler sirkelen i to, sånn som du ser over. Det er fordi syklusen har to faser. Vi begynner med å skrive litt om den første fasen, markert med 1. I dette eksempelet varer den første fasen fra dag 0 til dag 14.

 

Fase 1 – Menstruasjon og forberedelser

Den første fasen kalles follikkelfasen. På dag null i syklus og toppen av sirkelen starter menstruasjonen din. Sånn er det alltid, uansett hvor lang eller kort syklus du har. Hvor lenge mensen varer varierer, men la oss si at det er 7 dager i dette tilfellet. Vi tegner den første uka rød.

I follikkelfasen produserer hypofysen i hjernen hormonet FSH. FSH står for follikkelstimulerende hormon, og er ansvarlig for å aktivere eggstokkene. I eggstokkene ligger eggene inne i noe som heter follikler. Disse folliklene begynner å vokse med egget inni. Vi sier at egget modnes. Det gjør seg klar til å kunne bli befruktet hvis det kommer noen sædceller inn i livmoren til rett tid. Hva som er rett tid kommer vi tilbake til i et senere innlegg. Eggstokken selv produserer mest østrogen i denne første fasen. Østrogen gjør så endometriet inne i livmoren begynner å vokse igjen. Endometriet har jo nettopp blødd ut, og det kan virke litt rart å bygge nytt med en gang, men det er rett og slett sånn at livmoren er en stabeis som aldri gir opp. Det kom ikke noe egg sist, men kanskje det gjør det denne gangen?

Follikkelfasen dreier seg altså om å bygge opp og gjøre seg klar. Nytt endometrie vokser og vokser. Det er inne i endometriet at det eventuelt befruktet egg skal bo og få næring. Samtidig modnes egget i en av eggstokkene. Livmoren gjør seg klar, egget gjør seg klart. Blir det graviditet? Det får vi vite i neste fase.

 

Fase 2 –  Eggløsning og standhaftig endometrium

Den andre fasen  begynner med en skikkelig rush av hormonet LH som står for luteiniserende hormon. Dette hormonet, som kommer fra hypofysen i hjernen, påvirker eggstokkene og kjører i gang eggløsningen.


Nå er vi altså på bunnen av sirkelen (dag 14) og går inn i fase 2, som i dette eksempelet varer fra dag 14 til dag 28. Når fase 2 er over er vi tilbake på toppen av syklusen og en ny dag 0.

Under eggløsningen skyter egget ut av både follikkelen og eggstokken, og blir fanget opp av egglederne. I løpet av det neste døgnet skal egget bevege seg gjennom egglederen og ut i livmoren. Det blir befruktet hvis det er noen sædceller der og venter på det. Hvis ikke går det til grunne og forsvinner ut av kroppen sammen med mensen når en ny syklus er på gang. 

I fase 2 er det hormonet progesteron som er sjefen. Progesteron kommer fra eggstokkene, og er ansvarlig for å holde endometriet fast. Nå har endometriet vokst og vokst, og da hadde det vært dumt om det blødde ut igjen med det samme. Det er lurt å spare på det i noen dager i tilfelle det kommer et befruktet egg. Progesteron gjør så endometriet holder seg i ro så et eventuelt befruktet egg kan få komme og feste seg.

Hvis egget blir befruktet vil menstruasjonssyklusen fryse i denne fasen. Progesteronet vil fortsette å holde på endometriet så egget har et sted å bo. Hvis det ikke blir noen befruktning vil eggstokkene til slutt slutte å produsere progesteron. Når vi nærmer oss slutten på syklusen blir det derfor vanskeligere og vanskeligere å holde på endometriet. Progesteron er også ansvarlig for å hindre livmoren i å trekke seg sammen. Uten progesteronet blir det sammentrekninger likevel, og du kjenner det som menssmerter. Du kan med andre ord kjenne på magen når syklusen går mot slutten og mensen er på vei.

 

En gang til!

Når du begynner å blø er en ny syklus allerede i gang. Vi er tilbake på dag 0 og i menstruasjonssyklusens første fase. Snart skal kroppen prøve en gang til. Blir det graviditet? I de fleste tilfeller blir det ikke det, men vi får se. 

 

 

Var dette litt vanskelig? Eller kanskje litt enkelt? Det finnes masser av detaljer som kan tas med for de spesielt interesserte. En mer detaljert tekst blir uansett å finne i boka vår som kommer i januar 2017. Det går også fint å forklare menstruasjonssyklus enda enklere. Si i fra, og still gjerne spørsmål til teksten i kommentarfeltet.

I et senere innlegg skal vi komme tilbake til menstruasjonssyklus, eggløsning og graviditet. Når i menstruasjonssyklus kan man egentlig bli gravid av å ha sex? Er eggløsning alltid til samme tid? Stay tuned, så får dere svar. 

Vi synes også det er supert med flere ønsker til tekst. Hva vil dere lese om? Vi vil også ha ønsker til tema vi kan ta med i boka.

 

Her finner du flere saker om mensen. 

 

7 kommentarer
    1. Hei! Takk for forståelig artikkel med fine tegninger, Ellen 🙂
      Kan du/dere prøve å forklare hva som skjer i de tilfellene mensen varer lengre enn “normalt”? Mer spesifikt: jeg har hatt mensen i over en måned pga endring av prevensjon (fra ingenting til p-stav). Hva er det som gjør at kroppen blir så forvirret?

    2. Caroline: Takk, Caroline! Godt forslag. Dette er kompliserte saker som har med hormonsystemet vårt å gjøre, så det er ikke rart om både du og kroppen din er litt forvirret 🙂 Det blir vanskelig å gi deg et godt svar her og nå, men vi kan i hvert fall berolige deg med at det ikke er farlig, at det er veldig vanlig de første månedene ved oppstart av p-stav og at det ofte går over. De fleste får mindre blødninger, ikke mer, med p-stav. Og selvfølgelig, p-staven fungerer akkurat like bra mot graviditet. Hilsen E og N 🙂

    3. Hei! 🙂
      Elsker virkelig denne bloggen, har lært så utrolig mye siden dere startet opp! I det siste har jeg googlet veldig mye om tranebærjuice og effekten den har på mensen. Noen sier det kutter ned på antall dager man har mensen og reduserer smerter, mens noen sier det gjør blodet tykkere og mensen lengre. Kan dere skrive et innlegg der dere svarer på myter/fakta om slike kjerringråd??

    4. Ingrid: Hei, Ingrid. Tranebærjuice vil så vidt oss bekjent ikke påvirke menstruasjon eller menstruasjonssyklus. Blødningsmengen og mengden smerter reguleres av signalstoffer i kroppen som tranebærjuice ikke påvirker. Det tranebærjuice nok kan gjøre er å ha en effekt på urinveisinnfeksjon. Det er trolig C-vitaminet i juicen som gjør dette. Vi kan godt skrive mer om kjerringråd. Har du eksempler på noen flere du lurer på?

    5. Hei, jeg kom over bloggen deres idag, og må bare si ENDELIG! Har lenge ønsket å finne et sted å lese om underlivstematikken, på en enklere måte en det du finner på helsesøstersidene. Og dere skriver godt og med litt humor, så jeg synes det er både interessant og litt underholdende.
      I tillegg har jeg et lite spørsmål, som dere nevnte i avslutningsdelen. Når i syklusen er det størst sannsynlighet for å bli gravid? Sist jeg hadde sex var min siste dag med mensen, og jeg glemte å begynne på et nytt brett igjen etterpå. Har hørt at det ikke er mulig, fordi det allerede har vært eggløsning, men stemmer det?

    6. Anna: Hei Anna! Tusen takk – det varmer!

      Spørsmålet ditt er ikke så lett å svare kort på. Det er to helt forskjellige svar avhengig av om man går på hormonell prevensjon, sånn som deg (?), eller ikke. Når man går på p-piller har man normalt ikke eggløsning, med mindre man glemmer piller (Da kan man få eggløsning og bli gravid.) Det du tenker på som mensen på p-piller, er ikke egentlig en mensen, men en kunstig blødning. Det er altså ikke sånn at man er trygg hvis man glemmer en pille rett etter mensen. Dette blir komplisert å forklare kort her, men kort fortalt: Du er ikke trygg hvis du har glemt pille® selv om du nettopp har hatt mensen (bortfallsblødning). Ta en angrepille og ta en gravidtetstest om 4 uker for å være sikker.

      Dette skriver vi masse om i boka vår som kommer over jul. Kanskje rekker vi et blogginnlegg om det også 🙂 Hilsen E og N.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg