Tror du på disse mytene? Da er du ikke alene.

13.10.2015 - 16:27 Ingen kommentarer

Noen myter er utrolig seiglivede. Det vil vi gjerne gjøre noe med. Her har vi samlet et utvalg av mytene som er mest utbredt, og skrevet litt om hvorfor disse ikke stemmer.


Foto: Sex og samfunn

 

Av Sara Rydland Nærum, Sex og samfunn

På klinikken Sex og samfunn i Oslo møter vi årlig flere tusen ulike mennesker. Vi ser at mange gamle myter om seksualitet og seksuell helse lever i beste velgående - ikke bare blant pasienter, men også blant helsepersonell og beslutningstakere.

 

Myte: Jomfruhinnen er alltid en heldekkende hinne

En av de vanligste mytene om kvinnekroppen er myten om jomfruhinna.

Jomfruhinna er, etter sigende, en hinne som stenger for skjedeåpningen. Denne brytes eller «sprekkes» ved penetrering, og dette fører ofte til en liten blødning. Mange har lært at jomfruhinna også kan brytes ved bruk av tampong, fingring eller ulike typer fysisk aktivitet som for eksempel trening. Det er derfor ikke alle som har en intakt jomfruhinne frem til de debuterer seksuelt, ifølge myten.

 

Fakta: Det er faktisk ikke slik at alle kvinners skjedeåpning er «forseglet». Til tross for at de fleste av oss tror det, finnes det faktisk ingen heldekkende hinne i skjeden hos alle kvinner, verken før eller etter at man debuterer seksuelt.    

Noen centimeter innenfor skjedeåpningen finnes det derimot en fold som markerer overgangen til selve skjeden. Denne folden danner en krans. Mange aktører, deriblant Sex og samfunn og RFSU Sverige, bruker derfor navnet «skjedekrans» i stedet for «jomfruhinne», siden skjedekrans er et navn som beskriver dette bedre. «Jomfruhinne» er et misvisende navn som spiller på både at det finnes en «hinne», og at denne «hinnen» er synlig og indikerer hvorvidt man har hatt sex eller ikke.

Skjedekransen er elastisk, og kan strekkes og tøyes; men for de aller fleste kvinner finnes det altså ikke noe i skjeden som fysisk revner eller «brytes» ved første penetrering. Hos noen kvinner kan skjedekransen være litt stram, og man kan derfor få små rifter ved samleie. Dette kan gjøre at man blør litt. Noen få kvinner har en skjedekrans som dekker skjeden, og i slike tilfeller kan første penetrering anses som en slags brytning.   

Uansett hvordan en kvinnes skjedekrans er utformet, er det ikke mulig å se på denne hvorvidt man har hatt samleie eller ikke. Det er heller ikke mulig å korrigere noe ved hjelp av kirurgi for å få det til å se ut som om man aldri har hatt samleie. Skjedekransen består av slimhinner og elastisk vev, og er derfor vanskelig å sy i.  Det som eventuelt kan gjøres under en slik operasjon, har altså ingen hensikt siden det ikke er mulig å se forskjell på skjedekransen før og etter samleie eller eventuelt før eller etter en operasjon.

 

Myte: Bare kvinner som har født kan bruke spiral

Mange tror at spiral bare er et prevensjonsmiddel for kvinner som har født. Denne myten er svært utbredt, selv blant enkelte som jobber innenfor helsevesenet. Myten bygger på feilinformasjon, for eksempel at det er fysisk vanskelig å sette inn spiral dersom kvinnen ikke har gjennomgått graviditet og fødsel. En annen (uriktig) begrunnelse, er at spiraltrådene lett fører infeksjoner oppover i skjeden, og at dette i verste fall kan føre til sterilitet. Derfor kan man, ifølge myten, risikere at man ikke kan bli gravid senere dersom man bruker spiral.

 

Fakta: Hvorvidt en kvinne har vært gravid eller ikke, har ingen betydning for hvor lett eller vanskelig det er å sette inn en spiral. Siden inngangen til livmoren er noe utvidet etter en fødsel, kan det derimot i enkelte tilfeller være litt mindre vondt for pasienten å sette den inn.

En spiral øker heller ikke faren for infeksjoner i underlivet. Faktisk er det slik at det over tid danner seg en slimhinnepropp ved livmorhalsen etter at man har satt inn en spiral, enten man velger kobber- eller hormonspiral. Denne proppen bidrar til å hindre graviditet ved å gjøre det vanskelig for spermier å komme inn til livmoren, og gjør det samtidig vanskeligere for bakterier å komme forbi. Får man en klamydiainfeksjon er det derfor mindre sannsynlig at bakteriene kommer opp i livmoren og til egglederen, og dermed har man lavere risiko for bekkeninfeksjon som kan gi sterilitet. Man kan faktisk derfor si at spiral, over tid, bidrar til å hindre - heller enn å fremme - at infeksjoner fører til sterilitet. Spiral er et av de sikreste prevensjonsmidlene som finnes på markedet, siden man som bruker ikke kan gjøre noe feil. Spiral kan anbefales til alle kvinner, uansett om de har vært gravide eller ikke.

 

Myte: Kvinner må ta gynekologisk undersøkelse jevnlig selv om de ikke har symptomer

Mange jenter og kvinner går jevnlig til gynekologisk undersøkelse (GU). Mange tenker at jevnlige kontroller er viktige for å ivareta egen seksuelle helse, og for å sjekke at «alt er i orden».  Her er de vanligste mytene for når man trenger en GU:

- Når man skal begynne på prevensjon

- Etter at man har begynt å ha sex

- For å sjekke at alt er «normalt» en gang i året, eller minst annethvert år

- Når man planlegger å bli gravid, for å sjekke i forkant om man kan få barn

 

Fakta: Man trenger ikke regelmessige underlivsundersøkelser med mindre man har symptomer fra underlivet. Symptomer kan være smerte, endret utflod, klumper eller uregelmessige blødninger. Har man ingen plager i underlivet, trenger man ikke være bekymret. Derimot er det anbefalt at alle kvinner, fra året man fyller 25 år, tar en celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. Dette er for å redusere faren for utvikling av livmorhalskreft. Det er også anbefalt at man sjekker seg etter ubeskyttet sex med ny partner. Dette behøver heller ikke nødvendigvis at man må ta en GU. I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig å ta en urinprøve eller en selvtest.

Skal man sette inn spiral er underlivsundersøkelse en del av prosedyren. Dersom man ønsker andre prevensjonsmidler enn spiral, er det ikke behov for GU.

 

Myte: Dersom man har gått på p-piller lenge, bør man ta en pause

Av alle typer prevensjon som er tilgjengelige i Norge, er det p-piller som er mest brukt. Mange tror at man må ta «hormonpauser» dersom man har brukt p-piller over lang tid. Noen tror det er farlig å gå på p-piller over tid fordi pillene inneholder hormoner, og er blant annet redde for at faren for blodpropp øker. At det kan være vanskelig å bli gravid når man slutter på p-piller dersom man har brukt p-piller lenge, er også en utbredt myte.

 

Fakta: Ingen forskning viser at langvarig p-pillebruk ikke har innvirkning på kvinners fertilitet. Derimot kan pauser i bruk av p-piller øke sjansen for å bli uplanlagt gravid. En annen grunn til at pauser ikke er å anbefale, er at sjansen for blodpropp øker dersom man bruker p-piller av og på. Dette er fordi det er størst risiko for å få blodpropp de første 6 månedene man bruker p-piller. Etter dette har kroppen laget en ny hormonbalanse, og risikoen for blodpropp blir mye mindre. Hvis man slutter på p-piller for så å starte opp igjen, vil man på ny ha høy risiko de første 6 månedene. Det er også noen som får enkelte bivirkninger de første 3 månedene man starter med p-piller, og disse vil man også kunne få på ny ved oppstart igjen.
Sex og samfunn baserer teksten om skjedekrans på eget medisinsk arbeid og gynekologiske undersøkelser.

 

Om forfatteren: Sara Rydland Nærum er gjesteskribent for Underlivet. Hun er politisk rådgiver ved osloklinikken Sex og samfunn

 Foto: Sara Rydland Nærum (privat)

Les mer fra våre gjesteskribenter: 

Trude Lien: "Kan ikke, jeg har time hos sexologen!"

Tina Hveem: Sexpress, kroppspress og utrygghet

Kaja Eide: Urørt

Reidar Jessen: Hvorfor kriminaliserer vi kjønnssykdommer?

Ida Gravensteen: Hva om han ikke er Christian Grey?

 

Vil du skrive for Underlivet? Vi tar stadig i mot tekster. Kontakt oss på underlivetblogg@gmail.com. Hvis du ikke får svar kan du sende oss en påminnelse. Vi svarer alle som kommer med tekstforslag så snart vi kan, og vi beklager eventuell ventetid. 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits