6584 overskrifter i 2013 inneholdt ordet sex. Vi får ikke nok av det. Men hva med de som står på sidelinjen, som ikke kan ta del i samtalen? To jomfruer forteller hvorfor de har beholdt blomsten mange mister i tenårene.

 Illustrasjon: Sondre Røe

 

Av Kaja Aarseth Eide

Det er sommer og alle er hjemme fra studier. En gutt sitter omringet av fem kompiser. De snakker om jenter, øl, og fotball. Det er god stemning, en av dem ymter frem at han liker en av jentene på festen. Hun heter Ida, og står på andre siden av rommet.

Ida er en kul jente, en svigermors drøm, ekteskapsmaterialet man ikke skal sløse bort.

Musikken ebber ut, og stemmen til kompisen skjærer gjennom stuen.

– Ida er jomfru, så her er det bare til å kjøre på! Han står oppreist nå, men det er ikke ham alle ser på.

Og mens musikken gradvis jevner over den trykkende stillheten, har Ida stivnet til en porselensdukke fanget i sitt eget skall.

Jenten som ble utlevert på fest, har siden denne opplevelsen valgt å holde sin jomfrudom for seg selv. Hun ønsker ikke å stå frem med ekte navn og omtales derfor som «Ida». Hun sitter på et kontor i Oslo hvor hun til vanlig jobber med en mastergrad. Det er fem år siden opplevelsen som har satt sine spor.

– De tre siste bursdagene mine har jeg lovet meg selv at neste bursdag, da skal jeg ha hatt sex, sier hun.

Hun har bursdag om et par uker og klumpen i magen er der stadig.

– Det har blitt mye større enn det trenger å være. Klumpen har fått så god tid til å bygge seg opp, at det ikke lenger er noe jeg bare kan få overstått. Jeg står på sidelinjen og betrakter at alle andre får til noe så naturlig. Jeg er så redd for å gå glipp av noe av det fineste som finnes. Hvorfor kan jeg ikke bare være ung og dum, sier hun og puster oppgitt ut.

Men det har ikke alltid vært slik. For selv om det føles på tide nå, var det lenge Ida tenkte på det å være jomfru som helt normalt.

– Det var da jeg bikket 20 og ble utlevert, at panikken slo inn. Det gikk fra å være; «Jeg vil vente på en dritbra fyr,» til «Shit. Nå er det ingen som vil ha meg.»

 

Sex og samfunn

Til tross for vår store interesse for sex, er det 13 år siden forrige seksualvaneundersøkelse ble foretatt. Undersøkelsen fra 2002 viste at medianen for seksuell debut var på 17 år. Det vil si at 50% har debutert og at 50% gjenstår. En regner med at de fleste har debutert i en alder av 20 år.

Når debutsalderen blir målt med median, mangler en data på hvor mange som er jomfru over 20 år. Likevel har man en stereotypisk oppfatning om hvordan en jomfru er. Filmer som 40 year old virgin og Fatso underbygger disse fordommene. Her fremstilles jomfruene som eldre menn som ikke fungerer i sosial sammenheng. Når det kommer til kvinner og jomfrudom dukker ord som prektig, prippen og kristen opp. For en ting er sikkert; mangel på kunnskap og nyanse gir fordommer og antagelser stort spillerom.

En som har mye kunnskap om temaet, er Siv Gamnes. Gamnes jobber som sexolog og har i 23 år lyttet til unges bekymringer og tanker rundt sin seksualitet. Hun har startet opp for seg selv med privat praksis i Oslo Sentrum. I motsetning til forskere som forholder seg til empiri og tall, baserer hun sin kunnskap på førstehåndskildringer.

– Sex er den ultimate bekreftelse på at man er attraktiv for andre. Men det trenger ikke nødvendigvis bety at jomfruer er usikre mennesker som aldri har fått bekreftelsen de trenger. Det er ikke alle som har det samme behovet for å debutere i tenårene. Det finnes de som har en trygghet i seg selv og som ønsker å gjøre det med en som betyr noe for dem. De hopper ikke til sengs bare for å ha det gjort, hevder Gamnes.

Dette strider mot forestillingen om hvordan en typisk jomfru er.

 

Illustrasjon: Sondre Røe

 

 

En typisk jomfru

Martin står på perrongen og tripper. Han håper hun skal rekke frem før toget går. Han klarer ikke slutte å tenke på natten, hvor nært de lå. Han hører stemmen hennes, og ser opp. De er fullstendig oppslukt av hverandre. Det eneste han tenker på er at han vil kysse henne. Konduktøren blåser i fløyten. Nå, tenker han og lener seg mot henne, klar for å gi sitt første kyss. Han er så nærme. de står panne mot panne, men Martin forblir ukysset. Han klarer det ikke. Vet ikke hvordan man gjør det. Så kysser hun ham, ikke helt slik han hadde planlagt, men likevel fint.

Han setter seg på toget mot Stavanger og skal aldri kysse for første gang igjen.

–  Jeg finner det å sove sammen ekstremt intimt, sier teologistudenten Martin Braut Tjelle

–  Når jeg går ut på byen og danser, kan det godt være at noen legger noe annet i dans enn hva jeg gjør. Men for meg er et kyss veldig intimt, ikke noe jeg gjør med hvem som helst. Da kan man klemme, ler han.

Han har kysset to jenter i hele sitt liv, noe som sprengte hans spekter for hva intimitet gjaldt.

– Å kysse var helt utenfor min komfortsone, og skrittet til sex blir enda større. En kan si at det er veldig naturlig, men for meg er det helt fremmed. Jeg har tatt et bevisst valg på miljøer jeg har gått i og hele tiden tenkt at jeg ønsker å holde meg til ekteskapet. Men jeg dersom jeg hadde hatt en kjæreste lurer jeg på om jeg hadde klart å holde meg. Jeg tror det blir et veldig naturlig skritt å gå til sengs. Det er jo dit det går, sier han og smiler.

 

Mistenkeliggjort

Tilbake til på mastergradkontoret, sitter Ida og lurer på hva som gjør henne til et avvik.

– Man begynner å tenke at man ikke er som andre.

Hun synes det er ubehagelig å bli konfrontert med noe hun selv lurer på. For det er ingen ytre indikatorer som kan forklare hvorfor hun ikke har hatt samleie enda.

– Jeg har vært inne på tanken på å kjøpe sex. Selvfølgelig har jeg det. Det hadde vært så utrolig lett, sier hun og ler av hvor absurd tanken høres ut når den sies høyt.

– Jeg har lurt på om jeg er aseksuell. Om jeg har andre drifter enn hva som er normalt. Jeg vil ha en forklaring på hvorfor ting er som de er. Men samtidig så skjønner jeg bare mer og mer at det ikke er et svar med to streker under.

– Mesteparten av tiden fortrenger jeg det. Jeg har en konstant klump i magen, for det er umulig å unngå konfrontasjon. Jeg har aldri kunnet delta på ?Jeg har aldri?. Ida snakker om drikkeleken som alltid starter så uskyldig, men som alltid ender opp som en unnskyldning for å skryte av sine seksuelle erfaringer. .

Hun har etter hvert begynt å lyve på seg seksuell erfaring.

– Jeg pleier å si at jeg har hatt én partner, og da får jeg applaus, sier hun og mimer applaus med hendene, før hun ser opp med oppspilte øyne.

– Å, herregud. De skulle jo bare visst!, sier hun og klasker seg på lårene.

Å få applaus kan oppfattes som en slags respekt til hennes valg. Andre kan forstå hvorfor hun er selektiv i forhold til når og med hvem en vil ha et samleie med. Men slik opplever ikke Ida det. Hun forteller at hun blir stemplet, definert, puttet inn i en bås hun selv ikke føler hun passer inn i. Hun har alltid fått høre at hun er en ordentlig jente, en bra jente man ikke skal sløse bort.

– Når jeg da i tillegg er jomfru, sier hun med hviskende stemme mens hun lener seg over pulten, da blir jeg helt utilnærmelig. Jeg blir en skjør porselensdukke alle må være forsiktig med. Av og til skulle jeg ønske at jeg hadde en tro å gjemme meg bak, sukker hun oppgitt.

 

Illustrasjon: Sondre Røe

 

Et problem

Sexolog Gamnes ser ikke noe problem med det å være jomfru, så lenge det ikke er et problem for jomfruen selv.

Men for Ida er det et kjempeproblem. Spørsmålet er om det hadde vært et problem om det ikke var for at samfunnet mistenkeliggjør henne. For selv om hun kunne ønske hun hadde en tro å begrunne jomfrudommen med, er det blitt uvanlig å vente til ekteskapet, selv i kristne miljø.

Teologistudenten Martin har selv lurt på om han har misforstått Guds ord.

– Jeg har snakket med venner og diskutert temaet sex i dag opp mot sex i bibelens samtid. For det er klart det at samfunnet er så annerledes i dag er en faktor som gir rom for tolkning. Da bibelen ble skrevet var det andre regler som gjaldt. Jenter kunne være 12 år da de ble giftet vekk. Det er klart at en ikke vil at en 12 åring skulle ha sex før et ekteskap da. Så om det var det Gud mente, har jeg lurt litt på. Samtidig tror jeg at Han ønsker dette for meg, konkluderer han.

 

Sosiale avvik

Et tabu er definert som et forbud mot en bestemt handling, bygd på en forestilling om at slik oppførsel ikke er normal. Det har flere ganger blitt hevdet at alle tabu er brutt. Vi lever i et samfunn hvor alt er lov og alt er akseptert. Men i vårt dagligspråk kan betydningen av tabu også være noe vi ikke snakker om som. Kan konsekvensen av seksuell frigjøring føre til at jomfrudom har blitt et tabu?

– Det er et tabu for meg, men om det er noe jeg har gjort det til eller om det gjelder for hele samfunnet, det vet jeg ikke, sier Ida undrende.

– Samtidig, når jeg har løyet om det siden jeg var 20, så er det vel noe der.

Gamnes mener felleskap og hvem en har rundt seg har stor betydning. For mennesker er flokkdyr, og fungerer knapt alene. Mye av det å være del av en flokk, handler om å passe inn. I puberteten debuterer mange for å få det overstått. For å slippe å ende opp som en person som skiller seg ut.

I et samfunn vil det alltid være sosiale avvik. Noen til pest og plage, men også de som fungerer som pionerer, som driver samfunnet fremover. Et samfunn er avhengig av de som våger å stille seg på sidelinjen, stille spørsmål til det vi andre tar for gitt. For alt vi vet kan det være vi er midt i et paradigmeskifte.

– Ungdom skal alltid svartmales, men det er ikke min erfaring, sier Gamnes, for ungdomstiden er en tid for opprør. En skal bryte med barndommen, frigjøre seg fra foreldre og finne seg selv. Men det er vanskelig å gjøre opprør i et samfunn hvor alt er lov og gjort. Personlig tror jeg at den eneste måten dagens ungdom kan sjokkere, er ved å være «fornuftig».

Med en bursdag nær forstående, ser det ut til at Ida må feire nok et år med klump i magen. Men hvem vet, kanskje hun om et par år kan berolige andre jomfruer. Fortelle at det er helt normalt å kjenne seg slik, at det ikke er noe galt med dem. At akkurat som med alt annet, er vi forskjellige når det kommer til sex.

– Skrekkscenarioet mitt er at jeg er 30 år og fortsatt jomfru, sier Ida og ser urolig ut av vinduet, før et lite glimt dukker opp i øynene hennes.

– Men jeg tror ikke det er umulig, jeg, Jeg tror at hvis jeg møter en bra fyr, så kommer han til å synes at det er helt kult, sier hun og smiler trygt.

En annen versjon av reportasjen ble først publisert som “Urørt i Tro, Håp og Kjærlighet” i Anno Magasin (2014)

Illustrasjoner: Sondre Røe

 

Kaja Aarseth Eide, skribent, er utdannet tekstforfatter ved Westerdals School of Communications.

Kaja Aarseth Eide. Fotograf: Aurora Berentsen Ottmar

 

Kaja er Underlivets tredje gjesteskribent. Les flere spennende tekster fra våre gjesteskribenter her og her.

 

Vil du skrive for Underlivet? Vi tar fremdeles i mot tekster. Sent forslag til [email protected].