hits

Hvem sin skyld er det?

Når glir sex over i overgrep? Hvordan kan man vite hva den andre parten vil? Er det kvinners plikt å si nei?

 



 

Av Ellen Støkken Dahl

Den 29. mai publiserte en anonym jente en kronikk i Aftenposten. Hun beskrev hvordan hun som attenåring gav kjæresten sin oralsex ved flere anledninger, uten å ville det. I kronikken beskriver hun dette som voldtekt. Jenta har siden fått kritikk for å for å legge skylda over på sin kjæreste når hun ikke tok ansvar for seg selv ved å si nei. Side2s bloggere StyleConnection og Suzanne Aabel har skrevet hvert sitt innlegg som svar til den anonyme jenta. De mener det blir feil å bruke ordet voldtekt.

Vi har blitt oppfordret til å si vår mening om saken. Det er vanskelig, for dette er ikke svart og hvitt. 

 

Er jenta hensynsløs?

StyleConnection skriver at hun blir "sjokkert over hvor hensynsløs denne kvinnen faktisk er" når hun fremstiller "en uskyldig mann som en overgriper". Det er alltid trist å bli beskyldt for noe når du ikke mente å gjøre noe galt, men jeg mener det blir feil å dømme jenta som hensynsløs. Og er mannen "uskyldig"? Det er vanskelig å bedømme dette når det eneste vi vet er det som står i den korte kronikken. Vi vet er at hun følte seg presset til å gjøre noe hun ikke ville. Det er ikke godt å føle seg presset til å gjøre noe man ikke vil, og den følelsen må vi ta seriøst. 

Jenta beskriver at hun har slitt med ettervirkningene av de seksuelle overtrampene. Selv om andre har opplevd verre, så betyr ikke det at hennes opplevelse er verdiløs. Slik jeg leser kronikken hennes, så ønsker hun å oppfordre leserne til å snakke med unge gutter og menn om grenser, slik at ikke andre skal måtte oppleve det samme som henne. 

Jeg er helt enig med henne i at vi må snakke med gutter og unge menn om grenser og overgrep. Det har vi skrevet en sak om tidligere også. Det er alt for mye fokus på å endre jentenes oppførsel så de ikke ender i en offersituasjon i stedet for å fokusere på guttene så de ikke blir overgripere. Vi må snakke med både gutter og jenter om holdninger og grenser. Jeg tror det er dette den anonyme jenta vil melde, men den gode meningen forsvinner i historien hun forteller når mange lar seg fornærme av noe som ikke er et "skikkelig overgrep". 

 

Tvang og press

Jenta beskriver at kjæresten "tvang henne" til å utføre oralsex. Hun skriver at han brukte kraft og at han skjøv hodet hennes mot skrittet sitt. Tvang er aldri greit. Men er dette tvang? I noen situasjoner er dette helt ok og en del av gamet. I andre situasjoner er dette tvang eller press. Det kommer helt an på sammenhengen. I en BDSM-situasjon kan det være helt greit å slå noen under sex, mens det i andre situasjoner regnes som grov vold. Det handler om situasjon, og det handler om hvilke grenser vi har som enkeltindivider.

Det er her det begynner å bli vanskelig, for hvordan skulle vi vite hva som er den andres grenser og hva som er sexpress hvis den andre ikke sier i fra?

Kunne hun ikke bare sagt nei?

 

Er det kvinners plikt å si nei?

Suzanne Aabel skriver at det er kvinners plikt å si nei. Jeg synes hun har mange gode poenger i teksten sin, men jeg tror både hun og StyleConnection undervurderer hvor vanskelig det kan være å si nei. Vi må selvfølgelig oppfordre folk til å si nei når det er noe de ikke vil og vi må styrke selvfølelsen deres så de tør å si i fra. Men hva når de ikke får det til? Har de da bare seg selv å takke?

Usikkerhet er ikke en synd. Det å ikke greie å si nei kan nettopp handle om noe så enkelt: usikkerhet. Hadde det ikke vært mye bedre om vi sto på ideen om at bare ja er et ja, slik at de som av en eller annen grunn ikke greier å si i fra ikke må ha sex når de ikke vil?

 

Hvem er det sin skyld?

Mener jeg da at det hele var gutten sin skyld? Nei, han kunne ikke vite hva hun tenkte. Så da er det hennes skyld likevel? Nei, jeg er ikke så opptatt av å gi noen skylda. Poenget med å snakke om seksuelle grenser og å fortelle historier av denne sorten må være å fjerne skylden og skamfølelsen fra ofrene, ikke å flytte den over på noen andre. Det er ikke kult å finne ut at man har brutt med noens grenser i en situasjon man trodde var helt innafor. Derfor er det så utrolig viktig å lære seg å se med andres øyne.

For vi kan lære noe veldig viktig fra denne jentas historie. Vi kan få et nytt perspektiv. Veldig mange synes det høres helt fjernt ut å ikke greie å si nei til sin egen kjæreste. Veldig mange greier ikke å sette seg inn i jentas situasjon, og det er fordi de ikke er som henne. Ved å lese jentas historie forstår vi at folk er forskjellige. Vi kan ikke uten videre anta at våre egne grenser og lyster gjelder for andre og man må gjøre sitt beste for å klargjøre hvor partneren står. 

 

Var det voldtekt?

Er det en voldtekt? Det kommer an på. Det er ikke lov til å tvinge noen til å gi deg oralsex, det kan straffes som voldtekt, men var dette tvang? Det er som sagt vanskelig å si noe om akkurat dette tilfellet, vi kjenner ingen detaljer i historien som ligger bak, og vi har bare forklaringen fra den ene parten. Men er det spørsmålet om "voldtekt" eller "ikke voldtekt" som er det viktigste i jentas kronikk? Jeg tror ikke det. 

Uansett hva dette var, så er det mye mer enn "voldtekt" som er straffbart, og det er mye mer enn det som er straffbart som er leit og dumt. Målet må være å unngå mest mulig av de kjipe aspektene ved sex. 

Det er kjipt at jenta følte seg presset til å gjøre noe hun ikke ville gjøre. Det er kjipt at hun sliter med ettervirkninger av dette. Det er kjipt at kjæresten hennes sliter med skyldfølelse for å ha presset henne. 

Hvordan kunne vi unngått alt dette kjipe?

Ved å snakke sammen. Ved å spørre. Ved å be om samtykke fremfor å vente på et nei.

 

Foto: Colorbox 

 

Følg Underlivet på twitter, facebook og instagram. Har du spørsmål? Kontakt oss i kommentarfeltet. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar